Jeg vil være best og er villig til å jobbe for det

[Neckrick]

Hallo, Jeg går 2året. Jeg har realfagene biologi, s1, fysikk1, kjemi. Jeg har en sikker 5 i biologi. I s1 kan det hende jeg går ned til 4 siden tentamen ødelegger. Kjemi lå jeg på 5, men avhenger av tentamen. Synes det gikk bra på Fysikk tentamen, så får sikkert 5 der.

 

Nå tenker dere at disse karakterene er langt i fra fra "toppen". Men jeg kan si at jeg nærmest ikke gjorde noe 1-9. Rutinene var ikke gode. Da spilte jeg mye. Jeg slet til og med med matte og gikk på gruppe. Holdte på å få 2 i 9. Fikk 4 i skriftlig standpunkt og skriftlig eksamen i 10.klasse(Jobbet som bare det med matten.). Året etter hadde jeg bestemt meg. Jeg ville bli best. Det ble jeg faktisk. Ihvertfall i klassen på 1.året. Jeg gikk da fra 4.3 i snitt i 10. til 5.0 i snitt(4 i norsk skrft og muntlig).Jeg jobbet hardt med T-matte, utsiktene var ikke fine 1.termin, men 2.termin fikk jeg min første 5 på første prøve, videre fikk jeg konstant 5ere på tent og andre pøver. Satt da med to seksere, et i en av avgangsfagene.

 

Jeg ville bevise at det var mulig. At man ikke trengte å ha høy IQ for oppnå det man ville, at kun med den ette viljestyrken kan man klare det man vil. I år ser dere at det har gått dåligere. Jeg klarer ikke å gi slipp på det dårlige, jeg vil ikke være gjennomsnittlig god, jeg vil være best, og et levende bevis på at det er mulig. Jeg føler at jeg må gjøre noe, noe for å utvikle meg for å bli bedre spessielt i feriene. Jeg har ikke lyst til å waste noen dager eller timer. Jeg vil utvikle bedre studieteknikk, og til neste år skal jeg ta opp noen av disse fagene og til og med gjøre det bra i fagene vi skal ha i neste år. Jeg vet jeg bryter med emg selv, men jeg holder på å miste håpet. Skoleflink er kanskje gentisk betinget? Hva tror dere?

Endret 12. april 2014 av Neckrick

[Nebuchadnezzar]

Slik som alt annet så er 90% ståpåvilje og 10% talent.
Strake seksere på videregående er ikke et problem for noen med
nok målrettet jobbing.

Det er først når en kommer virkelig høyt opp (si master og doktorgradsemner)

at talent er mer viktig. Før det er det bare opp til deg selv, du er din

egen lykkesmed osv.

[ahpadt]

Som nevnt over er jeg enig at det nok er mye enklere å få gode karakterer på videregående enn på universitetet. Der trenger du naturtalent for å gjøre det veldig bra på et vanskelig studie.

Endret 12. april 2014 av ahpadt

[Neckrick]

Slik som alt annet så er 90% ståpåvilje og 10% talent.

Strake seksere på videregående er ikke et problem for noen med

nok målrettet jobbing.

 

Det er først når en kommer virkelig høyt opp (si master og doktorgradsemner)

at talent er mer viktig. Før det er det bare opp til deg selv, du er din

egen lykkesmed osv.

 

 

Som nevnt over er jeg enig at det nok er mye enklere å få gode karakterer på videregående enn på universitetet. Der trenger du naturtalent for å gjøre det veldig bra på et vanskelig studie.

Dere får det til å høres såå mye enklere ut

[ATWindsor]

Det er ikke alltid virkeligheten er som man ønsker, du kommer ikke til å bli best i de fagene uten talent, du kan bli god hvis du jobber hardt, du kan få 6 på VGS, men det er langt derfra og opp til "best". Det er ikke for å være slem jeg sier dette, men det er realiteten, og jeg tror ikke det er lurt å lure seg selv.

 

AtW

[Neckrick]

Det er ikke alltid virkeligheten er som man ønsker, du kommer ikke til å bli best i de fagene uten talent, du kan bli god hvis du jobber hardt, du kan få 6 på VGS, men det er langt derfra og opp til "best". Det er ikke for å være slem jeg sier dette, men det er realiteten, og jeg tror ikke det er lurt å lure seg selv.

 

AtW

Hva mener du med "å lure seg selv"?

[ATWindsor]

 

Det er ikke alltid virkeligheten er som man ønsker, du kommer ikke til å bli best i de fagene uten talent, du kan bli god hvis du jobber hardt, du kan få 6 på VGS, men det er langt derfra og opp til "best". Det er ikke for å være slem jeg sier dette, men det er realiteten, og jeg tror ikke det er lurt å lure seg selv.

 

AtW

Hva mener du med "å lure seg selv"?

 

 

Jeg mener det er å lure seg selv å tro at man kan bli best i disse fagfeltene uten å ha endel talent.

 

AtW

[Twinflower]

Ingeniørfag er kanskje den retningen hvor talent er minst utslagsgivende.

 

De fleste fagene er relatert til matematikk, og matematikk er noe man lærer av å repetere-repetere-repetere. Talent vil kanskje redusere antall repetisjoner, men jeg mener at alle som er motivert og liker å jobbe mye med fagene kan få seg en mastergrad på NTNU.

[ahpadt]

Ingeniørfag er kanskje den retningen hvor talent er minst utslagsgivende.

 

De fleste fagene er relatert til matematikk, og matematikk er noe man lærer av å repetere-repetere-repetere. Talent vil kanskje redusere antall repetisjoner, men jeg mener at alle som er motivert og liker å jobbe mye med fagene kan få seg en mastergrad på NTNU.

 

Så du mener at for eksempel de som er flinke med kretsdesign eller programmering kun er det fordi de er flinke i matte?

 

En ingeniørgrad er mye enklere om du har naturtalent for tekniske ting. Det handler om hvordan du løser problemer på en logisk måte. Enkelte har evner til å brøyte seg gjennom nesten alle problemer man gir de.

[Twinflower]

 

Ingeniørfag er kanskje den retningen hvor talent er minst utslagsgivende.

 

De fleste fagene er relatert til matematikk, og matematikk er noe man lærer av å repetere-repetere-repetere. Talent vil kanskje redusere antall repetisjoner, men jeg mener at alle som er motivert og liker å jobbe mye med fagene kan få seg en mastergrad på NTNU.

 

Så du mener at for eksempel de som er flinke med kretsdesign eller programmering kun er det fordi de er flinke i matte?

 

En ingeniørgrad er mye enklere om du har naturtalent for tekniske ting. Det handler om hvordan du løser problemer på en logisk måte. Enkelte har evner til å brøyte seg gjennom nesten alle problemer man gir de.

 

 

Nei, jeg kan ikke se at jeg har påstått det.

 

Men jeg går elektroingeniør og jeg ser hvordan det går med meg selv og de rundt meg.

De som ikke har noe talent eller bakgrunn fra elektro klarer seg veldig bra, men de må terpe mer på ting.

 

Om det er mattestykker eller kretsanalyse/design så forstår man det bare man gjør det mange nok ganger.

[ahpadt]

Nei, jeg kan ikke se at jeg har påstått det.

 

Men jeg går elektroingeniør og jeg ser hvordan det går med meg selv og de rundt meg.

De som ikke har noe talent eller bakgrunn fra elektro klarer seg veldig bra, men de må terpe mer på ting.

 

Om det er mattestykker eller kretsanalyse/design så forstår man det bare man gjør det mange nok ganger.

 

Du kan trene hvem som helst til å bli gode på kretsanalyse om du gir dem nok tid. Forskjellen er de som du kan gi et problem og så har de løsningen i løpet av et par timer (eller mye raskere enn "normale" klarer det").

 

Dette er i hvert fall mitt inntrykk basert på de jeg har blitt kjent med på mitt studie. Som et eksempel fra i fjor så hadde jeg en labøvelse hvor vi skulle lage en enkel transistorforsterker i labben. De fleste klarte så vidt å lage en "1 stage"-forsterker som ga en helt pinglete forsterkning. En smarting jeg kjenner lagde en 3-stegs, uten noen forberedelse. Det er forskjellen på å lære gjennom repetisjon og naturtalent.

[Twinflower]

Selv har jeg fraværende talent i noe som helst.

Jeg er rett og slett født relativt talentløs.

 

Likevel så klarer jeg meg utmerket på ingeniørhøyskolen, og da har jeg 200 reisedager i året samtidig.

(Det skal sies at jeg jobber med elektro i de 200 dagene, og at jeg har en percers interesse for elektrofag)

[€uropa]

Vil du være best i klassen, må du lese bedre og mer enn resten av elevene. Det er vanskelig å gi en generell oppskrift. Selv tar jeg veldig få skriftlige notater og bruker mer tid på bøkene. Du kjenner deg selv best. Når du gjør skolearbeid, bør du konsentrere deg om faget og ikke se TV eller liknende samtidig. Motivasjonen har du visst på plass. Det hjelper.

[ATWindsor]

Ingeniørfag er kanskje den retningen hvor talent er minst utslagsgivende.

 

De fleste fagene er relatert til matematikk, og matematikk er noe man lærer av å repetere-repetere-repetere. Talent vil kanskje redusere antall repetisjoner, men jeg mener at alle som er motivert og liker å jobbe mye med fagene kan få seg en mastergrad på NTNU.

 

Totalt uenig, de som er best i fag som dette er uoppnåelig gode for oss med bare endel talent, har du støtt på folk som er virkelig gode i matematikk noengang? Prøv å les litt om historisk store matematikere, og se om du synes repitisjon har vært grunnleggende for deres suksess (dvs at de repeterer mye mer enn andre).

 

Forøvrig er det stor forskjell på "få seg en mastergrad" og å være best.

 

AtW

[Twinflower]

 

Ingeniørfag er kanskje den retningen hvor talent er minst utslagsgivende.

 

De fleste fagene er relatert til matematikk, og matematikk er noe man lærer av å repetere-repetere-repetere. Talent vil kanskje redusere antall repetisjoner, men jeg mener at alle som er motivert og liker å jobbe mye med fagene kan få seg en mastergrad på NTNU.

 

Totalt uenig, de som er best i fag som dette er uoppnåelig gode for oss med bare endel talent, har du støtt på folk som er virkelig gode i matematikk noengang? Prøv å les litt om historisk store matematikere, og se om du synes repitisjon har vært grunnleggende for deres suksess (dvs at de repeterer mye mer enn andre).

 

Forøvrig er det stor forskjell på "få seg en mastergrad" og å være best.

 

AtW

 

 

Jeg svarte egentlig til Nebuchadnezzar som mente at talent var viktig på masterutdannelser og høyere.

Jeg mener at det ikke er avgjørende, men at talent trolig gir en mer behagelig studiehverdag.

 

(Jeg kan dog komme med en oppdatering på dette senere da jeg starter på toårig master til høsten. Til nå har jeg basert meningene mine på inntrykk fra de jeg kjenner som studerer der)

 

PS: Det er ikke nødvendig å signere alle innleggene sine da det fremkommer tydelig hvem som skriver hvilke innlegg oppe til venstre over bildet...

 

 

edit: når jeg tenker meg om så er det ikke akkurat noen bombe at du var uenig med meg. Du har så langt ikke sitert ett eneste av mine innlegg uten å være dundrende, knusende og fundamentalt uenig. Og jeg synes det er dritkoselig

Endret 13. april 2014 av Twinflower

[ahpadt]

Jeg er helt enig med ATW...

[Nebuchadnezzar]

Det jeg mente var at talent er noe som først kommer frem når en nesten har nådd toppen. Før det gir talent deg en litt raskere stigning, men det er de siste 10% som du kun klarer å gå med talent. (For å bli "best", hva nå som ligger i den betegnelsen). Fag og konkurranse må virkelig tilspisse seg for at en skal se forskjell på de som jobber hardt, og de som jobber hardt og har talent.
Jeg rodde meg rolig gjennom skolegangen min, fikk 5 og 6 med null jobbing. Som i bokstavlig talt null, spillte sjakk i mattetimene, gjorde aldri lekser og gikk på en av de hardeste byskolene. Tilsvarende de to første årene på universitetet. Men det er nå som jeg først begynner å ta voksne mattefag at jeg merker hvor høyt lista faktisk ligger. Flere har enten vunnet eller deltatt i abelfinalen, andre tok flere universitetsfag på videregående mens andre igjen bare koser seg med å ta 7 fag i semesteret, eller tar flere grader samtidig.
Dette er mine klassekammerater, og de jeg "konkurrerer" mot.

Du trenger ikke talent for å fullføre, men det er absolutt nødvendig for å kjempe om toppen.

Endret 14. april 2014 av Nebuchadnezzar

[Twinflower]

Vanskelig å være uenig i noe av det du skriver

[€uropa]

Erik Bertrand Larsen har skrevet Bli best med mental trening. Den boka, og kanskje spesielt kapittelet om talent, kan være interessant for trådstarter og andre brukere her.

[ATWindsor]

Erik Bertrand Larsen har skrevet Bli best med mental trening. Den boka, og kanskje spesielt kapittelet om talent, kan være interessant for trådstarter og andre brukere her.

 

Kan den, eller er det enda en selvhjelpsbok i rekka som knapt nok er basert på forskning i det hele tatt?

 

AtW