hva starta først, tida eller universet eller noe dypere?

[DrHawkins]

 

da må man ha et objekt som viser hele fargespektrumet

 

Du mener et hvitt objekt?

 

slik vi ser det ja men man må kunne skildre fargene slik at det er mulig å observere

[G]

@DrHawkins:

Jeg ser at du fremdeles tviholder på idéen din om at lys har forskjellig hastighet på forskjellige bølgelengder (farger).

Jeg tror vinkelen i prismet, vannoverflaten eller hva det måtte være kun endrer banen (vinkelen mhp. lysbrytning) pga. bølgelengden, men at lyset har lik hastighet uvilkårlig hvilken bølgelengde det har. Så en bundel med hvitt lys har alle de synlige bølgelengdene avgitt med sine respektive fotoner, og i samme hastighet. Så der tenker vi helt forskjellig.

Jeg sammenlikner fotonet omtrent som en ping-pong-ball. Bølgelengden i lys er helt lik en forhåndsbestemt vinkel om man overfører det til ball-analogien.

 

Og lyset "spretter følgelig videre" med sin vinkel (basert ut i fra bølgelengden sin).

 

Men fotonet antar jeg må være elastisk = ikke miste noe energi. Omtrent slik et gassatom / gassmolekyl oppfører seg (også elastisk). En eller annen egenskap med den bølgende energien gir vinkelen, noe vi måler i bølgelengder.

 

UTEN at JEG er i stand til å forklare vekselvirkningen særlig bedre. Kanskje andre kan?

Videre om fargene:

Slik jeg tenker er å overføre konseptet fotoelektrisk effekt inn på øyet vårt. Slik at sensorene for farger inne i øyet gir utslag på forskjellige bølgelengder. Altså må det følgelig være mer enn "kun en sinkplate" der inne. Sink er et metall som ble omtalt å eksitere en bestemt bølgelengde i læreboka fra 2FY. Tror det var snakk om sink og den tilhørende bølgelengden som sinkatomene skaper ved eksitasjon og den påfølgende stabiliseringen som avgir fotonet.

Reseptorene i øyet må bestå av en hel rekke forskjellige stoffer, som kan absorbere de forskjellige bølgelengdene. Nøyaktig hvordan det foregår har jeg ikke studert, og er vel nokså uinteressant om man ikke vil inn i biologien. Men det må "oversettes" til nervesignaler etter absorpsjonen av bølgelengde-energien (lysenergien).

Tanken din om refleksjon følger jeg deg ikke helt på. Men du understreker med noe som ihvertfall er helt riktig og det er absorpsjon. Sitat:

en ting jeg vil legee til alt sammen som også er veldig viktig å huske på når det komemr til lys.
ta gress som et eksempel. gress er grønt, men faktum er at det nettopp ikke er grønt. gresset er alle fargene som eksisterer utenom grønt. nettopp pga det er grønt som reflekteres av gresset og gir oss denne grønnfargen å se på.
slik er det med frukt og appelsin og alt sammen. alle ting som har en farge (som er igrunnen alt) er nettopp alle farger utenom den fargen vi ser fordi det er den eneste fargen som reflekteres fra objektet, resten av fargen absorberes av objektet, så objekter er mange farger
det er litt mind fuck akkurat det der men dette lærte jeg veldig grundig da jeg gikk game designer og arkitekt studiet
Så når du skal måle hastigheten til lyset i forkjellige frekvenser så nytter det ikke med et objekt som viser kun 1 farge, da må man ha et objekt som viser hele fargespektrumet, da kan man observere hvordan frekevensen har innslag på hastigheten

Om du hadde holdt deg til den enklere forklaringen om absorpsjon så ville jeg glatt ha fulgt deg.

Altså lyset fra solen inneholder de synlige bølgelengdene øyet vårt kan oppfatte. Objektet her gress, som vi erfaringsmessig vet er grønt, det absorberer samtlige bølgelengder utenom grønn.

Så enkelt forklart. Men hva er refleksjon? Nå er jeg ikke skråsikker, må innrømme det. Men med den fysikkbasis man får i grunnskolen, så man nesten kunne ta for gitt at den fotoelektriske effekten kan være svaret.

Vi vet at den fotoelektriske effekten også klarer å gi lys i vinkler som man normalt skulle anta burde være mørklagte. Men, det er det gassen i luften som sørger for, at du får lys inn i huset ditt, selv om solen ikke skinner direkte inn vinduet. Samt alle flater av fastere materie som kan reflektere lyset.

Så slik jeg ser det så tar gressoverflaten inn mange fotoner, også avgir den kun noen av disse som reflektert lys, i og med at atomets elektron surrer i bane rundt og rundt, så vil ikke lyset eksiteres tilbake i samme retning i alle atomer (fra atom til atom).

Endret 29. april 2014 av G

[DrHawkins]

Jeg tviholder ikke men fram til jeg får sett noe virkelige beviser på at 500nm mellom hver bølgetopp beveger seg like fort som 700nm mellom hver bølgetopp så har jeg stor tro på at lyser endre hastighet,
Dette pga et par faktorer som at det endre frkvens, får flere bølgetopper på samme distanse og derfor mister energi (samme som lydbølger, høye toner skyver mindre på partiklene mens lave toner er mer kraftfulle og dytter mer) dermed må lyset reise en lengre reise for å oppnå 1 miliard mil ved høy frekvens enn ved lav frekvens.
også at lyset har en hastighet på 300 000 km/s, dette er en hastighet som er så utrolig kjapp at vi kan bare drømme om å oppnå den hastigheten med noe vi kan oppleve den i (denne hastigheten tilsvarer et tog går rundt ekvator på jorda hele 7 ganger i sekundet) og at forskjellene i hastigheten mellom 500nm og 700nm er så minimal at vi mennesker kaller dette for "ikke tilstrekkelig for vitenskapelig bevis" mens hvis man tar større forskjeller som 0.00001nm vs 100meter så vil forskjellen være mye større men alikavel veldig liten pga dette er snakk om utrolig høye hastigheter at vitenskapen vil kanskje enda kalle dette for "ikke tilstrekkelig bevis"
Da andre senter enn CERN klarte å oppnå over lysets hastighet så var dette snakk om 6km/s over, dette blei reina som ikke vitenskapelig bevis pga forskjellen var så liten. men det kan godt være at mellom 0.00001nm og 100m så er det ikke mer enn 2-3km/s forskjell i hsatigheten.
men hvis man kunne ha observert dette og funnet denne forskjellen stabil så er det en forskjell.

Du må legge merke til en veldig veldig viktig ting som jeg allerede har skrevet her.
lovene og reglene iinnenfor vitenskapen og amttematikken og alt. selve periodetabellen, selve matten, er menneskelagd. det er ikke naturen som har gitt oss disse verktøyene, det er vi mennesker som har laga det.
så lenge det er oss mennesker som har laga det så kan det være like korrekt som at lord of the rings verden er virkelig, eller at tranformers filmene er helt korrekte.

Vi har gode byggesteiner, jeg er helt enig i det, og veldig mye fungerer basert på det vi har laga ja, men det betyr ikke at setninger som "ikke vitenskapelig tilstrekkelig" er korrekt, eller at e=mc2 er korrekt.
mattematikken vet vi er riktig for det kan bevises i utrolig mye.
men det er allerede flere hundre fysikere som har stilt spørmålet: har einstein feil?
og veldig mange tror han har det. veldig mange leker med tanken om å reise raskere enn lyset og jo mer vi leker med det jo mer finner vi grunnlag til at det faktiskt går ann.

 

Du sier en veldig interesang ting i den posten din

 

Vi vet at den fotoelektriske effekten også klarer å gi lys i vinkler som man normalt skulle anta burde være mørklagte. Men, det er det gassen i luften som sørger for, at du får lys inn i huset ditt, selv om solen ikke skinner direkte inn vinduet. Samt alle flater av fastere materie som kan reflektere lyset.

Hva er det anderledes enn gasser i nebulaer og slikt? hva er det anderledes for "tomrommet" i universet? for jeg har forklart ganske godt hvordan det ikke fins ekte vakuum noen plass i universet, alt er fyllt opp av noe
Du sier det selv her som jeg har prøvd å sagt i en god del poster nå, det er gassen som sørger for

Det er riktig at det er en del bryting med denne triangelen og vannoverflaten og sånt, men dette er vinkel bryting, dette er ikke lysets hastighet det er snakk om, det er hvordan lyser bryter gjennom forskjellige materier, hvordan lyset bøyer seg og slike ting.
frekvensen kan kanskje ha et innspill i hvordan lyset bøyer seg ja, men frekvensen har mer å si enn som så vil jeg tro, det ser vi beviser på i mange andre ting, som for eksempel lyd
lyd og lys er ikke samme tingen men oppfører seg veldig likt

Endret 29. april 2014 av DrHawkins

[-trygve]

Da andre senter enn CERN klarte å oppnå over lysets hastighet så var dette snakk om 6km/s over, dette blei reina som ikke vitenskapelig bevis pga forskjellen var så liten.

Grunnen til at de målingene ikke er akseptert som bevis for raskere bevegelse enn lyshastigheten er at avviket er for lite sammenlignet med usikkerheten i målingen. Hadde eksperimentet vært presist nok til å måle f.eks. raskere enn lyshastigheten (og det var repliserbart) da hadde det blitt akseptert.

[DrHawkins]

 

Da andre senter enn CERN klarte å oppnå over lysets hastighet så var dette snakk om 6km/s over, dette blei reina som ikke vitenskapelig bevis pga forskjellen var så liten.

Grunnen til at de målingene ikke er akseptert som bevis for raskere bevegelse enn lyshastigheten er at avviket er for lite sammenlignet med usikkerheten i målingen. Hadde eksperimentet vært presist nok til å måle f.eks. raskere enn lyshastigheten (og det var repliserbart) da hadde det blitt akseptert.

 

ja, litt av det poenget jeg prøvde å forklare der men du gjorde det sikkert litt bedre enn meg, vi trenger mer nøyaktige måleinstrumenter

[cuadro]

Dersom vi har en linjal som er nøyaktig til nærmeste millimeter, slik at: , der er faktisk verdi, og er målt verdi, så må man konsekvent ta hensyn til denne usikkerheten. Måler man f.eks. et kar, fyllt opp med vann av vekt 1kg, til dimensjonene 10.01cm, 10.01cm og 10.01cm, så er ikke dette et bevis på at det er 1.003003001dm³ vann som veier 1kg, og ikke 1dm³.

 

Det er rett og slett bare å være ukonsekvent. Med den usikkerheten som inngår i regnestykket, er svaret 1.003003001 og svaret 1 umulig å skilne.

 

Så når de har målt at lyset "beveger seg 6km/s raskere enn lyset", så har de ikke det. De har målt en verdi på 6mk/s raskere enn lyset, med en enda større usikkerhet enn 6km/s. At vi trenger bedre måleinstrumenter er en ting, men en annen er at alle evidenser vi har peker i én retning.

Endret 29. april 2014 av cuadro

[DrHawkins]

Dersom vi har en linjal som er nøyaktig til nærmeste millimeter, slik at: , der er faktisk verdi, og er målt verdi, så må man konsekvent ta hensyn til denne usikkerheten. Måler man f.eks. et kar, fyllt opp med vann av vekt 1kg, til dimensjonene 10.01cm, 10.01cm og 10.01cm, så er ikke dette et bevis på at det er 1.003003001dm³ vann som veier 1kg, og ikke 1dm³.

 

Det er rett og slett bare å være ukonsekvent. Med den usikkerheten som inngår i regnestykket, er svaret 1.003003001 og svaret 1 umulig å skilne.

 

Så når de har målt at lyset "beveger seg 6km/s raskere enn lyset", så har de ikke det. De har målt en verdi på 6mk/s raskere enn lyset, med en enda større usikkerhet enn 6km/s. At vi trenger bedre måleinstrumenter er en ting, men en annen er at alle evidenser vi har peker i én retning.

Det er jo ikke umulig,

Hvis du faktiskt kan regne deg ut til og måle at det blir 1.003003001 og at det er det som er realiteten. så kan alle andre lover og regler bare gå å legge seg med en gang for der og da har du bevist feil i et annet lovverk/teori eller hva.

Men hvis du regner deg ut til det tallet og klarer ikke måle mer nøyaktig enn 1.00300 for eksempel så bekrefter dette alikavel matematikken selv om du ikke får med dei siste tallen i måleinstrumentet

Vi gjør det ofte enkelt med å forkorte dette til 1 men realiteten er anderledes.

realiteten er (i dette eksemplet) at det faktiskt talt er 1.003003001

Ta pi som et eksemple, vi forkorter dette lett til 3.14 men regnestykket viser oss at det kan være uendelig. men realiteten er at det antageligvis er laaaangt ifra uendelig, det stopper en plass, bare dette tallet er veeeldig langt.

 

Alt er avhengig i å kunne bekrefte/avbekrefte det ved matematikk eller måleintrumenter, det handler om å kunne se realiteten og være "runde" i kantene og ikke sette seg fast i hva et anna menneske har skrevet på en liten papirlapp. realiteten er realiteten samma f hva lovene sier

praksis og teori viser 2 forskjellige ting veldig ofte, men om du kan få samme retning av tall i både praksis og i teori så må man innse realiteten at det er riktig slik teorien viser selv om måleinstrumenet ikke viser 100 milliarder siffere.

 

Dette med å måle lyset så er dette såpass unøykatig måleintrument at det ville vært som å vist at pi er lik 3 (ikke 3.1 elelr 3.14 men 3)

og det viser matematikken er feil (og faktiske måleintrumenter vi har for pi)

kan du få et måleintrument som viser 5-10 decimaler minimum så kan du finne sammenlignbare spor. disse sporene er realiteten selv om målintrumentet ikke viser 500 000 decimaler) (litt avhengig av hva du skal måle men her skal vi måle lyshastigheten og da trengs antageligvis ikke mange decimaler, men kan være jeg tar feil der og trengs flere decimaler. men i dag har vi ikke noe decimaler, vi er ikke på nøyaktighet 1 enda engang. det er nå første steg å få nøyaktigheten på 1. vi er langt ifra det

Endret 29. april 2014 av DrHawkins

[cuadro]

..

 

Nå er pi en genererende rekke, som gjør at den - jo faktisk - er uendelig. Det er matematisk mulig å bevise at en verdi uttrykt gjennom decimaler må avrundes. I.e: undelig mange decimaler. Dette ble illustrert allerede i 1593 Men dette er langt forbi det jeg illustrerte for deg, som er usikkerhet i målinger, og hvordan vi må forholde oss til disse.

 

Du skriver følgende:

 

"Det er jo ikke umulig,

Hvis du faktiskt kan regne deg ut til og måle at det blir 1.003003001 og at det er det som er realiteten."

 

Ja! Men, du kan ikke måle dette med en linjal som kun er nøyaktig til nærmeste millimeter. En slik konklusjon er falsk dersom målingene er fåretatt med en slik linjal. Anlogt er konklusjonen ang. målingen du refererte til tidligere også falsk.

Endret 29. april 2014 av cuadro

[DrHawkins]

 

..

 

Nå er pi en genererende rekke, som gjør at den - jo faktisk - er uendelig. Det er matematisk mulig å bevise at en verdi uttrykt gjennom decimaler må avrundes. I.e: undelig mange decimaler. Dette ble illustrert allerede i 1593 Men dette er langt forbi det jeg illustrerte for deg, som er usikkerhet i målinger, og hvordan vi må forholde oss til disse.

 

Du skriver følgende:

 

"Det er jo ikke umulig,

Hvis du faktiskt kan regne deg ut til og måle at det blir 1.003003001 og at det er det som er realiteten."

 

Ja! Men, du kan ikke måle dette med en linjal som kun er nøyaktig til nærmeste millimeter. En slik konklusjon er falsk dersom målingene er fåretatt med en slik linjal. Anlogt er konklusjonen ang. målingen du refererte til tidligere også falsk.

 

Ja det er jeg helt enig i men da må man ikke trekke konklusjon utifra linjalen, da må man ha et nytt og bedre intrument å måle med som gir en bedre nøyaktig som man da kan trekke konklusjonen med

 

pi er 3.14 ganger rundt en sirkel. det er mange flere decimaler til pi enn som så. men hvis man skal regne hvor mang ganger pi går rundt en sirkel så kan man ikke få uendelig med decimaler, for nede på den aller minste måleskalaen så vil pi treffe seg selv igjen en elelr anna gang rundt denne sirkelen, selv om det er 500 milliarder decimaler så er det ikke uendelig

uendelig er et kraftig utrykk som brukes altfor lett

[cuadro]

Det er ikke vi som trekker konklusjoner utifra "linjalen". Vår konklusjon er et postulat, eller en samling av postualter. 1. det er en øvre grense for hvor fort "informasjon" kan utveksles i universet, og 2. lys, som masseløse partikler, eller elektromagnetiske bølger, beveger seg i denne hastigheten. Evidensene for dette finner vi der våre modeller og teorier er avhengig av disse postulatene, og samtidig gir gode prediksjoner på grunn av dem.

 

Når det kommer til pi, så tar du dessverre ganske feil. Jeg har gitt deg en referanse allerede, men jeg tror det er såpass på siden av tema at det ikke er noen grunn til å bruke mer tid på det.

Én av mange undelige serier som generer pi, er:

 

 

Her er det tydelig nok at settet med desimaler i pi, er uendelig.

Endret 29. april 2014 av cuadro

[DrHawkins]

Gir gode prediksjoner, ja helt enig. men den spesifikke faktiskte realitet, nei

modeller og teorier gir et godt utganspunkt men det gir flere spørsmål enn svar desverre.
det blir nettopp som pi sine 2 bruksområder, der modeller og teorier er den ikke uendelig omkretsen av sirkelen til pi, mens måleintrumentet blir den uendelige matematiske metoden til pi (bare en stor forskjell, måleintrumentet er ikke nøyaktig nok)

det er greit nok at du kan generere en god del decimaler på pi ja. men å si at det er uendelig må kun brukes i matematisk regnestykke i samme slag som kvadratrota. ikke som å regne aktuelle pi som er beregna til definasjon til omkretsen av en sirkel så blir det noe anna.

vi snakker om hver sin måte her egentlig

[cuadro]

Ok, her er det en del forvirringer ute å går:

 

1. Sirkelen er kun en matematisk konstruksjon. Den finnes ikke i vårt fysiske univers. Verdien er nyttig fordi det finnes fysiske tilnærminger til sirkler. Verdiene vi operer med da er altså også tilnærminger til verdien pi.

 

2. At en verdi inneholder et uendelig antall desimaler betyr ikke at verdien er uforenelig med såkalte punkt-beskrivelser: Pi er én enkelt verdi, selv om denne verdien ikke kan beskrives nøyaktig gjennom desimaler. Irrasjonelle tall eksisterer like fullt, og alle irrasjonelle tall har en uendelig mengde desimaler. Faktisk har alle tall en uendelig mengde desimaler, uten unntak! Eksempelvis kan 1 skrives som 1.0, eller 1.00, eller 1.000. Vi skriver dette som 1 = 1.000..., som impliserer at desimalene 000 vil fortsette i det uendelige. Dette betyr ikke at tallet 1.000... ikke eksisterer, eller at vi ikke kan si noe definitivt om det. Eksempelvis kan vi si at det er mindre enn tallet 1.001, eller tallet 1.0001, eller 1.00001, eller 1.00...01, samtidig er det større enn tallet 0.99, eller 0.999, eller 0.99...90 [Dersom det er noen matematikere her, så vil dere se at jeg drar en liten hvit løgn her ].

3. At tallet pi har en uendelig mengde desimaler, betyr at forholdet mellom om omkretsen av en sirkel og dens diameter hører til de irrasjonale tall. Dette medfører at de ikke kan skrives nøyaktig med en endelig mengde desimaler, eller på brøkform. Verdien er likevel ekte, og finnes i settet til de reelle tall.

 

4. Uendelig mengde desimaler medfører ikke uendelig omkrets. Absolutt ikke, og på ingen måte what so ever.

 

Her avslutter jeg. Det finnes en uendelig mengde desimaler i tallet pi. Dette er et uomtvistelig faktum.

 

---

 

Du må nesten angripe postulatene innarbeidet i lyshastigheten, enn å angripe målingen av denne. Det er kanskje ikke helt lett å tenke seg til, men du arbeider bakvent: c er lyshastigheten. Denne hastigheten er satt, bestemt, definert. Termen "hastighet" er definert utfra denne (selv om den ikke tidligere har vært det).

 

Edit: Reformulerte meg, slik at jeg unngikk den "hvite løgnen". Omformuleringen er underlinjet.

Endret 29. april 2014 av cuadro

[DrHawkins]

1. hva er den fysiske formen på planeter og stjerner?

 

2. jeg ser hvordan du tenker og jeg er enig i det at vi forkorter og at alle tall egentlig er uendelig sånn sett, men matematikken og hele tallsystemet er lagd av mennesker igjen, det er hvordan vi mennesker oppfatter en del ting og tang og hvordan vi kan bruke det verktøyet. (litt vanskelig å forklare men er det samme som å funne opp alfabetet) det er fortsatt menneskelagd, og dermed er det vår fortåelse det går på, dermed kan meg og deg eller andre endre på tallsystemet for å gjøre det enklere forståelig, altså med å forkorte 1 utifra 1.000....000

3. etterosm alle tall er uendelige uansett (om vi tar din vinkling i punkt 2) så er det helt irrelevant med forklaring av pi uansett for da er ikke det tallet noe forskjellig fra noen andre tall.
men i praksis på denne jordkloden så er pi anderledes enn de andre tallene

 

4. i praksis i denne verden i vår levetid så er det ikke uendelig med tall. alt stopper en plass pga vi forkorter. men pi er kanskje det eneste unntaket vi får en uendelig verdi ved den formelen du oppga tidligere. men utifra pi sitt hovedbruksområdet så er ikke pi uendelig, ikke kvadratrota heller, ingenting er uendelig i praksis.

den tekniske matematiske loven er anderledes enn hva vi gjør i praksis (takk for at du ga eksempel på det au i samme slengen)

alt har en verdi, noen trenger ikke mer enn 2 decimaler, andre krever 500 decimaler, mens andre igjen ikke krever noen decimaler.

 

5. lysets hastighet er ikke bestemt, det er mange top fysikere som er 100 ganger smartere enn meg og deg til sammen på dette som til og med sier at einstein kan ha tatt feil.
hvis disse personene kan si noe slikt så ligger det noe i det, de kommer ikke å sier slikt bare utav det blå.
så lenge lysets hastighet kan brytes så er ikke den, den høyueste hastigheten som er. lysets hastighet på 300 000 km/s er beregna til outer space ("tomrommet") og kan være anderledes i våres atmosfære (treigere)
lysets hastighet blir sinka ned rundt og i et svart hull, det er også vitenskapelig beskrevet
hvis det kan bremse så kan det aksellerere. det som kommer opp kommer alltid ned

Endret 29. april 2014 av DrHawkins

[cuadro]

 

1. Definitivt ikke en sirkel. Disse objektene er - i en ulik grad - tilnærmet kuleformet. Tilnærmet. Og mange av dem er til og med en dårlig tilnærming, slik som Tellus. Vår jordklode, hvis form er en unøyaktig oblat sfæriode.

 

2. Ja, matematikk er et språk. Og når vi beskriver naturen, så gjør vi det etter beste presisjon - alltid en tinærming. Det endrer ikke det faktum at tallet pi har uendelig mange desimaler, eller det faktum at alle tall kan sees på denne måten.

 

3. Uendelig antall desimaler, betyr ikke at tallene er uendelig. Dette er helt forskjellige fenomener. Jo, tall kan være forskjellige, til tross for at de har uendelig antall desimaler. Videre er det forholdet mellom to størrelser vi snakker om! Om så forholdet var ikke-eksisterende, men en funksjon som tilnærmet seg uendelig størrelse ettersom verdiene vi studerer forholdet utifra nærmer seg spesielle størrelser, så betyr det på ingen måte at verdiene er uendelige i seg selv! Her har du forstått alt helt opp ned og feil, dessverre.

 

4. Du må skille mellom matematikk som et språk for å beskrive naturen, og naturen i seg selv. I matematikken er uendelig noe som fremtrer svært ofte, og mange matematiske beskrivelser som best beskriver virkeligheten rundt oss er avhengig av slike uendeligheter. Pi er et eksempel hvor én type uendelighet fremtrer. Verdien pi er ikke uendelig, men antall desimaler er uendelig. Og pi er ikke unik i så måte: Den naturlige konstanten e, er lik. Det samme gjelder "den virkelige pi", Tau, og eksempelvis kvadratroten av to. Alle disse tallene hører til gruppen irrasjonale tall, og det er faktisk uendelig mange av dem! Bevisene for at disse tallene er irrasjonale, og følgelig har uendelig mange desimaler, er ofte svært enkle. Slik som med kvadratroten av to.

 

 

5. Lyshastigheten, c, er satt og bestemt. Jeg beskriver denne hastigheten, c, hvilket er et postulat. Ikke (direkte) en måling. Du beskriver hastigheten til lys gjennom forskjellige medium, og forskjellig romgeometri. Dette er ikke det samme.

Edit: Har lagt punkt 1-4 i spoiler, fordi det strengt talt er fullstendig off-topic.

Endret 30. april 2014 av cuadro

[G]

1. Jeg tviholder ikke men fram til jeg får sett noe virkelige beviser på at 500nm mellom hver bølgetopp beveger seg like fort som 700nm mellom hver bølgetopp så har jeg stor tro på at lyser endre hastighet,

Dette pga et par faktorer som at det endre frkvens, får flere bølgetopper på samme distanse og derfor mister energi (samme som lydbølger, høye toner skyver mindre på partiklene mens lave toner er mer kraftfulle og dytter mer) dermed må lyset reise en lengre reise for å oppnå 1 miliard mil ved høy frekvens enn ved lav frekvens.

også at lyset har en hastighet på 300 000 km/s, dette er en hastighet som er så utrolig kjapp at vi kan bare drømme om å oppnå den hastigheten med noe vi kan oppleve den i

 

2. (denne hastigheten tilsvarer et tog går rundt ekvator på jorda hele 7 ganger i sekundet) og at forskjellene i hastigheten mellom 500nm og 700nm er så minimal at vi mennesker kaller dette for "ikke tilstrekkelig for vitenskapelig bevis" mens hvis man tar større forskjeller som 0.00001nm vs 100meter så vil forskjellen være mye større men alikavel veldig liten pga dette er snakk om utrolig høye hastigheter at vitenskapen vil kanskje enda kalle dette for "ikke tilstrekkelig bevis"

Da andre senter enn CERN klarte å oppnå over lysets hastighet så var dette snakk om 6km/s over, dette blei reina som ikke vitenskapelig bevis pga forskjellen var så liten. men det kan godt være at mellom 0.00001nm og 100m så er det ikke mer enn 2-3km/s forskjell i hsatigheten.

men hvis man kunne ha observert dette og funnet denne forskjellen stabil så er det en forskjell.

 

Du må legge merke til en veldig veldig viktig ting som jeg allerede har skrevet her.

lovene og reglene iinnenfor vitenskapen og amttematikken og alt. selve periodetabellen, selve matten, er menneskelagd. det er ikke naturen som har gitt oss disse verktøyene, det er vi mennesker som har laga det.

så lenge det er oss mennesker som har laga det 3. så kan det være like korrekt som at lord of the rings verden er virkelig, eller at tranformers filmene er helt korrekte.

 

Vi har gode byggesteiner, jeg er helt enig i det, og veldig mye fungerer basert på det vi har laga ja, men det betyr ikke at setninger som "ikke vitenskapelig tilstrekkelig" er korrekt, eller at e=mc2 er korrekt.

mattematikken vet vi er riktig for det kan bevises i utrolig mye.

men det er allerede flere hundre fysikere som har stilt spørmålet: har einstein feil?

og veldig mange tror han har det. veldig mange leker med tanken om å reise raskere enn lyset og jo mer vi leker med det jo mer finner vi grunnlag til at det faktiskt går ann.

 

Du sier en veldig interesang ting i den posten din

 

Vi vet at den fotoelektriske effekten også klarer å gi lys i vinkler som man normalt skulle anta burde være mørklagte. Men, det er det gassen i luften som sørger for, at du får lys inn i huset ditt, selv om solen ikke skinner direkte inn vinduet. Samt alle flater av fastere materie som kan reflektere lyset.

Hva er det anderledes enn gasser i nebulaer og slikt? hva er det anderledes for "tomrommet" i universet? for jeg har forklart ganske godt hvordan det ikke fins ekte vakuum noen plass i universet, alt er fyllt opp av noe

Du sier det selv her som jeg har prøvd å sagt i en god del poster nå, det er gassen som sørger for

 

Det er riktig at det er en del bryting med denne triangelen og vannoverflaten og sånt, men dette er vinkel bryting, dette er ikke lysets hastighet det er snakk om, det er hvordan lyser bryter gjennom forskjellige materier, hvordan lyset bøyer seg og slike ting.

frekvensen kan kanskje ha et innspill i hvordan lyset bøyer seg ja, men frekvensen har mer å si enn som så vil jeg tro, det ser vi beviser på i mange andre ting, som for eksempel lyd

lyd og lys er ikke samme tingen men oppfører seg veldig likt

 

 

1. Mister energi sier du DrHawkins. Energien er bevart så lenge fotonet har samme bølgelengden. Jo kortere bølgelengde for lys, jo mer energi bærer det på.

 

Du må ikke blande lys med lydbølger.

 

 

2. Det er direkte feil, og jeg har sett det tallet 7 runder rundt jordkloden bli brukt i "vitenskapelige populistisk film på f.eks. Netflix". Kan hende du har det derfra. Sist gang jeg sjekket så var omkretsen rundt ekvator omtrent 40.000 kilometer. Deler du omtrentlig lyshastighet på omkretsen om ekvator, så får man ganske nære 7,5.

 

Og hvis du kimser av 20.000 km til å være en bagatellmessig distanse, så kan du ta turen Oslo - Stavanger (553 km i bil. Alternativt i fly med 302 km). Så regner jeg det ut for deg:

 

20.000 km / 553 km = for bilen 36,2 turer en vei.

 

20.000 km / 302 km = for flyet 66,2 turer en vei.

 

7,5 runder som svar, det regnet jeg allerede ut første gang jeg så supermann redde dama si fra døden (på film (sci-fi)) ved å "skru tiden tilbake". Noe professor Stephen Hawking har postulert at er umulig å få til.

 

 

Superman : The Movie (1978) - Jeg så filmen noen år senere da den nådde norske videohyller.

Eller kanskje riktigere hadde ligget i videohyllene noen få år allerede

Jeg tror ikke på supermann, eller julenissen...

 

 

3. Når man nokså pinlig nøyaktig kan klare på en lettvint måte, å regne ut hvor mange runder rundt jordkloden lyset hadde rukket, dersom det vandret i en optisk fiber som var surret 8 ganger eller mer rundt jorden, så trenger vi ikke "Lord of the Rings" eller andre fantasier innen vitenskapen. Vi vet jo av den enkle formelen at svaret blir 7,5.

Endret 30. april 2014 av G

[G]

 

 

..

 

Nå er pi en genererende rekke, som gjør at den - jo faktisk - er uendelig. Det er matematisk mulig å bevise at en verdi uttrykt gjennom decimaler må avrundes. I.e: undelig mange decimaler. Dette ble illustrert allerede i 1593 Men dette er langt forbi det jeg illustrerte for deg, som er usikkerhet i målinger, og hvordan vi må forholde oss til disse.

 

Du skriver følgende:

 

"Det er jo ikke umulig,

Hvis du faktiskt kan regne deg ut til og måle at det blir 1.003003001 og at det er det som er realiteten."

 

Ja! Men, du kan ikke måle dette med en linjal som kun er nøyaktig til nærmeste millimeter. En slik konklusjon er falsk dersom målingene er fåretatt med en slik linjal. Anlogt er konklusjonen ang. målingen du refererte til tidligere også falsk.

 

Ja det er jeg helt enig i men da må man ikke trekke konklusjon utifra linjalen, da må man ha et nytt og bedre intrument å måle med som gir en bedre nøyaktig som man da kan trekke konklusjonen med

 

 

 

 

Vitenskapen velger heller å oppgi svaret med måleusikkerheten innbakt. Og når du bruker svaret videre så må du også ta hensyn til den innbakte måleusikkerheten (skrives som; plus/minus og gjerne et decimaltall). Hvorfor gjøre det vanskelig når man kan oppgi måleusikkerheten istedetfor ?

 

Selvfølgelig kan man lage en nytt og bedre instrument. Og i eksempelet med linjalen så blir det gjerne ikke særlig kostbart å få utført forbedringen heller.

 

Men, for målingen i forhold til lyshastigheten så snakker man nok om "astronomiske summer" med penger (les: milliarder).

Endret 30. april 2014 av G

[DrHawkins]

jeg svarer i morra, tar kvelden her, skal tidlig opp og lang dag i morra

[Gjest Slettet-l9ZFKsiT]

Da andre senter enn CERN klarte å oppnå over lysets hastighet så var dette snakk om 6km/s over,

 

Hei :-) Har du en link slik at vi kan sjekke dette ?

[-trygve]

så lenge lysets hastighet kan brytes så er ikke den, den høyueste hastigheten som er. lysets hastighet på 300 000 km/s er beregna til outer space ("tomrommet") og kan være anderledes i våres atmosfære (treigere)

lysets hastighet blir sinka ned rundt og i et svart hull, det er også vitenskapelig beskrevet

hvis det kan bremse så kan det aksellerere. det som kommer opp kommer alltid ned

Cuadro har kommentert påstandene dine godt, men la meg bare legge til noe her. Lysets hastighet er lavere i atmosfæren enn i vakuum. Dette er en godt forstått forskjell og skyldes vekselvirkning med elektronene til atomer i atmosfæren. Effekten lar seg greit regne ut med klassisk elektromagnetisme.

 

Det er ikke vitenskaplig beskrevet at lysets hastighet senkes rundt og i et svart hull. Nær et svart hull, men fremdeles utenfor hendelseshorisonten, vil lys rød/blå-forskyves avhengig av om det beveger seg bort fra/mot det svarte hullet. Innenfor hendelseshorisonten kan ikke lys propagere.

 

5. Lyshastigheten, c, er satt og bestemt. Jeg beskriver denne hastigheten, c, hvilket er et postulat. Ikke (direkte) en måling.

Jeg mener du gir litt feil inntrykk av måten du formulerer dette på. Det du sier er ikke feil, men det kan gi inntrykk av at fysikere bare postulerer ting etter eget forgodtbefinnende.

 

Direkte målinger tyder på at lyshastigheten i vakuum er en konstant. I tillegg forutsier ligningene for elektromagnetisme, som ble laget for å beskrive helt andre måleresultater, at lyset har en konstant hastighet. Summen av dette har gjort at konstant lyshastighet har endt opp som et postulat som ligger til grunn for relativitetsteorien.

 

Per nå er lyshastigheten definert lik 299 792 458 m/s. Den numeriske verdien er valgt slik at den passer med den gamle meterdefinisjonen. Sekundet er definert uavhengig av dette. Meteren har nå ingen uavhengig definisjon, men utledes av definisjonen for lyshastigheten og sekundet.

[G]

 

så lenge lysets hastighet kan brytes så er ikke den, den høyueste hastigheten som er. lysets hastighet på 300 000 km/s er beregna til outer space ("tomrommet") og kan være anderledes i våres atmosfære (treigere)

lysets hastighet blir sinka ned rundt og i et svart hull, det er også vitenskapelig beskrevet

hvis det kan bremse så kan det aksellerere. det som kommer opp kommer alltid ned

Cuadro har kommentert påstandene dine godt, men la meg bare legge til noe her. Lysets hastighet er lavere i atmosfæren enn i vakuum. Dette er en godt forstått forskjell og skyldes vekselvirkning med elektronene til atomer i atmosfæren. Effekten lar seg greit regne ut med klassisk elektromagnetisme.

 

Det er ikke vitenskaplig beskrevet at lysets hastighet senkes rundt og i et svart hull. Nær et svart hull, men fremdeles utenfor hendelseshorisonten, vil lys rød/blå-forskyves avhengig av om det beveger seg bort fra/mot det svarte hullet. Innenfor hendelseshorisonten kan ikke lys propagere.

 

Er gassen i atmosfæren så tett at den stopper milliarder (eller noe sånt) med fotoner? Det kommer vel også an på lengde med atmosfære som lyset må forsere. Hvor mange meter atmosfære (man kan jo ta gjennomsnittet ekskludert eksosfæren da den er veldig tynn likevel - ELLER bare inkludere de to tykkeste sfærene nærmest bakken i gjennomsnittsmålingen) må til for å stoppe lyset - gitt at alle fotonene har blitt absorbert minst 1 gang i atomene? Er atmosfæren vår tykk nok på det tynneste (korteste avstand - kanskje ekvator da sollyset står 90 grader på der) til å få påvirket og eksiterte elektroner fra samtlige fotoner på vei fra solen til ditt øyet ved bakken (jorden) ?

 

Finnes det noen som mener at lys kan nå bakken uten å være påvirket av et luftmolekyl (evt. atom) ?

 

Dersom det i det hele tatt skulle gå an å traversere gjennom molekyl-"sjøen" (les: atmosfæren) uten å eksitere noe som helst av molekylene, vil da lyset likevel vekselvirke til en viss grad med de nærliggende molekylene, eller vil det nå fram uten noen som helst vekselvirkning? Hvilken vekselvirkning snakker vi om, dersom det finnes noen - i et slikt eksempel hvor lyset når igjennom tomrommene mellom molekyler?

Endret 30. april 2014 av G