Bli kiropraktor, naprapat eller osteopat?

[Gjest medlem-207017]

Jeg har et ønske om å behandle mennesker. Terapeut-yrket virker perfekt for meg, og jeg står mellom tre valg. Er det noen som har noen innspill, tanker, erfaringer, viten, til hva som er lurest å velge av disse tre utdanningene?

 

Hvem tror dere jeg i fremtiden vil bli mest ettertraktet i jobbmarkedet som?

 

Kiropraktor: 4 eller (mest sannsynlig) 5 år i Storbritannia

 

Naprapat: 4 år ved naprapathøgskolan i Stockholm

 

Osteopat: 4 år ved Norges Helsehøyskole i Oslo

 

Alle steder krever dessverre skolepenger. Noen som har tanker om hvor jeg burde studere, kostnadsmessig? Skolepengene ligger på omtrent 80-100k per år alle stedene, men tenker også levekostnader, osv.

 

Tror dere forresten at jeg kommer til å klare å betale tilbake lånet? Kan jo fort sitte igjen med en del, ser det ut som..

 

Jeg har snakket med representanter og studenter fra alle tre studiene, og alle anbefaler jo sitt eget studie fremfor de andre - og da blir jeg stående igjen like forvirret over hva som er best.

 

Iogmed at jeg kommer til å sitte igjen med en veldig stor gjeld, føler jeg det er viktig å velge det smarteste. Jeg har ikke en ambisjon om å bli rik, men ønsker å tjene nok til å kunne ha det komfortabelt med livet, ønsker jo ikke å slite, samtidig som jeg får gjøre det jeg vil mest i verden (hjelpe mennesker). Friheten i disse yrkene (man er sin egen sjef), er også en viktig faktor til at jeg heller mot dette istedetfor f.eks legeyrket. For meg er fritid og familie viktigere enn karriere.

 

Håper på hjelp, for det trenger jeg virkelig!

Victoria

 

-----------------------------------------------------------------------------------------

 

Flere nevner fysioterapeut og manuellterapeut, og jeg vurderer nå også dette. Men da sikter jeg mot manuellterapeuten. Arbeidsmarkedet er tøft for fysioterapeuter har jeg fått inntrykk av, men er det noe lettere for en kiropraktor/naprapat/osteopat da? Tilsammen tar det minst 7 år før man kan kalle seg en manuellterapeut (4 år for å bli fysio + minst ett år med praksis, deretter kan man søke seg inn på master i manuellterapi, som forøvrig tar inn få hvert år)

 

Hmm, så nå står jeg mellom 4 valg.. Hjelp! Hva er smartest?

Endret 11. april 2014 av medlem-207017

[Okapi]

Bli heller fysioterapeut, sykepleier eller psykolog, iallefall om du regner med å sitte igjen med en del gjeld. Yrkene du lister opp er alternativ behandling med bestridt/tvilsom effekt, og for alt du vet kan du selv ende opp med å ikke tro på virkningen. Da sitter du liksom der og må velge mellom integritet og lommebok. Betraktelig tryggere å velge noe med godt dokumentert effekt og ubestridelig samfunnsnytte.

[Shirmah]

Enig med Okapi. Bedre å drive med noe litt mer håndfast enn å blakke seg på en utdanning innenfor kvakksalversk bullshit.

[Gjest medlem-207017]

Bli heller fysioterapeut, sykepleier eller psykolog, iallefall om du regner med å sitte igjen med en del gjeld. Yrkene du lister opp er alternativ behandling med bestridt/tvilsom effekt, og for alt du vet kan du selv ende opp med å ikke tro på virkningen. Da sitter du liksom der og må velge mellom integritet og lommebok. Betraktelig tryggere å velge noe med godt dokumentert effekt og ubestridelig samfunnsnytte.

Jeg har vurdert alle de tre faktisk.

 

Fysioterapeut kastet jeg fra meg med engang, da det idag utdannes altfor mange fysioterapeuter iforhold til utlyste stillinger.

 

Å jobbe som sykepleier... Alt virker fint, men det er noe lavere lønn samt veldig mye jobbing og stress har jeg fått inntrykk av... Ubekveme arbeidstider, mye jobb, stress og lønn under det gjennomsnittlige er det som skremmer meg, og mange andre. Jeg hører mange som angrer yrket, samtidig hører jeg jo og de som virkelig trives.

 

Psykolog er et yrke jeg enda vurderer, men jeg har ikke høyt nok snitt til å komme inn enda. Da må jeg vente litt for å få alderspoeng og kanskje forberede noen karakterer. Må ha minst 5.6 i karakter for å komme inn i psykologi, så er jo oppimot medisin-kravene.

 

Enig med Okapi. Bedre å drive med noe litt mer håndfast enn å blakke seg på en utdanning innenfor kvakksalversk bullshit.

 

Er forsåvidt enig. Er en usikker fremtid i møte føler jeg.. Men jeg føler det er noe man bestemmer over selv. Hvor mye og hardt man skal jobbe for det, osv. Som nevnt bestemmer man selv hvor mye man vil jobbe. Føler det er usikkert, men føler også det går relativt bra med de fleste (ifølge representantene fra skolene, og studentene selv jeg har snakka med, men de pratet jo under utdanningsmessa og åpen dag, og da kan det godt hende de pynter på realiteten..ikke vet jeg)

Endret 11. april 2014 av medlem-207017

[ATWindsor]

Jeg hadde som de andre her vurdert noe annet, det er fint med jobbsikkerhet og inntekt, men man skal ikke undervurdere viktigheten av å ha ett meningsylt yrke, jeg personlig hadde ihvertfall ikke vært lykkelig om jeg drev med udokumentert vissvass.behandling.

 

AtW

[Pop]

Kanskje greit å starte med fysioterapi som en god grunn å stå på. Deretter utforske litt alternative deler, som akupunktur kanskje? Det begynner ihvertfall å få en del fotfeste også innen spesialisthelsetjenesten, hvor jeg selv jobber (ikke helsefaglig).

[The Avatar]

Ved å gå på privatskule så vil då få høgare studiegjeld, men dette betyr berre at du må skaffe deg meir lån eventuellt så må du basere deg på å jobbe i tillegg.

Dersom du skal studere i utlandet så må du sjekke opp om det er jobber du kan ta som utenlandsk student.

Normalt så dekker studielånet omtrent levekostnadane for ein student, så dersom du studerer på ein offentleg høgskule så kan du leve av studielånet slik at du slepp å jobbe i tillegg.

Går du privatskule så vil nesten heile studielånet gå til å dekke skulepengane, då må du dekke levekostnadane dine ved å enten jobbe i tillegg eller ved å ta opp meir lån.

 

Skulepengane i dei fleste europeiske land ligger på omtrent same nivå, det samme gjelder eigentleg også levekostnader. Det vil derfor ikkje være stor økonomisk forskjell på kvar du velger å studere.

 

 

 

Som dei fleste andre her så vil eg fråråde å sattse for mykje på alternative behandlingsmåter. Av dei du har lista opp så er kiropraktor det sikraste sidan du då i det minste får ein beskytta tittel. Per i dag kan kven som helst kalle seg osteopat eller naprapat og starte ein behandlingsklinikk. Så skal du fyrst ta høgare utdanning så ta i alle fall noke som gir deg ein formell yrkestittel.

 

 

 

Når det gjeld dette med friheit for helsearbeidere så blir dette slik som du legg det opp til sjølv. Ein lege treng ikkje å jobbe som kommunelege eller inngå i offentlig fastlegeordning. Som lege kan du like gjerne starter ditt private legekontor, eller jobbe som rådgiver, eller jobbe innen forskning.

Som sjukepleier er det akkurat det samme, du treng verken å jobbe på offentlige sjukehus eller pleieheimar. Det er mange sjukepleierjobber innanfor det private også. Som f.eks i firma som jobber med å tilby bedrifthelsetjeneste til store virksomheiter.

[EchoMaker]

Det er en del medisinske forskere som hevder at dersom du fjerner fra kiropraktikken den delen det ikke finnes belegg for, står du igjen med fysioterapi. Så hvis du er bekymret for at det utdannes for mange fysioterapeuter, tror jeg ikke løsningen er å bli kiropraktor.

[liealot]

Er ikke kiropraktikk ganske mye mer anerkjent enn de 2 andre alternativene, per i dag? En kiropraktor kan henvise til røntgen blant annet, samt sykemelde i et par måneder eller no, hvis jeg ikke husker helt feil...

[ATWindsor]

Er ikke kiropraktikk ganske mye mer anerkjent enn de 2 andre alternativene, per i dag? En kiropraktor kan henvise til røntgen blant annet, samt sykemelde i et par måneder eller no, hvis jeg ikke husker helt feil...

 

Det er vel mer anerkjent formelt, men i forskningen er det lite som tyder på at det har noen effekt å snakke om.

 

AtW

[toth]

Om du SKAL velge en av de 3, gå definitivt for kiropraktor - da er du hvertfall anerkjent i store deler av grasrota som en faktisk behandler - og du kan vel evt gjøre det en fysioterapeut/manuell terapeut gjør.

 

Skal du gå mer alternativt enn dette, hadde jeg ikke giddet å bruke 4 år og 400k på utdanning, kjøp deg et eller annet mirakelapparat og lur penger fra alternativtilhengere - trenger ingen utdannelse for det, og kalle seg "terapeut" gjør de jo over en lav sko.

 

 

EDIT: Forresten, hvorfor ikke bare bli manuellterapeut? Da får du vel gjøre det du liker, er dekket av forskning og skolen er gratis som andre offentlige skoler (UIB):

http://no.wikipedia.org/wiki/Manuellterapi

Endret 11. april 2014 av toth

[vidor]

Synes det var veldig sterke meninger her i forhold til at jeg regner med veldig få her sitter på erfaringsgrunnlaget til de som utøver de fagene som er nevnt. En ting er å orientere seg via andre sine mer eller mindre valide erfaringer og noe helt annet er å gjøre seg dem selv. Alle utdannelsene som er nevnt har sin verdi i en helhetlig tilnærming. Det er ikke alt som kan måles og veies etter vitenskapelige kriterier, fordi kompleksiteten og variablene er mye større enn det vi kan måle. Jeg setter stor pris det perspektivet, men man må unngå å se skogen for bare trær, og se litt flere perspektiver.

 

Folkeopplysningen feiget greit ut når det var snakk om å balansere mot skolemedisin. De kunne med letthet laget en like lang programserie om uetisk oppførsel i farmasøytisk industri, men valgte å ta en lettvint placebo-analyse av priming, farger, tablettstørrelse og sprøyter.

 

Med all respekt. Skolemedisin gjør mye riktig og bra, og jeg ville ikke vært den foruten, men det blir galt å glorifisere den, akkurat som det er galt å skjære all alterativmedisin under en kam.

 

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/?next=0

 

http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html

Endret 11. april 2014 av vidor

[Zepticon]

Jeg har et ønske om å behandle mennesker. Terapeut-yrket virker perfekt for meg, og jeg står mellom tre valg. Er det noen som har noen innspill, tanker, erfaringer, viten, til hva som er lurest å velge av disse tre utdanningene?

 

Hvem tror dere jeg i fremtiden vil bli mest ettertraktet i jobbmarkedet som?

 

Kiropraktor: 4 eller (mest sannsynlig) 5 år i Storbritannia

 

Naprapat: 4 år ved naprapathøgskolan i Stockholm

 

Osteopat: 4 år ved Norges Helsehøyskole i Oslo

 

Alle steder krever dessverre skolepenger. Noen som har tanker om hvor jeg burde studere, kostnadsmessig? Skolepengene ligger på omtrent 80-100k per år alle stedene, men tenker også levekostnader, osv.

 

Tror dere forresten at jeg kommer til å klare å betale tilbake lånet? Kan jo fort sitte igjen med en del, ser det ut som..

 

Jeg har snakket med representanter og studenter fra alle tre studiene, og alle anbefaler jo sitt eget studie fremfor de andre - og da blir jeg stående igjen like forvirret over hva som er best.

 

Iogmed at jeg kommer til å sitte igjen med en veldig stor gjeld, føler jeg det er viktig å velge det smarteste. Jeg har ikke en ambisjon om å bli rik, men ønsker å tjene nok til å kunne ha det komfortabelt med livet, ønsker jo ikke å slite, samtidig som jeg får gjøre det jeg vil mest i verden (hjelpe mennesker). Friheten i disse yrkene (man er sin egen sjef), er også en viktig faktor til at jeg heller mot dette istedetfor f.eks legeyrket. For meg er fritid og familie viktigere enn karriere.

 

Håper på hjelp, for det trenger jeg virkelig!

 

Victoria

Felles for alle disse er at de ikke er annerkjennt som "ekte" medisinske yrker. De holder til i gråsonen mellom virkningsfri alternativmedisin, og fysioterapi. Grunnen til at du må betale skolepenger, er fordi norge ikke annerkjenner dette som utdanning på samme måte som feks fysioterapi.

 

Om du leser en del av det kritikerne og vitenskapsmenn skriver om de forskjellige yrkene, feks kiropraktikk og naprapati, så ser du at virkningen og behandlingsmetodene er tvilsomme.

 

Jg ville annbefale deg å velge fysioterapi, eller manuellterapi, og utvikle deg videre derifra. Da benytter du deg i vhertfall av vitenskapelige metoder

[ATWindsor]

Synes det var veldig sterke meninger her i forhold til at jeg regner med veldig få her sitter på erfaringsgrunnlaget til de som utøver de fagene som er nevnt. En ting er å orientere seg via andre sine mer eller mindre valide erfaringer og noe helt annet er å gjøre seg dem selv. Alle utdannelsene som er nevnt har sin verdi i en helhetlig tilnærming. Det er ikke alt som kan måles og veies etter vitenskapelige kriterier, fordi kompleksiteten og variablene er mye større enn det vi kan måle. Jeg setter stor pris det perspektivet, men man må unngå å se skogen for bare trær, og se litt flere perspektiver.

 

Folkeopplysningen feiget greit ut når det var snakk om å balansere mot skolemedisin. De kunne med letthet laget en like lang programserie om uetisk oppførsel i farmasøytisk industri, men valgte å ta en lettvint placebo-analyse av priming, farger, tablettstørrelse og sprøyter.

 

Med all respekt. Skolemedisin gjør mye riktig og bra, og jeg ville ikke vært den foruten, men det blir galt å glorifisere den, akkurat som det er galt å skjære all alterativmedisin under en kam.

 

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/?next=0

 

http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html

 

Man trenger ikke å skjære alt over en kam, eller forstå virkningen engang, man trenger bare å måle om disse metodene har positiv virkning, det har de ikke. Uansett perspektiv.

 

AtW

[vidor]

 

Man trenger ikke å skjære alt over en kam, eller forstå virkningen engang, man trenger bare å måle om disse metodene har positiv virkning, det har de ikke. Uansett perspektiv.

 

AtW

Ingen som tvinger deg til å sette deg inn i det fra et nøytralt ståsted. Hvis du kjøper en gruppe du respekterer sin overordnede mening så er det ditt valg. Jeg vil si at det er ukritisk psykologisk bias som ikke er motbalansert og nøyansert.

Hvis noe er kontroversielt så pleier jeg å finne ut hvorfor ved å grave meg ned i materien, men jeg kan ikke forvente det av andre.

[Okapi]

Synes det var veldig sterke meninger her i forhold til at jeg regner med veldig få her sitter på erfaringsgrunnlaget til de som utøver de fagene som er nevnt. En ting er å orientere seg via andre sine mer eller mindre valide erfaringer og noe helt annet er å gjøre seg dem selv.

 

Fullstendig uenig. Om det å erfare det selv skulle være nødvendig for å uttale seg om noe hadde stort sett alle temaer vært forbeholdt knøttsmå grupperinger. Det vesentlige er hva et samlet forskningsmiljø kommer frem til, ikke individuelle historier.

 

Alle utdannelsene som er nevnt har sin verdi i en helhetlig tilnærming. Det er ikke alt som kan måles og veies etter vitenskapelige kriterier, fordi kompleksiteten og variablene er mye større enn det vi kan måle. Jeg setter stor pris det perspektivet, men man må unngå å se skogen for bare trær, og se litt flere perspektiver.

 

Det er veldig mye man kan måle, også innenfor alternativ medisin. Dersom man fremlegger en påstand om at handling X gir effekt Y, er dette målbart. Forklaringsmodellen kommer i andre rekke.

 

Folkeopplysningen feiget greit ut når det var snakk om å balansere mot skolemedisin. De kunne med letthet laget en like lang programserie om uetisk oppførsel i farmasøytisk industri, men valgte å ta en lettvint placebo-analyse av priming, farger, tablettstørrelse og sprøyter.

 

Med all respekt. Skolemedisin gjør mye riktig og bra, og jeg ville ikke vært den foruten, men det blir galt å glorifisere den, akkurat som det er galt å skjære all alterativmedisin under en kam.

 

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/?next=0

 

http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html

 

Angrep er det beste forsvar? Jeg forstår virkelig ikke hvorfor alternative mennesker alltid skal trekke frem "men skolemedisinen gjør mye feil!" Ja, selvfølgelig gjør den det. Gjør det alternativ medisin noe bedre, mer pålitelig, mer troverdig? Absolutt ikke. Det er litt som når kreasjonister hele tiden angriper evolusjon, istedenfor å jobbe med å dokumentere skapelse.

[vidor]

@Okapi

Ville du tro meg hvis jeg sa at jeg skjønner alle poengene dine, og i forhold til grunnlaget ditt er helt enig med deg ?

Endret 11. april 2014 av vidor

[ATWindsor]

 

 

Man trenger ikke å skjære alt over en kam, eller forstå virkningen engang, man trenger bare å måle om disse metodene har positiv virkning, det har de ikke. Uansett perspektiv.

 

AtW

Ingen som tvinger deg til å sette deg inn i det fra et nøytralt ståsted. Hvis du kjøper en gruppe du respekterer sin overordnede mening så er det ditt valg. Jeg vil si at det er ukritisk psykologisk bias som ikke er motbalansert og nøyansert.

Hvis noe er kontroversielt så pleier jeg å finne ut hvorfor ved å grave meg ned i materien, men jeg kan ikke forvente det av andre.

 

Spar meg, jeg har satt meg inn i det fra ett nøytralt ståsted, og undersøkt dette, det er nettopp derfor jeg sier at det er vissvass.

 

AtW

[Okapi]

@Okapi

Ville du tro meg hvis jeg sa at jeg skjønner alle poengene dine, og i forhold til grunnlaget ditt er helt enig med deg ?

 

For all del, men ser ikke helt relevansen.

[vidor]

 

Spar meg, jeg har satt meg inn i det fra ett nøytralt ståsted, og undersøkt dette, det er nettopp derfor jeg sier at det er vissvass.

 

AtW

Så alle som har blitt bedre av dette er rundlurt ?

 

Jeg har faktisk behandlet folk som ikke har noen tro det. Det som er litt interessant er når det er en klar objektiv observerbar endring etter behandling og klienten fremdeles benekter at det er mulig. Da er trossystemet rimelig spikret, evt at man ikke kan innrømme at det ikke stemmer med virkeligheten.