Forelsket i ABB.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

 

Jeg er klar over det du skriver til meg Nei fra spøk til alvor. Forelske kan i langt større grad oppfattes som en rus, ikke en psykisk lidelse. Men et kjærlighetsdrama kan bli en lidelse. Men i forelskelsens rus er det ingen lidelse.

 

Det er der de fleste tar feil, fordi de er så blind av forelskelse og så nedsyltet i romantiske forestillinger, at de ser helt bort fra at medaljen har to sider, og den andre siden blir synlig når galskapen har lagt seg. Vi menn er jo spesialister på å bruke vårt biologisk fortrinn, så kalt "tunnelsyn", og får vi ferten av "mus", så kjenner jeg både på meg selv, og ser hos andre, at da kan alt skje, og det bruker det jaggu meg og ... dessverre ...

 

Helt enig med deg. Når vi får teften av mus, da gjør vi hva som helst. Vi lar oss utnytte av disse kvinnemenneskene Men forelskelsen er ingen lidelse. Den er mer lik en rusopplevelse. For så og bli en lidelse når vi menn har blitt seksuelt utnyttet av kvinnen

 

 

Men du, kjære snille søte "Gothmeister", Hva kommer etter rusen? Det følger bestandig med en god bit lidelse etter at rusen har gått seg ferdig i systemet, ikke sant!? Når man er forelsket så svever man på skyer, og når bruddet kommer, er det rett ned i kjelleren. Så sitter man en stund i kjelleren, mens man sutrer: Jeg skal aldri ruse meg mer ... Og det løftet brukte i hvert fall ikke jeg å holde .. neida, det var rett ut i ny galskap, osv osv

 

[Gothminister]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men du, kjære snille søte "Gothmeister", Hva kommer etter rusen? Det følger bestandig med en god bit lidelse etter at rusen har gått seg ferdig i systemet, ikke sant!? Når man er forelsket så svever man på skyer, og når bruddet kommer, er det rett ned i kjelleren. Så sitter man en stund i kjelleren, mens man sutrer: Jeg skal aldri ruse meg mer ... Og det løftet brukte i hvert fall ikke jeg å holde .. neida, det var rett ut i ny galskap, osv osv

 

 

Etter rusen kommer lidelsen. Vi er stort sett enig. Men jeg er ikke med på at selve forelskelsen kan ses på som en lidelse, den er som rus. Så kommer lidelsen, når vi stakkars menn har latt oss bli utnyttet Og så kaster vi oss igjen inn i rusens behageligheter og går på den samme smellen igjen. Opplevelsen og konsekvensene av rus er interessante. Som adferdanalytiker mener jeg rus bryter mot naturvitenskapen. Fordi vi gjør de samme «feilene» gang etter gang, som forelskelse. Er du med på den tenkningen?

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Men du, kjære snille søte "Gothmeister", Hva kommer etter rusen? Det følger bestandig med en god bit lidelse etter at rusen har gått seg ferdig i systemet, ikke sant!? Når man er forelsket så svever man på skyer, og når bruddet kommer, er det rett ned i kjelleren. Så sitter man en stund i kjelleren, mens man sutrer: Jeg skal aldri ruse meg mer ... Og det løftet brukte i hvert fall ikke jeg å holde .. neida, det var rett ut i ny galskap, osv osv

 

 

Etter rusen kommer lidelsen. Vi er stort sett enig. Men jeg er ikke med på at selve forelskelsen kan ses på som en lidelse, den er som rus. Så kommer lidelsen, når vi stakkars menn har latt oss bli utnyttet Og så kaster vi oss igjen inn i rusens behageligheter og går på den samme smellen igjen. Opplevelsen og konsekvensene av rus er interessante. Som adferdanalytiker mener jeg rus bryter mot naturvitenskapen. Fordi vi gjør de samme «feilene» gang etter gang, som forelskelse. Er du med på den tenkningen?

 

 

Men under selve rusen, ligger det litt panikk, fordi man vil så gjerne at "den skal vare evig", man skyver sånne tanker fra seg at: intet varer evig, ingenting som helst, og er bare helt oppslukt av selve "forelskelsen". Så lidelsen er der, men vi vil ikke se den. Hvis man kjenner etter under selve elskovsakten, så er der en bit lidelse der også, fordi man "jager" etter klimaks, og det er mye som står på spill, og ofte blir disse aktene bare en pliktoppgave som vi menn gjør for å være menn, eller bli oppfattet som det. Det var ikke særlig godt, hvis jeg skal være ærlig, men mannen fikk til det som er forventet

 

Og å venne seg av med den lidelsen er mulig, men den krever veldig mye jobb med å holde oppsikt med bevisstheten, både hva angår ordinære følelser og tanker, men ikke minst de som er biologisk betinget, og ligger forankret i den dyriske delen av hjernene våre. Selv har jeg faktisk mye moro med å venne meg av alt som har med tøysete ønsker og behov å gjøre. Hadde en periode på 5 mnd, hvor bevisstheten var så "stille" at den ikke gav noen "lystsignaler", og det var veldig interessant å snakke med det motsatte kjønn, fordi jeg hadde full kontroll på disse damene ved å ha stålkontroll på bevisstheten og jeg kunne lese dem som åpne bøker, og jeg ble paff over hvor mye de bruker alt de har for det det er verdt for å få viljen sin. Men de gjorde ikke det for å være slem, de var rett og slett bare seg selv og kvinner

 

Når man har slik kontroll på sin egen bevissthet, får man god tid til å se hva som egentlig foregår (hvordan bevisstheten setter sammen bitene av informasjon), og det er rett og slett litt nifst å se hvordan vi spinner våre "edderkoppnett" for å fange hverandre, og det meste er basert på de vanlige innebygde menneskelige feilene, nemlig; grådighet og hat

 

Jeg er ikke så inne på konvensjonell vitenskap, og vet ikke riktig hva som hører til hvor, men det meste ligger i sanseinntrykkene, som igjen skaper aktivitet i tanke og følelseslivet, og hvordan det "kondisjonerte" sinnet tolker sine personlige universer. Og siden dette er en rus, så blir man avhengig av rusen, og det gjelder egentlig alt man velger å forlyste seg med, for å slippe unna virkeligheten. Vi lever ikke i virkeligheten, men fortrekker den deilige og farlige rusen som overdrevet sansepåvirkninger gir. Og ser du rundt deg på hvordan samfunnet har blitt, med sansepåvirkninger "overalt", så er vi etter min mening i "deep shit" ..

[Gothminister]

 

 

 

Etter rusen kommer lidelsen. Vi er stort sett enig. Men jeg er ikke med på at selve forelskelsen kan ses på som en lidelse, den er som rus. Så kommer lidelsen, når vi stakkars menn har latt oss bli utnyttet Og så kaster vi oss igjen inn i rusens behageligheter og går på den samme smellen igjen. Opplevelsen og konsekvensene av rus er interessante. Som adferdanalytiker mener jeg rus bryter mot naturvitenskapen. Fordi vi gjør de samme «feilene» gang etter gang, som forelskelse. Er du med på den tenkningen?

 

 

 

 

Men under selve rusen, ligger det litt panikk, fordi man vil så gjerne at "den skal vare evig", man skyver sånne tanker fra seg at: intet varer evig, ingenting som helst, og er bare helt oppslukt av selve "forelskelsen". Så lidelsen er der, men vi vil ikke se den. Hvis man kjenner etter under selve elskovsakten, så er der en bit lidelse der også, fordi man "jager" etter klimaks, og det er mye som står på spill, og ofte blir disse aktene bare en pliktoppgave som vi menn gjør for å være menn, eller bli oppfattet som det. Det var ikke særlig godt, hvis jeg skal være ærlig, men mannen fikk til det som er forventet

 

Og å venne seg av med den lidelsen er mulig, men den krever veldig mye jobb med å holde oppsikt med bevisstheten, både hva angår ordinære følelser og tanker, men ikke minst de som er biologisk betinget, og ligger forankret i den dyriske delen av hjernene våre. Selv har jeg faktisk mye moro med å venne meg av alt som har med tøysete ønsker og behov å gjøre. Hadde en periode på 5 mnd, hvor bevisstheten var så "stille" at den ikke gav noen "lystsignaler", og det var veldig interessant å snakke med det motsatte kjønn, fordi jeg hadde full kontroll på disse damene ved å ha stålkontroll på bevisstheten og jeg kunne lese dem som åpne bøker, og jeg ble paff over hvor mye de bruker alt de har for det det er verdt for å få viljen sin. Men de gjorde ikke det for å være slem, de var rett og slett bare seg selv og kvinner

 

Når man har slik kontroll på sin egen bevissthet, får man god tid til å se hva som egentlig foregår (hvordan bevisstheten setter sammen bitene av informasjon), og det er rett og slett litt nifst å se hvordan vi spinner våre "edderkoppnett" for å fange hverandre, og det meste er basert på de vanlige innebygde menneskelige feilene, nemlig; grådighet og hat

 

Jeg er ikke så inne på konvensjonell vitenskap, og vet ikke riktig hva som hører til hvor, men det meste ligger i sanseinntrykkene, som igjen skaper aktivitet i tanke og følelseslivet, og hvordan det "kondisjonerte" sinnet tolker sine personlige universer. Og siden dette er en rus, så blir man avhengig av rusen, og det gjelder egentlig alt man velger å forlyste seg med, for å slippe unna virkeligheten. Vi lever ikke i virkeligheten, men fortrekker den deilige og farlige rusen som overdrevet sansepåvirkninger gir. Og ser du rundt deg på hvordan samfunnet har blitt, med sansepåvirkninger "overalt", så er vi etter min mening i "deep shit" ..

 

Veldig bra skrevet og interessant. Jeg må se litt nærmere på dette. Elskov og lidelse hånd i hånd, ja det er ny tenkning.

[Gjest Bruker-95147]

Den er ikke ny, den er faktisk 2557 år gammel, så jeg kan ikke rose meg selv for den, men jeg kan vedgå at jeg har lært i tråd med hva den sier man kan hvis man jobber aktivt med bevisstheten.

 

[Kv84]

Lidelse er nå noen ganger godt.

[Gjest Bruker-95147]

Lidelse er nå noen ganger godt.

 

stemmer , man kan velge lidelsen, men hvorfor?

[Kv84]

 

Lidelse er nå noen ganger godt.

 

stemmer , man kan velge lidelsen, men hvorfor?

Da blir man sett på av andre på en god og bedre måte.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Lidelse er nå noen ganger godt.

stemmer , man kan velge lidelsen, men hvorfor?

Da blir man sett på av andre på en god og bedre måte.

 

 

Både ja og nei - det vekker naturlig og god medfølelse, men samtidig tapper det en for energi - så hvis man velger å ikke lide bare for ledelsens skyld, så sparer man alle sammen for unødig lidelse

Og jeg tenker nok at du har dine gode grunner for å si det du gjør, men likevel kan jeg ikke være uærlig med hva jeg mener, bare for å være imøtekommende medfølende - gode venner hjelper hverandre uansett hvilke problemer - det er det som kjennetegner menneskelighet, synes jeg

 

Du må slutte å være din egen verste uvenn

 

[Toppitus]

Mennesker vil vel alltid ha det uoppnåelige, I quess.

 

Bare litt filosofisk tenkning: hvem du tror at du hadde vært forelsket i, om ikke du hadde hørt om ABB?

[Andeith]

Tviler på at det å velge lidelse fordi man ønsker oppmerksomhet hjelper noen i det lange løp.

[Kv84]

Mennesker vil vel alltid ha det uoppnåelige, I quess.

 

Bare litt filosofisk tenkning: hvem du tror at du hadde vært forelsket i, om ikke du hadde hørt om ABB?

 

Det må bli Geir Lippestad.

Mennesker vil vel alltid ha det uoppnåelige, I quess.

 

Bare litt filosofisk tenkning: hvem du tror at du hadde vært forelsket i, om ikke du hadde hørt om ABB?

Det må bli Geir Lippestad.

 

Hva sier dette svaret deg?

 

Edit: dobbelpost, Tvillingsjel

Endret 22. april 2014 av Tvillingsjel

[Notatblokk]

 

 

Mennesker vil vel alltid ha det uoppnåelige, I quess.

 

Bare litt filosofisk tenkning: hvem du tror at du hadde vært forelsket i, om ikke du hadde hørt om ABB?

Det må bli Geir Lippestad.

Hva sier dette svaret deg?

 

Du liker menn med høyt hårfeste.

[snillekim]

Jeg hadde håpet at trådstarter kunne fått truffet ABB personlig jeg. Da kunne hun sett hvor kald og hjertesløs personen er. Nyt påsken og finn en ny vakker kjærlighet

[Grimmert]

Kanskje blander trådstarter sammen fascinasjon og forelskelse? Du fremstår jo som en einstøing, så har du vært nok sammen med folk til å vite sikkert at du er forelsket i denne mannen? Det er en kjent sak at endel kvinner tiltrekkes massemordere, og jeg kjenner ikke til psykologien bak og hvorfor det er slik. Men du burde kanskje tenke over følgende:

 

Hvor vil du med dette? Ser du for deg en fremtid som ABBs kjæreste/kone som kun besøker han i fengsel fra tid til annen og som utveksler brev? Vil det i så fall være verdt det?

 

Og hva slags person ønsker du å være? Ønsker du å være hun som forguder en av Norges største egoister? Man kan si mye om ABB, men det første ordet som dukker opp i hodet mitt når jeg hører navnet er "egoist". Dette er mannen som i politikkens navn mente sitt budskap var verdt mer enn 77 (og sikkert veldig mange flere hadde han fått sjansen) menneskers liv. Større egoist er vanskelig å finne.

 

Og sist men ikke minst. Hvor mye har du tenkt over årsaken til dette? Jeg har selv slitt endel med angst og depresjon i min ungdom, og en av de tingene jeg la merke til var at jeg ble tiltrukket av folk som hadde det like jævlig som meg selv. Jeg isolerte meg, og ville at alle andre skulle gjøre det samme. Tanken på at andre var ute og hadde det moro og sosialt var så smertefull at jeg taklet det ikke. Kan det være at du opplever det litt på samme måte? At du har forelsket deg i denne mannen fordi du vet at han kommer til å være i fengsel resten av livet? Du vet hvor han er og hva han gjør på hver eneste dag. Jeg ville anbefalt deg å glemme ABB, og heller prøve å få et litt mer innholdsfylt liv.

[Kv84]

Jeg hadde håpet at trådstarter kunne fått truffet ABB personlig jeg. Da kunne hun sett hvor kald og hjertesløs personen er. Nyt påsken og finn en ny vakker kjærlighet

 

Hva om jeg liker øynene hans, den han var som liten som trengte trøst og kos, og at jeg ikke har behov for å møte han mer enn en gang i uken eller hver annen uke fordi det er så intenst å være i samme rom som han?! Kan man ikke bare ha et forhold som er annerledes?

Kanskje blander trådstarter sammen fascinasjon og forelskelse? Du fremstår jo som en einstøing, så har du vært nok sammen med folk til å vite sikkert at du er forelsket i denne mannen? Det er en kjent sak at endel kvinner tiltrekkes massemordere, og jeg kjenner ikke til psykologien bak og hvorfor det er slik. Men du burde kanskje tenke over følgende:

 

Hvor vil du med dette? Ser du for deg en fremtid som ABBs kjæreste/kone som kun besøker han i fengsel fra tid til annen og som utveksler brev? Vil det i så fall være verdt det?

 

Og hva slags person ønsker du å være? Ønsker du å være hun som forguder en av Norges største egoister? Man kan si mye om ABB, men det første ordet som dukker opp i hodet mitt når jeg hører navnet er "egoist". Dette er mannen som i politikkens navn mente sitt budskap var verdt mer enn 77 (og sikkert veldig mange flere hadde han fått sjansen) menneskers liv. Større egoist er vanskelig å finne.

 

Og sist men ikke minst. Hvor mye har du tenkt over årsaken til dette? Jeg har selv slitt endel med angst og depresjon i min ungdom, og en av de tingene jeg la merke til var at jeg ble tiltrukket av folk som hadde det like jævlig som meg selv. Jeg isolerte meg, og ville at alle andre skulle gjøre det samme. Tanken på at andre var ute og hadde det moro og sosialt var så smertefull at jeg taklet det ikke. Kan det være at du opplever det litt på samme måte? At du har forelsket deg i denne mannen fordi du vet at han kommer til å være i fengsel resten av livet? Du vet hvor han er og hva han gjør på hver eneste dag. Jeg ville anbefalt deg å glemme ABB, og heller prøve å få et litt mer innholdsfylt liv.

 

Jeg har ikke annet behov enn å elske de jeg elsker og være snill, og bli mer tøff. Om jeg ikke finner en mann i livet mitt, hvorfor ikke tenke på Anders da, om jeg hadde vært tøffere og kanskje med litt spydene kommentarer og morsom, så kunne han likt meg. Et forhold blir det jo ikke når jeg er så stille person og jeg er redd for st politiet lusker i bakgrunnen.

 

Jeg glemmer han nok etterhvert, men så står det om han i avisen, jeg merker jeg kjenner igjen samme følelser når jeg ser da et bilde om han.

 

Kan du gi meg svar på hvorfor jeg tenker på han og at jeg har gjort det i et år?

Jeg hadde håpet at trådstarter kunne fått truffet ABB personlig jeg. Da kunne hun sett hvor kald og hjertesløs personen er. Nyt påsken og finn en ny vakker kjærlighet

 

Det er en måte å se på om det blir mer kjærlige følelser eller at jeg glemmer han! Det å møte han.

 

Edit: tvillingjsel

Endret 22. april 2014 av Tvillingsjel

[Andeith]

 

Jeg hadde håpet at trådstarter kunne fått truffet ABB personlig jeg. Da kunne hun sett hvor kald og hjertesløs personen er. Nyt påsken og finn en ny vakker kjærlighet

Hva om jeg liker øynene hans, den han var som liten som trengte trøst og kos, og at jeg ikke har behov for å møte han mer enn en gang i uken eller hver annen uke fordi det er så intenst å være i samme rom som han?! Kan man ikke bare ha et forhold som er annerledes?

 

 

Han er ikke den han var da han var liten lenger. Om så ett snev av det finnes inni han i dag, er det forsatt ikke hvem han er og han kommer aldri til å bli det heller.

 

Uansett så er det tusenvis av kvinner som skriver brev til han, så sannsynligheten for at han skulle velge noen som ikke støtter ham og det han gjorde er vell ca lik 0.

Endret 21. april 2014 av Andeith

[Kv84]

 

 

Jeg hadde håpet at trådstarter kunne fått truffet ABB personlig jeg. Da kunne hun sett hvor kald og hjertesløs personen er. Nyt påsken og finn en ny vakker kjærlighet

 

Hva om jeg liker øynene hans, den han var som liten som trengte trøst og kos, og at jeg ikke har behov for å møte han mer enn en gang i uken eller hver annen uke fordi det er så intenst å være i samme rom som han?! Kan man ikke bare ha et forhold som er annerledes?

Han er ikke den han var da han var liten lenger. Om så ett snev av det finnes inni han i dag, er det forsatt ikke hvem han er og han kommer aldri til å bli det heller.

 

Uansett så er det tusenvis av kvinner som skriver brev til han, så sannsynligheten for at han skulle velge noen som ikke støtter ham og det han gjorde er vell ca lik 0.

True!

[Kv84]

Det siste nå, er at noen vil forske på Anders, noen som kan forklare meg hvorfor?

[Gjest Bruker-95147]

Nei, gidder ikke ..

 

Men til mer alvorligere greier - jeg ble nesten overlykkelig når jeg så vesle dramaqueen var tilbake, og før jeg åpnet posten din, var jeg nesten 100% sikker på at posten din omhandlet nutid, nemlig 1Mai, som igjen er "Arbeidernes Frihetsdag" - og forventet at du hadde forespørsler om ikke det er fryktelig urettferdig at Herrebassen (som tross alt har vært en vanlig hederlig arbeidsmann, før han tilta helt ..) må sitte inne på en sånn høytidsdag som denne .. Men, nei, det var ikke det du ville spørre om, så nå er jeg ganske nedbrutt her jeg sitter

 

Pass deg nå, så ikke du ender opp som forskningsobjekt, kan hende du frister overvåkerne våre - bare nevner det sånn for å være snill

 

Ha en fortsatt fin dag!