Vitne til "nesten-ran"

[00005]

Ville du "grepet inn" i dette tilfellet? Mener du det er feigt eller lurt å unngå noen form for konfrontasjon mot den type mennesker, under slike situasjoner? Enkelte kan være i psykisk ubalanse, ustabile, utilregnelige og direkte farlige.

 

Har du opplevd lignende situasjoner?

 

Anonymous poster hash: 90b20...8e4

 

Jeg vet at på diverse ranskurs, så blir man opplært til å bare gi dem hva enn de vil hva, for deretter å tilkalle politiet. Men som det er i den virkelige verden, så kommer ikke politiet. Og samvittigheten tillater det heller ikke. Jeg kan ikke telle på to armer hvor mange ganger jeg er blitt prakket på diverse substanser på Oslo S. Men jeg er såpass prinsippfast at jeg aldri kjøper noe av de, uansett om jeg så hadde lyst på.

 

Forøvrig er min generelle erfaring at slike personer er veldig svake. De er de svakeste vi har i samfunnet. De kan torturere mennesker for noen få tusenlapper, de kan gjøre hva som helst av ondskap for penger, men i bunn og grunn er de svake. Og hvis du innser det, og deretter tar til motmæle, så vil du overraskende nok selv få se hvor svake de faktisk er. Du skal stå opp for deg selv, og for andre av samvittighet, for du har absolutt ingenting å tape mot slike type mennesker. De er syke, mange av dem, men hvis du først ikke lar deg lure, så forstår du først da hva jeg mener.

[Leo_]

Ang nødrett... Jeg har stått med pistol i ene hånda, magasinet i baklomma og ringt politiet med en rabiat person utenfor inngangsdøra. Daværende samboer satt med dattra og vårt spebarn på soverommet. Politiet kom etter at fyren hadde gått tilbake til leiligheta si (i samme oppgang). De prata med fyren kom innom og prata litt med meg før de dro. Jeg ga beskjed om at "vi bor på bakkenivå, vi har barn her, kommer han inn stuevinduet setter jeg to i brystet på ham". Ene politimannen svarte "vi får håpe det ikke blir nødvendig, ha ei god natt videre" før de gikk. Nødrett eksisterer, men det må jaggu være klokkerent.

Endret 12. mai 2014 av Leo_