For stygg til kjæreste.

[AnonymDiskusjon]

Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere mitt "samlivsproblem", og om jeg i det hele tatt plasserer denne tråden i riktig kategori.

 

"Hele" livet har jeg stått på sidenlinjen og sett på at venner og venninner får kjæreste etter kjæreste. Hvordan og hvor de møter disse sjelevennene har for meg vært et evig mysterium. Poenget er i hvert fall at det alltid virker så merkelig enkelt for de å møte gutter/jenter overalt og danne et forhold. Gjerne ut av et forhold og rett inn igjen etter et par måneders tid. Jeg derimot har aldri hatt kjæreste. Uansett om jeg har oppholdt meg på de samme stedene og gjort de samme tingene som mine venner. Etterhvert fant jeg ut at det ikke var uflaks og feil sted til feil tid det gikk på men heller mitt utseende. Som kvinne er dette relativt ødeleggende for selvtilliten å innse. Lang historie kort har selvtilliten lenge vært på bånn.

 

Dog, i 20 årene forandret dette seg nok litt og jeg blir nå sjekket opp relativt ofte. Problem solved tenker dere? Dessverre ikke. Jeg er nå 23 år og har fortsatt aldri hatt kjæreste. Eksempelvis siden februar har 6 gutter spurt meg flere ganger på date og uttrykt stor interesse for et forhold. Problemet er at selvtilliten fortsatt ikke har kommet tilbake. Jeg føler meg rett og slett for stygg til et forhold! Jeg føler at hvis jeg sier ja til dating med en mann vil han finne ut hvor stygg jeg egentlig er. Jeg har jo veldig lyst på en kjæreste, men sitter konstant på den følelsen av at jeg må slanke meg litt mer først eller trene rumpen litt ekstra. At hvis jeg ikke får litt slankere lår vil han bli skuffet. Eller at jeg burde operere nesen eller bleike tenner. Dette til tross for at jeg veier 56 kg. Alt i alt ender det med at jeg avviser alle fordi jeg først må bli penere. Jeg vil presisere at disse tankene bare oppstår i denne sammenhengen.

 

Jeg vet at dette tankesettet er håpløst dustete. Ser jo godt at flere i alle størrelser og utseender er i lykkelige forhold. Men jeg har alt for lav selvtillit til å tro på at noen skal like meg slik jeg er. Tror all mobbingen og avvisningene i ungdommen ødela litt for mye.

 

Det er spesielt en ting som plager meg. Dette er litt vanskelig å formulere. Jeg føler på en måte at jeg lurer menn når de ser meg på bilder og i det virkelige liv. Fordi den personen som er meg på bilder, er ikke meg på ekte. Bildene er uredigerte og naturlige, men utseende er feil. Samme med speil. I speilet ser jeg en slank trent jente med langt hår og veldig fin symmetri. Men det er ikke meg. Det er som å se på en annen fremmed person. Dette er virkelig vanskelig å forklare.. Jeg føler meg i hvert fall som en helt annen person, med et helt annet utseende. Eksempelvis kunne jeg aldri ha skaffet meg Tinder fordi der ville menn sett bilder som er meg, men på ekte hadde de blitt skuffet fordi de bildene er egentlig av en annen person.

Når jeg ser på meg selv ser jeg ikke det som vises på bilder eller i speilet.

 

For å forklare utseende jeg har så er jeg ganske lubben. Jeg har stor nese og er veldig stygg i profil. Kjærlighetshåndtakene og magen er det største problemet og gjør at klær sitter veldig stygt. Jeg har også veldig lang panne og tykke lår. På bilder andre tar av meg ser jeg dog en annen person stå der ekte meg skulle ha stått, hvis dere skjønner? Et fremmed menneske.

 

Er det noen som har det slik?

Er det noen som vet hvordan man kan snu et slikt tankesett? Jeg har veldig lyst på kjæreste og tenker alltid at neste gutt skal jeg si ja til.. Men feiger alltid ut.

Anonymous poster hash: 5cb36...4d6

Anonymous poster hash: 5cb36...4d6

[Gjest Bruker-182691]

Du burde ta en tur til legen og snakke om problemene dine, det virker som du har noe psykiske problemer som fagfolk kan hjelpe deg med! Høres ut som vrangforestillinger, da en person på 52 ikke har "love handles" med mindre du er veldig lav da :o

Endret 9. april 2014 av Bruker-182691

[Andeith]

Du burde finne noen å snakke med, kanskje ta det opp med legen din. Det at du ser på det som ett mysterium at andre finner seg kjærester, mens du hele tiden sier nei til å gå på date er veldig rart. Man må ha kontakt med gutter for å finne seg en kjæreste så klart.

[vidor]

Du sier jo selv at du har et forstyrret syn på deg selv. Det kan ikke eksistere to ulike utgaver av deg samtidig. Det er samme utgaven på bilde og i speilet. De er begge deg. Du er akkurat like fin som du er på bilde og i speilet, og det at du blir invitert på date bekrefter det. Du trenger m.a.o ikke å gjøre noe som helst annet enn å akseptere invitasjonen.

 

Hvis dette fortsetter å plage deg så kan du oppsøke hjelp til det.

Du kan også si til gutten at du trenger å høre at du er flott.

Det vil sikkert høres feil og uvant ut i starten, men det blir mye bedre etter en stund.

[Imsvale]

Du trenger en kjæreste som liker deg for den du er, og da er det ikke bare å si ja til hvem som helst. Du vil bli meget skuffet. Jeg råder deg heller til å prøve å slappe litt av, så kommer det noen luskende før eller siden.

 

Love handles er dessuten bare fint. Jenter skal ha litt å ta i. Så det kan du ta helt med ro.

[AnonymDiskusjon]

Du burde ta en tur til legen og snakke om problemene dine, det virker som du har noe psykiske problemer som fagfolk kan hjelpe deg med! Høres ut som vrangforestillinger, da en person på 52 ikke har "love handles" med mindre du er veldig lav da :o

 

56* nei. Jeg er 170 høy. Men det tallet står bare på vekta. Selv vil jeg si jeg veier mellom 65-75 kg. Sånn sett ut i fra størrelsen på kroppen. Men ville ikke en lege ta dette litt useriøst? Jeg er såpass våken at jeg skjønner man burde kunne se seg selv på bilder og i speil, men..

 

Anonymous poster hash: 5cb36...4d6

[AnonymDiskusjon]

Du burde finne noen å snakke med, kanskje ta det opp med legen din. Det at du ser på det som ett mysterium at andre finner seg kjærester, mens du hele tiden sier nei til å gå på date er veldig rart. Man må ha kontakt med gutter for å finne seg en kjæreste så klart.

 

Det var tidligere, i ungdomstiden, jeg synes det var et mysterium at andre fikk seg kjæreste. Det var ingen som var interessert i meg. Trengte ikke å si nei til dates da, fordi det var ingen som spurte. Det var i 21 års alderen det forandret seg. Nå klarer jeg bare ikke å si ja fordi jeg vet de vil bli skuffet og fordi den personen på bildet og i speilet ikke kan skjule hvor stygg jeg egentlig er. På ekte. Når de ser hvordan jeg egentlig ser ut. Huff, dette er vanskelig å forklare.

 

Anonymous poster hash: 5cb36...4d6

[Andeith]

 

Du burde ta en tur til legen og snakke om problemene dine, det virker som du har noe psykiske problemer som fagfolk kan hjelpe deg med! Høres ut som vrangforestillinger, da en person på 52 ikke har "love handles" med mindre du er veldig lav da :o

 

56* nei. Jeg er 170 høy. Men det tallet står bare på vekta. Selv vil jeg si jeg veier mellom 65-75 kg. Sånn sett ut i fra størrelsen på kroppen. Men ville ikke en lege ta dette litt useriøst? Jeg er såpass våken at jeg skjønner man burde kunne se seg selv på bilder og i speil, men..

 

Anonymous poster hash: 5cb36...4d6

 

 

Nei, en lege vil se at du har problemer. Kanskje spiseforstyrrelser om du føler du må slanke deg når du veier 56 kil og er 170 høy.

[AnonymDiskusjon]

Du sier jo selv at du har et forstyrret syn på deg selv. Det kan ikke eksistere to ulike utgaver av deg samtidig. Det er samme utgaven på bilde og i speilet. De er begge deg. Du er akkurat like fin som du er på bilde og i speilet, og det at du blir invitert på date bekrefter det. Du trenger m.a.o ikke å gjøre noe som helst annet enn å akseptere invitasjonen.

 

Hvis dette fortsetter å plage deg så kan du oppsøke hjelp til det.

Du kan også si til gutten at du trenger å høre at du er flott.

Det vil sikkert høres feil og uvant ut i starten, men det blir mye bedre etter en stund.

 

Innerst inne vet jeg at du har rett. Bare ved å tenke logisk ser jeg selv bristen i tankesettet mitt, men fortsatt ser jeg hva jeg ser. Og den tanken om at jeg faktisk ser ut som ekte meg, ikke bilde/speil meg tar over med en gang. F.eks. hvis jeg er ute ser jeg hvor stor og tung jeg ser ut i forhold til de andre jentene rundt meg, bare ved å se ned på min egen kropp. Den fysiske forskjellen er rett foran meg. På bilder/speil derimot blir jeg forbauset over hvor slank/ forandrede ansiktstrekk den personen på bilde/ i speilet er.

 

Jeg tenker kanskje det også. Men de fleste gutter hadde nok gått lei etterhvert. Men først må jeg tørre å si ja til noen. Det er det jeg ønsker hjelp med av dere. En av disse mennene sa han ventet hvis jeg ombestemte meg, men tør ikke å ta kontakt. Blir kvalm når jeg tenker på det (ikke på grunn av han).

 

Anonymous poster hash: 5cb36...4d6

[Andeith]

Eller så hadde det at du hadde fått en kjæreste som fortalte deg at du var nydelig fått deg bort fra disse tankene og etterhvert hadde du ikke tenkt så mye på det lenger og gutten hadde ikke blitt lei.

[AnonymDiskusjon]

 

 

Nei, en lege vil se at du har problemer. Kanskje spiseforstyrrelser om du føler du må slanke deg når du veier 56 kil og er 170 høy.

 

 

Nei, har ingen problemer med mat. Spiser all mat og har ingen restriksjoner mot det. Det er bare når jeg tenker på kroppen min og menn jeg føler jeg burde prøve å se bedre ut enn lubben for ellers blir de skuffet. Som sagt det er vanskelig å forklare. Jeg vil helst bare vektlegge hvordan jeg skal klare å slutte å ha så dårlig selvtillit med gutter i denne tråden

 

Anonymous poster hash: 5cb36...4d6

[AnonymDiskusjon]

Eller så hadde det at du hadde fått en kjæreste som fortalte deg at du var nydelig fått deg bort fra disse tankene og etterhvert hadde du ikke tenkt så mye på det lenger og gutten hadde ikke blitt lei.

 

Takk for at du tar deg tid til å svare. Betyr veldig mye! Ja, du har vel rett. Er bare å klare å slutte å tenke så dumt og klare å si ja til noen først. Akkurat nå virker det het uaktuelt. Vennene mine sier jeg er for kravstor siden jeg avviser alle, men jeg har faktisk ingen krav i det hele tatt. Tenker sånn jeg gjorde før. At jeg liker de som liker meg, uansett hvem og hvordan de var (ikke at noen likte meg før i det hele tatt) Men var slik jeg tenkte. Har man krav ender man opp alene hvis man ikke har noe å by på.

 

Problemet er at jeg ikke tørr å gjøre noe med de. Fordi de tror jeg er en annen person og de vil derfor bli skuffet. Bare tanken på å kle av meg foran en gutt gjør meg kvalm.

 

Anonymous poster hash: 5cb36...4d6

[Andeith]

Så starter du heller ikke med å kle deg naken for en gutt. Start med å åpne deg litt mer så ser du at det ikke er så skummelt som det virker og så tar du det steg for steg. Når du er forelsket og har en gutt som forteller deg at du er nydelig, kommer det ikke til å gjøre deg kvalm lenger. Men ta ett steg av gangen er mitt råd.

[vidor]

Du kan ta kontakt med legen din og spørre om hjelp til BDD.

Du bør i alle fall gjøre en av delene. Hoppe i det med med en forståelsesfull gutt som støtter deg eller få hjelp. Ikke gå å la dette plage deg. Det kommer det ingenting godt ut av.

[AnonymDiskusjon]

Så starter du heller ikke med å kle deg naken for en gutt. Start med å åpne deg litt mer så ser du at det ikke er så skummelt som det virker og så tar du det steg for steg. Når du er forelsket og har en gutt som forteller deg at du er nydelig, kommer det ikke til å gjøre deg kvalm lenger. Men ta ett steg av gangen er mitt råd.

 

Takk! Må nok gå sakte frem hvis jeg noen gang skal si ja til en date. Hadde uansett ikke gjort det i nær fremtid kjenner jeg meg rett. Hvor lenge kan man vente med sex før en mann går lei da? For å tenker jeg at jeg vil vente med alt intimt til jeg har gått ned i vekt og endret utseende (eller logisk sett, til jeg ser den personen bildene viser). Føler meg ikke bra nok til å ta det steget med å si ja til date enda kjenner jeg. Men har veldig lyst på en kjæreste for første gang også. Og jeg vet at hvis jeg ikke klarer å bli kvitt disse tankene kommer jeg til å være singel for alltid.

 

Anonymous poster hash: 5cb36...4d6

[Andeith]

 

Så starter du heller ikke med å kle deg naken for en gutt. Start med å åpne deg litt mer så ser du at det ikke er så skummelt som det virker og så tar du det steg for steg. Når du er forelsket og har en gutt som forteller deg at du er nydelig, kommer det ikke til å gjøre deg kvalm lenger. Men ta ett steg av gangen er mitt råd.

 

Takk! Må nok gå sakte frem hvis jeg noen gang skal si ja til en date. Hadde uansett ikke gjort det i nær fremtid kjenner jeg meg rett. Hvor lenge kan man vente med sex før en mann går lei da? For å tenker jeg at jeg vil vente med alt intimt til jeg har gått ned i vekt og endret utseende (eller logisk sett, til jeg ser den personen bildene viser). Føler meg ikke bra nok til å ta det steget med å si ja til date enda kjenner jeg. Men har veldig lyst på en kjæreste for første gang også. Og jeg vet at hvis jeg ikke klarer å bli kvitt disse tankene kommer jeg til å være singel for alltid.

 

Anonymous poster hash: 5cb36...4d6

 

 

Du er 23 år. Du er ikke gammel. Men enten så må du prøve å gå på en date med en gutt og ta det derifra, små steg av gangen. Noen vil ha sex med en gang, men om han virkelig liker deg så venter han. Å ikke tenk for mye på det, ett steg av gangen, det hjelper lite å bekymre seg hele tiden. Om det ikke går med første gutt, så kanskje neste, du har god tid! Eller så må du finne noen å snakke med, som feks. legen din.

Endret 9. april 2014 av Andeith

[AnonymDiskusjon]

Du kan ta kontakt med legen din og spørre om hjelp til BDD.

Du bør i alle fall gjøre en av delene. Hoppe i det med med en forståelsesfull gutt som støtter deg eller få hjelp. Ikke gå å la dette plage deg. Det kommer det ingenting godt ut av.

 

Hva er BDD? Googlet det og kom frem: wikipedia.org/wiki/Body_dysmorphic_disorder. Er det dette du mener? Tror du jeg har det? Har ikke engang hørt om dette før. Skal lese siden nå. Takk! Synes det det høres dumt ut å dra til legen uten å ha et fysisk synlig problem, men siden flere nevner det kan jeg ha det i bakhode hvis jeg ikke klarer å forbedre tankegangen min i det hele tatt.

 

Forhåpentligvis klarer jeg på en eller annen måte å riste det av meg.

 

Anonymous poster hash: 5cb36...4d6

[Shirmah]

For det første tror jeg virkelig ikke at du er lubben eller overvektig. Tror heller at problemet er mangel på selvtillit, men det er absolutt noe som kan gjøres med, selvom det både kan være vrient og kan ta tid. Det er også svært stor forskjell på menn; noen er overfladiske og er bare ute etter damer de kan harve over, mens andre er opptatt av personlighet, felles hobbyer/interesser og litt ting som er viktigere i lengden. Jeg ville overhodet ikke stresset dette her med "å få seg kjæreste" så veldig. Da blir det fort kjæreste på et litt rart og lite levedyktig grunnlag. En overfladisk kødd har du uansett ikke lyst til å være sammen med.

 

Nå lever vi jo i en ganske fæl verden der man blir bombardert av sinnsyke, urealistiske og photoshoppede kroppsidealer hele tiden gjennom mange medier, så det er jo ikke rart mange får slike problemer, og det skal ikke mye til før mange ser på seg selv på en svært negativ måte selvom det overhodet ikke er grunnlag for det. Tips om en prat med legen er nok ikke så dumt. Det finnes private psykologer også som det går an å få hjelp av, men det koster jo litt.

[vidor]

Ja, det er riktig, men ikke les deg vettskremt nå.

Omtalene har en tendens til å være worst case, så ikke la deg skremme av det.

Det beste er egentlig å la behandler få styre dette.

Du har rett til god behandling selv om du selv ikke tenker at det er slike ting man går til lege med. Det er legen som hjelper deg videre i systemet med slike problemer.

[AnonymDiskusjon]

Du trenger en kjæreste som liker deg for den du er, og da er det ikke bare å si ja til hvem som helst. Du vil bli meget skuffet. Jeg råder deg heller til å prøve å slappe litt av, så kommer det noen luskende før eller siden.

 

Love handles er dessuten bare fint. Jenter skal ha litt å ta i. Så det kan du ta helt med ro.

 

Ser jo den. Men jeg har aldri brydd meg særlig om utseende eller personlighet på de jeg har likt tidligere, fordi jeg gikk etter mitt eget "nivå". Tenker fortsatt det samme. Når en veldig kjekk gutt plutselig ber meg ut nå, føler jeg han bare skal gjøre narr av meg og egentlig er alt for bra for meg. At jeg aldri vil kunne måle meg med han og at jeg i hvert fall kommer til å skuffe. Da er det enda enklere å bare avvise de. Ser ikke for meg at noen kan like meg for den jeg er. Det var jo tross alt ingen som likte meg før. Er jo helt lik nå som da.

 

Ja, vet jo egentlig at de fleste menn liker normale kvinner.

 

 

Anonymous poster hash: 5cb36...4d6