Gå til innhold

Kristlg eller humanetisk konfirmasjon?


Anbefalte innlegg

Hei!

(vet ikke om dette er riktig sted å legge dette inlegget men...)

 

Jeg vurderer om jeg skal ta borgelig eller kristelig konfirmasjon. Jeg er ikke spessielt kristlig, men er døpt.

 

Jeg lurer på om noen har vært i konfirmasjons tiden nå eller i fjor som kan svare meg på noen spørsmål?

 

Kristelig:

-Burde man være veldig kristelig for å ta kristelig konf.?

-Må du gå på gudstjenester?

-Hvor mange ganger er det du må møte opp på sånne greier?

-Drar man på leir?

-Var det en morsom/spennede opplevelse?

 

Humanetisk:

-Hva gjør man?

-Hvor mange ganger er det?

-drar man på noen andre greier enn "camp Refergi" (eller no)?

-Var det en morsom/spennede opplevelse?

 

Tusen takk :-)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg konfirmerte meg ikke, men fikk pengene. Konfirmerte meg ikke kristelig fordi jeg ikke var kristen, og ikke humanistisk fordi jeg så ikke grunnen annet enn å få penger.

 

Verdt å tenke på: Er du ikke kristen, synes jeg ikke du bør konfirmere deg, men det er ditt valg, og jeg vil på ingen måte angripe deg eller noe sånt for å konfirmere deg eller å ha konfirmert deg humanistisk, selv ikke om det kun var for pengene.

Lenke til kommentar

Hvis du ikke føler noen sterk tilknytning til verken kirken eller HF, kan dere vel bare kjøre en fest. Etter at jeg konfirmerte meg borgerlig og strengt tatt ikke synes det var verdt tidsbruken, har de fleste barna i slekten gjort det. Voksenfest, kaller vi det. Like koselig.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar

Hvorfor skulle du ellers bekrefte din kristendom om du ikke er kristen? (Du kan ikke være litt kristen; enten tror du på Jesus og har tenkt deg til himmelen, eller så gjør du ikke.)

 

Borgerlig vs. ingenting/egen fest blir en annen sak, og det skal ikke jeg legge meg borti.

Lenke til kommentar

Kristelig:


-Burde man være veldig kristelig for å ta kristelig konf.?


Egentlig ikke, men det kan jo være en fordel.


-Må du gå på gudstjenester?


Det måtte hvert fall vi, fem søndagsgudstjenester, om jeg husker rett.


-Hvor mange ganger er det du må møte opp på sånne greier?


Vi hadde én gang annenhver uke.


-Drar man på leir?


Vi var på leir på et fint lite sted. Mye koseligere enn det der Refugee-opplegget humanetikerne har.


-Var det en morsom/spennede opplevelse?


Om en ser bort fra leiren; nei.


Lenke til kommentar

Det jeg husker fra konfirmasjonen var at vi så på https://www.youtube.com/watch?v=rDnUIXF2ly8 for å se hvordan kristne tegn og symboler ble brukt i popkultur og slikt, så snakket de litt om etikk moral og slikt, også var vi på lei en 5 dager eller noe var mest ferie ikke noe spessilt "kristent" over den, også måtte vi gå på noen valgfrie gudstjenester

 

Jeg synes det var helt allreit =)

Lenke til kommentar

Kirkelig kun pga penger. Siden det var ultimatet jeg fikk fra moren min var det et latterlig enkelt valg. Men det skal sies at konfirmasjonsundervisning var 100 % bortkastet tid. Pliktig oppmøte i gudstjenester og "undervisningstimer" Så fremst du ikke taper penger på det, så hadde jeg tatt borgerlig.

Lenke til kommentar

Jeg har aldri forstaatt hvorfor folk som ikke er kristne konfirmerer seg...... De maa gjerne ha en eller annen feiring for at de har blitt 'voksne' men hvorfor skal de paa dod og liv kalle det konfirmasjon da???

Det er ikke på død og liv, men hva er problemet med å kalle det konfirmasjon, hvorfor er det navnet et problem?

Humanetisk:

-Hva gjør man?

-Hvor mange ganger er det?

-drar man på noen andre greier enn "camp Refergi" (eller no)?

-Var det en morsom/spennede opplevelse?

 

Tusen takk :-)

Nå er jeg 23, så det er ganske lenge siden jeg konfimerte meg, men:

 

-Hva gjør man?

For det meste satt vi i et klasserom og snakket om diverse ting, husker egentlig ikke så mye konkret av hva det ble snakket om.

Vi så filmen "Bare Bea" husker jeg.

 

-Hvor mange ganger er det?

Husker ikke

 

-drar man på noen andre greier enn "camp Refergi" (eller no)?

Hos oss var det et rollespill, husker ikke navnet, ihvertfal var jeg en slik som innvilget eller avslo asylsøknader elns, var ikke mange som slapp inn for å si det sånn ;P

 

-Var det en morsom/spennede opplevelse?

Til dels

Lenke til kommentar

Det er ikke på død og liv, men hva er problemet med å kalle det konfirmasjon, hvorfor er det navnet et problem?

 

Konfirmasjon (av latin confirmare, «bestyrke, bekrefte») er et opprinnelig kristent overgangritual og bekrefter i utgangspunktet dåpen. Det er derfor det blir litt merkelig for noen at ordet blir brukt av ateistiske/humanistiske instanser når man egentlig ikke bestyrker eller bekrefter noe som helst. Det er vel da mer ment som en "fra barn til voksen"-feiring.

 

Alt i alt, så er det vel i den forstand røttene i kristendommen og ordets rette betydning som blir "problemet".

Endret av LiamH
Lenke til kommentar

Jeg konfirmerte meg i kirken fordi alle mine venner gjorde det, og de gjorde det sannsynligvis av samme årsak. Ingen av mine venner er særlig religiøse, og skulle vi konfirmert oss i dag hadde det sannsynligvis blitt borgelig.

 

Så du behøver overhodet ikke være svært religiøs for å konfirmere deg i kirken.

 

Vil bare nevne at det ikke var kjedelig eller noe, vi hadde det ganske gøy. Presten vår var en livlig og artig kar, og særlig konf.leiren var morsom. Alle stortrivdes! Vi måtte møte opp på noen samlinger i tillegg til konf.leiren, og da pleide vi å ha det moro. I tillegg måtte vi gå på 3 (tror jeg) gudstjenester på egenhånd, og få signatur av presten som holdt den, så da gikk jeg og noen venner på nattverd.

 

Så jeg angrer på ingen måte på at jeg valgte kristelig konfirmasjon.

Lenke til kommentar

Ideelt sett så vil jeg anbefalle for de som ikke føler seg helt sikre på å gjennomføre en ideologisk konfirmasjon, at de ikke gjør det. Er du ikke helt enig med ideologien, eller føler du ikke at du fullt ut forstår hva det handler om, så er det for tidlig for deg å ta en avgjørelse om at du skal tilhøre den ideologien. Og kanskje med mer tid og studie, så finner du ut at det ikke er noe for deg i det hele tatt.

 

Men rent praktisk så handler ikke slikt som kirkelig konfirmasjon om barnets valg. Det ble avgjort at de skulle konfirmere seg kristent, når foreldrene valgte å fortelle barnet at barnet var kristent, heller enn å gi barnet ferdighetene og autoriteten til å finne ut av og bestemme det selv. Noen velger aktivt å gjøre noe annet enn det som forventes av dem, men det å bli konfirmert kristent er vanligvis en passiv handling, og det ligger ingen virkelig mening i det. Om du er konfirmert kristen eller ei, er irrelevant, for hva du gjør videre som et selvstendig individ.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-182691

Jeg tok ingen av delene, og hadde heller en 15-årsfest! Veldig hyggelig, ikke mye tull og heller ingen seremoni. Veldig glad for at jeg gjorde det på den måten, og det kan anbefalles!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...