Gå til psykolog...?

[AnonymDiskusjon]

Aner ikke op temaet har vært oppe før, men håper de som har erfaring med deg kan prøve å svare meg på deg jeg lurer på.

 

Når jeg var yngre følte jeg meg "frempå" og veldig lite sjenert..var med på alt og hadde ikke noe problemer med å være blandt masse masse folk. Men de senere årene så har jeg merket at jeg lett kan bli en form for nervøs av å være rundt masse folk, føler folk ser på meg, føler jeg må tenke over hvordan jeg går eller står i tileffele noen ser på meg.

Føler det har blitt værre det siste året etter jeg flyttet på hybel med kjæresten til et sted litt unna der jeg vokste opp, skulle begynne på skole her, men holdtbare ut i noen mnd fordi jeg virkelig ikke trivdes med folkene og heller ikke stedet (bor her fortsatt) men har begynt å sitte mye mer inne og føler dette kan bli en ond sirkel.

 

Gikk til nav, og begynte å arbeidspraksis (jobb med 300 kr dagen...)

Holdt ikke ut der lenge heller, synes det var vanskelig å jobbe, og jeg kom meg ikke opp av sengen osv....

 

For to uker siden sa saksbehandleren min i nav etter å ha hatt mange møter med meg og hørt hva jeg har sagt at hun vil jeg skal skaffe en legetime før neste fredag (denne fredagen som kommer nå) og høre hva han sier om jeg eventuelt vør gå til psykolog..

Føler det er så nederlag..føler meg så svak..er bare 19 år og føler jeg skal være i min "beste alder" og vil ikke bli stemplet som "psyk" fordi jeg føler meg egentlig ikke det, men samtidig så sliter jeg med mitt..

 

En ting ting..kan det ha negativ betydning senere i livet..sånn med tanke på å få barn om han har slitt litt og vært hos psykolog osv? (Huff har 1000 tanker)

 

Beklarer for langt og rortete innlegg..men håper noen tok seg tid til å lese den og svare meg på erfaringer og sånne ting alikevell..

 

Anonymous poster hash: 43740...a91

[Okapi]

Gjør det heller nå enn å vente i ti år, slik mange gjør. De årene du eventuelt "går glipp av" ved å være i behandling eller på stønad forsvinner helt uavhengig av om du søker hjelp eller bare fortsetter i samme tralten.

[Korpmettaren]

Ikke vær redd for å gå til psykolog. la nå for all del ting ikke gå for langt

Det å være psyk anser de fleste utenforstående ikke som noe big deal etter min erfaring. Det korte jeg har lest så tror jeg det fort vil gå veien med behandling. Du skal nok ikke være redd for fremtidige reaksjoner bare for å være litt psyk

[Gjest Slettet+981723478]

Gå til psykolog før det går for langt. Det å gå til psykolog er ikke noe å skamme seg over. Tenk så my om psyke og deg selv du vil lære, lærdom andre som ikke anerkjenner egen psyke ikke får.

Jeg går ofte til psykolog, er kjempefornøyd, kjempestolt og ser det som en stor styrke og trening.

 

Hadde du hatt vitaminmangel hadde du spist vitaminbjørner, hadde du vært diabetiker hadde du tatt insulin. Du hadde kanskje klart deg uten begge en god stund, så stopper det seg selv til slutt, det samme gjør psyken.

Søk hjelp, og om du ikke skulle føle at det er riktig, så trenger du ikke fortsette i all evighet, heller.

 

Men det er åpenbart at du har et behov som ikke blir møtt idag. Gjør noe! Helst idag!

[MoonLight]

Å gå til psykolog er ingen skam. De er der for å hjelpe mennesker med vanskelige problemer.

[Dragavon]

Dersom du er på vei til å utvikle ett problem vil du få det værre jo lenger du venter med å oppsøke hjelp. Det er absolutt ingen skam å søke hjelp.

[Kjeven]

Er man syk, så går man til legen. Om problemet er spesifikt, så oppsøker man en spesialist. Har du problemer med hjertet, så oppsøker du en kardiolog. Har du kreft, så oppsøker du en onkolog. Har du problemer med psyken, så oppsøker du en psykolog. Dette er ikke et svakhetstegn, tvert imot. Det å innse at man har et problem, og å faktisk være villig til å gjøre noe med det, er alt annet enn svakt. Du har ingenting å tape, og du finner uansett fort ut om det er noe for deg. Go for it!

[Hugo_Hardnuts]

En ting ting..kan det ha negativ betydning senere i livet..sånn med tanke på å få barn om han har slitt litt og vært hos psykolog osv? (Huff har 1000 tanker)

Nei, er det korte svaret.

 

Det litt lengre svaret er at det er enkelte diagnoser, slik som rusmisbruk, ADHD, psykoselidelser, o.l., som kan lukke noen dører innenfor arbeidslivet - da yrker som har strenge helsekrav, feks. Forsvaret, Politiet og en del transportyrker. Men dette høres ikke aktuelt ut i ditt tilfelle, da det du sliter med virker til å ligge i gata angst/depresjon.

 

Men mtp. å bli forelder senere i livet, kan jeg ikke se hvordan tidligere psykologisk behandling skal kunne få noen negative konsekvenser på dette (tenker vel heller at det teller positivt siden du lærer deg selv å kjenne bedre). Eneste jeg kan komme på er at du finner deg en partner som måtte ha problemer med at du har gått til psykolog, men da tenker jeg at vedkommende utviser en såpass liten grad av romslighet at forholdet ikke vil være så mye å samle på uansett.