Forelsket i Tinder-jente!

[SilvioBerlusconi]

TS her!

Avtalt date i starten av juli, da hun kommer hjem fra Bergen og vi skal feire endt eksamen sammen! :-D

Allerede invitert meg til Bergen til høsten.

Gleder meg til å treffe henne!!! Anonymous poster hash: d9f8b...179

I juli?! Det er lenge til. Faktisk drøyt to måneder.

 

Typisk for dates som blir avtalt langt frem i tid, er at jenta flaker, som vi kaller det. Hun får kalde føtter, mister interessen eller finner seg en annen i løpet av de to neste månedene.

 

Jeg har riktignok vært på mange dates i løpet av min karriere som "sjekker", men har aldri hatt en date avtalt på langt nær så langt frem i tid. Det beste er alltid å avtale 1-2 (Max 3) dager før, men ser jo her at muligheten er noe begrenset, så du har forsåvidt ikke så mye valg.

 

Ønsker deg lykke til. Hvem vet? Kanskje, hvis du er heldig, at hun er en av de som fortsatt er med på notene om to måneder, dere finner kjemien i virkeligheten og lever lykkelig sammen i alle deres dager - i så fall har du funnet kjærligheten.

 

PS: Jeg har riktignok ingen erfaring med dates så langt frem i tid, men et lite tips på slutten her jeg tror vil funke bedre enn alt annet for å unngå at hun trekker seg fra daten, er å holde hun varm frem til da. Snakk med hun jevnt og trutt, men ikke for mye. Gjør det du kan for å holde interessen oppe.

Endret 24. april 2014 av SilvioBerlusconi

[Skipstrixy]

 

For å gjøre en lang historie kort:

 

Etter et par uker med mye teksting, snapchatting og annen chatting på Facebook, har jeg klart å bli betatt og faktisk forelsket i en jente jeg først kom i kontakt med på Tinder.

 

 

Jeg har sagt det rett ut, og hun sier hun føler det på akkurat samme måte.

 

 

Dette er det sykeste som har skjedd meg. Jeg hadde aldri trodd det som startet med en fleip på Tinder, skulle utvikle seg til å bli en forelskelse i en jente fra internett.

 

Vi har ikke møttes enda engang, men følelsene mine er helt ute av kontroll om dagen.

 

 

Til sakens kjerne:

 

Vi bor riktignok over en time fra hverandre når vi er hjemme, men hun studerer i Bergen.

 

Hvor sykt er det å sette seg på flyet til Bergen for å treffe en internett-jente?

 

Jeg er forelsket. :o Herre...

 

Anonymous poster hash: 6126a...0da

 

 

Sorry pal. Forelskelse, før dere faktisk har møttes fungerer bare i 1 av 100 000 tilfeller.. TRO MEG!

[j--]

Jeg er glad Skiptrixy har forsøkt 100000 ganger, slik at jeg slipper.

 

-----

 

TS: bare å prøve, skader ingen. Lykke til

[kremt]

Hvordan gikk det med TS?

Noe sier meg at ting sjelden blir så bra som man tror eller forventer

[mursteinen]

Jeg vil og vite!

[Budeia]

Kan alltid håpe at de fant kjærleiken...

 

[anon12234]

garantert fail, hun er aldri så fin som på tinderbildene og tipper TS reiste skuffa hjem

[g@bb@]

Jeg er mest spent på hvilken spøk som ble dratt av TS på tinderen...

[AnonymDiskusjon]

Sorry pal. Forelskelse, før dere faktisk har møttes fungerer bare i 1 av 100 000 tilfeller.. TRO MEG!

 

Vel, 1 av 100.000 tilfeller er jo fortsatt en ørliten sjangs, da. Og den bittelille sjansen er absolutt verdt å sjekke ut. Bedre å sjekke ut og bli skuffet/halvveis knust enn å ikke sjekke ut og i ettertid gå og gruble på hva som hadde skjedd om man hadde sjekket det ut

 

Jeg snakker av bred erfaring, både med tanke på sjanser som er tatt og skuffelser som følge og sjanser som jeg ikke har tatt og som jeg har gått og grublet meg grønn av. Nylig har jeg også fått erfare av 1 av 100.000 fortsatt betyr at det er en mulighet tilstede

 

Så... nei... er man forelsket og får tilbakemelding på at den andre også er forelsket, selv om man ikke har møtt hverandre fysisk... go for it!! Dating/kjærlighet er et sjansespill, men det er ikke verre enn at enten så blir det klaff, eller så blir det ikke klaff. Blir det ikke klaff, så blir det ganske så kjipt en stund, men man kommer over det, blir en erfaring rikere, og neste gang takler man et eventuelt nederlag bedre.

 

Blir det full klaff, så er man den lykkeligste jenta/gutten i verden.

 

Og min siste erfaring;

 

JEG traff på denne ene av de 100.000. Faktisk også gjennom Tinder. Første gang vi møttes kunne vi risikert at en av oss tenkte "nei, dette stemmer ikke i det hele tatt." Begge hadde det i bakhodet, selv om begge også var blitt sikrere gjennom smser, mmser og telefoner. Når vi møttes, så føltes det som om vi hadde kjent hverandre i årevis, alt klaffet på alle mulige vis. Så vi var kjærester før middag. Veldig sprøtt, men veldig godt også. Og vi har et utrolig godt forhold nå, som er det mest fantastiske jeg noensinne har opplevd.

 

For å vinne noe, er man nødt til å være villig å potensielt miste noe. Den som intet våger, intet vinner, osv...

 

Og jeg er forøvrig en som i 10-15 år har tenkt at jeg kommer til å være "evig singel". Utallige forsøk, nærmere 30 førstedater, uten å finne den jeg har lett etter (selv om jeg noen ganger har trodd det). Jeg er en som i store deler av mitt liv har tenkt at ting som "sjelevenner", "skjebnen" og "det finnes en for alle" bare er bullshit som klissefolk lirer av seg. Men min siste erfaring har virkelig fått meg til å lure.

 

Så for å oppsumere;

Ta sjansen med en sunn skepsis - man vet ALDRI når denne ene slår til!

 

Bare sånn generelt. Ser at dette er en gammel tråd, og er jo litt spent på hvordan det gikk med trådstarteren.

 

Anonymous poster hash: 92dfc...1b4

[Tmz]

Kan skjønne at man blir betatt, men forelsket? Er nok heller et bilde man danner seg av hvordan personen er :-) litt som at mange "forelsker" seg i skuespillere på film.

[Maxopp]

Når du skal legges i graven skal du kun angre på det du har gjort og ikke det du skulle ha gjort.

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Har avtalt å møte henne hele tre ganger siden juni, men hun har avlyst alle tre gangene. Latterlig opplegg. Ikke fått møtt henne enda, med andre ord. Virker som hun blir for nervøs til å ta steget, når det gjelder, selv om hun har lyst. Merkelig. Jeg har så å si gitt opp og gidder ikke prøve så mye mer.

 

Nå om dagen er kontakten langt mindre. Ingen følelser. Kun en snap i ny og ne.

 

Anonymous poster hash: d9f8b...179

[g@bb@]

TS her.

 

Har avtalt å møte henne hele tre ganger siden juni, men hun har avlyst alle tre gangene. Latterlig opplegg. Ikke fått møtt henne enda, med andre ord. Virker som hun blir for nervøs til å ta steget, når det gjelder, selv om hun har lyst. Merkelig. Jeg har så å si gitt opp og gidder ikke prøve så mye mer.

 

Nå om dagen er kontakten langt mindre. Ingen følelser. Kun en snap i ny og ne.

 

Anonymous poster hash: d9f8b...179

Bare å drite i det tror jeg... Virker ikke helt som om hun er interessert ihvertfall. Men du kan slippe å tenke på at du angrer på at du ikke prøvde ?