Funksjonen i mellom handlekraft og prisøkning

[1245112654122755325882462]

Jeg har i stor grad trekt meg tilbake i fra Politikk-delen av forumet fordi det er vanvittig tidkrevende, men det betyr i grunn ikke at jeg har sluttet å lese det folk skriver her. Jeg ser at de statsfiendtliges løsehunder har kommet med ett nytt argument som det kan virke som om folk kjøper, da gjerne litt ukritisk.

 

Jeg bestemte derfor for å opprette en tråd der vi kan diskutere økonomiske funksjoner og markedsforutsetninger. Jeg ser helst at denne tråden holder seg på ett politisk nivå der vi i all hovedsak diskuterer reguleringene forann liberaliseringen og hvorvidt de forskjellige reguleringene vil påvirke markedet.

 

Men først kan vi ta en liten innføring i funksjonene av ett regulert marked som viser litt at ett uregulert marked ikke fører allverdens fordeler med seg til Ola Dunk.

 

I ett reglulert marked så har vi ett overformynderi som tilstadighet tar en del av kaken. Dette overformynderiet deler disse godene utover til forskjellige formål og gir deriblant en del tilbake til samfunnet, samt at det drifter sin egen organisasjon basert på disse midlene. I korte trekk, staten tar skatt. I Norge skattes det i form av valutta.

Det er slik at reguleringene skaper ett marked som er forutsigbart og kontrolerbart. Det er da alså slik at ved hjelp av styringer så kan man sørge for at markedet holder seg på en gjevn linje og det gir rom for stabilitet og forutsigbarhet. Dette er noen prinsippielt uenig i, og akkurat det punktet er forståelig. Mange mener at markedet ikke burde reguleres i den grad det gjør nå fordi det fjerner rom for eventuelle privateaktører som ønsker å ta over for de statligeaktørene. Det stemmer til en viss grad, viss man ser bort i fra faktumet at vertfall i Norge er det få ting du ikke kan konkurere med det offentlige i mot, hvorfor? Fordi at få er villige til å betale fullpris for varer dem kan få bortimot like bra nesten gratis.

 

Den påstanden jeg har sett mest i det siste er at ett uregulert marked fører til høyere velstand. Dette er feil. Vi innehar empiri som viser at det norske folk har aldri før vært så rike som det vi er idag. Både når det kommer til nasjonal og internasjonal handlekraft. Men er dette ett resultat av ett regulert marked? Tja, nei muligens ikke. Men det er resultatet av velformidlet kapital av overformynderi og vellykkede investeringer, da blant annet i norsk oljesektor.

 

Det har seg nemmelig slik at dersom markedet hadde vært uregulert og de pengene vi idag betaler i skatt hadde vi kunne beholdt selv så hadde kostnadsnivået blitt høyere. Dette er uavhengig av om vi hadde innført gullstandard eller ikke. En vare hadde fortsatt hatt en pris, om den prisen var i gull, røkelse eller myrra er dundrende likgyldig. Vi mennesker benytter valutta fordi det er enkelt. Det setter en pris på en vare som er lett å regne seg frem til og veldig lett å holde kontroll over. Om vi hadde fått en verdensvalutta hadde dette gjort det enda enklere. Men dette kan spekuleres i som like vanskelig å få en standard på som hjulbolter til biler.

 

Så kan dere gjerne stille dere spørsmålet om hvorfor det er slik? Jo, det handler om noe som kalles linær utvikling. Syklusen kan forklares slik

 

En arbeidsgiver har en arbeidstaker. Denne arbeidstakeren skal ha lønn.

 

Ettersom at denne arbeidstakeren idag betaler 36% skatt så trekkes han deretter i skattepliktig lønn. I morgen så opphører skatteplikten og arbeidstaker vil i likhet med absolutt alle andre motta en høyere inntekt enn det dem gjor i går. Folk vil derfor få mer handlekraft. Mer handlekraft fører til at folk gjerne kjøper ting dem tidligere ikke kunne kjøpe noe som fører til kortvarig vekst i økonomien. Ettersom at etterspørsel på varer går opp så vil også prisen stige deretter, økt etterspørsel tvinger frem økt produksjon som påtvinger mer kostnader, denne er ganske grei.

 

Når prisen på varer øker så øker også utgiftene til bedriftene som produserer varen og derav øker utsalgsprisen. Gross profit blir da på sikt tilnærmet lik den samme.

 

Så langt har vi avdekket følgende. Dersom en vanlig ansatt har mer handlekraft og kan videreformidle noe som skaper større etterspørsel etter produkter vil prisen på disse spesifike produktene stige fordi omkostningene rundt å lage dem blir høyere. Når prisen blir høyere så blir marginene som bedriftene opererer på lavere og til slutt vil det normalisere seg.

 

Dette ser vi gode indikasjoner på når renten forandrer seg, vi får lønn deretter og markedet stabiliserer seg på lik linje over litt tid.

 

Som de fleste med litt innsikt i økonomi forstår så er dette snakk om dersom vi gjør dette i Norge og utelukker annen handle i fra de påslagene de må ha. Dersom dette blir gjort på verdensbasis så kan vi si takk og farvell til mange arbeidsplasser her i landet. For da kan folk komme å tilby å utføre de tjenester vi leverer idag til 1/7 av prisen. Ser for meg at norsk økonomi kommer til å blomstre de kommende årene.

 

Men for å oppsumere det kort. Dersom en utvikling er linær er det empirisk at markedet forandrer seg i samme retning. Høyere inntekter betyr derfor høyere kostnader. Dette er uavhengig av reguleringer, hvorfor? Fordi at høyere lønnsutgifter og andre omkostninger fører til lavere gross margin, lavere gross margin fører til at man må øke prisen på varen og utviklingen er linær.

 

Høyere utgifter - høyere pris. Høyere handlekraft - høyere utgifter.

 

Så da anser jeg diskusjonen der som ferdig. Markedet svinger i takt med linære utviklinger, enten dem går opp eller ned.

 

 

 

Men over til noe annet.

 

Det gjør ikke temaet uinterressant å diskutere, derav tvert i mot. For det har engang slik at markedet blir regulert for å opprettholde en viss stabilitet, disse reguleringene merker vi i grunn lite til i våres privatøkonomi men for oss som jobber med tall i bedrifter er det essensielt hvorvidt prisen på dollar eller euro svinger med noen ører hit eller dit. Vi er gjerne også avhengige av styringsrenten og hvordan den norske kroner forholder seg i forhold til det internasjonale markedet. For min del importerer jeg og eksporterer varer i høygrad. Det som er litt dumt er at jeg er avhengig av å importere varer før jeg kan eksportere dem igjen. Så der er ett potensial for at en del penger går tapt over natten. Men selskapet har god dekning til akkurat dette, det har i det siste uansett svinget litt i vår favør.

 

Det som idag er veldig aktuelt er hvorvidt styringsrenten kommer til å stige. Renten er rekordlav fordi de fleste investeringer som blir gjort idag blir gjort i trygge langsiktige prosjekter, kontra hvordan det var for noen år siden da aksjemarkedet var populært. Arbeidsledigheten og gjelden i Europa har neppe vært større i moderne tid. Selv om vi i de nordligeste landene klarer oss veldig bra har vi en del problemer i sør som påvirker økonomien vår veldig. Med tanke på internasjonal handel har det varrierende utfall.

 

Når økonomien i Europa er dårlig får vi i Norge med vår økonomiske slagkraft veldig gode handelsvilkår, da spesielt siden det er EU-land som sliter mest. Dårlig forvaltning og feilslåtte satsningsområder er nok faktorer som spiller inn, dårlig regulering er vell heller det jeg vil kalle det. Men hvordan tror du at dette påvirker renten og for å ikke nevne den norske kronen? Jeg tror vi får en høyere rente som starter i Q4 2014 og gjerne ikke stabiliserer seg en del høyere via Q3 2015 enn det nivået vi ser idag.

 

[Skatteflyktning]

 

Så da anser jeg diskusjonen der som ferdig.

Gratulerer, du vant!

[1245112654122755325882462]

Jeg vil ikke si at det å opplyse om en funksjon er å vinne. Men det er ikke poenget med tråden heller

[Skatteflyktning]

Hadde tråden noe poeng, utover det å la deg diskutere med deg selv?

[1245112654122755325882462]

Den nederste delen av innlegget kan diskutere fremtiden i markedet. Den øverste delen er en presentasjon av funksjonen. Hvorvidt noen har ett ønske om å diskutere temaet vil tiden vise.

[Skatteflyktning]

Gitt at du ikke ønsker å diskutere øvre delen, hvor der ser ut til å være mye som er diskutabelt, men foretrekker å diskutere nedre delen, så tillater jeg meg å påpeke at det er noe uklart akkurat hva du ønkser å diskutere i den nedre delen.

 

PS. Jeg antar at vannskillet går ved "Men over til noe annet. "

Endret 28. april 2014 av Skatteflyktning

[1245112654122755325882462]

Gitt at du ikke ønsker å diskutere øvre delen, hvor der ser ut til å være mye som er diskutabelt, men foretrekker å diskutere nedre delen, så tillater jeg meg å påpeke at det er noe uklart akkurat hva du ønkser å diskutere i den nedre delen.

 

PS. Jeg antar at vannskillet går ved "Men over til noe annet. "

Dersom du er uenig i at lineære funksjoner gir linær avkastning skal du selvfølgelig få ha en innsigelse på dette. Men du har rett i at det er det under overgangen jeg helst ville diskutere.

[tom waits for alice]

Ettersom at denne arbeidstakeren idag betaler 36% skatt så trekkes han deretter i skattepliktig lønn. I morgen så opphører skatteplikten og arbeidstaker vil i likhet med absolutt alle andre motta en høyere inntekt enn det dem gjor i går. Folk vil derfor få mer handlekraft.

 

Men de får vel også mer utgifter, til ting som i dag er subsidiert? (Utdanning, helse med mere.)

 

Mer handlekraft fører til at folk gjerne kjøper ting dem tidligere ikke kunne kjøpe noe som fører til kortvarig vekst i økonomien. Ettersom at etterspørsel på varer går opp så vil også prisen stige deretter, økt etterspørsel tvinger frem økt produksjon som påtvinger mer kostnader, denne er ganske grei.

Hvorfor gir øket produksjon økte kostnader? Det er åpenbart riktig totalt sett, det koster mer å lage 2000 biler enn 1000 biler, men blir stykkprisen høyere av den grunn? Det skjer vel bare dersom det blir råvaremangel? Eller misforstår jeg poenget ditt?

 

At økt etterspørsel gir grunnag for prisøkning på kort sikt er greit nok, siden det vil være selgers marked, men teorien er vel at det bare fungerer inntil produksjonen tar seg opp, gjerne i form av flere produsenter. (Vi antar lave etableringshinder i "vårt" marked, det er noe annet om du skal etablere deg i et marked der noen av historiske årsaker har monopol på infrastruktur eller råvartilgang og kan melke nesteleddene.)

 

Når prisen på varer øker så øker også utgiftene til bedriftene som produserer varen og derav øker utsalgsprisen. Gross profit blir da på sikt tilnærmet lik den samme.

 

 

Nå forutsetter du at prisen på en eller annen vare øker. Hvilken vare? Og igjen, hvorfor øker utgiftene i takt med inntektene for en vare?

 

Geir

Endret 28. april 2014 av tom waits for alice

[Skatteflyktning]

Jeg har innvendinger, men ettersom det er utenfor trådens emne unnlater jeg å fremlegge disse for ikke å avspore denne tråden.

 

Det jeg dog foreslår er at du prøver å gjøre det mer klart akkurat hva der er i den nedre delen som du ønsker å diskutere, ettersom det fremstår som noe uklart for meg.

[1245112654122755325882462]

 

 

Ettersom at denne arbeidstakeren idag betaler 36% skatt så trekkes han deretter i skattepliktig lønn. I morgen så opphører skatteplikten og arbeidstaker vil i likhet med absolutt alle andre motta en høyere inntekt enn det dem gjor i går. Folk vil derfor få mer handlekraft.

Men de får vel også mer utgifter, til ting som i dag er subsidiert? (Utdanning, helse med mere.)

Mer handlekraft fører til at folk gjerne kjøper ting dem tidligere ikke kunne kjøpe noe som fører til kortvarig vekst i økonomien. Ettersom at etterspørsel på varer går opp så vil også prisen stige deretter, økt etterspørsel tvinger frem økt produksjon som påtvinger mer kostnader, denne er ganske grei.

Hvorfor gir øket produksjon økte kostnader? Det er åpenbart riktig totalt sett, det koster mer å lage 2000 biler enn 1000 biler, men blir stykkprisen høyere av den grunn? Det skjer vel bare dersom det blir råvaremangel? Eller misforstår jeg poenget ditt?

 

At økt etterspørsel gir grunnag for prisøkning på kort sikt er greit nok, siden det vil være selgers marked, men teorien er vel at det bare fungerer inntil produksjonen tar seg opp, gjerne i form av flere produsenter. (Vi antar lave etableringshinder i "vårt" marked, det er noe annet om du skal etablere deg i et marked der noen av historiske årsaker har monopol på infrastruktur eller råvartilgang og kan melke nesteleddene.)

Når prisen på varer øker så øker også utgiftene til bedriftene som produserer varen og derav øker utsalgsprisen. Gross profit blir da på sikt tilnærmet lik den samme.

 

Nå forutsetter du at prisen på en eller annen vare øker. Hvilken vare? Og igjen, hvorfor øker utgiftene i takt med inntektene for en vare?

 

Geir

Jeg laget funksjonen enkel. Det er naturlig at omkostninger rundt det som idag er statligsubsidiert kommer i tillegg til dette.

 

Skal du produsere 2000 biler kontra 1000 biler så må du doble produksjonen. Enten må du ekspandere eller så må du effektivisere. Begge deler fører til økte kostnadsbilde. Når handlekraften da øker så er det naturlig at prisene følger utviklingen.

[tom waits for alice]

Jeg laget funksjonen enkel. Det er naturlig at omkostninger rundt det som idag er statligsubsidiert kommer i tillegg til dette.

 

Fair nok. Men det kan blir for enkelt...

 

Skal du produsere 2000 biler kontra 1000 biler så må du doble produksjonen. Enten må du ekspandere eller så må du effektivisere. Begge deler fører til økte kostnadsbilde.

 

 

Men det er der du mister meg. Hvorfor fører ekspansjon og effektivisering til annet enn kortsiktige kostnader, i form av nødvendige investeringer?

 

Når handlekraften da øker så er det naturlig at prisene følger utviklingen.

 

 

Jeg kjøper at øket handlekraft (om enn bare illusorisk sådan) fører til inflasjon, om det er det du refererer til. Men jeg ser ikke hva det har med kostnadsbildet og gjøre.

 

Geir

[Skatteflyktning]

 

 

Når handlekraften da øker så er det naturlig at prisene følger utviklingen.

 

Jeg kjøper at øket handlekraft (om enn bare illusorisk sådan) fører til inflasjon, om det er det du refererer til. Men jeg ser ikke hva det har med kostnadsbildet og gjøre.

 

Geir

 

Hmm, det var da her snakk om at forbrukerne fikk økt kjøpekraft fordi de betaler mindre (ingen) skatt lenger.

 

Da vil jeg gjerne at noen av dere forklarer hvordan det henger sammen at om Staten ikke lenger kan kjøpe skolegang, men de private nå bruker sin økte kjøpekraft på å kjøpe skolegang, at dette skulle føre til inflasjon i lærerlønninger?

 

(Forutsatt selvfølgelig at Staten er perfekt og kjøper det folk faktisk vil ha, i motsettning til ting folk IKKE vil ha).

[Sheasy]

[...]

 

 

Jeg vet du ikke vil diskutere første del av innlegget ditt, men jeg har likevel et par spørsmål.

 

For det første, hva i alle dager er poenget med en innledning på flere hundre ord om den ikke er relevant for tråden? Hva vil du oppnå? Er det for å opplyse om hvordan "økonomi" fungerer? Isåfall, mener du at du har kompetanse til å drive folkeopplysning på en tilfredsstillende måte?

 

For det andre, du sier du anser diskusjonen som ferdig. Jeg er ingen ekspert, men jeg savner modeller. Hvor er grafene? Hvor er formlene? Hvor er begrep som produsent-, konsument- og samfunnsmessig overskudd? Likevekt? Marginalkostnad og marginalinntekt? Tilbuds- og etterspørselselastisiteter? Skalaavkastning? Etc. etc. etc.

 

Innledningen din er strengt tatt et forsøk på mikroøkonomi 101, problemet er at selv første kapittel i en hvilken som helst lærebok beregnet for nybegynnere går flere hakk dypere.

[tom waits for alice]

Hmm, det var da her snakk om at forbrukerne fikk økt kjøpekraft fordi de betaler mindre (ingen) skatt lenger.

Da vil jeg gjerne at noen av dere forklarer hvordan det henger sammen at om Staten ikke lenger kan kjøpe skolegang, men de private nå bruker sin økte kjøpekraft på å kjøpe skolegang, at dette skulle føre til inflasjon i lærerlønninger?

 

(Forutsatt selvfølgelig at Staten er perfekt og kjøper det folk faktisk vil ha, i motsettning til ting folk IKKE vil ha).

 

 

Min (for)enkle(de) tankegang er at når folk får mer penger mellom hendene så vil de bruke dem fordi de i øyeblikket føler seg rikere. At de så etterhvert får regningen på nettopp ting som skolegang som tidligere har vært betalt via skatteseddelen vil kjøle ned kjøpelysten igjen.

 

Geir

[Skatteflyktning]

 

 

 

Hmm, det var da her snakk om at forbrukerne fikk økt kjøpekraft fordi de betaler mindre (ingen) skatt lenger.

Da vil jeg gjerne at noen av dere forklarer hvordan det henger sammen at om Staten ikke lenger kan kjøpe skolegang, men de private nå bruker sin økte kjøpekraft på å kjøpe skolegang, at dette skulle føre til inflasjon i lærerlønninger?

 

(Forutsatt selvfølgelig at Staten er perfekt og kjøper det folk faktisk vil ha, i motsettning til ting folk IKKE vil ha).

 

Min (for)enkle(de) tankegang er at når folk får mer penger mellom hendene så vil de bruke dem fordi de i øyeblikket føler seg rikere. At de så etterhvert får regningen på nettopp ting som skolegang som tidligere har vært betalt via skatteseddelen vil kjøle ned kjøpelysten igjen.

 

Geir

Gjelder det også politikere, når de får skattepenger mellom hendene?

 

Du ser samfunnet som helhet får nemlig IKKE mer penger mellom hendene i Priims tenkte eksempel, antall kroner i omløp er konstant og dermed er det hele ett spørsmål om hvem som får hendene på pengene, ikke hvor mye penger de får i hendene.

 

Eller for å si det på en annen måte:

 

Spørsmålet er om DU eller Erna kan best bruke halvparten av DIN lønning til ditt beste.

[Sheasy]

Det er riktig at skatt i teorien ikke gir et effektivitetstap, da det er en ren inntektsoverføring. Reguleringer derimot, som f.eks. makspris for barnehageplass, er noe helt annet.

[tom waits for alice]

Gjelder det også politikere, når de får skattepenger mellom hendene?

 

Selvsagt. Og det fører til inflasjon på samme måte, på kort sikt.

 

Du ser samfunnet som helhet får nemlig IKKE mer penger mellom hendene i Priims tenkte eksempel, antall kroner i omløp er konstant og dermed er det hele ett spørsmål om hvem som får hendene på pengene, ikke hvor mye penger de får i hendene.

 

 

Sant nok, men det vet ikke enkeltindividet. Han hadde 640 kroner å rutte med og når har han 1000, i samme tidsrom. At en hundrelapp burde vært spart til skolegangen til barna han ennå ikke har fått, og en hundrelapp til sin egen alderdom, og så videre, er en annen sak.

 

Spørsmålet er om DU eller Erna kan best bruke halvparten av DIN lønning til ditt beste.

 

Det er jeg faktisk ikke sikker på. Det forutsetter at jeg vet mitt eget beste. Om det uansett burde være mitt valg er en annen sak.

 

Geir

Endret 28. april 2014 av tom waits for alice

[1245112654122755325882462]

Det jeg statuetter er at ved å gi folk råderett over det dem idag betaler i skatt gir hverken økt velferd eller økt handlekraft. Hadde det vært rettet mot ett bedriftsøkonomisk aspekt kunne vi gått nærmere innpå marginer og forutsetninger deretter. Store pengesummer som plutselig blir gjort tilgjengelig skaper også en inflasjon som svekker kronen. Så dersom man hadde fjernet inntektsskatt over natten hadde nok vi sett noen ugunstige kronekurser.

 

 

For å begrunne det første innlegget er for å avvise en tilsynelatende forståelse av at økt kapital fører til økt velferd. Dersom alle får mer penger blir ting dyrere.

Jeg valgte å forklare funksjonen ganske enkelt slik at folk uten økonomisk kompetanse kan forstå det overfladiske. For mange er det mer enn forståelsen dem tilsynelatende har for økonomi.

 

 

Geir, hvorvidt du får økt kjøpekraft i praksis er opptil hvor mye du da betaler i skatt. Dersom du velger å bruke pengene på bil foran barna sin skolegang har man jo ett eksempel der. Forvaltning er ikke alle like flinke til.

 

 

Flyktning, omløpet av penger er ikke konstant. Det blir kjøpt og solgt valuta og varer som skaper vekst/nedgang i økonomien. Når du kjøper en dollar for 5 kroner og selger den for 6 kroner fører du 1 krone inn i økonomien som ikke hadde vært der om du ikke hadde kjøpt dollaren. Men dette regulerer vi per idag.

 

Spørsmålet er ikke hvorvidt hver enkelt hadde forvaltet pengene bedre. Men hvorvidt det ganger fellesskapet at noen forvalter mellom 20-49% for oss. Selv om de fleste mest sannsynlig bare skatter mellom 30-40%

[1245112654122755325882462]

Det er riktig at skatt i teorien ikke gir et effektivitetstap, da det er en ren inntektsoverføring. Reguleringer derimot, som f.eks. makspris for barnehageplass, er noe helt annet.

Men er en makspris på en barnehageplass ett vern eller ett maktmisbruk? Slike spørsmål kommer man jo over i politikken. Jeg mener det er ett vern. Det gjør at begge foreldrene kan jobbe eller ha inntektsgivende arbeid.

[Sheasy]

Det kan godt være, men en makspris vil, hvis den er satt under likevektsprisen (noe vi antar den er, da den ikke ville hatt en funksjon ellers), føre til et effektivitetstap. Det samfunnsøkonomiske overskuddet ville vært større uten maksprisen, enten i form av større konsumentoverskudd, større produsentoverskudd eller begge deler. Med andre ord ville vi hatt mer ting uten maksprisen.

 

Vi kan selvsagt diskutere om fordelene med en makspris er større enn ulempene, men vi vil få et effektivitetstap.