Hva tenker dere om folk som studerer "unyttige" studier?

[Zakke]

Jeg lurer litt på hva dere andre tenker når folk skal introdusere seg selv, og forteller at de studerer et eller annet som virker å være helt unyttig. Nå mener ikke jeg å trakke noen på tærne her, for det kan godt være at det er jeg som mangler mye innsikt og ikke har peiling, og det er jo derfor jeg spør her. Tingen er at jeg driver og sniktitter på noen kontaktannonser, og har ellers i blant møtt på folk som forteller at de f.eks. studerer noe slikt som historie, kunst, kultur, musikk eller hva det enn måtte være. Det finnes sikkert 100 andre bedre (eller verre?) eksempler på slike studier, men det var disse jeg kom på nå sånn i farten.

Da er jeg raskt fremme med mine fordommer og tenker innerst inne "Javel? Og hva skal du egentlig bli når du er ferdigutdannet da? Historisk? Fremmedkulturell? Den nye Da Vinci? Artist som topper VG-listen?" For all del, det er sikkert mange av disse studiene som er kjempeartige å studere, og man treffer sikkert på mange likesinnede mennesker som interesserer seg for det samme mens man flytter rundt om i hele landet og søker seg inn på alle høyskoler, universitet og folkehøyskoler som er å oppdrive for å fordype seg så mye man kan innen et eller annet unyttig man kan bli.

Men hva skjer egentlig med disse folkene den dagen de er helt ferdig med utdanningen? De har studert alt som var mulig for å drøye tiden så lenge som mulig. Det er ikke mer fordypning igjen å studere, og man har ikke lengre en unnskyldning for å forsvare det store studielånet de har opparbeidet seg mens de har investert tiden sin i noe unyttig som "skulle gi avkastning på sikt".

Så, den store dagen er kommet. De har kastet ut alle historiebøkene og kvittet seg med bildene av kulturminnene de hadde fra afrikaturen for 5 år siden. Alle malepenslene, gitarene og trommene er ute av hus, og det eneste som gjenstår nå er at noen skal gidde å komme og hente tunge pianoet som ligger ute på "Gis bort" på Finn. Alle studiene er ferdige og disse folkene skal nå endelig stå på egne ben, bli produktive og søke jobb, stifte familie og what not.

Men, så stygg og slem som fordomsfulle meg er, så lister jeg opp alternativene jeg mener disse folkene nå har:

1. Å søke om fulltidsansettelse i kassen på kiwien som de hadde som de hadde som deltidsjobb ved siden av studiene
2. Undervise i de samme unyttige studiene, og sette neste generasjon med studenter i samme knipe som de selv er i.
3. Bli uføretrygdet.
4. Bli omskolert

 

Med andre ord, det første bildet som kommer opp i hodet på meg da er bare:

Her har ikke folk visst hva dette skiltet betydde da de valgte studieretningen sin.

Er det jeg som er skikkelig fordomsfull og ikke har peiling på hva jeg snakker om her? Eller er det faktisk et marked for folk som har studert slike tilsynelatende "unyttige" studier? De er sikkert verdens beste mennesker og alt det der, men hvis de ikke klarer å stå på egne ben økonomisk så blir de liksom litt uinteressante, og hadde sannsynligvis klart seg bedre med å bare søke seg rett inn på kiwien og droppe studiene helt og holdent fra begynnelsen av. Håper det er jeg som bare er fordomsfull og dum her da

[Coffee Break]

Det er veldig mange jobber der ute som ikke krever mer enn at man har fullført en bachelorgrad. Disse menneskene ender kanskje ikke opp innenfor det de hadde mest lyst til å jobbe med, men så og si alle får jobber som er bedre enn kassa på Kiwi i alle fall. Og det er alltid noen relevante jobber. Noen kommer kanskje til å slite litt med studielånet, men alle klarer seg fint.

[Antatra]

Jeg lurer litt på hva dere andre tenker når folk skal introdusere seg selv, og forteller at de studerer et eller annet som virker å være helt unyttig.

 

Jeg ser nok annerledes på hva som anses som "unyttige" studier, men er enig i at de som velger unyttige studier (etter min definisjon) burde ha tenkt seg om noen ganger.

 

Jeg har få eksempler på absolutt "unyttige" utdannelser (det nærmeste jeg kommer er vel kvasi-leger av typen alternativ medisin), men mener vel heller at det er enkelte disipliner hvor man utdanner flere enn det er behov for.

 

Mange av de utdannelsene du nevner er viktige, men er likevel ikke det vi trenger mest av. Noen ender kanskje opp med stillinger hvor utdannelsen ikke er like relevant, men de har like fult arbeid.

[Tvillingsjel]

Leste en gang et avisinnlegg fra en person som hadde tatt mange rare kurs, virket ikke som det hang på greip. Vedkommende klaget over at ingen hadde sagt at det ville bli vanskelig å få jobb etter å ha tatt de ulike grunnkursene som ikke hang sammen... Det er kanskje lurt å prøve å tenke litt underveis

[Gjest medlem-1432]

Tenker på det samme, da jeg snart skal begynne og studere selv. Har søkt på diverse, men usikker på om det EGENTLIG er verdt og studere de valgene og usikker på jobbmuligheter.

[Sinnsyk asylaspirant]

Jeg har en lei uvane til å koble unyttige studier til mangel på ambisjoner. Som blivende siv.ing. har jeg "tilgang" på damer som både er flinke og målbevisste SAMTIDIG som de er heite, og da starter de som "følger drømmen om å bli historiker på Henrik Ibsen-museet" (og lignende) allerede med minuspoeng når man skal stifte nye bekjentskaper. Jeg vet at dette er en intoleranse som ligger hos meg, men jeg sliter med å kvitte meg med den. Mye av dette tror jeg bunner i at 99,9% av alle jeg kjenner som studerer filologiske fag og lignende uttrykker at de har en arbeidsbelastning som er ganske latterlig, uten at jeg selv har fullført noen akademisk grad i et sånt fag.

 

Jeg tror ikke at materielle goder er den eneste veien til lykke, men i en partner ser jeg etter inntektspotensial fordi det kan øke muligheten for et liv med en pen bolig, alrighte biler og feriereiser to hakk over helgeturer til Göteborg.

[1245112654122755325882462]

 

 

Den her har jeg faktisk brukt som illustrasjon en del ganger på lignende tema.

 

Når du spørr folk i 20-årene om hva dem ønsker å jobbe med og dem svarer 'vet ikke' men fortsatt tar skole. Da får jeg betenkeligheter om hvordan dem har tenkt å klare seg som pensjonister.

 

Alt for mange mangler ambisjoner og lever på den levende drøm at studier som faktisk ikke ender i noe annet enn røl og ræl faktisk kommer til å føre dem noen plass i livet. Studier i seg selv er ganske overvurdert med mindre det faktisk er ett krav for en spesifik jobb du ønsker.

Endret 22. april 2014 av Priim

[#Kroenkeout]

Først og fremst er det å ta en utdanning en signaleffekt. Man viser modenhet til lærdom. Vi trenger ikke alltid alltid å jobbe med det en ble utdanning til heller, for eksempel kan sykepleiere bli ansatt som, personalansvarlige eller HR ledere. Jeg reagerer på at det er bare et fåtall som ser på akademisk resultat lengre. Dette er en stor fordel for mange, fordi jeg mener at et tall eller bokstav kan ikke utrykke hvem du er.

 

Når det det kommer til utdanninger som kommer til å dø ut etterhvert scorer kanskje journalistikk og husdyrfag (http://www.hint.no/studietilbud/?S_OBJECTID=ABAAAABBIBOP).

 

Når noen utdanner seg til noe som de ikke kommer til å finne seg jobb innenfor kommer de til å finne seg jobb i handelsnæringen. Lønningene er da så okei i Norge at de kan betale gjeld og ha et fungerende liv. I USA blir man betalt 7-8 dollar (minimum lønn) i timen for å jobbe i butikk, i Norge ligger vi på ca. 150kr ved 25 år. Man kan også få seg en industrijobb, for eksempel på et fiskeslakteri der får man ca. 180kr i timen ved 25 år.

 

Så budskapet er hvis du jobber som historelærer (vikar) som du elsker mer enn noe annet og har en annen jobb på si er det ikke noe problem.

 

Edit:leif

Endret 22. april 2014 av infinety

[1245112654122755325882462]

Jeg vil definere unyttige utdanninger som eksempelvis

'kreative utdannelser' om kunst og annet vrøvl for å bli en middelmådig kunstner for å ikke nevne musikk .. lær deg å spill gitar hjemme, Dans.

 

Så har vi jo alle 'filosofiske' fagene som egentlig bare bruker tiden på å lære deg mye om ting du gjerne interesserer deg for, noe man kan se på som en hobby. Historie, filosfi ol.

 

Alt som ikke ender i noe man faktisk kan benytte senere er unyttig. Det blir det samme som at jeg går og kjøper meg en båt for å bare kunne si at jeg har en båt. Eller en spade, uten å faktisk ha noen ambisjoner om å grave noensteder.

[Perrern]

Husk at det er nå ikke alle som lever for jobben. Jeg kjenner et par som mer enn gjerne jobber på kiwi dag ut og dag inn fordi de får de pengene de trenger, og nok fritiden til å drive med musikk etc etc, som er det de virkelig lever for. Mange av dem har kanskje ikke interesse for vanlige fag heller, og hvorfor skal du studere noe du ikke liker for å få en jobb du ikke liker som du tjener gode penger på, hvis det fører til at du ikke har tid til de tingene du egentlig bryr deg om her i livet.

 

Jeg bruker masse tid på musikk på siden, men er straks ferdig med min bachelor i markedsføring. Det var veldig interessante fag, og jeg gjorde det veldig bra, men fant etterhvert ut at det ikke er noe jeg ønsker å jobbe med, så jeg skal studere IT fra høsten. Så folk er veldig forskjellige der, men jeg tok meg jo selv et år på folkehøgskole som jeg dedikerte til musikk, og å vokse som et menneske. Det var noe jeg virkelig satte pris på og lærte ekstremt mye av, mye som faktisk var veldig matnyttig.

Endret 22. april 2014 av Perrern

[BadCat]

De fleste studier er unttige med mindre man har en helt konkret drøm om hva man skal bli og er helt fokusert på å nå målet.

 

Det som skjer når mange nok tar utdanning er at det oppstår inflasjon på utdanningen. I bunnen av arbeidsmarkedet har man i dag en kraftig effektivisering og automatisering og mange arbeidsplasser har opphørt, er i ferd med å opphøre eller kommer til å opphøre i løpet av noen tiår. Etter hvert som man kommer oppover i pyramiden blir det stadig færre plasser å kjempe om. Når man søker på en jobb er det alltid en som har samme utdanningen, noen andre utdanninger i tillegg, 30 sertifiseringer, 10-15 års arbeidserfaring. Da kommer man ikke bare bak ham men de titalls andre som har flere papirer enn seg selv.

 

Det som nytter i livet er å bruke tid og fokus på å bli veldig god i noe. Man kan bruke hele livet på utdanning for å skaffe seg papirer, det er alltid noen som har flere papirer.

[Bonna86]

Jeg skjønner ikke hvorfor dette egentlig spiller noen rolle så lenge man driver med noe man trives med - og det ikke ender at man snylter på deg. Jeg tenker at all utdanning kan være nyttig, det handler mye om interesse.

 

Derimot kan man ikke klage hvis man ikke får en jobb man trives med i etterkant, det bør man tenke over før man studerer. Selv ser jeg ikke helt hva som er så farlig med å jobbe i kassa på Rimi/Kiwi. So what? Trives man i jobben er det det aller viktigste for meg.

[1245112654122755325882462]

Jeg skjønner ikke hvorfor dette egentlig spiller noen rolle så lenge man driver med noe man trives med - og det ikke ender at man snylter på deg. Jeg tenker at all utdanning kan være nyttig, det handler mye om interesse.

 

Derimot kan man ikke klage hvis man ikke får en jobb man trives med i etterkant, det bør man tenke over før man studerer. Selv ser jeg ikke helt hva som er så farlig med å jobbe i kassa på Rimi/Kiwi. So what? Trives man i jobben er det det aller viktigste for meg.

 

Det er ingenting galt med å jobbe i kassa på Kiwi, er bare at du trenger ikke å ta utdanning i 7 lange og 7 breide for å komme dit.

[Tvillingsjel]

Er litt kjedelig om man har studielån som er veldig høyt og så jobber med noe man kunne jobbet med uten utdanning. Viktig med trivsel, men kjipt med studielån i slike tilfeller.

[Shirmah]

Det er ikke alle som har store mål eller brennende ønsker om spesifikke yrker her i livet. Jeg er selv en av dem. Jeg har nada ambisjoner om å tjene gode penger eller å ha en eller annen form for jobb som gir meg "status". Det eneste jeg egentlig bryr meg om er å drive med ting jeg finner interessant.

 

Jeg kommer nok antakeligvis til å tilbringe 5-6+ år på universitetet, og hvorfor det? Enkelt og greit fordi jeg kan studere og lære om en gigantisk haug med fag jeg finner interessant der. Jeg har planer om å studere flere av disse "unyttige fagene", fordi jeg finner det interessant. Jeg liker å lære. Jeg kan forsåvidt skjønne at det kan være vanskelig å forstå for en del mennesker, særlig for folk som ser på en utdanning kun som "veien til det og det yrket". Jeg ser ikke på det på den måten, men heller som noe jeg synes er spennende og trives med å gjøre. Tvertimot hadde det vært helt umulig for meg å ta en eller annen "fornuftig" utdanning, da jeg ikke har noen interesse av noen av disse, og jeg hadde dermed ikke klart det uansett.

 

Jeg har på ingen måte bestemt meg for en spesifikk jobb jeg har lyst på etter endt utdanning, men det regner jeg med å finne ut av i løpet av disse årene på universitetet. Jeg tror forresten at TS har et litt snevert bilde av hva man faktisk kan gjøre med disse "unyttige" utdanningene. Med f.eks en utdanning innen historie kan man gjøre en god del mer enn å bare bli lærer igjen. Offentlig forvaltning, museer, forskning osv. Eller man kan jo f.eks bruke kunnskapen sin til å skrive bøker, kommentere politiske/historiske saker i mediene, skrive artikler for aviser/andre medier osv osv.

 

Her i landet har vi jo et fint eksempel med f.eks Hans Olav Lahlum, som jo tok en haug av disse "unyttige" utdanningene. Han har såvidt jeg kan huske mellomfag i statsvitenskap, mellomfag i religionshistorie og hovedfag i historie. Han jobber ikke akkurat i kassa på kiwi, men er forfatter, skribent, bokanmelder, foreleser, sensor og veileder. Han håver altså inn en pen sum penger, hovedsakelig på forfatterskapet sitt, betaler sin skatt med glede, og donerer nok betydelige beløp til veldedighet hvert år. Unyttig?

[Bonna86]

 

Det er ingenting galt med å jobbe i kassa på Kiwi, er bare at du trenger ikke å ta utdanning i 7 lange og 7 breide for å komme dit.

 

Vel, jeg jobber selv i kundeservice og har snart 9 år med utdanning bak meg. Jeg gjør det fordi jeg liker å tilegne meg kunnskap uavhengig av jobben min. Ser ikke helt problemet med det.

 

 

Er litt kjedelig om man har studielån som er veldig høyt og så jobber med noe man kunne jobbet med uten utdanning. Viktig med trivsel, men kjipt med studielån i slike tilfeller.

 

Tja, jeg har stort studielån, men så lenge jeg kan betale har jeg ikke noe problem med det. Det er jo et valg jeg har tatt bevisst. Og det er det gunstigste lånet man kan ha, så jeg er fornøyd. Heller det enn større boliglån.

Endret 22. april 2014 av Tvillingsjel

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Utdanning er tidsfordriv på vei mot voksen og noen bruker lenger tid enn andre. Erfaringsmessig er kunskapsnivået hos den enkelte langt fra propesjonalt med antall skoletimer, personlige egenskaper er viktigere.

 

Sånn sett kan ungdommen likegodt velge en linje de liker fremfor en som er "fornuftig".

[minekawa]

Her i landet har vi jo et fint eksempel med f.eks Hans Olav Lahlum, som jo tok en haug av disse "unyttige" utdanningene. Han har såvidt jeg kan huske mellomfag i statsvitenskap, mellomfag i religionshistorie og hovedfag i historie. Han jobber ikke akkurat i kassa på kiwi, men er forfatter, skribent, bokanmelder, foreleser, sensor og veileder. Han håver altså inn en pen sum penger, hovedsakelig på forfatterskapet sitt, betaler sin skatt med glede, og donerer nok betydelige beløp til veldedighet hvert år. Unyttig?

 

Poenget er jo at det er de aller, aller færreste som ender opp i en så gunstig posisjon etter slike utdanninger.

[Tvillingsjel]

Jeg har større studielån enn utdannelsen jeg har skulle tilsi. Var litt usikker på hva jeg ville bli og er det fortsatt. Synes det er dritkjipt med studielån. Heller større boliglån, for da hadde jeg kanskje hatt større bolig...

 

Jeg lever og ånder ikke for jobb. Synes det viktigste er at man klarer seg og har litt ekstra, f.eks kan reise litt om man vil og unne seg litt ekstra av og til.

Endret 22. april 2014 av Tvillingsjel

[Feh]

Nå er strengt tatt Lahlum en av ekstremt få med en rekke "unyttige" utdannelser som likevel har fått det til. Men igjen så er ikke hans karakter basert spesielt ut fra hva han har lært på skolen, men hva han alltid har interessert seg for samt at han har vært flink til å eksponere seg selv og til å utvikle sitt eget intellekt langt utover hva skolefagene han tok bidro med. Men han kan gjerne være et eksempel på det siden han likevel er en "viktig" person i samfunnet.

 

Jeg tror ikke jeg genuint har noe mot folk som velger å utdanne seg til døfødte ting. Det værste jeg veit er folk som hverken tjener godt eller trives, men likevel ikke gidder å gjøre noe med det. F.eks har jeg en kompis som jobber som maler. Han synes vel jobben i seg selv er grei, men hater firmaet han jobber i samt at han tjener forferdelig dårlig. Bare ved å bytte firma kunne han med 100% sikkerhet fått bedre lønn, bedre betingelser og antageligvis et helt annet liv. Men likevel sitter han bare å sutrer uten å gjøre noe med det. Akkurat den siden av han har jeg særdeles lite til overs for.

 

Ergo, det er ikke utdanningen i seg selv som har noe å si for mitt syn på en person, men hva de velger å gjøre (eller ikke gjøre) dersom planen feiler.

 

Studielån er jo bare et piss i havet for de fleste som får seg en normal jobb. Studielånet mitt koster meg under 1/10 av boliglånet mitt i måneden. Problemet ligger vel heller i at mange feiler i å danne seg et realistisk bilde av hvordan hverdagen etter endt utdannelse kommer til å bli. Jeg gjorde leksene mine på forhånd, visste hva jeg gikk til og hva jeg kom til å få og akkurat der tror jeg veldig mange feiler.