Essensen i kristendommen, er du smart nok til å forstå den?

[Gjest Bruker-95147]

Burde alle som kritiserer troende, også ha akkurat det samme utgangspunkt - altså, samme skole, samme kultur, samme syn på saken, eller er det fint med alle mulige aspekter og ståsteder hvor troen betraktes fra

 

Jeg aner lite om hvordan de kristne ser på den biten, men vet at buddhister har uttallige sekter de med, med forskjellige tolkninger og måter å tilnærme seg riktig praksis - men det er helt greit, fordi de som har nådd målet, har også kommet fra ulike "sekter", men opphavet er det samme, og resultatene likeledes.

 

Og for å få med seg det som kalles "essens" her, så må man lytte med hjertet og ikke ørene - det kan kanskje høres pussig ut, men det finnes ikke språk for å beskrive fenomenene, så man må bruke intuisjon, og øve på egen sensitivitet. Ellers blir det bare vanlig kunnskap, og etter det jeg vet har ingen blitt "liberated" av å lese bøker

 

[Zepticon]

VM i ledende spørsmål i Topic, og allerede der driter du på leggen.

Det er en klar statistisk sammenheng mellom religiøsitet, og intelligens. Den er omvendt proposjonal.
Jo smartere man er, jo mindre sjangse er det for at man er religiøs. Dette er ikke noe du trenger å krangle på engang, da det er et statistisk faktum.

Skal du komme med slike bastante påstander, så må du i hvertfall klare å får første settning rett:

"Essensen i kristendommen, er du dum nok til å akseptere den?"

[Sheasy]

Burde alle som kritiserer troende, også ha akkurat det samme utgangspunkt - altså, samme skole, samme kultur, samme syn på saken, eller er det fint med alle mulige aspekter og ståsteder hvor troen betraktes fra

 

Jeg aner lite om hvordan de kristne ser på den biten, men vet at buddhister har uttallige sekter de med, med forskjellige tolkninger og måter å tilnærme seg riktig praksis - men det er helt greit, fordi de som har nådd målet, har også kommet fra ulike "sekter", men opphavet er det samme, og resultatene likeledes.

 

Og for å få med seg det som kalles "essens" her, så må man lytte med hjertet og ikke ørene - det kan kanskje høres pussig ut, men det finnes ikke språk for å beskrive fenomenene, så man må bruke intuisjon, og øve på egen sensitivitet. Ellers blir det bare vanlig kunnskap, og etter det jeg vet har ingen blitt "liberated" av å lese bøker

 

Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men grunnen til at jeg reagerte på denne tråden hadde ingenting med tro å gjøre.

 

Tittelen er "Essensen i kristendommen, er du smart nok til å forstå den?" Innlegget avsluttes med "Litt meir forståelig? Nokon kommentarar?"

 

Det er rimelig tydelig at trådstarter mener han har forstått essensen i kristendommen, og at han ønsker å forklare den for de som av forskjellige grunner ikke er like opplyst.

 

Uavhengig av hvilken religion man tilhører, om noen, så er dette helt håpløst. Kristendommen har en 2000 år lang historie, og har hatt utallige geniale menn blant sine rekker (og enda flere mindre geniale). Gjennom historien har kristendommen vært i tilnærmet kontinuerlig utvikling, og selv justert for tid har det til enhver tid vært mange forgreininger, og minst like mange uenigheter innenfor de ulike retningene.

 

Med dette som bakgrunn kan jeg ikke se så mange andre mulige konklusjoner enn at Oleoh enten har overtatt stafettpinnen fra Jesus (evt. Joseph Smith) som bringer av Guds ord, at han er ekstremt arrogant eller rimelig kunnskapsløs. Jeg holder en knapp på alternativet i midten, selv om det hadde vært kult med en ny profet.

[Gjest Bruker-95147]

 

Burde alle som kritiserer troende, også ha akkurat det samme utgangspunkt - altså, samme skole, samme kultur, samme syn på saken, eller er det fint med alle mulige aspekter og ståsteder hvor troen betraktes fra

 

Jeg aner lite om hvordan de kristne ser på den biten, men vet at buddhister har uttallige sekter de med, med forskjellige tolkninger og måter å tilnærme seg riktig praksis - men det er helt greit, fordi de som har nådd målet, har også kommet fra ulike "sekter", men opphavet er det samme, og resultatene likeledes.

 

Og for å få med seg det som kalles "essens" her, så må man lytte med hjertet og ikke ørene - det kan kanskje høres pussig ut, men det finnes ikke språk for å beskrive fenomenene, så man må bruke intuisjon, og øve på egen sensitivitet. Ellers blir det bare vanlig kunnskap, og etter det jeg vet har ingen blitt "liberated" av å lese bøker

 

 

 

Med dette som bakgrunn kan jeg ikke se så mange andre mulige konklusjoner enn at Oleoh enten har overtatt stafettpinnen fra Jesus (evt. Joseph Smith) som bringer av Guds ord, at han er ekstremt arrogant eller rimelig kunnskapsløs. Jeg holder en knapp på alternativet i midten, selv om det hadde vært kult med en ny profet.

 

 

Jeg er helt enig i at man skal ikke fortelle andre om ens egen forståelse av "essens" - de som virkelig har funnet "essensen" vil naturligvis leve helt i tråd med det "opphavet" de hentet essensen fra, og de vil neppe ha noe som helst behov for å sanke ros og verdslig heder, fordi essensen de har funnet hører ikke denne verden til. Så det er ingen vits å si: Se på min nydelige essens, se så flink og prektig jeg er osv osv. Det får bare andre til å bli irritert, og det som stemmer for meg er ikke det samme som stemmer for deg. Men det man kan gjøre er å si: Jo, jeg har funnet det jeg mener er essensen, og du kan også finne essenser, men da må du gjøre jobben selv - og vil du ikke, vel så er det også greit.

 

Det nytter ikke å skremme eller lure noen til "opplysning"

[LiamH]

Gud ville ikkje lenger være i kontakt med mennesket og sendte dei ut av edens hage, fordi mennesket forsto kva som var vondt, men gjorde det likevel. Mennesket sine sjeler, var noko han hatet. Onde. De hadde syndet.

 

Sidan mennesket ikkje lenger var perfekt, slik dei var skapt, men hadde korrumpert seg sjølv, ved å synde. Sendte Gud sin son eller rettare sagt i følge bibelen, seg sjølv i kjøtt og blod. I fysisk form til jorda.

 

Her hopper du over bl.a. syndefloden der den allmektige Gud utryddet "alt kjøtt" (alle mennesker) bortsett fra Noah og familien hans for å utrydde "ondskapen". Det gikk ikke så bra, så da måtte han heller sende seg selv til ned til Jorden for å bli pint ihjel. De som da tror på denne historien, uten noe bevis eller grunnlag, skal da få evig liv gjennom frelse...

 

Det fremstår svært merkelig at en perfekt og allmektig gud gjør en så grov tabbe som å lage mennesket i "sitt bilde", og så er vi så full av feil. Deretter utrydder han alle bortsett fra en familie som ved hjelp av innavl skal føre samme "defekte" kreasjon videre, fremfor å bare utrydde oss og heller skape et nytt og perfekt vesen.

 

I stedet, så lar han seg selv (som egentlig er sønnen hans og som roper etter seg selv fra korset) bli pint ihjel av de sine egne "defekte" kreasjoner for å tilgi dem, og samtidig da befri dem fra den synden som er et produkt av hans egen feil-produksjon. På den måten kan den samme "defekte" kreasjonen, som han tidligere nesten utryddet, nå få evig liv.

 

Du spør om jeg er smart nok til å forstå essensen i kristendommen. Er du?

Endret 25. april 2014 av LiamH

[vidor]

 

Gud ville ikkje lenger være i kontakt med mennesket og sendte dei ut av edens hage, fordi mennesket forsto kva som var vondt, men gjorde det likevel. Mennesket sine sjeler, var noko han hatet. Onde. De hadde syndet.

 

Sidan mennesket ikkje lenger var perfekt, slik dei var skapt, men hadde korrumpert seg sjølv, ved å synde. Sendte Gud sin son eller rettare sagt i følge bibelen, seg sjølv i kjøtt og blod. I fysisk form til jorda.

 

Her hopper du over bl.a. syndefloden. Den allmektige Gud utryddet "alt kjøtt" (alle mennesker) bortsett fra Noah og familien hans for å utrydde "ondskapen". Det gikk visst ikke så bra, så da måtte han heller sende seg selv til ned til Jorden for å bli pint ihjel. De som da tror på denne historien, uten noe bevis eller grunnlag, skal da få evig liv gjennom frelse...

 

Det fremstår svært merkelig at en perfekt og allmektig gud gjør en så grov tabbe som å lage mennesket i "sitt bilde", og så er vi så full av feil. Deretter utrydder han alle bortsett fra en familie som ved hjelp av innavl skal føre samme "defekte" kreasjon videre, fremfor å bare utrydde oss og heller skape et nytt og perfekt vesen.

 

I stedet, så lar han seg selv (som egentlig er sønnen hans og som roper etter seg selv fra korset) bli pint ihjel av de sine egne "defekte" kreasjoner for å tilgi dem, og samtidig da befri dem fra den synden som er et produkt av hans egen feil-produksjon. På den måten kan den samme "defekte" kreasjonen, som han tidligere nesten utryddet, nå få evig liv.

 

Du spør om jeg er smart nok til å forstå essensen i kristendommen. Er du?

Sånn gikk nu dagan før i tia.

 

I dag har vitenskapen dekket mer og mer det hullet religion tok seg av før.

Sekulariseringen er vel først og fremst et sunnhetstegn.

[maxRPM]

 

Hva var definisjonen på synd?

Det greske ordet for synd i det nye testamentet kommer fra bueskytternes verden og betyr der "å bomme på målet". Den som synder oppfyller altså ikke sin egentlige hensikt, eller gjør noe annet enn det man som menneske var ment å gjøre.

 

Jesus oppsummerer Guds vilje, eller "loven og profetene" som han sier på denne måten: " ‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene."

 

Slik sett er synd i eller annen form brudd på disse to budene.

Noe som fascinerer meg en del i forhold til kristendommen er jo det at Gud er altseende og Gud skapte mennesket som imperfekt. Gud vet hva som skal skje (også det i Edens hage) siden han er altseende. Allikevel skal mennesket straffes for å ha spist av kunnskapens frukt selv om Gud visste hva som kom til å skje.

At mennesket ikke er perfekt er tydelig for oss, men det er en annen ting som gjerne blir oversett når vi snakker om jødisk og kristen tro - nemlig at mennesket ble skapt til kjærlighet og til samfunn med Gud og hverandre.

 

Kjærlighet til Gud krever frivillighet, og dermed muligheten for å forlate, eller svikte. Slik vi jo og ser det mennesker imellom. Sviket og sorgen er kjærlighetens pris, rett og slett. Et menneske som var skapt perfekt og som ikke ville kunne svikte var heller ikke fritt og kunne dermed ikke egentlig elske, verken Gud eller mennesker.

 

Jeg tror forklaringen ligger der.

 

 

Edit: Dobbelt-post flettet.

 

 

Dette svaret likte jeg

[LiamH]

Sånn gikk nu dagan før i tia.

I dag har vitenskapen dekket mer og mer det hullet religion tok seg av før.

Sekulariseringen er vel først og fremst et sunnhetstegn.

 

Religion er i aller høyeste grad aktuelt den dag i dag, og kristendommen alene har ca. 2 milliarder tilhengere.

 

Vitenskapen går etter hva som er sant, mens religion tar mer for seg det mennesker ønsker skal være sant. Sistnevnte er bortimot umulig å bekjempe, spesielt med tanke på at slike påstander verken kan bevises eller mot-bevises. Tankefeil og forsvarsmekanismer står også i kø for å forsvare vår ønskede virkelighetsoppfatning, og de fleste av oss frykter det ukjente. Svaret blir da religioner og deres trøstende svar, fremfor "vet ikke".

 

Sekularisering er i aller høyeste grad et sunnhetstegn, ja, men Norden er unik der. Resten av verden henger mer etter enn man skulle tro på dette området, også i Vesten.

Endret 25. april 2014 av LiamH

[IHS]

«For så elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.»

 

Står i bibelen, men korleis kan ein gi sin son for å gi nokon evig liv? Korleis kan folk sine synder bli vaska vekk ved å ofre eller tru på noko? Det gir jo ingen meining, eller?

 

 

Jo da, det at noe eller noen blir straffet fører til at skylda viskes ut, alle skjønner det.

[LiamH]

Jo da, det at noe eller noen blir straffet fører til at skylda viskes ut, alle skjønner det.

 

Alle skjønner nok prinsippet med at hvis noen tar straffen sin, så "gjør de opp" for sine feil. Det er ikke der problemstillingen ligger når det kommer til akkurat dette temaet.

 

Det som er det banale i denne sammenhengen er, i overført betydning, at dommeren selv (eller sønnen hans, som på toppen av det hele egentlig er han selv) må ta straffen for den kriminelle pga ett rettsystem han selv har konstruert.

 

Det er flere problemstillinger og logiske brister med dette, "alle skjønner det".

Endret 2. juli 2014 av LiamH

[Fustasjeopphengsforkobling]

Alle skjønner nok prinsippet med at hvis noen tar straffen sin, så "gjør de opp" for sine feil. Det er ikke der problemstillingen ligger når det kommer til akkurat dette temaet.

 

Det som er det banale i denne sammenhengen er, i overført betydning, at dommeren selv (eller sønnen hans, som på toppen av det hele egentlig er han selv) tar straffen for den kriminelle pga ett rettsystem han selv har konstruert.

 

Det er flere problemstillinger og logiske brister med dette, "alle skjønner det".

Hvilke logiske brister tenker du på?

Slik jeg ser det betyr bare dette at kjærligheten (nåden, eller for den saks skyld Gud) er størst dersom man fritt velger å ta imot? Den kjærligheten Gud viser ved å bli menneske, og leve iblandt oss, å bli spottet, hatet og torturert til døde for at vi skal kunne få komme tilbake til Gud. Selv etter at mennesket selv valgte å gå bort fra Ham, og med det bli syndige. Og hva er galt med systemet når alle behandles likt og har samme tilbud?

Det betyr dog ikke at alle synder viskes bort som i et trylleslag. Som i form av at de ikke lenger får noen konsekvens. Alle synder vil få en eller annen form for konsekvens tror jeg. Gud - som det maksimalt største vesen - er også maksimalt rettferdig, og kan derfor ikke behandle en som har levd som en Stalin eller en Hitler på samme måte som en Martin Luther King eller en mor Teresa, bare de tar imot på dødsleie. Man seirer, og Jesus tar dommen (fortapelsen), men synder vil nok få en konsekvens. Alle er ikke like - heller ikke i himmelen. Men dette er såpass komplekst at det må en allmektig dommer til for å rettferdiggjøre det på rettferdig vis. Tenk bare på hvilke forutsetninger noen har i livet ifht andre f.eks.

Gud har jo heller ikke "skapt det onde". Gud kan ikke engang bli fristet av det onde (Jakobs brev 1:13). Det onde er nok simpelthen bare fravær av det gode, på lignende måte som at mørke bare er et fravær av lys, og kulde bare er et fravær av varme. Gud (som er lys, og 100 % hellig og ren) kan ikke tillate mørke, men gleder seg for hver synder som finner tilbake til lyset:

 

Lukas kap. 15:

 

LIGNELSENE OM SAUEN, SØLVMYNTEN OG SØNNENE (Kap. 15)

Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. 2 Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» 3 Da fortalte han dem denne lignelsen:

 

Sauen som ble funnet igjen

4 «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? 5 Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. 6 Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort. 7 Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

 

Sølvmynten som ble funnet igjen

8 Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? 9 Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet. 10 På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»

 

Sønnen som kom hjem

11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. 15 Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. 16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.

17 Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine. 20 Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.

Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. 21 Sønnen sa: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. 22 Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. 23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen. Og så begynte festen og gleden.

25 Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. 26 Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. 27 Din bror er kommet hjem, svarte han, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold. 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. 29 Men han svarte faren: Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. 30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham! 31 Faren sa til ham: Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.»

[Fustasjeopphengsforkobling]

 

 

Hva var definisjonen på synd?

 

Det greske ordet for synd i det nye testamentet kommer fra bueskytternes verden og betyr der "å bomme på målet". Den som synder oppfyller altså ikke sin egentlige hensikt, eller gjør noe annet enn det man som menneske var ment å gjøre.

Jesus oppsummerer Guds vilje, eller "loven og profetene" som han sier på denne måten: " ‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene."

Slik sett er synd i eller annen form brudd på disse to budene.

 

Noe som fascinerer meg en del i forhold til kristendommen er jo det at Gud er altseende og Gud skapte mennesket som imperfekt. Gud vet hva som skal skje (også det i Edens hage) siden han er altseende. Allikevel skal mennesket straffes for å ha spist av kunnskapens frukt selv om Gud visste hva som kom til å skje.

 

At mennesket ikke er perfekt er tydelig for oss, men det er en annen ting som gjerne blir oversett når vi snakker om jødisk og kristen tro - nemlig at mennesket ble skapt til kjærlighet og til samfunn med Gud og hverandre.

Kjærlighet til Gud krever frivillighet, og dermed muligheten for å forlate, eller svikte. Slik vi jo og ser det mennesker imellom. Sviket og sorgen er kjærlighetens pris, rett og slett. Et menneske som var skapt perfekt og som ikke ville kunne svikte var heller ikke fritt og kunne dermed ikke egentlig elske, verken Gud eller mennesker.

Jeg tror forklaringen ligger der.

 

 

Edit: Dobbelt-post flettet.

Dette svaret likte jeg

Det er et veldig godt svar.

Kierkegaard var ikke helt fornøyd med den mer tradisjonelle definisjonen av synd; å bryte Guds bud.

Og grunnen til det var fariseerne (de skriftlærde). Han bemerket at fariseerne jo holdt Guds bud, og at de derfor selvutnevnte at Gud måtte frelse dem. Likevel var de fortapt.

Kierkegaard brukte en del tid på å komme frem til at en god definisjon på synd måtte være å bygge sin identitet på alt annet enn Gud. Jeg tror Kierkegaard hadde rett. Først når man lar Gud være det som kommer først i sitt liv. Foran penger, makt, status, jobb, utseende... Først da lar man seg falle og erkjenner sine synder, og ber Guds rike komme.

[IHS]

Det er et veldig godt svar.

Kierkegaard var ikke helt fornøyd med den mer tradisjonelle definisjonen av synd; å bryte Guds bud.

Og grunnen til det var fariseerne (de skriftlærde). Han bemerket at fariseerne jo holdt Guds bud, og at de derfor selvutnevnte at Gud måtte frelse dem. Likevel var de fortapt.

Kierkegaard brukte en del tid på å komme frem til at en god definisjon på synd måtte være å bygge sin identitet på alt annet enn Gud. Jeg tror Kierkegaard hadde rett. Først når man lar Gud være det som kommer først i sitt liv. Foran penger, makt, status, jobb, utseende... Først da lar man seg falle og erkjenner sine synder, og ber Guds rike komme.

 

Matt 6.33 "gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg"

Ikke glem å takke

[Thoto79]

Også begynte bibelsitatene å hagle her igjen med sine sedvanlige motsigelser på løpende bånd. Man skal ikke ha noenting, men denne ene guden det er snakk om her får man allikevel alt av tilslutt..?

 

Hva får ett (oppegående?) menneske til å kaste alt av logikk og vitenskap ut vinduet for å heller velge noe som man innerst inne vet ikke kan stemme? Kan det være fordi det hele er konstruert slik at man ikke skal tørre annet enn å godta kanskje? Tror du religionen her hadde hatt en eneste tilhenger uten truslene som følger med? Neppe. Det hele er altså ekstremt ufint og umoralsk.

 

Tittelen som lyder "er du smart nok til å forstå kristendommen" blir ett paradoks uten sidestykke.

[IHS]

Også begynte bibelsitatene å hagle her igjen med sine sedvanlige motsigelser på løpende bånd. Man skal ikke ha noenting, men denne ene guden det er snakk om her får man allikevel alt av tilslutt..?

 

 

Det står ikke "tilslutt" det står "i tillegg", hvorfor tror du de kristne takker ? fordi de får alt de trenger her og nå ! og hva har vitenskap med det å gjøre ? ingen ting ! hvis du da ikke trekker inn kvantefysikken som kobler universet med med menneskets bevisthet.

Endret 4. juli 2014 av IHS

[Thoto79]

 

Også begynte bibelsitatene å hagle her igjen med sine sedvanlige motsigelser på løpende bånd. Man skal ikke ha noenting, men denne ene guden det er snakk om her får man allikevel alt av tilslutt..?

 

 

Det står ikke "tilslutt" det står "i tillegg", hvorfor tror du de kristne takker ? fordi de får alt de trenger her og nå ! og hva har vitenskap med det å gjøre ? ingen ting ! hvis du da ikke trekker inn kvantefysikken som kobler universet med med menneskets bevisthet.

 

 

Man får det i tillegg til hva? Dere linker da vitterlig til tekster som sier noe som at man ikke skal ha verken mat eller klær eller spenn og gud forby -sex for moro skyld. Så da spør jeg igjen, i tillegg til hva? Å få lov til å være slave av en fiktiv gudsfigur? Narr meg til å le om det er noe belønning i seg selv å være noens slave.

Endret 4. juli 2014 av Thoto79

[IHS]

 

 

Også begynte bibelsitatene å hagle her igjen med sine sedvanlige motsigelser på løpende bånd. Man skal ikke ha noenting, men denne ene guden det er snakk om her får man allikevel alt av tilslutt..?

 

 

Det står ikke "tilslutt" det står "i tillegg", hvorfor tror du de kristne takker ? fordi de får alt de trenger her og nå ! og hva har vitenskap med det å gjøre ? ingen ting ! hvis du da ikke trekker inn kvantefysikken som kobler universet med med menneskets bevisthet.

 

 

Man får det i tillegg til hva? Dere linker da vitterlig til tekster som sier noe som at man ikke skal ha verken mat eller klær eller spenn og gud forby -sex for moro skyld. Så da spør jeg igjen, i tillegg til hva? Å få lov til å være slave av en fiktiv gudsfigur? Narr meg til å le om det er noe belønning i seg selv å være noens slave.

 

"ikke skal ha verken mat eller klær eller spenn og gud forby -sex" ?

 

Nå må du lese teksten på nytt, eller er det kanskje slik at når du leser teksten, så oppfatter du det hele bakvendt fordi du ikke er omvendt ?

 

Teksten sier klart og tydelig, at du vil få alt dette du sier, fordi Gud vet at du trenger det, bare du setter hans rike på første plass i ditt liv.

 

Matt 6.33 "gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg"

 

Også dette med slave, du vet hva en slave er ? hvorfor tror du livet i Guds rike er et slaveri ? ingen som krever noe av deg, du er som blomsten på marken og fuglen under himmelen, har alt du trenger.

Endret 4. juli 2014 av IHS

[Gjest Bruker-95147]

Minner om buddhistisk doktrine om "non self" - hvor det naturligvis ikke er personen som når oppvåkning, men det som blir tilbake når alt av de medfølgende personlige feilbarligheter er lagt ned

 

[Thoto79]

 

"ikke skal ha verken mat eller klær eller spenn og gud forby -sex" ?

 

 

Nå må du lese teksten på nytt, eller er det kanskje slik at når du leser teksten, så oppfatter du det hele bakvendt fordi du ikke er omvendt ?

 

Teksten sier klart og tydelig, at du vil få alt dette du sier, fordi Gud vet at du trenger det, bare du setter hans rike på første plass i ditt liv.

 

Matt 6.33 "gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg"

 

Også dette med slave, du vet hva en slave er ? hvorfor tror du livet i Guds rike er et slaveri ? ingen som krever noe av deg, du er som blomsten på marken og fuglen under himmelen, har alt du trenger.

 

 

Han Fustasjeforhengkoblingen over deg preker om at man ikke skal ha noenting men sette gud først for så å få alt etterpå om du gjør det... også sier du at man ikke er noen slave fordi han krever ingenting av deg? Altså ingenting utover at du må vie livet ditt til vesenet? hjernen min klarer bare ikke å vri seg til å skjønne meningen med dette, det er en logikkbrist man bare ikke kan svelge ned uten å ha blitt manipulert til å gjøre det.

 

Og jeg har jo alt av mat/klær og tildels spenn og til og med sex en gang i skuddåret om det snør oppover...., så hvorfor "får" jeg da dette når jeg samtidig vet med meg selv at det ikke er sant? Jeg er ikke noe tvilstilfelle som innerst inne tror på denne guden, dette må jo også han/hun/det nødvendigvis vite at jeg ikke er? Hvorfor lever jeg/vi ett godt liv, langt bedre enn en praktiserende ekstremist?

[IHS]

 

 

"ikke skal ha verken mat eller klær eller spenn og gud forby -sex" ?

 

 

Nå må du lese teksten på nytt, eller er det kanskje slik at når du leser teksten, så oppfatter du det hele bakvendt fordi du ikke er omvendt ?

 

Teksten sier klart og tydelig, at du vil få alt dette du sier, fordi Gud vet at du trenger det, bare du setter hans rike på første plass i ditt liv.

 

Matt 6.33 "gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg"

 

Også dette med slave, du vet hva en slave er ? hvorfor tror du livet i Guds rike er et slaveri ? ingen som krever noe av deg, du er som blomsten på marken og fuglen under himmelen, har alt du trenger.

 

 

Han Fustasjeforhengkoblingen over deg preker om at man ikke skal ha noenting men sette gud først for så å få alt etterpå om du gjør det... også sier du at man ikke er noen slave fordi han krever ingenting av deg? Altså ingenting utover at du må vie livet ditt til vesenet? hjernen min klarer bare ikke å vri seg til å skjønne meningen med dette, det er en logikkbrist man bare ikke kan svelge ned uten å ha blitt manipulert til å gjøre det.

 

Og jeg har jo alt av mat/klær og tildels spenn og til og med sex en gang i skuddåret om det snør oppover...., så hvorfor "får" jeg da dette når jeg samtidig vet med meg selv at det ikke er sant? Jeg er ikke noe tvilstilfelle som innerst inne tror på denne guden, dette må jo også han/hun/det nødvendigvis vite at jeg ikke er? Hvorfor lever jeg/vi ett godt liv, langt bedre enn en praktiserende ekstremist?

 

Det du kaller "vie livet ditt til vesenet" er vel det å forene seg med Jesus Kristus (Gud) ?

Det du da ikke forstår, er at det faktisk bare er snakk om å bli mere seg selv, bli et fullt og helt menneske. Det er ikke meningen at mennesket skal være den stakkarslige figuren gjennomsnitts mennesket i dag er, mennesket er skapt til å bli noe mye større og det kan det bli når det finner seg selv i Jesus Kristus (Gud)