Norge og fedreløse barn - Enda et brudd på barnekonvensjonen

[Gjest medlem-141789]

Hvis du ikke klarer å se tilværelsen fra et non dualistisk ståsted, så gir det ingen mening. Så, jeg synes det enkleste blir at du setter deg inn i den filosofien, som da gir deg er ett langt mer korrekt perspektiv på det jeg skriver. Jeg kunne godt holdt på å tilrettelegge samtalen slik at du kunne fått kunnskapen, men det er mer fair at du gjør det selv, så ser du det klarere.

Vel, jeg eksisterer slik jeg gjør. Og det virker som alle andre eksisterer på samme måte. Det er du som ikke greier å sette deg inn i andre sin situasjon problemet ligger. Uansett hva du kaller det. Unger tenker, de forstår hva som ikke er godt, de ser hva som er godt. Folk har et behov for å kjenne sin identitet, unger har et behov for å bli elsket av begge sine foreldre. Far og mor ser de fleste på som like viktige for seg, det gjør nok barn og.

Endret 24. april 2014 av medlem-141789

[Gjest Bruker-95147]

 

Hvis du ikke klarer å se tilværelsen fra et non dualistisk ståsted, så gir det ingen mening. Så, jeg synes det enkleste blir at du setter deg inn i den filosofien, som da gir deg er ett langt mer korrekt perspektiv på det jeg skriver. Jeg kunne godt holdt på å tilrettelegge samtalen slik at du kunne fått kunnskapen, men det er mer fair at du gjør det selv, så ser du det klarere.

Vel, jeg eksisterer slik jeg gjør. Og det virker som alle andre eksisterer på samme måte. Det er du som ikke greier å sette deg inn i andre sin situasjon problemet ligger. Uansett hva du kaller det. Unger tenker, de forstår hva som ikke er godt, de ser hva som er godt. Folk har et behov for å kjenne sin identitet, unger har et behov for å bli elsket av begge sine foreldre. Far og mor ser de fleste på som like viktige for seg, det gjør nok barn og.

 

 

Er det godt nok for deg å tro at det virker sånn? Vi er individer som går rundt i en boble kalt "min personlige verden, eller sånn virker det å være", og når vi ser en person som ikke passer inn i den personlige verden vår, så peker vi på den personen og sier; du gjør noe feil, det passer ikke i min verden ..

 

Det vi bør gjøre når vi synes verden lager støy, er å slutte å plage den støyen, fordi den støyen du tror du hører, er bare bevisene på at du tar feil i din verden, og verden er ikke bare deg og det du synes virker best - da forsvinner nemlig alle andres støy, og det virker også veldig godt.

 

Så er det sånn at hverken du eller jeg egentlig eksisterer - vi har bare en samtale, hvor vi begge føler at det "gnisser" mellom oss - det skapes varme (irritasjon og grådighet), og dermed begynner du å skape deg en identitet som skal bekjempe min identitet, og først da har du fått det som kalles "person" - den er en illusjon, som ble skapt av deg selv, og den eksisterer bare helt til den har gjort sin nytte, og det er når din person har vunnet over min person. Men begge personen er bare individuell bilder skapt i ditt eget hode.

 

Du sitter og drømmer, og tror du faktisk eksisterer

[Gjest medlem-141789]

Er det godt nok for deg å tro at det virker sånn? Vi er individer som går rundt i en boble kalt "min personlige verden, eller sånn virker det å være", og når vi ser en person som ikke passer inn i den personlige verden vår, så peker vi på den personen og sier; du gjør noe feil, det passer ikke i min verden ..

 

Det vi bør gjøre når vi synes verden lager støy, er å slutte å plage den støyen, fordi den støyen du tror du hører, er bare bevisene på at du tar feil i din verden, og verden er ikke bare deg og det du synes virker best - da forsvinner nemlig alle andres støy, og det virker også veldig godt.

Barn blir myrdet på offentlig sted. Awarewolf logikk, slutt å bry deg om støyen i verden, for når du ikke plager dem med din tanke om at mord av barn ikke skal eksistere i min verden, så forsvinner også støyen.

 

Ja støyen forsvinner nok, men det er fordi barnet har dødd.

 

Så er det sånn at hverken du eller jeg egentlig eksisterer - vi har bare en samtale, hvor vi begge føler at det "gnisser" mellom oss - det skapes varme (irritasjon og grådighet), og dermed begynner du å skape deg en identitet som skal bekjempe min identitet, og først da har du fått det som kalles "person" - den er en illusjon, som ble skapt av deg selv, og den eksisterer bare helt til den har gjort sin nytte, og det er når din person har vunnet over min person. Men begge personen er bare individuell bilder skapt i ditt eget hode.

 

Du sitter og drømmer, og tror du faktisk eksisterer

For det første, jeg er bare meg, min personlighet kommer av det jeg finner riktig, fysisk godt ol. Sånn veldig generelt sett.

 

Jeg drømmer ikke, jeg er meg. Jeg eksisterer fordi jeg kan handle og velge, tenke, fordi alt påvirker meg. Den fysiske verden eksisterer fordi det påvirker alt som er meg. Slå hodet ditt mot en sten, så ser du hvor mye du og den ikke eksisterer

 

Alt jeg gjør, er å prøve å forstå hvordan barn tenker, og det er jo ikke store kunsten. Klart det der ikke er godt, og fryktelig egoistisk.

Endret 25. april 2014 av medlem-141789

[Gjest Bruker-95147]

Hvorfor streve sånn med å forstå hva andre tenker, når du selv ikke fullt ut vet hvordan du tenker, og hvem er den tenkende og hvem er den som ser og hører hva du tenker?

 

 

Er det godt nok for deg å tro at det virker sånn? Vi er individer som går rundt i en boble kalt "min personlige verden, eller sånn virker det å være", og når vi ser en person som ikke passer inn i den personlige verden vår, så peker vi på den personen og sier; du gjør noe feil, det passer ikke i min verden ..

Det vi bør gjøre når vi synes verden lager støy, er å slutte å plage den støyen, fordi den støyen du tror du hører, er bare bevisene på at du tar feil i din verden, og verden er ikke bare deg og det du synes virker best - da forsvinner nemlig alle andres støy, og det virker også veldig godt.

Barn blir myrdet på offentlig sted. Awarewolf logikk, slutt å bry deg om støyen i verden, for når du ikke plager dem med din tanke om at mord av barn ikke skal eksistere i min verden, så forsvinner også støyen.

Ja støyen forsvinner nok, men det er fordi barnet har dødd.

Så er det sånn at hverken du eller jeg egentlig eksisterer - vi har bare en samtale, hvor vi begge føler at det "gnisser" mellom oss - det skapes varme (irritasjon og grådighet), og dermed begynner du å skape deg en identitet som skal bekjempe min identitet, og først da har du fått det som kalles "person" - den er en illusjon, som ble skapt av deg selv, og den eksisterer bare helt til den har gjort sin nytte, og det er når din person har vunnet over min person. Men begge personen er bare individuell bilder skapt i ditt eget hode.

Du sitter og drømmer, og tror du faktisk eksisterer

For det første, jeg er bare meg, min personlighet kommer av det jeg finner riktig, fysisk godt ol. Sånn veldig generelt sett.

Jeg drømmer ikke, jeg er meg. Jeg eksisterer fordi jeg kan handle og velge, tenke, fordi alt påvirker meg. Den fysiske verden eksisterer fordi det påvirker alt som er meg. Slå hodet ditt mot en sten, så ser du hvor mye du og den ikke eksisterer

Alt jeg gjør, er å prøve å forstå hvordan barn tenker, og det er jo ikke store kunsten. Klart det der ikke er godt, og fryktelig egoistisk.

 

 

Jeg tror du går helt ot, men det er greit for meg - men det emnet vi nå holder på å snakke om, synes jeg er verdt en helt ny tråd, så kan flere få delta. Det du skriver i denne posten kunne jeg sagt mye om, men som sagt er det ikke min lyst eller oppgave å forsøke å få deg til å skjønne noe annet enn det du selv vil. Men for å avslutte denne biten av avsporingen, kan jeg gi et innspill til den setningen som er uthevd.

 

Det jeg har forsøkt å få deg til å gjøre, er nettopp å "tenke som et lite barn", uten alle disse kondisjoneringene og kunnskapene du har blitt innprentet, og som du tviholder på. Barn tenker ikke, barn føler og følger intuisjonen, slik danner de seg en kjennskap til livet, ikke sant? Dermed må du legge av deg alt du tror du er, så blir du det du var før du ble løyet huden full, og ble sendt ut i verden for å klare deg selv.

 

Klarer du i det hele tatt å se deg selv uten alt som er klistret på utsiden? Og hva ser du da?

[Abigor]

Alt jeg gjør, er å prøve å forstå hvordan barn tenker, og det er jo ikke store kunsten. Klart det der ikke er godt, og fryktelig egoistisk.

Hvis du tror barn nødvendigvis lider av skilsmisser så forstår du ikke hvordan barn tenker. Hvis du tror du kan tvinge voksne mennesker til å leve sammen så forstår du ikke hvordan voksne tenker.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Det er svært liten grunn til å dra inn altomfattende relativisme. Hvilke gode grunner finnes for å hevde at virkeligheten kun er relativ? Altomfattende relativisme innebærer bokstavlig talt en logisk selvmotsigelse og er dermed umulig å tro på. Altomfattende relativisme sier f.eks: "Det finnes ingen sannhet". Og da oppstår naturligvis spørsmålet: "Er det sant?" Dersom det er sant at det ikke finnes noen sannhet, så finnes det jo plutselig en sannhet, nemlig påstanden selv. Men da må påstanden at det ikke finnes noen sannhet være falsk. Så dersom påstanden "det finnes ingen sannhet" er sann, må den være falsk.

 

Det er også temmelig meningsløst å begynne å tenke tanker som at man egentlig ikke eksisterer i den virkelige verden for å ro seg unna reelle problemstillinger som f.eks. at det er et biologisk faktum at det må mann og kvinne til for å lage barn.

Selv om det ikke kan bevises, finnes det ingen gode grunner til å tvile på eksistensen av den ytre verden.

Virkeligheten er objektiv. Det er et objektivt biologisk faktum at din mor er din mor, og din far er din far.

At barn har best av å være hos sine rette foreldre (såfremt de er skikket til det) er ganske innlysende. Det veier vel tyngst hos barnevernet også (såfremt foreldrene er skikket). Tore på sporet viser jo også ganske klart hvor mye slekt og opphav betyr for mennesker. Men det betyr selvsagt ikke at fosterforeldre er et onde for det. Det er såklart et gode å hjelpe barn som trenger det, når far og mor ikke er skikket til å ha barn.

[Abigor]

Å dra inn at din mor er din mor og at barn har best av å være hos sin rette mor blir feil iforhold til debattens misogyne utgangspunkt. Kun mannen og farsrollen er i fokus.

[Gjest Bruker-95147]

Det er svært liten grunn til å dra inn altomfattende relativisme. Hvilke gode grunner finnes for å hevde at virkeligheten kun er relativ?

 

 

Jeg synes det er god grunn nok å dra inn slike tanker, fordi at de fleste baserer seg kun på sin egen subjektive oppfattelse av seg selv og den verden vi lever sammen i, og begår overgrep både overfor seg selv og andre, basert på ren ignoranse om hva virkelighet virkelig er. Og hvorfor vil du ha en liste lengre enn dødehavsrullene over grunner for slike tanker - det er vel ikke så komplisert ..

 

 

 

Det er også temmelig meningsløst å begynne å tenke tanker som at man egentlig ikke eksisterer i den virkelige verden for å ro seg unna reelle problemstillinger som f.eks. at det er et biologisk faktum at det må mann og kvinne til for å lage barn.

 

Vi eksisterer, men alle skapelser vi lager av oss selv, og som vi kaller personlighet og ego, er intet annet enn en drøm, og intet annet. Det befinner seg kun i hodene på hver og en. Men likevel lar vi disse subjektive sannhetene om personer bestemme "virkeligheten". Kan du kanskje si meg hva du er hvis du først skreller bort det du har blitt opplært til å tro?

 

 

 

Altomfattende relativisme sier f.eks: "Det finnes ingen sannhet". Og da oppstår naturligvis spørsmålet: "Er det sant?" Dersom det er sant at det ikke finnes noen sannhet, så finnes det jo plutselig en sannhet, nemlig påstanden selv. Men da må påstanden at det ikke finnes noen sannhet være falsk. Så dersom påstanden "det finnes ingen sannhet" er sann, må den være falsk.

 

Jeg følger Buddhas sannheter, og han sa: Ikke tro på meg - men gå å finn sannheten selv, her er metoden. Jeg har ikke funnet sannheten enda, men har funnet mange løgner som har blitt meg innprentet. Og noen andre "relativister" kjenner jeg ikke til.

 

 

 

Selv om det ikke kan bevises, finnes det ingen gode grunner til å tvile på eksistensen av den ytre verden.

 

Jeg hører som sagt ikke på hva de andre sier, jeg ser for meg selv. Og så klart finnes det en ytre verden, og det er den kompromissverden vi er enige om å følge, fordi den virker best. Men den "sanne verden" kan endres i morgen, fordi da var det noen andre mennesker som mente at nå er det som var sant blitt løgn, og nå skal alle følge den nye sannheten, fordi den forventes å virke best fremover, i hvert fall en liten stund til ..

 

 

 

Virkeligheten er objektiv. Det er et objektivt biologisk faktum at din mor er din mor, og din far er din far.

 

Ja, det komme ingen av oss unna, men det betyr ikke at alle mødre og fedre skal holdes på pidestall, fordi noen synes det er "sant". Det alle foreldre skal ha respekt for er at de har satt ett liv til verden, men etter det så blir bildet helt forskjellig. Hva er verst: Å hedre sin mor og far, selv om de ikke fortjener det, og dermed leve i løgn, eller være mer sannferdig og si: Vet du mor og far, dere skal ha takk for at jeg ble født, men mer skal dere ikke ha.

 

 

 

At barn har best av å være hos sine rette foreldre (såfremt de er skikket til det) er ganske innlysende.

 

Enig

[Abigor]

Det er nok av barn og unge som slettes ikke har det best av å være hos sine rette foreldre, gjerne fordi mor og far er kristen og derfor holder sammen på tross av at det ødelegger hele familien, gjerne med vold og krangler. Mens andre barn kan ha det utmerket med skilte foreldre eller foretrekker å leve hos foresatte som ikke er deres biologiske foreldre.

 

Dette er en virkelighet Oleoh ikke viser tegn til å kjenne til, en virkelighet han ikke tar hensyn til i sine påstander.

[Skatteflyktning]

 

Kvinner får i Norge 1,78 barn i gjennomsnitt, mens for menn er det 1,61.

Gode forhold for Jesu gjennkomst i Norge

[Gjest medlem-141789]

Det er nok av barn og unge som slettes ikke har det best av å være hos sine rette foreldre, gjerne fordi mor og far er kristen og derfor holder sammen på tross av at det ødelegger hele familien, gjerne med vold og krangler. Mens andre barn kan ha det utmerket med skilte foreldre eller foretrekker å leve hos foresatte som ikke er deres biologiske foreldre.

 

Dette er en virkelighet Oleoh ikke viser tegn til å kjenne til, en virkelighet han ikke tar hensyn til i sine påstander.

Faktum er det at normale, oppegående personer skal greie å bu sammen uten å gå i strupen på en an. Vanlige folk vil evne det å bo i lag. Det som skjer i dag er at folk reiser fra hverandre etter en krangel, eller fordi en "gnist" ikke er i forholdet lenger. Alt bablet om følelser osv. har spesielt hatt effekt på kvinnfolkene som står bak 3/4 av alle samlivsbrudd.

[Gjest medlem-141789]

Det jeg har forsøkt å få deg til å gjøre, er nettopp å "tenke som et lite barn", uten alle disse kondisjoneringene og kunnskapene du har blitt innprentet, og som du tviholder på. Barn tenker ikke, barn føler og følger intuisjonen, slik danner de seg en kjennskap til livet, ikke sant? Dermed må du legge av deg alt du tror du er, så blir du det du var før du ble løyet huden full, og ble sendt ut i verden for å klare deg selv.

 

Klarer du i det hele tatt å se deg selv uten alt som er klistret på utsiden? Og hva ser du da?

Slutt med alt bablet om kondisjonering. Jeg er en realist. Øynene mine fanger opp lys, nesen min merker partikler, ørene mine vibrasjoner. Hjernen min bruker jeg til å forstå, personligheten min er ikke meg, jeg er meg. Når man ser på forholdene disse barna vokser opp i, ofte er det egenhendig valgt av mor eller far. Noen bruker donorsæd, menn som ikke bryr seg om de selger barna sine (god egenskap, just saying). Andre stikker av fra ansvaret sitt. Jeg fortolker hvordan barnet kommer til å føle seg og tenke til eldre det blir, klart er det både praktiske problem, men også emosjonelle. Spesielt gutter ser ut til å ha flere negative effekter av dette. Hvordan kan jeg det? Jo fordi vi begge forstår verden, tanker som ligger bak handlinger, symbol osv.

Endret 25. april 2014 av medlem-141789

[Gjest Bruker-95147]

Ja, du får fortsette å henvise til noe som ikke er der, nemlig ditt hellige selv

 

Jeg bryr meg ikke mer om diskusjonen

 

[Abigor]

Faktum er det at normale, oppegående personer skal greie å bu sammen uten å gå i strupen på en an. Vanlige folk vil evne det å bo i lag. Det som skjer i dag er at folk reiser fra hverandre etter en krangel, eller fordi en "gnist" ikke er i forholdet lenger. Alt bablet om følelser osv. har spesielt hatt effekt på kvinnfolkene som står bak 3/4 av alle samlivsbrudd.

Det er ikke faktum i det hele tatt! Slutt å bland inn fantasien din og gi det gyldighet for andre.

 

Du vet ingenting om hvorfor folk reiser fra hverandre, det er bare noe du sier for å støtte din agenda. Med andre ord ren propaganda. Jeg er ferdig med å kjøpe det der.

 

Så fort fantasislottet ditt raser sammen i kontakt med andre mennesker.

Endret 25. april 2014 av Abigor

[Andeith]

Kan du forklare hva som er brudd på barnevernskonvensjonen?

[Andeith]

 

Neppe, men du er ofte ganske umulig å snakke med. Lite rom for debatt, går mest i "sterke meninger."

Sterke meninger er vel en del av debatten skulle jeg tro

 

 

Ja, men du kommer med meninger og presenterer dem som fakta.. Gjerne blandet med noen store ord om fedrelandet og menns slit. I det du blir bedt om å dokumentere dine påstander så kverulerer du en stund, for så å forlate tråden og heller starte en ny. Vinklingen er kansje forskjellig, men temaet her har du tatt opp mange ganger før.

[Gjest medlem-141789]

Kan du forklare hva som er brudd på barnevernskonvensjonen?

Barn har rett på å vite sitt opphav.

 

Ja, men du kommer med meninger og presenterer dem som fakta.. Gjerne blandet med noen store ord om fedrelandet og menns slit. I det du blir bedt om å dokumentere dine påstander så kverulerer du en stund, for så å forlate tråden og heller starte en ny. Vinklingen er kansje forskjellig, men temaet her har du tatt opp mange ganger før.

Jeg har tatt opp barnløse menn, men ikke fedreløse barn. Etter jeg har knust alle ned i støvlene og fått konsensus stopper jeg å diskutere ja

Endret 27. april 2014 av medlem-141789

[Andeith]

 

Kan du forklare hva som er brudd på barnevernskonvensjonen?

Barn har rett på å vite sitt opphav.

 

Ja, men du kommer med meninger og presenterer dem som fakta.. Gjerne blandet med noen store ord om fedrelandet og menns slit. I det du blir bedt om å dokumentere dine påstander så kverulerer du en stund, for så å forlate tråden og heller starte en ny. Vinklingen er kansje forskjellig, men temaet her har du tatt opp mange ganger før.

Jeg har tatt opp barnløse menn, men ikke fedreløse barn. Etter jeg har knust alle ned i støvlene og fått konsensus stopper jeg å diskutere ja

 

 

Du, knust alle ned i støvlene? Du klarer ikke å dokumentere halvparten av dine påstander. Du har argumentert med at barn ikke alltid vet hvem de biologiske foreldrene er på ca 10 andre tråder, men du starter opp en ny tråd hver gang du står fast.

 

Hvor mange barn, prosentvis, vet ikke hvem faren er? Hvordan mener du at Norge bryter barnevernskonvensjonen? De legger ikke opp til at barn ikke skal vite hvem faren er, i noen tilfellet vet ikke kvinnen det heller. Mener du at de skal innføre en lov som sier at man må ta abort om man ikke vet hvem faren til barnet er?

 

Kvinner får i Norge 1,78 barn i gjennomsnitt, mens for menn er det 1,61. Noe som med andre ord er omkring 10% forskjell. Dette gir en indikasjon på hvor mange som ikke vet hva som er deres opphav og heller ikke en gang har en kjent far. Staten har tatt på seg dette ansvaret, og det er tydelig at de ikke gjør nok. Det er prøvd blitt forklart med at noen kvinner får barn med de samme mennene, men dette er matematisk sett likegyldig. Her er det prat om antall barn med registrerte fedre, mot antall barn som blir født per fruktbar kvinne. Enda færre barn har i tillegg en tilstedeværende far.

 

 

 

Husk nå at du synes diskusjonen om hvorfor det er flere barnløse menn er veldig snodig:

Orker ikke å ta denne diskusjonen om hvorfor det er så mange flere barnløse menn. Det virker heller veldig snodig.

Endret 27. april 2014 av Andeith

[Andeith]

Alt bablet om følelser osv. har spesielt hatt effekt på kvinnfolkene som står bak 3/4 av alle samlivsbrudd.

 

 

Dokumentasjon på dette?

Endret 27. april 2014 av Andeith

[Abigor]

Virker som det bare er påstander uten dokumentasjon på menyen her.