[Løst] "Gratis" i markedsføringssammenheng

[grenness]

Det har vel kommet minst én revisjon av markedsføringsloven siden jeg selv studerte den på midten av 90-tallet.

Den gang mener jeg å huske at det var nokså klart, enten utifra lovteksten eller forarbeidene, at om noe skulle kunne markedsføres som "gratis" så skulle det ikke medføre ett øre i kostnader for forbrukeren å få varen. Ingen gebyrer, ikke en gang porto (og ihvertfall ikke "ekspedisjon").

 

Hvordan er dette i dag - er dette myket opp slik at annonsøren har sitt på det tørre om de f. eks. legger på 30-40 kr i porto, kan de da fortsatt annonsere en vare som "gratis"?

 

Jeg søkte litt på lovteksten samt på forbrukerådet/forbrukerportalen og forbrukerombudet uten å finne noe i klartekst.

 

Christopher

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Hvordan er dette i dag - er dette myket opp slik at annonsøren har sitt på det tørre om de f. eks. legger på 30-40 kr i porto, kan de da fortsatt annonsere en vare som "gratis"?

"Porto"- merkverdigheten gjelder jo forsåvidt også om produktet har en pris.

 

Se f.eks på komplett.no, om de markedsfører noe til 200,- kroner så har du ingen mulighet til å få fatt i produktet for denne summen.

Komplett's egne "avdelinger" og jernie-hentebu tar opp til en hundrelapp. Selv om du drar til Sandefjord å henter så krever de "utleveringsgebyr" (39,-).

 

Jeg ser for meg at de snart begynner med "kasse"-gebyr på Rema, og dermed kan reklamere med lavere pris på varene.

[krikkert]

Gjeldende rett følger av forskrift om urimelig handelspraksis § 1 nr. 20:

 

 

 

Følgende former for handelspraksis anses under alle omstendigheter som urimelige:

 

[...]

 

20. Å beskrive en ytelse som «gratis», «vederlagsfri», «uten betaling» eller lignende dersom forbrukeren skal betale mer enn de uunngåelige utgiftene for å reagere på handelspraksisen, samt henting eller betaling for levering av artikkelen.

[grenness]

Takk, krikkert, du har god kontroll på rettskildene som vanlig! :-)

 

20. Å beskrive en ytelse som «gratis», «vederlagsfri», «uten betaling» eller lignende dersom forbrukeren skal betale mer enn de uunngåelige utgiftene for å reagere på handelspraksisen, samt henting eller betaling for levering av artikkelen.

 

Så hva menes med "de uunngåelige utgiftene", og "betaling for levering av artikkelen" - er dette så enkelt som at annonsøren står fritt til å ta betalt for porto uten å operere i strid med forskriften? At han fortsatt kan kalle varen "gratis" selvom det tilkommer porto m.m.?

 

Christopher

[krikkert]

Saken som etablerte praksis etter tidligere lov, MR-1975-26, fastslo at man ikke skulle betale noe for ytelsen dersom man skulle kalle ytelsen gratis uten å være villedende. Det har såvidt jeg har funnet ut av tidligere markedsrådspraksis vært et stort sort hull rundt hvorvidt man kan kreve portokostnader dekket - min vurdering er at ytelsen er gratis selv om man må betale for å få den til seg. Forbrukerombudet og Markedsrådet hadde god foranledning til å kritisere dette bl.a. i MR-1998-7, men gjorde det ikke.

 

Fra 2009 er det EUs direktiv om urimelig handelspraksis som bestemmer "gratis"-forbeholdene.

 

Unntaket for "betaling for levering" sikter til porto, ja. Henteunntaket sikter til (rimelige) ekspedisjonsgebyrer.

 

"Uunngåelige utgifter" tar sikte på lovpålagte utgifter som for eksempel omregistreringsavgiften hvis du lodder ut en bil.