Funksjonen i mellom handlekraft og prisøkning

[1245112654122755325882462]

Det kan godt være, men en makspris vil, hvis den er satt under likevektsprisen (noe vi antar den er, da den ikke ville hatt en funksjon ellers), føre til et effektivitetstap. Det samfunnsøkonomiske overskuddet ville vært større uten maksprisen, enten i form av større konsumentoverskudd, større produsentoverskudd eller begge deler. Med andre ord ville vi hatt mer ting uten maksprisen.

 

Vi kan selvsagt diskutere om fordelene med en makspris er større enn ulempene, men vi vil få et effektivitetstap.

Litt av prinsippet bak maksprisen kan gjenspeiles i mye av samfunnet. Vi bruker mye penger på st alt skal bli tilgjengelig for alle. Derav subsidieres det i fra de som har mer til de som har mindre. Vi subsidierer også det organet som bestemmer hvordan midlene skal fordeles. Samt at vi har direkte innvirkning på hvem som får forvalte dem. Ikke at det er relevant.

[Sheasy]

Poenget er at det fører til et mindre samfunnsøkonomisk overskudd. Mao. mindre ting, mao mindre velstand.

 

Det er andre ting man kan ta hensyn til i et samfunn, ting som rettferdig (hva nå det betyr) fordeling, og her kommer ting som makspriser og subsidier inn. Hvis man mener at slike ting fører til et mer rettferdig samfunn er det helt klart et argument for den aktuelle reguleringen av markedet, men man kommer ikke bort fra at et effektivitetstap blir med på kjøpet.

[1245112654122755325882462]

Det er riktig at fordelingen av pengene er en smakssak. Men det vil ikke føre til økt velferd om folk fordeler disse selv.

 

Litt av poenget med en velferdsstat er at alle skal ha en viss sikkerhet.

Endret 28. april 2014 av Priim

[Sheasy]

Og denne sikkerheten fører med seg et effektivitetstap.

 

Igjen, det er mange (gode og mindre gode) argumenter for et sosialdemokratisk system. Det er ikke det jeg henger meg opp i. Du påstår at reguleringene ikke fører til lavere kjøpekraft, det er det jeg bestrider.

[Skatteflyktning]

 

 

Spørsmålet er om DU eller Erna kan best bruke halvparten av DIN lønning til ditt beste.

Det er jeg faktisk ikke sikker på. Det forutsetter at jeg vet mitt eget beste. Om det uansett burde være mitt valg er en annen sak.

 

Geir

Ja, men dagens ordning forutsetter at du ikke bare ikke vet ditt eget beste, men at du er komplett idiot, dvs at du ikke engang vet at du ikke vet ditt eget beste.

 

For om du hadde visst at Erna visste bedre enn deg om ditt eget beste, ville du frivillig gitt henne dine penger. Omtrent som du frivillig gir penger til tannlegen din ettersom du antar at han vet mer om ditt eget beste mtp å få karius og baktus ut av hullene sine enn du selv vet.

Endret 28. april 2014 av Skatteflyktning

[toreae]

Og denne sikkerheten fører med seg et effektivitetstap.

 

Snip

 

Hvorfor blir det et effektivitetstap? Selv om ikke alle er økonomisk annlagt, er det ikke bedre å få dem tilbake i jobb etter en hendelse?

 

Ikke vil alle hendelser komme etter fylte 65år heller, når man har hatt nok tid til å sette av midler heller.

[toreae]

Ja, men dagens ordning forutsetter at du ikke bare ikke vet ditt eget beste, men at du er komplett idiot, dvs at du ikke engang vet at du ikke vet ditt eget beste.

For om du hadde visst at Erna visste bedre enn deg om ditt eget beste, ville du frivillig gitt henne dine penger. Omtrent som du frivillig gir penger til tannlegen din ettersom du antar at han vet mer om ditt eget beste mtp å få karius og baktus ut av hullene sine enn du selv vet.

 

 

Men om det skjer en hendelse, og man er bare 25 år, er det ikke fint at Erna hjelper til? Ikke alle hendelser skjer etter at man har hatt tid til å spare. Eller kommer med gjevne mellomrom, og er av samme størrelse økonomisk.

[1245112654122755325882462]

Og denne sikkerheten fører med seg et effektivitetstap.

 

Igjen, det er mange (gode og mindre gode) argumenter for et sosialdemokratisk system. Det er ikke det jeg henger meg opp i. Du påstår at reguleringene ikke fører til lavere kjøpekraft, det er det jeg bestrider.

Reguleringer regulerer kjøpekraft og gjør dyre varer billige ved subsidiering.

[1245112654122755325882462]

 

 

Spørsmålet er om DU eller Erna kan best bruke halvparten av DIN lønning til ditt beste.

Det er jeg faktisk ikke sikker på. Det forutsetter at jeg vet mitt eget beste. Om det uansett burde være mitt valg er en annen sak.

 

Geir

Ja, men dagens ordning forutsetter at du ikke bare ikke vet ditt eget beste, men at du er komplett idiot, dvs at du ikke engang vet at du ikke vet ditt eget beste.

 

For om du hadde visst at Erna visste bedre enn deg om ditt eget beste, ville du frivillig gitt henne dine penger. Omtrent som du frivillig gir penger til tannlegen din ettersom du antar at han vet mer om ditt eget beste mtp å få karius og baktus ut av hullene sine enn du selv vet.

Du trenger ikke å være idiot. Du kan være født ved ett handikap, bli syk eller skadet. Arvelige og psykiske belastet ol. Det er ikke alle som er like heldige. Jeg mener påtross av dette at vi skal gi dem, samt dem som gjerne ikke kommer like godt ut inntektsmessig gode leveforhold.

 

At du ikke ønsker dette kommer jo klart frem i og med at du fortutsetter at det 'bare er idioter' som trenger ett slikt system.

 

Det er dog langt langt langt i fra tema.

[Sheasy]

 

Og denne sikkerheten fører med seg et effektivitetstap.

 

Snip

Hvorfor blir det et effektivitetstap? Selv om ikke alle er økonomisk annlagt, er det ikke bedre å få dem tilbake i jobb etter en hendelse?

 

Ikke vil alle hendelser komme etter fylte 65år heller, når man har hatt nok tid til å sette av midler heller.

 

 

 

Og denne sikkerheten fører med seg et effektivitetstap.

 

Igjen, det er mange (gode og mindre gode) argumenter for et sosialdemokratisk system. Det er ikke det jeg henger meg opp i. Du påstår at reguleringene ikke fører til lavere kjøpekraft, det er det jeg bestrider.

Reguleringer regulerer kjøpekraft og gjør dyre varer billige ved subsidiering.

 

Mine Paint-egenskaper er ikke mye å skryte av, men si at dette er markedet for barnehageplasser:

 

 

 

Uten makspris vil markedet være i likevekt der etterspørselskurven og tilbudskurven krysser. Pris vil være P* og kvantum vil være Q*.

 

Konsumentoverskuddet (KO) er det konsumentene er villige til å betale over prisen, altså arealet under etterspørselskurven og over P*; her A+B.

 

Tilsvarende er produsentoverskuddet (PO) forskjellen mellom prisen de oppnår i markedet og den prisen de må ha for å være interessert i å produsere, altså arealet under P* og over tilbudskurven. Her C+D+E.

 

Samfunnsøkonomisk overskudd (SO) er KO + PO = A+B+C+D+E.

 

Makspris innføres. Prisen er nå fast. Etterspurt mengde er Q2 og tilbudt mengde er Q1.

 

Q2-Q1 = etterspørselsoverskudd. Dette er folk som er villige til å betale prisen for en barnehageplass, men som ikke får. Det er to faktorer her: Maksprisen har ført til et lavere tilbud av barnehageplasser enn før, og i tillegg er det flere som ønsker barnehageplasser enn før pga lavere pris. Dette er grunnen til at den forrige regjeringen hadde vansker med å innfri løftet om full barnehagedekning. Mer penger til offentlige barnehager og kontantstøtte var forsøk på å rette opp.

 

Vi ser at i denne modellen er nytt KO nå A+C og PO er E. SO blir da A+C+E. B+D er tapt. Dette er goder vi hadde uten makspris, men som vi har mistet.