Hvordan påvirker diagnoser i hverdagen?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er sammen med en fyr på min alder. I dag har vi det veldig fint sammen, men jeg lurer på hvilke utfordringer vi evt vil støte på i fremtiden. Han har diagnosen Asperger, og han er også bipolar. Vi bor ikke sammen enda, og derfor ser jeg kanskje ikke fullstendig hvordan dette påvirker/er for ham. Kjenner selvsagt til diagnosene fra før, og vet at det er ulikt for personer, men er det noen her som har noen tanker eller erfaringer de vil dele? Tanken er et liv sammen.

Anonymous poster hash: 08531...d72

[1245112654122755325882462]

Det kommer ann på hvor 'syk' han faktisk er, noen med asperger er forholdsvis normale. Det finnes nok mange rundt omkring som ville ha fått diagnosen Aspergers dersom dem hadde tatt en utredning, men lever ganske normale liv alikavell.

 

Så den vurderingen der får du ta selv, men dersom han er bipolar kan det være en påkjennelese i lengden. Jeg vil tro at de mest innspillende faktorene her blir hvordan han faktisk er i stand til å fungere i ett dagligdags samliv, en del kjennetegn er jo blant annet begrensede sosiale evner, snevre og gjerne litt merkelige atferdsmønster og derav kommer det jo mye rart som interesser og aktiviteter. Dem er vell også ofte fullstendig blottet for empati, noe de fleste finner grunnleggende i ett samliv.

[Hugo_Hardnuts]

Det er nok en myte at personer med AS er "fullstendig blottet for empati". Som alt det andre ved lidelsen varier også dette. At de har problemer med empati, nærmere bestemt å lese og forstå andres følelsesliv, betyr heller ikke at de ikke er interessert. Derfor er dette noe som faktisk mange kan lære seg. Og samvittigheten og ønsket om å ta hensyn til andres følelser er det som regel ikke noe galt med.

 

En bipolar lidelse er det også fullt mulig å leve et helt normalt liv med. Men det avhenger også av grad, samt at for mange er det nødvendig å bruke medisiner. Mao. kan lidelsen hos den ene være umerkelig, mens den hos den neste kan slå ut i ren og skjær galskap.

 

Men som Priim sier, det er i siste ende kun du som kjenner personen og kan ta stilling til om han er verdt å satse på. Det handler jo også om hva slags forventninger du har til en partner og et forholdv- noen er mer avhengig av nærhet og et tett samspill enn andre. Men slik er det vel også uavhengig av diagnoser?

[Budeia]

Flere diagnoser samtidig høres umiddelbart ikke bra ut. Men at han har en kjæreste, tyder jo på at han klarer å kommunisere godt og at han ikke er fullstendig innadvendt! Du burde kanskje snakke med familien hans/ dem han bor sammen med.

Hender det at han ikke klarer å følge opp avtaler? Bruker han medisiner?

En person som bruker medisiner, kan i løpet av et lengre forhold bli lei av medisinene, noe som igjen kan føre til sykdomsutbrudd. Hos en bipolar kan det være alt fra depresjon og innleggelse, til at han bruker alle pengene deres på aksjer, kjøper racerbåt ... Du bør finne ut hvorfor han fikk diagnosen, og hvordan han evt oppførte seg på forhånd.

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk for alle svar

 

Han er ganske normal mtp Asperger. I ungdomsalder ba han selv om utredning for det fordi han følte han trengte veiledning til å takle visse situasjoner. Dette ser jeg som utelukkende positivt - han tok selv kontakt for hjelp, og er veldig klar over hvilke utfordringer han har. Han er åpen om diagnosen, selv om få vet hvor usikker han blir og hvor utfordrende det kan være.

 

Adferden hans er snever i aktiviteter, interesser og det sosiale, men han er overraskende flink i sosiale sammenhenger. Han innehar evnen til både empati og sympati, selv om han sliter med det mer enn folk tror. Han er også imponerende flink til å lese, forstå og vise hensyn til meg, og ditto motsatt (ifølge ham).

 

Ang bipolar, så er han ikke veldig hardt rammet. For det meste er han veldig normal, før han kan få episoder hvor det tryggeste og beste for alle, inkludert ham selv, er at han holder seg innendørs hjemme.

(..) Hender det at han ikke klarer å følge opp avtaler? Bruker han medisiner?
En person som bruker medisiner, kan i løpet av et lengre forhold bli lei av medisinene, noe som igjen kan føre til sykdomsutbrudd. Hos en bipolar kan det være alt fra depresjon og innleggelse, (..)

Han går på medisiner, men har vært både på og av disse i mange år. Viktige avtaler klarer han å følge opp, mens mindre viktige godt kan byttes ut med noe han heller vil. Avtaler med meg er stort sett holdt (jeg er veldig viktig for ham, sier han selv). Han har flere innleggelser bak seg, samtlige mer eller mindre frivillig, og depresjon er nok også en diagnose han har.

 

Jeg syns dette er en følelsemessig vanskelig situasjon. Jeg har sterke følelser for ham, og vi har snakket mye om hva vi vil i fremtiden. Et felles liv er et stort ønske for begge. Jeg vet at han er veldig glad i meg, samtidig som jeg syns det hele blir så usikkert når jeg ikke vet mer hvilke utfordringer vi vil møte på. Alle har selvfølgelig sine feil og utfordringer, og folk takler dem på ulike vis.

 

TS

Anonymous poster hash: 08531...d72