Kvinner: Hvordan..?

[AnonymDiskusjon]

- Hvordan gjør du en mann trygg på deg?

 

- Hvordan kan en mann gjøre det samme, ved å bekrefte at det finnes ingen andre på en evig tid, en ikke kunne ha noe mer spesielt med, og som en gjerne skulle ønske å dele hele og alle livene sine med, om mulig?

 

- Finnes soulmates? Har du funnet en?

 

 

Kjør.

 

Anonymous poster hash: ce863...f08

[Tvillingsjel]

Man må stole på hverandre, dele med hverandre, fortelle hverandre ting. Viktig med kommunikasjon.

 

Forhold må jobbes med, ellers visner de. Man må bruke tid på hverandre og pleie forholdet. Fortelle hverandre at man elsker hverandre. Vise med ord og handlinger hva man føler.

 

Ja, jeg tror soulmates finnes. Jeg tror man kan ha flere der ute. Det finnes ikke bare en den rette, men flere. Alt kommer an på hvor man er i livet.

[Imlekk]

- Finnes soulmates? Har du funnet en?

Er ikke kvinne, men for å kommentere på denne, så håper jeg at vi i det minste har mer enn en sjelefrende, hvis vi har noen.

[AnonymDiskusjon]

 

- Finnes soulmates? Har du funnet en?

Er ikke kvinne, men for å kommentere på denne, så håper jeg at vi i det minste har mer enn en sjelefrende, hvis vi har noen.

Ja, det ser ut som det stemmer ganske bra det der, hvis vi har noen. Jeg tror det, og at vi alle har bare har en, men det går fint å bli lykkelig med andre mennesker også såklart.

 

Noen flere svar til spørsmålene i HI da? Og utdyp svaret bittelitt på det første av dem, om dere er snill?

 

 

Ts

 

 

Anonymous poster hash: ce863...f08

[Emily1]

Er meg selv, snill og søt og grei, litt smågal, oppmuntrer de positive sidene hans
Rett og slett vise at jeg er komfortabel med han, så blir han også automatisk komfortabel med meg.

[Gjest Bruker-182691]

Finnes alltid noen bedre, men det handler om å slå seg til ro, jeg merker selv at som ung er det for tidlig til å slå meg til ro, har derfor valgt å bli singel.

[Lykke-lita]

Jeg har trodd jeg har funnet min soulmate opp til flere ganger, men den gang ei.. Jeg lever fortsatt i troen på at han finnes der ute et sted da!

 

Ellers er jeg enig med det som skrives over her om hvordan få forhold til å vare - jeg tror kommunikasjon er svært viktig.

[AnonymDiskusjon]

Tvillingsjel, er enig i av mye hva du skriver. Det er klart at det krever litt og at gresset må vannes for å ikke visne bort. Og bryr man seg ikke nok så visner det jo bort og da bør man jo ikke håpe på gull og grønne skoger akkurat. Kommunikasjon er jo naturligvis viktig også. Å prate sammen liksom. Hvor vanskelig kan noe så simpelt gjøres?

Nudelpus, ja, det hørtes jo lovende ut det der. Men hvordan viser du at du er komfortabel med ham da?

doge, Jaha? Har du valgt å bli singel? Siden når da? Eller har du valgt nå at du skal bli det senere? Og joda, ung eller gammel, det skal uansett ikke føles feil eller for tidlig å slå seg til ro. Så å være singel er sikkert ikke så dumt da. Singellivet har svært mye positivt å by på også.

Lykke-lita, Flere ganger og altså? Det har ikke jeg, men det var ikke vært åpenbart fra starten av heller akkurat. Jeg hadde ikke snøring før jeg fikk tatt meg noen runder rundt meg selv ved å eldes litt og noen små spaserturer rundt i nabolaget. Klisjé? Veldig, beklageligvis. Men kommunikasjon ja! Jeg tror også at dette er svært viktig egentlig. Men hva er å kommunisere sammen? Og hva skjer når det ikke går an å kommunisere "sammen"? Kan man egentlig kalle det for det å prate sammen, hvis begge ikke er enig i at man egentlig prater sammen? Og når man prøver og prøver forgjeves å kommunisere noe, uten å klare å komme igjennom overhodet fordi.. Vel, fordi det ikke fungerer i det hele, er det da veldig rart at ting glir over til man blir lei og deretter til slutt blir lei nok?


Takk for svar forresten dere! Sitter pris på flere.


Ts

Anonymous poster hash: ce863...f08

[Emily1]

Er litt vanskelig å forklare i og med at måten jeg behandler folk går automatisk. Altså, jeg er en person som er veldig trygg på meg selv, spesielt når det kommer til sosiale sammenhenger. Jeg tror at når en person opplever at den nye bekjente er veldig lite selvhøytidelig og veldig åpen og utadvendt, så blir man bare automatisk komfortabel med personen...? Det er det jeg tror iallefall

 

Og ja, som sagt jeg fokuserer på de positive sidene hans og gjerne ler og viser at jeg er positiv til dem. Om han dummer seg litt ut etc, så bare ignorerer jeg det, evt. gjør noe morsomt ut av det, slik at vi begge ler. Da blir det veldig avslappet stemning. Vanskelig å forklare. Bare vise at man setter pris på personen og ikke bryr seg om det blir gjort noe flaut/dumt/rart. Beklager for litt dårlig svar, men det går liksom automatisk for min del da

Og joda, jeg ler av nesten alt - og jeg mener det. Opplever at folk av en eller annen grunn oppfatter dette som en veldig positiv ting da. Kan du tenke deg hvorfor kanskje?

[Gjest Bruker-95147]

- Hvordan gjør du en mann trygg på deg?

 

- Hvordan kan en mann gjøre det samme, ved å bekrefte at det finnes ingen andre på en evig tid, en ikke kunne ha noe mer spesielt med, og som en gjerne skulle ønske å dele hele og alle livene sine med, om mulig?

 

- Finnes soulmates? Har du funnet en?

 

 

Kjør.

 

Anonymous poster hash: ce863...f08

 

Jeg ville ikke gått for sånne usanne sannheter som de jeg uthevde, mest fordi de er usanne, men også fordi de er så lett å se rett gjennom. Tror jeg ville holdt meg til det mer dagligdagse, og rett og slett vært den man er, hvis man i utgangspunktet er en hederlig og snill person.

 

Hva angår "soulmates", så tror jeg man kan finne sånne, men vet ikke helt hva som skal til for å gjenkjenne en typisk soulmate ... så det får bli på tros stadiet, foreløpig

 

Muligens er sånne begynnende solumates slike tilfeldige personer man treffer. Du vet enkelte ganger kan man være sammen med en ukjent, og likevel føler begge intet press på seg, for å underholde den andre. Begge kan sitte sammen, og eks. dele en behagelig stillhet. Jeg har erfart at ut av sånne møter, er det veldig enkelt å bygge gode vennskap på. Og hvis jeg drar den over i buddhistisk forståelse, så ville jeg tro at vi to har møttes i tidligere liv, og det er derfor vi oppretter en form for automatisk kontakt og tillit, her og nu, så ubesværlig.

 

Ha en fin dag

[Bonna86]

- Hvordan gjør du en mann trygg på deg?

Ved å være meg selv. Jeg er ærlig, snill, lojal og omsorgsfull. Jeg er veldig opptatt av at kjæresten min skal ha det bra. Jeg både viser og sier at jeg er glad i ham, og jeg forteller ham også noen av mine innerste hemmeligheter for å vise at jeg stoler på ham.

 

- Hvordan kan en mann gjøre det samme, ved å bekrefte at det finnes ingen andre på en evig tid, en ikke kunne ha noe mer spesielt med, og som en gjerne skulle ønske å dele hele og alle livene sine med, om mulig?
I grunn gjøre det samme for meg, som jeg gjør for han. Men ærlighet og lojalitet er veldig viktig. Å være ærlig om de store tingene. Jeg trenger ikke å vite hva fargen på boxeren er, men jeg trenger å vite det hvis det skulle være stort, noe som gjerne angår oss begge. I tillegg er det jo viktig å vise at han er glad i meg både med måten han er på og ved å si det rett ut.

 

- Finnes soulmates? Har du funnet en?

Kanskje. Jeg vet ikke helt, kommer an på hva man legger i det uttrykket. Men jeg regner kjæresten min som en av mine aller beste venner, vi deler det meste.

Endret 30. april 2014 av yvonne2

[BadCat]

Fortell med ord og handling hva du mener, ikke hva han ønsker å høre eller det som er enklest.

Endret 30. april 2014 av BadCat

[1245112654122755325882462]

Si det du mener, ikke forvent at han skal spekulere ut en hver skjult hensikt du måtte ha med absolutt alt du tar deg til. Ærlighet, åpenhet og vær direkte. Ikke driv med slike idiotiske tankespill som en del damer har for seg, det ender bare med at vi må kaste dere ut.

[AnonymDiskusjon]

 

 

Det var da ikke noe dårlig svar dette. Og det høres ut som du får det ganske greit til å gjøre andre trygg på deg selv. Kanskje hemmeligheten er at du i utgangspunktet er ganske trygg på deg selv. Og derfor er det også mulig for deg å gjøre andre trygg på deg. Og det handler nok mye om kjemi også vil jeg tro, og om hvordan latteren din og din tilstedeværelse påvirker andre muligens.

 

 

 

Altså. Jeg tror det kan være greit å se forskjell et utsvevende spørsmål og en påstand.

 

Og ikke misforstå. Jeg finnes ikke forelsket i det hele tatt, men likevel vet jeg innerst inne at vi har noe veldig spesielt mellom oss som potensielt kunne ha vært veldig bra. Og hun kunne kanskje ha gjort meg lykkeligere enn noen andre, men jeg kan vel egentlig si det samme om hvem som helst jeg ikke har møtt enda også.

 

Og jeg gidder nok ikke å diskutere med deg om hvordan en kan gjenkjenne en typisk soulmate. Du har ditt perspektiv og jeg har mitt, og det er ingenting som vil forandre på det. Og det er klart at det noen ganger finens en viss trygghet blant to mennesker hvor de ikke føler behov eller press for å underholde og man kan selv nyte stillheten sammen og oppleve det som minst like behagelig.

 

Og jeg vil tro at det absolutt kan være mulig at vi to har møttes i et tidligere liv. Jeg er innom den slags tanker støtt og stadig i grunn og er ihvertfall overbevist over at dette ikke er mitt første liv. Men oppretter en form for automatisk kontakt og tillit? Nei. Hvis du tolker det sånn så er det nok bare noe du innbiller deg det og det er overhodet ikke gjensidig.

 

Og hvis du skulle tro det, så er det vel det egentlig bare trist.

 

 

 

Takk for et innholdsrikt svar! Dette hørtes jo slettes ikke gale ut. Og kjæresten din burde jo være bestevennen din, i tillegg. Og man bør jo være på bølgelengde også noe det absolutt høres ut som dere har fått til.

 

 

BadCat og Priim. Takk for tips dere. Jeg sier aldri noe annet enn det jeg mener. Noen ganger samsvarer det med hva folk ønsker å høre og andre ganger ikke. Som oftest ikke egentlig, men sånn blir det vel bare i blant.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: ce863...f08

[Nstin]

Det er ikke vanskelig.

 

Aldri jug til han, om noe som helst. (du skjønner hva jeg mener, du må ikke fortelle at du bæsja ikke sant)

 

Og ikke gi han noen grunn til å mistenke at du juger. Etterhvert så har du en mann som er helt trygg på deg.

[AnonymDiskusjon]

Det er ikke vanskelig.

Aldri jug til han, om noe som helst. (du skjønner hva jeg mener, du må ikke fortelle at du bæsja ikke sant) Og ikke gi han noen grunn til å mistenke at du juger. Etterhvert så har du en mann som er helt trygg på deg.

Jeg driver ikke å lyver. Får servert mye løgner i ny og ne dog. Dessuten er ikke dette i nærheten av nok engang for min del. JEG skal bare la være å gjøre noe og automatisk blir JEG trygg på andre?

 

Jeg får ikke tillit til noen mennesker bare på det grunnlaget hvertfall.

 

 

Ts

 

Anonymous poster hash: ce863...f08

[AnonymDiskusjon]

Om noe er det sånn andre får tillit til meg, og ikke omvendt. Det er ingen automatikk i denne prosessen hvor ting bare blir gjensidig av seg selv heller. Og det blir ikke en realitet bare ved å si det høyt.

 

"Ja, nå har vi det hyggelig her dere".

 

 

Ts

 

Anonymous poster hash: ce863...f08

[subramanian]

For meg så prøver jeg å vere aktivt bevisst på hva min partner føler og trenger (utifra de signalene han sender ut), og jeg prøver alltid å oppmuntre ham når han strever med noe, jeg gir han komplimenter hvis han gjør noe bra el. og hvis han føler seg deprimert og velger aa vere positivt innstilt.... Hvis han gjør noe flaut eller noe som får han til å bli usikker på seg selv så ignorerer jeg det og prøver å få han til å forstå at det ikke er noe problem og gjøre det til noe morsomt i stedet... Hvis vi er i sosiale sammenhenger og han sliter, prøver jeg alltid å innkludere ham og få han til å føle seg komfortabel..... Jeg tror forhold handler mye om å fokusere på den andre's velvere og glede..... det gir meg så uendelig mye å se at kjeresten min vokser og får mer og mer selvtillit og.at han er komfortabel og lykkelig... Det å elske noen er jo nettopp det å bry seg så mye om noen andre at en selv blir mindre viktig, og hvis dette er innstillingen til begge parter så tror jeg man kan få et veldig veldig bra forhold (nå snakker jeg selvfølgelig ikke om å gi opp seg selv totalt og bli tråkket på av den andre el. men å sette den andres behov foran egne når i tilfeller hvor egne behov ikke betyr så mye for en selv uansett).

[BadCat]

subramarian:

 

For å kunne være der for andre over tid bør man sette seg selv først og bruke overskuddet på andre. Man kan sette andre først en tid men etter hvert som det degynner å forløpe seg trått i samlivet har man ikke noe fundament å stå på.

 

Et samliv basert på synergier er mer produktivt enn et samliv basert på kompromiss.

Endret 1. mai 2014 av BadCat