Barnevernstjenesten. Jeg er urolig etter innkallelse.

[Mamamia]

Herregud trådstarter:

Mitt råd er å SLETTE hele denne tråden. Inkludert mitt innlegg når det er ferdig lest. 

 

Start på nytt. LES brevet fra barnevernet og vedtaket, og hold deg deretter til saken.

 

Vis modenhet og selvinnsikt, og innse at du har en SØNN på BARE 14 år som er hovedpersonen her. Ikke du, ikke eksen din og i HVERT FALL ikke den nye samboeren hans!

 

Ja, gutten din er 14 år. Han er ikke en baby lenger, men neimen ikke voksen heller, og gud så slitsom og vanskelig den alderen kan være når man står midt i den. Man er IKKE ferdig med jobben som forelder, rollemodell og oppdrager selv om barna er tenåringer. Tvert i mot. Den viktigste siste innspurten gjenstår.

 

Vedtaket til barnevernet baserer seg på undersøkelser fra bl.a. skolen, og sier at han sliter med motivasjon, og trenger GOD og enstemmig oppfølging hjemmefra. Skolen slår klart fast at du sjelden har deltatt på oppfølgingssamtaler og møter. Jeg har barn som har trengt ekstra oppfølging selv, og vet hvor viktig disse møtene er for å virkelig forstå hvordan barnet fungerer på skolen. Hvis du og barnefaren samarbeider så dårlig som du sier, så har du i praksis ikke peiling på hvordan han fungerer på skolen.

 

Du reagerer på enhver antydning til påstander om at gutten har problemer eller uheldig adferd med å forsvare deg selv som god mor, eller avvise alt med at han er en normal og grei gutt. Det er ingen motsetninger her! Selv gode foreldre kan få barn som utvikler adferdsvansker, som sliter psykisk eller som sliter med å henge med på skolen. Selv hyggelige, snille og normale barn kan utvikle uheldig adferd, som å være slemme, voldsomme eller mobbe. Kanskje ikke mot alle, men mot noen, kanskje ikke alltid, men i noen situasjoner. Ofte uten å helt se konsekvensen av det de gjør.

 

Forskjellen på de fleste gode foreldre, og de få som barnevernet må vedta tiltak mot, er at de fleste har selvinnsikt og ser at de kan trenge litt hjelp og rådgiving her, ser at de må endre noe i egen adferd og vaner, og mange søker hjelp selv. De melder seg på kurs selv og er glade for tilbudet! Mens noen få setter seg fullstendig på bakbeina og bretter i stedet ut livet sitt og klager om alt på nettet...

 

Alt du har sagt og skrevet hittil tyder på et klassisk tilfelle av "innser ikke problemet". Du fremstår dessverre iblant omtrent like moden som en 14-åring selv... Et typisk problem i forhold til f.eks. kosthold er at de som virkelig trenger råd ikke aner hvor lista for normalt godt kosthold ligger. Eller hvor lista for normalt godt organisert familieliv ligger, for den saks skyld. Ofte henger de seg opp i den ene, lille konkrete saken som ble nevnt i ett møte (i ditt tilfelle: for mye saft og brus), og ser ikke at man må slå sammen stort og smått og se på det totale bildet.

 

For selvfølgelig kan den nye samboeren til din eks vite utrolig MYE om deg og ditt hjem, og din rolle som mor! Hun bor sammen med din eks-mann! Hun bor sammen med din datter!  Og sønnen din bor også der ganske ofte. Tror du ikke hun snakker med noen av disse tre menneskene? Tror du ikke hun ser for eksempel om gutten har fått gode beskjeder hjemmefra, om han og du har god oversikt over skole, lekser, og aktiviteter? Ser om han har pakket fornuftig? Ser om han er overvektig (veldig mange foreldre ser ikke slikt selv), ser at han har dårlige vaner angående mat og drikke? Tror du ikke hun ikke ser det om du for eksempel ikke følger med i om han har venner, eller hva slags venner han har?

 

Dere bor tydeligvis i samme område. Min erfaring er at i hvert fall på mindre steder er det veldig tydelig hvilke foreldre som sliter. Jeg synes folk flest er overraskende høflige og snille når de omtaler hverandre. Det er lite bygdedyr og mye forståelse, likevel skal man ikke ha snakket med mange før det totale bildet begynner å vise f.eks. en mor som ikke helt klarer jobben. Det kan være sitt eget barn som nevner i en bisetning at denne morens sønn aldri gjør lekser, og sier at mamman aldri kjefter på han for det. Du ser selv at moren aldri kommer på foreldremøtene. Det kan være laglederen som sier at kampen kan starte selv om denne morens sønn hverken har møtt eller gitt beskjed om fravær, for det er vanlig. Det kan være mannen din som stadig ser gutten ved kiosken, gomlende på snacks. Læreren som gjentar i foreldremøte at det er fortsatt FORBUDT å ha med sukkerholdig drikke på skolen, bare så synd at ikke alle foreldrene møter og får meg seg slike beskjeder. Det kan være naboene som klager over at de alltid må sende gutten hjem med tvang om kvelden, selv sier han at det ikke haster fordi mamma ikke er hjemme og uansett ikke er nøye på når han legger seg. Nesten hele omgangskretsen og halvparten av innbyggerne som ser at mor er konstant aktiv på Facebook, mens sønnen driver rotløst og ganske venneløst rundt i nabolag og sentrum.

 

Kort sagt: Selv om INGEN noensinne har besøkt deg hjemme, kan man likevel få et ganske godt bilde av hva slags forelder du er, skjønner du det? Slikt holder ikke for barnevernet som skal gjøre vedtak, men det holder i massevis for den som bryr seg og sender bekymringsmelding.

 

Jeg synes den kampanjefilmen mot mobbing viser dette på en fin måte. https://www.youtube.com/watch?v=mkEUBOqgrjY

Det er snakk om voksne som ser små glimt av mobbing, men man vil se små glimt av et barn som har et familieliv som ikke fungerer på samme måte.

 

Jeg jobber ikke i barnevernet på noen måte selv. Men jeg kjenner til offentlig forvaltning, lover og regler. Og jeg kan si at det er komplisert, og de fleste som er nødt til å forholde seg til slikt gjør så godt de kan for å holde lover og krav. Det må de også, for det er gjerne krav til innsyn, etterprøving og uavhengig kontroll. Uten utdanning og kjennskap til relevante tema, lover og forskrifter vil de fleste "eksperter" på internett bare prate svada. Faktisk bør du ha ett visst minimum av utdanning og erfaring fra jobber som krever dette for å i det hele tatt forstå hva det vil si å gjøre slike jobber. Kommentarene om "betaling pr barn man tar" som har kommet fram i denne tråden er typisk eksempel på totale misforståelser fra folk som ikke aner hva de snakker om. Jeg vil anbefale deg å holde deg langt, langt, laaaangt unna alle "vi som er kritiske til barnevernet"-grupper og diskusjonsforum. Flesteparten her er dessverre uvitende idioter som kun vil gjøre livet ditt verre om du hører på noe som helst de sier. Trenger du hjelp, må du bruke kvalifiserte folk, helst jurister.

 

Vil du Google på egen hånd: Sjekk alltid kilder! Bruk helst lovdata.no, og gjeldene forskrifter. Sjekk kommunens egne nettsider. Evt. kan du lese referat fra rettsavgjørelser. Gode og korrekte nettsider er sjelden lettleste og bør ikke være dominert av følelser eller personlige erfaringer. Facebook og alle blogger er totalt ubrukelige. Husk at barnevern, skole, helsevesen o.l. er profesjonelle og har taushetsplikt som de alltid holder. Det betyr at det eneste du får høre på f.eks. en blogg er den ene versjonen av saken, ofte fra den parten som er mest følelsesstyrt, som tenker minst langsiktig, som er minst ressurssterk og har lavest terskel for å offentliggjøre alt mulig rart.

 

Til slutt: Jeg kjenner veldig mange som jobber med å "reparere" barn og unge som har vært så "uheldige" å havne i barnevernets klør.  Altså ikke saksbehandlere i barnevernet, konsulenter, pedagoger eller jurister, men fotfolket: Fosterforeldrene, avlastningshjemmene. Assistenter på barnehjem. Assistenter som er ansatt for å følge opp barn med PPT-vedtak i skole og barnehage, altså barn av foreldre som har fått vedtak som ligner på det du har fått.

 

Det eneste uheldige disse barna har opplevd når det gjelder barnevernet er at det i nesten alle tilfeller har gått lang tid før de fikk hjelp. Og ja, veldig mange av foreldrene har ikke selv sett problemet, mens det har vært veldig tydelig for alle andre som ser barnet! Det er rørende å se hvordan barna blomstrer opp når de endelig får hjelp. Det er ikke alltid så mye som skal til heller. Kanskje kan dere også få oppleve dette nå? Du bør være takknemlig for at noen ønsker gutten din godt og vil hjelpe han over denne lille kneika, i stedet for å syte og bære deg og være så fornærmet på på dine vegne.