Hva tenker dere om folk som studerer "unyttige" studier?

[Perrern]

Og noen trenger ikke stor bolig, eller ekstra penger for å reise litt. Det lille ekstra de trenger får de ved at de sitter på kvelden og jobber med musikk. Jeg er ikke noe spesielt reiseglad, har heller ikke nødvendigvis en drøm om noen ekstremt stor bolig, ei heller å konstant unne meg god mat eller store ekstravaganser. Jeg kunne fint vært happy med en liten hybel med plass til keyboardet og en grei pc. Jeg er jo aldri ute og fester heller, fredagskveldene mine er somregel i den digitale verden, eller så skriver jeg på et eller annet musikkstykke. Hvis jeg virkelig ønsket kunne jeg sikkert tatt år med utdanning innenfor musikk og forbedret meg på alle punker, for så å jobbe på et lager etterpå og bruke fritiden min til å jobbe med musikken.

 

Også viktig å huske her at det er mye man faktisk kan gjøre på siden med de utdannelsene man tar også. Og de flinke og de som har tatt slike utdanninger som dette gjør sjelden en jobb. Hvis du feks er utdannet innenfor musikk er det ikke sånn at du bare spiller i 1 band (det er kun hvis man er verdenskjent), en har ofte mange forskjellige jobber og driver med freelancing. Du kan feks skrive musikk til: Filmer, reklame, spill. Hvis du har tatt noen form for lydproduksjon kan du jobbe med det også, lydeffekter, miksing etc.

Du kan undervise, ikke nødvendigvis på en skole, men du kan gi feks timer i Pianospilling, ofte har jo de som har tatt disse lange utdanningene litt særere instrumenter også, sånn som feks fiolin, og det er ikke like mange som tilbyr timer i det.

Du kan dirigere i korps, du kan bli leid inn til å spille i bryllup (noe som veldig mange faktisk har som en større inntektskilde av musikerne), eller andre arrengementer. Spiller du et tangentinstrument kan du være organist i en kirke, du kan drive med stemming av instrumenter.

Spiller du i et orkester eller synger i et ordentlig kor kan band leie dere inn som bakking til konserter. Man kan stille opp til sampling for å hjelpe til med å lage virituelle instrumenter.

Hver for seg er det nok ikke så mye penger i dette, men en krone her og en krone der kan raskt bli penger nok til et greit liv.

Det er jo ikke slik at alle som studerer idrett skal drive med idrett på et proffesjonelt nivå heller, mange av dem ender jo opp som personlige trenere etc, fotballtrenere osv.

 

Tror det ble veldig mye tekst her, men for å oppsummere kort. Det virker kanskje unnyttig hvis man ser på utdanning kun som en vei til en jobb, men for mange er det mye mer, og mange ønsker ikke de standard A4 jobbene. Hvis man etter ferdig utdanning innenfor et kreativt fag setter seg ned og sutrer for at man ikke tjener like mye som Justin Bieber dagen man slutter på skolen så er det ikke utdanningen det er noe problem med. Fordi det ligger mange muligheter der, og de som virkelig er seriøse tar disse mulighetene og sutrer ikke.

 

Forøvrig må jeg også si meg enig med innlegget til Shirmah under, at de fleste som tar slike utdanninger pleier å være klar over at trygge og relevante jobber ikke nødvendigvis er lett. Og det er jo ikke slik at alle de standardjobbene alltid er like trygge heller, når Mamma gikk på lærerskolen sa Rektoren i avsluttningstalen at han håpet at noen av elevene noen gang skulle få muligheten til å jobbe som lærer i løpet av livet.

Endret 22. april 2014 av Perrern

[Shirmah]

 

Her i landet har vi jo et fint eksempel med f.eks Hans Olav Lahlum, som jo tok en haug av disse "unyttige" utdanningene. Han har såvidt jeg kan huske mellomfag i statsvitenskap, mellomfag i religionshistorie og hovedfag i historie. Han jobber ikke akkurat i kassa på kiwi, men er forfatter, skribent, bokanmelder, foreleser, sensor og veileder. Han håver altså inn en pen sum penger, hovedsakelig på forfatterskapet sitt, betaler sin skatt med glede, og donerer nok betydelige beløp til veldedighet hvert år. Unyttig?

 

Poenget er jo at det er de aller, aller færreste som ender opp i en så gunstig posisjon etter slike utdanninger.

 

Men de som tar slike utdanninger er da klar over at det ikke nødvendigvis er like enkelt å finne trygge, relevante jobber? Det er jo noe de må få lov til å leve med. For noen er det svært viktig å studere noe de er brennende interessert i, og det må da være både lov og greit?

[Tvillingsjel]

Viktigste er å finne ut hva man vil selv. Noen ganger feiler det og andre ganger ikke. Har selv begynt på studier som jeg har avsluttet.

[Sinnsyk asylaspirant]

Forøvrig må jeg også si meg enig med innlegget til Shirmah under, at de fleste som tar slike utdanninger pleier å være klar over at trygge og relevante jobber ikke nødvendigvis er lett. Og det er jo ikke slik at alle de standardjobbene alltid er like trygge heller, når Mamma gikk på lærerskolen sa Rektoren i avsluttningstalen at han håpet at noen av elevene noen gang skulle få muligheten til å jobbe som lærer i løpet av livet.

Uenig. Når du ser hvordan utdanningsinstitusjoner reklamerer for sine studier er det tonnevis av unge og "lovende" elever fra videregående skole som ser selv som et stjerneskudd i et eller annet kreativt eller filologisk fag, og med alle karrieremulighetene lærestedet skilter med er det fort å hive seg på noe man ikke fullstendig forstår utfallet av. Dette er med på å øke frafallet fra høyere utdanning i Norge.

 

Utdanner du deg til lærer eller helsefagarbeider vil du selvfølgelig ikke være sikret å bli headhunta til trygg stilling resten av ditt yrkesaktive liv, men du vil sitte tryggere enn en person hvis eneste reelle alternativ etter utdanningen er kunst- og håndverkslærer på den lokale ungdomsskolen.

[Perrern]

Vet ikke om jeg synes de er så veldig mye bedre til å rekrutere på andre steder for høyere utdanning. Enten så er det forventet at du blir toppleder i en bank eller oljeselskap, eller så er studiene bare en fest tilstand gjennom hele reklamefilmen.

 

Dog er jeg forøvrig enig med deg i at det er for mye PR på banen her, men når det kommer til disse kreative yrkene burde vi kanskje skille mellom folka som satser og de som ikke gjør det. De som virkelig satser, altså tar mer enn bare 1 år, eller mer enn bare en bachelor grad, de vet oftere hva de holder på med. Det er heller de jeg snakker om.

 

Ofte kunne det nok vært bedre om folk faktisk tenkte seg litt bedre om før de valgte studie, uavhengig av hva de valgte, men jeg har ingen problemer med at folk velger slike kreative studier.

Endret 22. april 2014 av Perrern

[Sinnsyk asylaspirant]

At du havner som (mellom)leder i et oljeselskap som (sivil)ingeniør eller at du havner i bankledelse som (sivil)økonom er mer sannsynlig enn at du selger plater til den store gullmedaljen hvis du studerer musikk eller får ditt eget suksessrike kunstmagasin om du studerer kunst. Selv om du satser fem år på å bli god musiker er det ikke gitt at du blir noe mer enn en slags Kjartan Salvesen v2. Det vil jeg hvertfall påstå.

[Perrern]

Det kan jeg godt gå med på. Men som jeg har skrevet flere ganger, mange av de som virkelig studerer dette her nøye er fullt klar over det. Men de har interesse for temaet og ønsker ikke nødvendigvis å tjene seg rik på det, det er for mange en bonus. De ønsker å kunne drive med det, å bli flinkere til det, og om de må gjøre masse urelevante jobber på siden er ikke alltid så nøye. Eller de kan drive med masse freelancing og masse forskjellige prosjekter som sagt. Jeg har jo i øverste posten på denne siden her listet opp relativt mange forskjellige ting du kan gjøre hvis du har tatt en grad innenfor musikk.

Endret 22. april 2014 av Perrern

[Sinnsyk asylaspirant]

Ja, jeg skjønner at du kan skrape sammen noen få hundre tusen i året på å spille krokonsert 45 fredager i året, tilby gitaropplæring på kveldstid og vikariere som musikklærer på ungdomsskolen. Det har jeg kamerater som gjør, og selv om dette er gjennomførbart er det vanskelig. Et spørsmål er hvor mye utdanning har å si for hvorvidt du lykkes eller ikke med denne livsstilen (jeg mener nødvendigvis at man bør ha kurs i pedagogikk for å undervise i skolen). Er man nødt til å ha en grad, eller er utdanningen bare en unnskyldning for å kunne utfolde seg? Jeg heller mot sistnevnte, dessverre, og mener at utfoldelsen ikke nødvendigvis bærer frukter bare fordi man legger ned mye tid. Jeg er tonedøv og uten kreative evner, så jeg skal ikke dømme for raskt, men jeg baserer innlegget på bekjentes erfaringer og beretninger.

[Perrern]

Nei, man trenger ikke nødvendigvis en grad for å gjøre det, selv driver jeg masse med musikk uten en eneste grad, men jeg kunne godt tenke meg å studert noe slik uansett. Du trenger ikke en grad for å drive markedsføring eller logistikk heller, kjenner flere jeg som gjør det uten å hatt noen skolegang etter videregående. Men er det slik at den eneste grunnen til at man studerer noe er for å jobbe? Kan det være at man også studerer ting fordi man er genuint interessert, ønsker og forstå mer og bli en bedre utdøver? Ønsker du å spille fiolin i KORK så kreves det dog litt mer enn å bare ha spilt fiolin på fritiden for morroskyld.

Endret 22. april 2014 av Perrern

[koosepus]

De fleste studier er unttige med mindre man har en helt konkret drøm om hva man skal bli og er helt fokusert på å nå målet.

 

Det som skjer når mange nok tar utdanning er at det oppstår inflasjon på utdanningen. I bunnen av arbeidsmarkedet har man i dag en kraftig effektivisering og automatisering og mange arbeidsplasser har opphørt, er i ferd med å opphøre eller kommer til å opphøre i løpet av noen tiår. Etter hvert som man kommer oppover i pyramiden blir det stadig færre plasser å kjempe om. Når man søker på en jobb er det alltid en som har samme utdanningen, noen andre utdanninger i tillegg, 30 sertifiseringer, 10-15 års arbeidserfaring. Da kommer man ikke bare bak ham men de titalls andre som har flere papirer enn seg selv.

 

Det som nytter i livet er å bruke tid og fokus på å bli veldig god i noe. Man kan bruke hele livet på utdanning for å skaffe seg papirer, det er alltid noen som har flere papirer.

 

Ifølge det du skriver her sier du egentlig: "Det er ikke vits å ta en nytting utdanning fordi alle vil alltid være bedre enn deg uansett. Arbeidsgivere kommer alltid til å foretrekke andre enn deg og din utdanning kommer gradvis til å bli verdiløs."

 

Hvordan VET du det? Har du noen kilder som underbygger påstanden "inflasjon på utdanningen"?

[Shirmah]

Er man nødt til å ha en grad, eller er utdanningen bare en unnskyldning for å kunne utfolde seg? Jeg heller mot sistnevnte, dessverre, og mener at utfoldelsen ikke nødvendigvis bærer frukter bare fordi man legger ned mye tid. Jeg er tonedøv og uten kreative evner, så jeg skal ikke dømme for raskt, men jeg baserer innlegget på bekjentes erfaringer og beretninger.

 

Er det noe galt i å ta en utdanning basert på at det er noe man er interessert i og har lyst til å lære mer om, uten at det nødvendigvis kommer til å bli noe man bruker direkte i yrkessammenheng senere?

[Feh]

Hvordan VET du det? Har du noen kilder som underbygger påstanden "inflasjon på utdanningen"?

 

Det finnes nok av eksempler på utdanning der antallet uteksaminerte elever langt på vei har overgått etterspørselen i arbeidsmarkedet. Ett konkret eksempel kan være IKT utdanning hvor det for noen år siden var omtrent umulig å få seg en relevant jobb i forhold til utdanningsnivået (fagbrev). "Nettverksadministrator" var også en populær, ettårig privat utdanning for en del år siden hvor de fleste ble stående uten jobb etter endt utdanning.

 

Dette har også vært et problem innen medier og kommunkasjon, reklamebransje, tv/film osv. Kanskje spesielt innen kreative yrker fordi veldig mange søkere kompenserer for manglende formell utdanning med arbeidserfaring og ting de har gjort/lært seg på egenhånd/frilans. Nytudannede i nisjeyrker har også ofte vanskeligere for å få jobb siden så mange oppdrag/stillinger sendes mellom venner, kjente og kolleger uten å utlyse stillingen offentlig.

 

Et annet eksempel kan være stillinger der lønnsnivået faktisk har sunket for nytudannede kandidater år for år fordi det er så mange søkere. Da kan arbeidsgivere tilby lavere lønn fordi de nærmest kan velge og vrake i kandidater som mer enn gjerne gir opp noen kroner mot en fast jobb og en fot i bransjen.

 

Er det noe galt i å ta en utdanning basert på at det er noe man er interessert i og har lyst til å lære mer om, uten at det nødvendigvis kommer til å bli noe man bruker direkte i yrkessammenheng senere?

 

Det er vel nettop det som er essensen i tråden, er det ikke? Noen synes det er helt ok at folk "kaster bort" tid på urelevante/unyttige utdanninger, inkludert deg, mens andre (inkludert meg) synes det er totalt bortkastet tid (og penger).

Endret 22. april 2014 av Feh

[Sheasy]

Om de kaster bort tid er da høyst subjektivt? Jeg ser på sjakk nå, det er ikke veldig produktivt. De kaster kanskje bort skattepenger, men det er i så fall systemet sin skyld, jeg synes ikke vi bør kritisere enkeltpersoner som benytter seg av tilbud samfunnet åpenbart tilrettelegger for.

[Gjest Bruker-95147]

Håper det er jeg som bare er fordomsfull og dum her da

 

Da var du heldig med antakelsen din, godt gjort!

 

Saken er at på seg selv kjenner man ingen, og slett ikke hva fremtiden bringer. At noen later til å "surre rundt", er bare noe en tror selv, så da er det greit å se nøyere på hva man egentlig driver på med selv og konsentrere seg om egen jobb.

[Shirmah]

 

Er det noe galt i å ta en utdanning basert på at det er noe man er interessert i og har lyst til å lære mer om, uten at det nødvendigvis kommer til å bli noe man bruker direkte i yrkessammenheng senere?

 

Det er vel nettop det som er essensen i tråden, er det ikke? Noen synes det er helt ok at folk "kaster bort" tid på urelevante/unyttige utdanninger, inkludert deg, mens andre (inkludert meg) synes det er totalt bortkastet tid (og penger).

 

Jo, nettopp. Men om andre mennesker gjør noe som de liker, selvom det for deg og andre kan se ut som bortkastet tid og penger, er da ikke spesielt rart eller dumt? Det blir litt som om jeg skulle mene at alle som bruker tid og penger på f.eks hobbyer jeg ikke personlig er interessert i bare kaster bort tiden og pengene sine.

Endret 22. april 2014 av Shirmah

[Zakke]

Hmm her var det kommet en del svar, har bare skummet gjennom men greit å se andres synspunkter på dette, kommer til å svare litt mer grundig senere.

 

Men for å tilføye litt, så er jeg enig i at penger ikke er alt i livet, og at mange heller verdsetter det å til en hver tid kunne drive med noe de trives med. Problemet er bare at for at man skal klare seg i det voksne liv, så forutsetter det at man har penger, og da er det etter min mening veldig uheldig å starte i minus, og samtidig ikke ha en så veldig attraktiv utdanning som kan gi en godt betalt jobb for å betale tilbake det man skylder.

 

Jeg synes kanskje det er litt naivt og ansvarsløst å tro at man bare kan leve livet på kreditt og at alt bare skal ordne seg, fordi det var så kjekt der og da den gangen. Igjen, det er jo sikkert veldig mye man får opplevd og lært mens man studerer. Man tar livet med ro, lever på stipend og deltidsjobben man har på si. Man leier en eller annen hybel eller et kollektiv og klarer seg greit med det.

 

Men så kommer dagen der det er slutt på det å ha det gøy. Jorden kaller, og man forstår at livet ikke bare er en lek. Lånekassen kutter pengestrømmen og rentene på studielånet begynner å løpe. Det er da man kanskje innser konsekvensene av å bare drive med det som er kjekt, istedenfor å ta ansvar for sin egen fremtid sikre seg selv en trygg og stabil økonomi FØR man har det kjekt.

 

Man sitter der da med skjegget i postkassen og får ikke kjøpt seg noe. Man må fortsette å leie, og får dermed aldri spart opp nok egenkapital til å kjøpe sitt eget. Man får kanskje betalt ned og spart opp noen lusne tusenlapper i året, men man bruker laaaang tid på å komme seg opp igjen av hullet man har gravd seg.

 

I mellomtiden sitter de som har brukt tiden på å jobbe eller på VGS-utdanning allerede med egen leilighet og kanskje etter hvert hus og en levedyktig økonomi, og kan drive med hobbyene sine på fritiden.

 

 

 

 

Da var du heldig med antakelsen din, godt gjort!

Saken er at på seg selv kjenner man ingen, og slett ikke hva fremtiden bringer. At noen later til å "surre rundt", er bare noe en tror selv, så da er det greit å se nøyere på hva man egentlig driver på med selv og konsentrere seg om egen jobb.

 

 

Alle er jo ansvarlige for eget liv, og jeg driter sånn sett i hvordan andre folk klarer seg eller dummer seg ut, men når det er snakk om en man kanskje skal leve sammen med, så blir det en litt annen sak. Da er det ikke bare ens egen jobbutsikt som er relevant å konsentrere seg om.

[€uropa]

Jeg driter som regel i hvilke dumme valg andre tar så lenge jeg ikke må ta konsekvensene. Men samtidig må jeg jo alltid ta en liten bit av konsekvensene til alle dumme valg med tanke på utdannelse og andre ting, da de valgene kan øke samfunnets utgifter. Dermed må skattene i sin tur øke for oss som kommer i jobb i rimelig tid istedenfor å studere ubrukelige emner på ubestemt tid, slik at byrden og godene ikke deles rettferdig.

 

Det hender at jeg oppfatter folk som godtroende og urealistiske når jeg hører at de har tatt lite fornuftige studievalg av grunner som de ikke kjenner selv, eller av forferdelig dårlige grunner. Dette er ikke avgjørende for hele bildet jeg får av personen. Hvis jeg derimot skal gifte meg en dag, så må det nok bli med en person som er nesten like fornuftig som meg selv (om det dog er noe urimelig å forvente av en kvinne).

Endret 23. april 2014 av Zarac

[Battaman]

Jeg har spurt en del folk om hva de tenker å jobbe som når de er ferdig utdannet (er litt mer spennende enn å bli sittende frem og tilbake å diskutere fag), fra folk som studerer ingeniør, realfag, økonomi, ulike former for "soft science" m.m. får jeg som regel noen artige samtaler, enten fordi de vet nøyaktig hva de vil eller fordi de ser for seg så mange ulike muligheter. Snakker jeg med de som studerer "tullefag" som dere kaller det blir de fort veldig defansive og ler det vekk, har etterhvert sluttet å spørre dem, virker som det er uhøffelig eller noe sånt. Skjønner at alt ikke trenger å handle om jobb senere, men syns man bør tenke på sånt om man tar en bachlor, og i hvertfall en mastergrad.

 

Så er nok ikke bare vi som sitter på utsiden som er litt skeptiske til hvor stor nytte utdannelsen deres er.

At folk tar årsstudium derimot skjønner jeg veldig godt.

 

Man skal for all del få gjøre hva man vil, men ikke kom å klag over at du ikke får relevant jobb med en master i musikkhistorie.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

 

 

Da var du heldig med antakelsen din, godt gjort!

Saken er at på seg selv kjenner man ingen, og slett ikke hva fremtiden bringer. At noen later til å "surre rundt", er bare noe en tror selv, så da er det greit å se nøyere på hva man egentlig driver på med selv og konsentrere seg om egen jobb.

 

 

Alle er jo ansvarlige for eget liv, og jeg driter sånn sett i hvordan andre folk klarer seg eller dummer seg ut, men når det er snakk om en man kanskje skal leve sammen med, så blir det en litt annen sak. Da er det ikke bare ens egen jobbutsikt som er relevant å konsentrere seg om.

 

Enig, men så må man være våken på å ikke forsøke å styre og kontrollere fremtiden for mye, fordi det er bare ikke alt man får styrt, og i verste fall ender man opp med å bli en nevrotisk kontrollfreak.

[Gyr0]

Noen her som har sett Steve Jobs sin tale for avgangsstudentene på Standford ?

 

“You can’t connect the dots looking forward; you can only connect them looking backwards. So you have to trust that the dots will somehow connect in your future. You have to trust in something – your gut, destiny, life, karma, whatever. Because believing that the dots will connect down the road will give you the confidence to follow your heart even when it leads you off the well worn path; and that will make all the difference.”

Jeg syntes ikke det er dumt at noen går sin egen vei fremfor å passe inn og være en god ansatt.