Gå videre med en mann som ikke vil ha flere barn?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er ei dame på 30, har ett barn på ti år.

Har møtt en mann via barna våre som er venner. Hatt en uformell date (med barna) hvor jeg tror både han og jeg prøvde som best mulig å finne ut det vi kunne om den andre, for ikke å kaste bort tid senere.

Fikk vite at han "i utgangspunktet ikke ønsket seg flere barn", mens jeg sa som sant var at jeg vet at jeg ønsker flere, men føler tiden renner ut. Han la til etterpå at han skulle aldri si aldri for hans del, men det var lite fristende å starte på nytt med småbarn. Tror vi begge gav opp litt etter dette, men nå et par måneder senere har jeg fortsatt ikke sluttet å tenke på han. Blir litt mo i knærne når jeg ser han, og har sendt litt sms i det siste. Er dette noe å gå videre med? Hvor tidlig ta opp barnetemaet igjen hvis det skulle bli dating? Han er en fantastisk far for sine barn han har fra før (fulltid og halvtid, to forskjellige mødre).

Jeg vet han liker meg, og jeg liker han. Men så er det jo dette med barn. Ønsker ikke bli forelsket og så måtte velge mellom han og eventuelle flere barn, da synes jeg det er bedre å ikke møte mannen mer.

Anonymous poster hash: c708a...2aa

[AnonymDiskusjon]

Brent barn skyr ilden, den som intet våger intet vinner osv... du må tørre å sette følelsene dine på spillebrettet skal du vinne. Barn er ingen garanti uansett hvem du møter, virker som du har møtt noen du liker veldig godt og han liker deg veldig godt, dere burde absolutt gå videre

Anonymous poster hash: 5c066...78f

[AnonymDiskusjon]

Så du vurderer og ønsker eventuelt å være den 3. kvinnen han har barn med? Mens han vegrer seg litt fordi han ikke ønsker helt det samme med babyer igjen, samt tenker sikkert litt på barnebidrag allerede og ser ikke for seg enda flere, i tilfelle det ikke skulle fungere likevel eventuelt?

 

Jeg mener du burde prøve hvert fall. En vet aldri hvor kjærligheten dukker opp. Hvor gammel er denne mannen egentlig?

 

Anonymous poster hash: 0ddab...44d

[AnonymDiskusjon]

Så du vurderer og ønsker eventuelt å være den 3. kvinnen han har barn med? Mens han vegrer seg litt fordi han ikke ønsker helt det samme med babyer igjen, samt tenker sikkert litt på barnebidrag allerede og ser ikke for seg enda flere, i tilfelle det ikke skulle fungere likevel eventuelt?

 

Jeg mener du burde prøve hvert fall. En vet aldri hvor kjærligheten dukker opp. Hvor gammel er denne mannen egentlig?

 

Anonymous poster hash: 0ddab...44d

 

Han er ti år eldre enn meg, snart 40.

 

Han har fortalt hvordan han endte opp med full omsorg for eldste barn (enighet med mor). Yngste barn kjenner jeg godt siden barnet mitt er venner med det, de går i samme klasse. Jeg kjenner moren til yngste barnet, en helt super dame, og vi bytter barnevakt oss i mellom når det trengs.

 

Jeg flyttet hit i høst og derfor jeg møtte han først på klassearrangement. Frykter ikke å bli en tredje kvinne, første er ikke inne i bildet i forhold til barnet, og andre er en meget hyggelig dame som er blid og åpen.

 

Jeg er jo dessverre ganske sikker på at jeg ønsker flere barn, jeg har drømt om stor familie, men etter nesten ti år som singel så følte jeg håpet har gått bort. Har vurdert å bli selvvalgt singel mor via sæddonasjon i Danmark, men min største drøm er å ha en mann og en god familie. Jeg har ikke noe problem med at han har barn fra før, da jeg alltid har ønsket mange barn i huset.

 

Er så usikker på dette, vi har en uformell avtale om en kaffe sammen snart, uten satt tidspunkt. Og idag ringte han meg og spurte om barnet kunne komme hit i morgen tidlig før skolen siden han skulle på jobb tidlig og eldste var borte (han bor ikke i gåavstand til skolen, det gjør jeg). Grugleder meg, usikker på hvor fresh jeg bør se ut tidlig om morgenen.. Kjenner det kribler i magen, og jeg var veldig nervøs da jeg tok telefonen. Sånn nervøsitet har jeg ikke følt siden jeg var under 20 tror jeg. Og det kommer vel ikke med mindre man er litt betatt?

 

En ting til. Jeg har aldri i hele mitt liv vært på en date. Far til barnet mitt møtte jeg på fest, og etter det bare hang vi sammen. Så jeg føler meg som en uerfaren fjortis for å være ærlig.

Anonymous poster hash: c708a...2aa

 

Anonymous poster hash: c708a...2aa

[heartlife]

 

Jeg er ei dame på 30, har ett barn på ti år.

Har møtt en mann via barna våre som er venner. Hatt en uformell date (med barna) hvor jeg tror både han og jeg prøvde som best mulig å finne ut det vi kunne om den andre, for ikke å kaste bort tid senere.

Fikk vite at han "i utgangspunktet ikke ønsket seg flere barn", mens jeg sa som sant var at jeg vet at jeg ønsker flere, men føler tiden renner ut. Han la til etterpå at han skulle aldri si aldri for hans del, men det var lite fristende å starte på nytt med småbarn. Tror vi begge gav opp litt etter dette, men nå et par måneder senere har jeg fortsatt ikke sluttet å tenke på han. Blir litt mo i knærne når jeg ser han, og har sendt litt sms i det siste. Er dette noe å gå videre med? Hvor tidlig ta opp barnetemaet igjen hvis det skulle bli dating? Han er en fantastisk far for sine barn han har fra før (fulltid og halvtid, to forskjellige mødre).

Jeg vet han liker meg, og jeg liker han. Men så er det jo dette med barn. Ønsker ikke bli forelsket og så måtte velge mellom han og eventuelle flere barn, da synes jeg det er bedre å ikke møte mannen mer.

 

Anonymous poster hash: c708a...2aa

 

Har det på samme måten. Men jeg har ikke spurt fyren rett ut, men jeg har hintet. Og da sa han at han tenkte at jeg hadde gjort jobben min siden jeg har barn fra før, og ignorerte spørsmålet slik. Da tolker jeg det som om han ikke vil ha. Det er sånn her og, tiden går. Og jeg ønsker flere barn.

[Leo_]

Jeg kan si for min del i alle fall, at JEG glatt hadde avslutta et lovende forhold om hun satte som forutsetning å få flere barn. Jeg har ett barn fra før og ønsker ikke flere. Jeg har lyst til å leve mer "voksenliv" før jeg blir pensjonist og da er flere barn ikke et tema. Er 39 år og kommer sannsynligvis til å sterilisere meg om ikke så lenge.

[Bonna86]

Jeg hadde nok ikke valgt denne mannen, men for meg har ønsket om barn blitt så sterkt med årene at jeg ikke kunne vært sammen med en barn som ikke ønsket barn med meg. Jeg har selv vært gift med en som ikke ville ha barn, og det var en av mange grunner til at jeg ikke kunne være sammen med han lenger.

[AnonymDiskusjon]

Jeg kan si for min del i alle fall, at JEG glatt hadde avslutta et lovende forhold om hun satte som forutsetning å få flere barn. Jeg har ett barn fra før og ønsker ikke flere. Jeg har lyst til å leve mer "voksenliv" før jeg blir pensjonist og da er flere barn ikke et tema. Er 39 år og kommer sannsynligvis til å sterilisere meg om ikke så lenge.

 

Jeg hadde aldri satt det som forutsetning. Jeg er bare redd jeg i fremtiden eventuelt må velge mellom han eller flere barn. Jeg ville aldri "tvunget" en mann til flere barn.

 

 

Jeg hadde nok ikke valgt denne mannen, men for meg har ønsket om barn blitt så sterkt med årene at jeg ikke kunne vært sammen med en barn som ikke ønsket barn med meg. Jeg har selv vært gift med en som ikke ville ha barn, og det var en av mange grunner til at jeg ikke kunne være sammen med han lenger.

 

Jeg har jo allerde ett barn. Det er derfor jeg er i tvil. Hadde ikke valgt denne mannen om jeg ikke hadde barn fra før, da hadde jeg ikke vært i tvil.

Anonymous poster hash: c708a...2aa

 

Anonymous poster hash: c708a...2aa

[Gjest Bruker-95147]

 

Jeg vet han liker meg, og jeg liker han. Men så er det jo dette med barn. Ønsker ikke bli forelsket og så måtte velge mellom han og eventuelle flere barn, da synes jeg det er bedre å ikke møte mannen mer.

 

Anonymous poster hash: c708a...2aa

 

 

Du vet hva du har, men ikke hva fremtiden kan bringe - jeg foreslår å se nærmere på det du har nå, og ikke planlegge en mer usikker mulig lykke der fremme et sted

 

Hvis dere blir sammen, kan jo ting endre seg naturlig, og kanskje dere lager ett barn sammen - men jeg forstår det sånn at dere begge allerede har flotte barn, så hvorfor alt dette stresset ..

 

kanskje du ønsker deg et helt ishockey lag ..

[heartlife]

 

 

Jeg vet han liker meg, og jeg liker han. Men så er det jo dette med barn. Ønsker ikke bli forelsket og så måtte velge mellom han og eventuelle flere barn, da synes jeg det er bedre å ikke møte mannen mer.

 

Anonymous poster hash: c708a...2aa

 

 

Du vet hva du har, men ikke hva fremtiden kan bringe - jeg foreslår å se nærmere på det du har nå, og ikke planlegge en mer usikker mulig lykke der fremme et sted

 

Hvis dere blir sammen, kan jo ting endre seg naturlig, og kanskje dere lager ett barn sammen - men jeg forstår det sånn at dere begge allerede har flotte barn, så hvorfor alt dette stresset ..

 

kanskje du ønsker deg et helt ishockey lag ..

 

Jeg mener at en må få ha de drømmer en har i livet, og svært viktig å ta dette opp med en gang før en inngår og bruker tid med noen. Alle har sine drømmer. Jeg brukte en gang lang tid med en som sa at han ville kanskje ha barn men var usikker, og tilslutt så sa han nei, og da røk forholdet. Men det var ikke bare derfor det røk. Jeg følte mye annet ikke fungerte og. Men det med barn utgjorde alt for meg så og si.

 

Herretter prøver jeg bare å bruke tid på de som vil ha barn.

 

Det er ikke bare herligheten å få et barn. Det byr på mye bekymringer og utfordringer. Jeg har vært oppi litt der. Så tiltider spør jeg meg selv. : Hvorfor vil du ha flere barn når det er så mye bekymringer i det tiltider? Men samtidig så har jeg et ønske om å ha en stor familie.

 

Jeg forstår deg trådstarter. Jeg vil ikke bruke tid på en som ikke vil ha barn forløbig. For barn gir mening for meg. Og det er ingen vits å stole på at en som er usikker vil ha barn, da er det bedre å gå for en som sier at han ønsker det samme. Det er akkurat som med bilhobby, hvorfor frata en mann den hobbyen hvis han ønsker det?. Slik er det med barn og. Så tenk på deg selv og dine mål først.

Endret 9. april 2014 av heartlife

[Gjest Bruker-95147]

Vel, Heartlife, jeg forstår deg slik at du i likhet med mange andre foreldre, legger veldig mye drøm og fantasi inn i noe så alvorlig som å sette ett nytt liv til verden. Du vet vel at du ikke eier dine barn, men at de er frittstående vesener som bare kommer på besøk?

 

mine mål, mine drømmer, mine barn, min mann, mitt hus, min lykke ... mitt mitt mitt mitt mitt mitt mitt mitt ........

[AnonymDiskusjon]

 

Du vet hva du har, men ikke hva fremtiden kan bringe - jeg foreslår å se nærmere på det du har nå, og ikke planlegge en mer usikker mulig lykke der fremme et sted

 

Hvis dere blir sammen, kan jo ting endre seg naturlig, og kanskje dere lager ett barn sammen - men jeg forstår det sånn at dere begge allerede har flotte barn, så hvorfor alt dette stresset ..

 

kanskje du ønsker deg et helt ishockey lag ..

 

 

Jeg har ønsket meg minst tre-fire barn, men er jo sånn sett heldig med at han har to fra før. Kan godt være jeg ombestemmer meg, og mister lysten på flere barn etterhvert, vet bare ikke om det er rette innstillingen å gå inn i noe med.

 

Og ja, alle tre barna er flott og oppvakte, klarer seg greit på skole og sosialt, så jeg ser hva du mener.

 

Jeg mener at en må få ha de drømmer en har i livet, og svært viktig å ta dette opp med en gang før en inngår og bruker tid med noen. Alle har sine drømmer. Jeg brukte en gang lang tid med en som sa at han ville kanskje ha barn men var usikker, og tilslutt så sa han nei, og da røk forholdet. Men det var ikke bare derfor det røk. Jeg følte mye annet ikke fungerte og. Men det med barn utgjorde alt for meg så og si.

 

 

Herretter prøver jeg bare å bruke tid på de som vil ha barn.

 

Det er ikke bare herligheten å få et barn. Det byr på mye bekymringer og utfordringer. Jeg har vært oppi litt der. Så tiltider spør jeg meg selv. : Hvorfor vil du ha flere barn når det er så mye bekymringer i det tiltider? Men samtidig så har jeg et ønske om å ha en stor familie.

 

Jeg forstår deg trådstarter. Jeg vil ikke bruke tid på en som ikke vil ha barn forløbig. For barn gir mening for meg. Og det er ingen vits å stole på at en som er usikker vil ha barn, da er det bedre å gå for en som sier at han ønsker det samme. Det er akkurat som med bilhobby, hvorfor frata en mann den hobbyen hvis han ønsker det?. Slik er det med barn og. Så tenk på deg selv og dine mål først.

 

 

Jeg takker for råd heartlife, og forstår at du prøver å hjelpe. Men det er litt vanskelig å vektlegge det du sier særlig, med tanke på hvor uheldig du har vært. For deg har kanskje barneønsket stått i veien for kjærlighet? Jeg har allerede barn og hvis min eneste sjanse til å møte en likesinnet mann er å ikke få flere, så er det godt mulig jeg velger det.

 

Jeg klarer enda ikke å se hva som er viktigst for meg, men utfra rådene her så vil jeg vel antakeligvis ta sjansen og se om jeg liker han like godt når vi blir bedre kjent.

Anonymous poster hash: c708a...2aa

 

Anonymous poster hash: c708a...2aa

[heartlife]

Vel, Heartlife, jeg forstår deg slik at du i likhet med mange andre foreldre, legger veldig mye drøm og fantasi inn i noe så alvorlig som å sette ett nytt liv til verden. Du vet vel at du ikke eier dine barn, men at de er frittstående vesener som bare kommer på besøk?

 

mine mål, mine drømmer, mine barn, min mann, mitt hus, min lykke ... mitt mitt mitt mitt mitt mitt mitt mitt ........

Jeg vet det. Men jeg liker å ha stor familie. Det gir glede for meg. . Ingenting gjør meg mer glad enn å se mitt barn ha det bra. Det å dele gleder i livet med de nærmeste osv. Det er mine tanker. Barna er selvstendige vesener som eier seg selv. Først må man oppdra de. Jeg har erfart utfra situasjoner, at det å ha barn er også sterke bekymringer. Det er ingenting som kan engste meg mer enn barna. Og verden er hard og tøff, og det er mye tøffe situasjoner en må igjennom. Det er ikke bare rosenrødt med barn. Men samtidig så er jeg sånn at jeg synes det er koselig med stor familie. Kommer fra en stor familie selv. Og har så mye rikt innhold i livet mitt pga det.

 

En skal kunne gå etter sine drømmer når man søker en partner. Viktig med krav. Ellers er det ingen vits. En partner kan gå når som helst, og hvis en lever med en som ikke vil ha barn så kan en risikere å sitte alene uten familie. Og familien er det viktigste.

[heartlife]

 

 

Du vet hva du har, men ikke hva fremtiden kan bringe - jeg foreslår å se nærmere på det du har nå, og ikke planlegge en mer usikker mulig lykke der fremme et sted

 

Hvis dere blir sammen, kan jo ting endre seg naturlig, og kanskje dere lager ett barn sammen - men jeg forstår det sånn at dere begge allerede har flotte barn, så hvorfor alt dette stresset ..

 

kanskje du ønsker deg et helt ishockey lag ..

 

 

Jeg har ønsket meg minst tre-fire barn, men er jo sånn sett heldig med at han har to fra før. Kan godt være jeg ombestemmer meg, og mister lysten på flere barn etterhvert, vet bare ikke om det er rette innstillingen å gå inn i noe med.

 

Og ja, alle tre barna er flott og oppvakte, klarer seg greit på skole og sosialt, så jeg ser hva du mener.

 

Jeg mener at en må få ha de drømmer en har i livet, og svært viktig å ta dette opp med en gang før en inngår og bruker tid med noen. Alle har sine drømmer. Jeg brukte en gang lang tid med en som sa at han ville kanskje ha barn men var usikker, og tilslutt så sa han nei, og da røk forholdet. Men det var ikke bare derfor det røk. Jeg følte mye annet ikke fungerte og. Men det med barn utgjorde alt for meg så og si.

 

 

Herretter prøver jeg bare å bruke tid på de som vil ha barn.

 

Det er ikke bare herligheten å få et barn. Det byr på mye bekymringer og utfordringer. Jeg har vært oppi litt der. Så tiltider spør jeg meg selv. : Hvorfor vil du ha flere barn når det er så mye bekymringer i det tiltider? Men samtidig så har jeg et ønske om å ha en stor familie.

 

Jeg forstår deg trådstarter. Jeg vil ikke bruke tid på en som ikke vil ha barn forløbig. For barn gir mening for meg. Og det er ingen vits å stole på at en som er usikker vil ha barn, da er det bedre å gå for en som sier at han ønsker det samme. Det er akkurat som med bilhobby, hvorfor frata en mann den hobbyen hvis han ønsker det?. Slik er det med barn og. Så tenk på deg selv og dine mål først.

 

 

Jeg takker for råd heartlife, og forstår at du prøver å hjelpe. Men det er litt vanskelig å vektlegge det du sier særlig, med tanke på hvor uheldig du har vært. For deg har kanskje barneønsket stått i veien for kjærlighet? Jeg har allerede barn og hvis min eneste sjanse til å møte en likesinnet mann er å ikke få flere, så er det godt mulig jeg velger det.

 

Jeg klarer enda ikke å se hva som er viktigst for meg, men utfra rådene her så vil jeg vel antakeligvis ta sjansen og se om jeg liker han like godt når vi blir bedre kjent.

Anonymous poster hash: c708a...2aa

 

Anonymous poster hash: c708a...2aa

 

Jeg har vært uheldig med kjærligheten ja. Men det er en grunn til at folk er single. Det er mange som har vært uheldig med kjærligheten.

 

Forholdet som varte lengst var forholdet jeg fikk barn i. De andre har ikke vart lenge. Jeg prøvde å gi meg i kast med en som ikke ville ha barn. Han hadde sterilisert seg. Jeg var uansett forelsket i han, men da han kastet meg på dør, så forsto jeg at det jeg alltid sitter igjen med er familien, barna.

Men barna er også bare til låns. Og jeg har vært gjennom mye. For meg betyr de barna jeg har mer enn å få flere barn altså. Men jeg bryr meg ikke så mye om å få kjæreste lenger heller.. Jeg er oppi situasjoner der jeg ikke klarer å fokusere kjæreste lenger. Har bare fokus på familien og venner nå.

 

Men du må velge som du vil. Gå etter dine følelser Gjør det som er rett for deg. Ønsker deg lykke på veien !

Endret 9. april 2014 av heartlife

[Notatblokk]

Hvis det blir dere to, så har dere jo plutselig tre barn sammen og huset fullt. Problem løst .

[AnonymDiskusjon]

Hvis det blir dere to, så har dere jo plutselig tre barn sammen og huset fullt. Problem løst .

 

Jeg har tenkt den tanken ja Men da er det tre barn over ti år, ikke mange årene til man sitter med tomt hus igjen da. Drømmer om gravidetet, fødsel, baby, småbarnsperioden og så videre. Har lyst til å oppleve det med god økonomi, jobb og hus, ikke det livet jeg hadde da barnet mitt var liten, som ny alenemor i leid leilighet.

 

Anonymous poster hash: c708a...2aa

[Notatblokk]

 

Hvis det blir dere to, så har dere jo plutselig tre barn sammen og huset fullt. Problem løst .

 

Jeg har tenkt den tanken ja Men da er det tre barn over ti år, ikke mange årene til man sitter med tomt hus igjen da. Drømmer om gravidetet, fødsel, baby, småbarnsperioden og så videre. Har lyst til å oppleve det med god økonomi, jobb og hus, ikke det livet jeg hadde da barnet mitt var liten, som ny alenemor i leid leilighet.

 

Anonymous poster hash: c708a...2aa

 

Nei, jeg forstår det . Det er jo noe annet å få en baby enn å bli steforelder til allerede store barn!

[Bonna86]

 

Jeg kan si for min del i alle fall, at JEG glatt hadde avslutta et lovende forhold om hun satte som forutsetning å få flere barn. Jeg har ett barn fra før og ønsker ikke flere. Jeg har lyst til å leve mer "voksenliv" før jeg blir pensjonist og da er flere barn ikke et tema. Er 39 år og kommer sannsynligvis til å sterilisere meg om ikke så lenge.

 

Jeg hadde aldri satt det som forutsetning. Jeg er bare redd jeg i fremtiden eventuelt må velge mellom han eller flere barn. Jeg ville aldri "tvunget" en mann til flere barn.

 

 

Jeg hadde nok ikke valgt denne mannen, men for meg har ønsket om barn blitt så sterkt med årene at jeg ikke kunne vært sammen med en barn som ikke ønsket barn med meg. Jeg har selv vært gift med en som ikke ville ha barn, og det var en av mange grunner til at jeg ikke kunne være sammen med han lenger.

 

Jeg har jo allerde ett barn. Det er derfor jeg er i tvil. Hadde ikke valgt denne mannen om jeg ikke hadde barn fra før, da hadde jeg ikke vært i tvil.

Anonymous poster hash: c708a...2aa

 

Anonymous poster hash: c708a...2aa

 

 

Ja, jeg forstår. Du må nok lytte til deg selv: hvor sterkt er dette ønsket? Vil det bare øke med tiden, eller tror du det går over? Du kan ende opp bitter på partneren din hvis du føler han har "frarøvet" deg noe du har hatt et inderlig ønske om.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

En skal kunne gå etter sine drømmer når man søker en partner. Viktig med krav. Ellers er det ingen vits. En partner kan gå når som helst, og hvis en lever med en som ikke vil ha barn så kan en risikere å sitte alene uten familie. Og familien er det viktigste.

 

 

Etter at jeg sluttet å kreve at livet skulle gi meg den lykken jeg bestilte eller ønsket meg så inderlig, ble jeg faktisk lykkelig .. Og, i tillegg fant jeg ut at hvis jeg legger veldig rigide planer for livet mitt, så er det enda verre, fordi verden følger ikke mine planer, selv om de er aldri så gjennomtenkte, eller om jeg fortjener dem så inderlig

 

Så derfor slutte jeg med alt som kalles "plan", og satset heller på å se på hva jeg hadde, og fant så ut at jeg hadde alt jeg trengte, så lenge jeg ikke gikk rundt å ønsket meg noe jeg ikke hadde

 

Det er to ting som gir lidelse, det ene er å få det man ønsker seg, og det andre er å ikke få det man ønsker seg

 

konklusjon: Hvis du ønsker deg mer enn verden kan gi, blir du ulykkelig ..

 

Hvis jeg en vakker dag møtte "ånden i lampen", og fikk ett ønske oppfylt av han, så ville mitt ønske være:

 

jeg ønsker meg å aldri mer ønske meg noe

[heartlife]

 

 

Hvis det blir dere to, så har dere jo plutselig tre barn sammen og huset fullt. Problem løst .

 

Jeg har tenkt den tanken ja Men da er det tre barn over ti år, ikke mange årene til man sitter med tomt hus igjen da. Drømmer om gravidetet, fødsel, baby, småbarnsperioden og så videre. Har lyst til å oppleve det med god økonomi, jobb og hus, ikke det livet jeg hadde da barnet mitt var liten, som ny alenemor i leid leilighet.

 

Anonymous poster hash: c708a...2aa

 

Nei, jeg forstår det . Det er jo noe annet å få en baby enn å bli steforelder til allerede store barn!

 

ja, og ekstra kjekt med egne barn. Men det beste er hvis forholdet fungerer fint, og alle foutsetninger er til stede, så er det topp å få flere barn