Forelsket i ABB.

[Andeith]

Du kjenner han ikke, du har aldri møtt han, aldri snakket med han. Men du vet han har drept 77 mennesker, mange av dem barn? Han sto å så på at ei ung jente ba for livet sitt, spurte om hun kunne få leve, tok opp våpenet og trakk av mot hodet hennes. Så sitter han i politiavhør og er bekymret fordi han har fått ett lite kutt i fingeren. Å dette finner du tiltrekkende? Han er ett feigt menneske, som ikke verdsetter andres liv.

 

Du har ikke fått noe kall, det er noe du innbiller deg i depresjonen din. Ta kontakt med din lege og finn noen å snakke med!

 

 

Mangler du empati? Så den makten han utøvde er tiltrekkende for deg, ikke avskyelig?

edit: dobbelpost

Endret 22. april 2014 av Tvillingsjel

[Kv84]

Du kjenner han ikke, du har aldri møtt han, aldri snakket med han. Men du vet han har drept 77 mennesker, mange av dem barn? Han sto å så på at ei ung jente ba for livet sitt, spurte om hun kunne få leve, tok opp våpenet og trakk av mot hodet hennes. Så sitter han i politiavhør og er bekymret fordi han har fått ett lite kutt i fingeren. Å dette finner du tiltrekkende? Han er ett feigt menneske, som ikke verdsetter andres liv.

 

Du har ikke fått noe kall, det er noe du innbiller deg i depresjonen din. Ta kontakt med din lege og finn noen å snakke med!

 

Jeg fortalte legen idag at jeg skriver her inne nå om Breivik, så kanskje han ser tråden, men hva så egentlig? Det er en forelskelse.

Mangler du empati? Så den makten han utøvde er tiltrekkende for deg, ikke avskyelig?

 

Er ikke tiltrukket av det han gjorde og støtter han ikke.

Er bare forelsket i han og en annen som jeg aldri kan få Så ikke så rart jeg ble forelsket fordi det måtte bare skje når jeg ikke kan få han.

 

Er betatt av han og en annen en. Kan noen si meg hvorfor en liker så forskjellige folk? Annet enn at de er uoppnåelige? Jeg skjønner ikke annet, enn at det er noe med øynenene deres, som får det til å kile i magen.

 

Edit: dobbelpost

Endret 22. april 2014 av Tvillingsjel

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

Jeg vet ikke helt om jeg tror deg når du sier det er interessant å høre om kallet, men svarer deg, fordi jeg føler for å få ut ting og det er godt etterpå.

 

Jeg er interessert fordi jeg selv var overbevist om mitt eget kall, for ett par år siden - og slik du forklare dette, så ligner det veldig på hva jeg selv opplevde. Men, heldigvis fant jeg til slutt ut av det, og slapp å gå i "min egen felle", som det viste seg å egentlig være

 

 

 

Er bare forelsket i han og en annen som jeg aldri kan få Så ikke så rart jeg ble forelsket fordi det måtte bare skje når jeg ikke kan få han.

Er betatt av han og legen min. Kan noen si meg hvorfor en liker så forskjellige folk? Annet enn at de er uoppnåelige? Jeg skjønner ikke annet, enn at det er noe med øynenene deres, som får det til å kile i magen.

 

Det er ikke uvanlig at man får følelser for de som kommer en nærmest, det er nesten en "naturlov", men også en diger felle å falle i, for alle parter - ganske skummelt det der syndromet

Edit: dobbelpost

Endret 22. april 2014 av Bruker-95147

[Andeith]

Men du er forelsket i noen du har funnet opp i ditt eget hodet, ikke noen du kjenner. Forelskelsen kommer fra din egne fantasier, ikke fordi du virkelig er forelska i disse.

[Kv84]

Men du er forelsket i noen du har funnet opp i ditt eget hodet, ikke noen du kjenner. Forelskelsen kommer fra din egne fantasier, ikke fordi du virkelig er forelska i disse.

La si man blir forelsket i en man går på samme skole med eller samme klasse. Du ser han bare på skolen, men ikke hvordan han er hjemme eller med venner utenfor skolen, alikevel kan man være forelsket bare ved å se han.

[Andeith]

Ja, avstandsforelskelse. Men du har funnet opp en person, du har aldri truffet denne personen, men du fantaserer om hva han trenger og hva du kan gi han, uten å vite noe som helst.

[Kv84]

Er bare forelsket i han og en annen som jeg aldri kan få Så ikke så rart jeg ble forelsket fordi det måtte bare skje når jeg ikke kan få han.

Er betatt av han og legen min. Kan noen si meg hvorfor en liker så forskjellige folk? Annet enn at de er uoppnåelige? Jeg skjønner ikke annet, enn at det er noe med øynenene deres, som får det til å kile i magen.

 

 

Det er ikke uvanlig at man får følelser for de som kommer en nærmest, det er nesten en "naturlov", men også en diger felle å falle i, for alle parter - ganske skummelt det der syndromet

 

Jeg har hatt en annen mannlig lege før, men aldri vært betatt.

Ja, avstandsforelskelse. Men du har funnet opp en person, du har aldri truffet denne personen, men du fantaserer om hva han trenger og hva du kan gi han, uten å vite noe som helst.

 

Så Breivik trenger ingen som bryr seg, nå tenker jeg på som hans ønsker? Jeg tenker han vet selv at jenter og gutter liker han og han sitter å smiler over alle som er betatt fordi det var det han kanskje ønsket seg.

 

Edit: dobbelpost

Endret 22. april 2014 av Tvillingsjel

[Gothminister]

 

 

 

 

Det finne vanvittig mange som er forelsket i drapsmenn, og massemordere. Det forstår jeg meg lite på, da jeg blir kvalm av fjesene til disse menneskene, da de er forferdelige mennesker som ikke har gjort noe godt for vår verden.

 

Når det er snakk om Breivik har han jo drept 77 mennesker, hva er det du ser i den mannen? Jeg ser en mann som er tom av emosjoner, som ikke bryr seg om andre mennesker, og om ikke psykopat, så ihvertfall en kall jævel.

Det finnes mange frie menn i Norge idag som har drept flere enn dette. Gjør det disse til fryktelige mennesker?

 

- Jeg støtter ikke oppunder handlingene. Men jeg prøver å sette i ett perspektiv at antallet drepte er ikke problemet. Det er motivet.

Fins det mange fri menn som har drept flere en 77 mennesker? Nå må du ikke blande sammen dette med soldater. Det er morder gjør med begjær, gjør en soldat med sorg. En soldat dreper ikke, han setter fienden ut av spill.

 

 

Jeg har blitt utvalgt eller fått et kall til å passe på han og gi av meg til han.

Hvem har gitt deg dette kallet?

 

 

Ja, avstandsforelskelse. Men du har funnet opp en person, du har aldri truffet denne personen, men du fantaserer om hva han trenger og hva du kan gi han, uten å vite noe som helst.

Så Breivik trenger ingen som bryr seg, nå tenker jeg på som hans ønsker? Jeg tenker han vet selv at jenter og gutter liker han og han sitter å smiler over alle som er betatt fordi det var det han kanskje ønsket seg.

ABB fortjener ikke at noen naive fjortiser ser på han som en kjekkas. ABB fortjener å sitte og råtne bort på ei celle som inneholder minst mulig.

Etter å ha lest alt du skriver minner du meg mer og mer på et lite «troll».

Edit: trippelpost

Endret 22. april 2014 av Tvillingsjel

[Andeith]

 

Ja, avstandsforelskelse. Men du har funnet opp en person, du har aldri truffet denne personen, men du fantaserer om hva han trenger og hva du kan gi han, uten å vite noe som helst.

Så Breivik trenger ingen som bryr seg, nå tenker jeg på som hans ønsker? Jeg tenker han vet selv at jenter og gutter liker han og han sitter å smiler over alle som er betatt fordi det var det han kanskje ønsket seg.

 

 

Du skrev selv om han som en liten gutt, som bare ønsket seg litt kos. Du skriver flere ganger om hva han trenger eller ønsker. Du kjenner han ikke. Ja, han vet at det er mange der ute som liker han, enten fordi de liker det han gjorde, er forelsket i han av den grunn eller av annen grunn og kansje får dette ham til å smile. Å så? Derfor skal du også joine denne gjengen, uten tanke på hva slags menneske han faktisk er?

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

Er bare forelsket i han og en annen som jeg aldri kan få Så ikke så rart jeg ble forelsket fordi det måtte bare skje når jeg ikke kan få han.

Er betatt av han og legen min. Kan noen si meg hvorfor en liker så forskjellige folk? Annet enn at de er uoppnåelige? Jeg skjønner ikke annet, enn at det er noe med øynenene deres, som får det til å kile i magen.

 

 

Det er ikke uvanlig at man får følelser for de som kommer en nærmest, det er nesten en "naturlov", men også en diger felle å falle i, for alle parter - ganske skummelt det der syndromet

Jeg har hatt en annen mannlig lege før, men aldri vært betatt.

 

 

Jada, det skjer ikke med alle, det vet jeg - har jo litt livserfaring og ymse jobberfaringer

 

Men, du svarer meg ikke på det jeg var veldig interessert i, og det var dette "kallet" ditt, fordi sånne opplevelser kan være meget vanskelige å finne ut av alene, det vet jeg også - så hvordan gikk du frem for ikke å la deg lure av deg selv og din fantasi/hjerte/godhet osv osv?

[1245112654122755325882462]

 

 

 

 

 

Det finne vanvittig mange som er forelsket i drapsmenn, og massemordere. Det forstår jeg meg lite på, da jeg blir kvalm av fjesene til disse menneskene, da de er forferdelige mennesker som ikke har gjort noe godt for vår verden.

 

Når det er snakk om Breivik har han jo drept 77 mennesker, hva er det du ser i den mannen? Jeg ser en mann som er tom av emosjoner, som ikke bryr seg om andre mennesker, og om ikke psykopat, så ihvertfall en kall jævel.

 

Det finnes mange frie menn i Norge idag som har drept flere enn dette. Gjør det disse til fryktelige mennesker?

 

- Jeg støtter ikke oppunder handlingene. Men jeg prøver å sette i ett perspektiv at antallet drepte er ikke problemet. Det er motivet.

 

Fins det mange fri menn som har drept flere en 77 mennesker? Nå må du ikke blande sammen dette med soldater. Det er morder gjør med begjær, gjør en soldat med sorg. En soldat dreper ikke, han setter fienden ut av spill.

 

 

Jeg er klar over akkurat det. Jeg er selv en av dem.

 

Men jeg vet hvor mange som sliter med at dem selv gir seg morderstempel. Det blir ikke lettere for dem å bli satt i bås på den måten der.

[Andeith]

Jeg er klar over akkurat det. Jeg er selv en av dem.

 

Men jeg vet hvor mange som sliter med at dem selv gir seg morderstempel. Det blir ikke lettere for dem å bli satt i bås på den måten der.

 

 

Det var ingen som satte noen i bås på denne tråden. Det er helt åpenlyst at temaet er Brevik, ikke soldater i krig. Det var du som dro det inn i diskusjonen.

Endret 10. april 2014 av Andeith

[Kv84]

 

 

 

 

Er bare forelsket i han og en annen som jeg aldri kan få Så ikke så rart jeg ble forelsket fordi det måtte bare skje når jeg ikke kan få han.

 

Er betatt av han og legen min. Kan noen si meg hvorfor en liker så forskjellige folk? Annet enn at de er uoppnåelige? Jeg skjønner ikke annet, enn at det er noe med øynenene deres, som får det til å kile i magen.

 

Det er ikke uvanlig at man får følelser for de som kommer en nærmest, det er nesten en "naturlov", men også en diger felle å falle i, for alle parter - ganske skummelt det der syndromet

Jeg har hatt en annen mannlig lege før, men aldri vært betatt.

Jada, det skjer ikke med alle, det vet jeg - har jo litt livserfaring og ymse jobberfaringer

 

Men, du svarer meg ikke på det jeg var veldig interessert i, og det var dette "kallet" ditt, fordi sånne opplevelser kan være meget vanskelige å finne ut av alene, det vet jeg også - så hvordan gikk du frem for ikke å la deg lure av deg selv og din fantasi/hjerte/godhet osv osv?

Du kjenner når du liker en fyr eller dame, du merker det hver eneste gang du ser et bilde av personen, du får så innmari lyst på personen, det går rundt for deg, du er ute av denne verdenen.

[Gjest Bruker-95147]

Så, mener du med det at du gav deg selv det kallet?

[Kv84]

Så, mener du med det at du gav deg selv det kallet?

Jeg har ingen Gud.

[Gjest Bruker-95147]

 

Så, mener du med det at du gav deg selv det kallet?

Jeg har ingen Gud.

 

 

Det er greit, men du sier selv at du fikk ett "kall", og når du bruker sånne litt luftige begreper, er det nærliggende å tenke i religiøs/spirituell retning. Det er en form for ansvarsfraskrivelse, uannsett om du henviser til en gud eller deg selv - så enda en gang: Hvem gav deg kallet?

[Kv84]

 

 

Så, mener du med det at du gav deg selv det kallet?

 

Jeg har ingen Gud.

Det er greit, men du sier selv at du fikk ett "kall", og når du bruker sånne litt luftige begreper, er det nærliggende å tenke i religiøs/spirituell retning. Det er en form for ansvarsfraskrivelse, uannsett om du henviser til en gud eller deg selv - så enda en gang: Hvem gav deg kallet?

Det er meningen med at jeg ble til, jeg fikk vite det for 1 år siden, jeg er satt fast for å elske han til han går bort.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

Så, mener du med det at du gav deg selv det kallet?

Jeg har ingen Gud.

Det er greit, men du sier selv at du fikk ett "kall", og når du bruker sånne litt luftige begreper, er det nærliggende å tenke i religiøs/spirituell retning. Det er en form for ansvarsfraskrivelse, uannsett om du henviser til en gud eller deg selv - så enda en gang: Hvem gav deg kallet?

Det er meningen med at jeg ble til, jeg fikk vite det for 1 år siden, jeg er satt fast for å elske han til han går bort.

 

 

Du fikk vite det for ett år siden, og det betyr at den viten kom fra enten noen andre eller deg selv, det er det jeg lurer på. Eller sier du noe annet som jeg ikke forastår i det hele tatt, det ser litt forvirrende ut for meg, og det kan så klart være min mangel på kunnskaper

 

Du er altså nødt til å elske han helt til han eller du går bort ... og du har ikkke en gang snakket direkte med han, eller vet ingenting om hvordan verden ser ut oppi ett hode som har mange liv på samvittigheten allerede .. Føler du en form for trang til å "utslette deg selv"?

[Kv84]

Så, mener du med det at du gav deg selv det kallet?

Jeg har ingen Gud.

Det er greit, men du sier selv at du fikk ett "kall", og når du bruker sånne litt luftige begreper, er det nærliggende å tenke i religiøs/spirituell retning. Det er en form for ansvarsfraskrivelse, uannsett om du henviser til en gud eller deg selv - så enda en gang: Hvem gav deg kallet?

Det er meningen med at jeg ble til, jeg fikk vite det for 1 år siden, jeg er satt fast for å elske han til han går bort.

Du fikk vite det for ett år siden, og det betyr at den viten kom fra enten noen andre eller deg selv, det er det jeg lurer på. Eller sier du noe annet som jeg ikke forastår i det hele tatt, det ser litt forvirrende ut for meg, og det kan så klart være min mangel på kunnskaper

 

Du er altså nødt til å elske han helt til han eller du går bort ... og du har ikkke en gang snakket direkte med han, eller vet ingenting om hvordan verden ser ut oppi ett hode som har mange liv på samvittigheten allerede .. Føler du en form for trang til å "utslette deg selv"?

 

Jeg burde aldri ha vært her, noe jeg dessverre er og det jeg kan er å elske de som trenger å bli elsket. Jeg kan ikke elske meg selv, det er få som liker meg, jeg klarer å se frem ved å ha en å elske, en å tenke på. Får håpe han får vite det en dag.

 

Tror dere han ville hatt meg? Han kunne hatt flere.

 

Edit: dobbelpost

Endret 22. april 2014 av Tvillingsjel

[Sampson]

Jeg tror psykolog ville vært bedre enn diskusjon.no på sånt som det her.