datter på 2.5 vil ikke til far

[knolltott]

hksnd

Endret 5. mai 2014 av knolltott

[Tvillingsjel]

Har dere prøvd å prate med moren, finne ut hvordan det er hjemme hos henne? Kan kanskje være greit å ha lignende måte å forholde seg til utbrudd av sinne etc.

 

Jeg har ei datter som er 2 år og 4 mnd + en sønn på snart 5 og jeg vet om de utbruddene hvor de kaster seg på gulvet og vræler. Jeg vet også hvor fælt det er når de er lei seg eller sint på en og hvor godt det er når de er glade når jeg henter dem i barnehagen etc. Jeg kan tenke meg at dette er et sårt punkt for samboeren din.

 

Det kan godt tenkes at det kan være lurt at dere har henne litt mer ja. Om dere har henne ei natt den uken dere ikke har helg, så kan dere jo hente en dag og så levere dagen etter.

 

Det kan være greit å prate med moren og eventuelt familievernkontoret? Viktigste er å ivareta barnet og det virker som dere alle har det fokuset og det er veldig bra

[AnonymDiskusjon]

Dette er helt normalt, og dersom det er som du sier at ungen blir dullet ekstra mye med hjemme hos mor, så får ungen en slags knytning til det.

 

Helt vanlig at det er litt strengere hos far og at man ikke har et like sterkt bånd der så tidlig.

 

Høres ut som om dere er litt mere oppdragelsesorientert mens barnemoren er 100% følelses-styrt og tenker ikke over oppdragelse i det hele tatt. Helt normalt. Dere gjør ikke noe galt Barnemoren kommer sikkert til å gi godteri hver dag og gi barnet viljen sin hele tiden og barnet kommer til å foretrekke å være hos henne til det blir voksent...

Anonymous poster hash: 931f9...cd1

[Tvillingsjel]

Det vet vi ikke da. Er ikke sikkert mor er slik.

 

Jeg er mor. Mine barn får ikke godteri hver dag, de får absolutt ikke alltid viljen sin og jeg tenker på oppdragelse...

 

Kan være at hun rett og slett er mer knyttet til mor bl.a. fordi hun er der så mye.

[AnonymDiskusjon]

Det vet vi ikke da. Er ikke sikkert mor er slik.

 

Jeg er mor. Mine barn får ikke godteri hver dag, de får absolutt ikke alltid viljen sin og jeg tenker på oppdragelse...

 

Kan være at hun rett og slett er mer knyttet til mor bl.a. fordi hun er der så mye.

good for you

 

det er enkelt for en part å manipulere barnet på denne måten, barn er lettpåvirkelige... men det spiller ingen rolle, barnet kan gråte så mye det vil, det tar ikke skade av å være ei helg her og der med pappaen sin det er bare sunt å savne mor litt

 

Anonymous poster hash: 931f9...cd1

[Tvillingsjel]

Det bruker som regel å gå seg til. Kan hende det bare er en fase også. Jeg vil tro det er viktig å ha en dialog med mor om barnet. Jeg mener det er viktig for barn å ha både mamma og papp og da må barnet tilbringe tid hos faren. Er litt opp og ned med barn i den alderen.

 

Man bør være noenlunde samkjørte på oppdragelse, leggetid etc. Og om mammaen aldri prater om pappaen, så kanskje hun kan være med på å prate om hva som ble gjort der og hvor fint det blir å dra dit igjen etc.