Fordel med yrkesfag før ingeniørutdanning?

[EchoMaker]

Da var det nok en gang den tiden av året hvor jeg betviler mitt studievalg og kontemplerer å hoppe over på noe annet, nemlig ingeniørfag. Nå som jeg har blitt litt mer voksen og etablert (leilighet, familie, jobb ++), er det ikke et alternativ å flytte fra Oslo til f.eks. Trondheim og NTNU. Det aktuelle er derfor bachelorgrad i ingeniørfag ved f.eks. HiOA.

 

Jeg har hørt at mange som studerer der har yrkesfaglig bakgrunn. Dette er for så vidt logisk, da disse utdannelsene (i motsetning til siv.ing. på NTNU) tilbyr forkurs, y-vei osv., uten at jeg vet noe særlig om dette. Bachelorgradene skal vel også være mer praktisk rettet?

 

Dette gjør meg usikker. Jeg er selvsagt interessert i å få en god og spennende jobb etter endt utdannelse. Problemet er at jeg ikke har yrkesfaglig bakgrunn, men IB med fordypning i realfag.

 

Spørsmålet mitt er om arbeidsgivere ser på det som en fordel at ingeniørene har gått det relevante yrkesfaget før de tok bachelor, og hvis ja, hvor mye dette teller. Kan man konkurrere om de beste jobbene som høgskoleingeniør uten yrkesfaglig bakgrunn?

 

Håper noen utdannede ingeniører kan svare meg. Foreløpig tenker jeg at det er bygg og maskin som er de mest spennende områdene, men også elektro virker interessant.

 

EDIT: Er forøvrig også interessert å høre om svaret på spørsmålet mitt må nyanseres basert på studielinje. Det virker som mekaniker- og maskiningeniørutdanning henger tettere sammen enn tømrer- og byggingeniørutdanning. Men det blir fullstendig ukvalifisert synsing fra min side.

Endret 8. april 2014 av EchoMaker

[Tunky]

Jeg tviler sterkt på at det har noe å si. Ingeniører får jo ofte kontorjobb uansett. Uansett vil det nok være greit å få jobb, selv uten yrkesfaglig bakgrunn. Har en kamerat som går bygg i Oslo, og det virker som det er teoretisk også der. Foreløpig har han, såvidt jeg vet, ikke hatt noe arbeid "med hendene". Ting skjer på papir og PC. Så jeg ville ikke vært så bekymra for det.

[Andrull]

På elektro (som er det eneste jeg kan snakke for), så var det en stor fordel å ha yrkesfaglig bakgrunn på linja Elkraft. Både når det gjaldt å få seg jobb, og komme inn på selve linja.

For de andre, som elektronikk, instrumentering, kommunikasjon etc.. som også går innunder "elektroingeniør", så var det mindre relevant hva slags tidligere bakgrunn du hadde. Men selvsagt, når du har tidligere erfaring, så hjelper det naturligvis i arbeidsmarkedet.

[arne22]

Det er er vel mange ingeniører som ikke har yrkesfag først, kanskje de fleste vil jeg vel tro. På den annen side, den største fordel med yrkesfag i bunnen, det har man for eksempel når man sitter i en ingeniørjobb og skal diskutere det som skjer i egen produksjon, med kunder eller utenlandske samarbeidspartnere. Hvis man forstår sånn noenlunde til bunns hva de snakker om i produksjonen, slik at det man formidler ikke bare blir teoretikernes syn på saken, da kan nok bedriften ha en stor fordel av det. Hvis man skal arbeide med tilrettelegging av produksjon, design, utvikling, eller konstruksjon så er det i alle tilfeller en fordel å forstå både teori og praksis, som en sammenhengende helhet.

Endret 8. april 2014 av arne22

[ahpadt]

Det er en større fordel å være flink teoretisk enn praktisk på et ingeniørstudie.

[Gjest Bruker-239845]

Det er alltid en fordel å ha praktisk erfaring, både under studiet og også når du søker jobb.

 

Twinflower på forumet her sier at han har hatt en stor fordel under sine ingeniørstudier som følge av arbeidserfaringen sin.

 

Med det sagt, så er inntrykket mitt at de færreste har et fagbrev i bunn. Ikke at det betyr noe statistisk sett, men ingen av ingeniørene jeg kjenner til har fagbrev fra før av.

 

Så det er nok tvilsomt at du kommer til å få noen problemer som følge av dette.

 

Vurderer forresten ingeniør selv til høsten. Har vel så og si bestemt meg, er bare ikke helt sikker hva og hvor.

Endret 8. april 2014 av Bruker-239845

[Prusk]

Ja, det er en stor fordel å ha yrkesfaglig bakgrunn - særlig for elektroingeniører. Jeg jobber hos en av de store rådgivende ingeniørene i Norge, og yrkesfag med greie karakterer Bachelor (C-snitt) > bedre snitt uten.

 

Samtidig er det forholdsvis enkelt å styre unna elektrolinja om man ikke har fagbrev. Andre retninger som bygg, samferdsel, VA, VVS og delvis branningeniør har færre som går videre med fagbrev, og konkurransen er derfor mindre. Dvs. det er mange snekkere "litt opp i åra" som omskoleres med dårlig rygg, men de har ofte et ønske om å komme tilbake på anleggsplassen som anleggsleder eller lignende.

 

Anbefaling til en som er litt interessert i "ingeniørting" - VVS eller "Energi og miljø" er et fagfelt det skjer forholdsvis mye spennende for tiden.

Om man liker å regne for hånd, gjør fortsatt byggingeniører slikt når det kommer til belastning/armering osv.

[SolidFloyd]

Det å ha en yrkesfaglig bakgrunn er i de fleste ingeniøryrker et veldig stort pluss (gitt at bakgrunnen din er i ca. samme fagområde, hjelper ikke all verdens med fagbrev som servitør om du vil bli maskiningeniør).

 

For selve ingeniørstudiet (særlig bachelor) så vil yrkeserfaring ofte bidra til en bedre helhetlig forståelse, ofte så vil teorier og konsepter være lettere å forstå ettersom du i mange tilfeller har arbeidet med en del av elementene/teoriene som dette omhandler.

 

Jeg kommer selv fra en yrkesfaglig bakgrunn (fagbrev) med flere år innen maskinering og mekanisk arbeid, har i ettertiden tatt en bachelor i mekatronikk/maskin. Under studiene så vil jeg uten tvil si at min bakgrunn ga meg visse fordeler, særlig når det kom til maskindesign, konstruksjon, tegning, programmering, styresystemer samt den generelle forståelsen av hva vi regnet på, hvordan ting virket osv.… Husker flere jeg studerte sammen med som var utrolig flinke teoretisk, men de sleit en del med å se hvordan dette skulle anvendes i praksis.

 

Dette gjelder selvsagt ikke alle og du kan selvfølgelig komme deg fint igjennom ingeniørstudiet med en realfag bakgrunn.

 

Jeg vil dog si at det er i jobben min som maskiningeniør (designer maskiner og mekanisk utstyr) jeg virkelig drar nytte av min yrkesfaglige bakgrunn (mer enn hva jeg gjorde under studiet), alle de små tingene jeg plukket opp igjennom årene, kjennskap eller utdypende erfaringer med ting som forskjellige produksjonsteknikker, standarder, toleransesystemer, maskiners oppbygging og virkemåte, tommelfingerregler, almen verkstedpraksis osv. for å nevne noe. Mye av dette ser jeg mangler hos flere senior ingeniører som har 10-20 års erfaring som ingeniører, dette fordi det typisk nesten ikke blir nevnt på studie, eller at det kun blir «bevist» teoretisk og de fleste ikke da helt ser sammenhengen. Det funker dårlig å ha ett fancy design som fyller alle designkriteriene, men som er tilnærmet umulig å produsere, eller må totalt re-designes for å møte produksjonstekniske krav.

 

I hvilken grad en yrkesfaglig bakgrunn vil være nyttig er selvsagt avhengig av hvilken jobb du får, men en ting er i alle fall helt sikkert, det er i alle fall ikke en negativ ting. Som nevnt så føler jeg at det gir meg mange fordeler samt en solid ballast jeg kan støtte meg til i veldig mange situasjoner, når dette er sagt så jobber jeg også sammen med veldig mange gode ingeniører som ikke har hatt fnugg av yrkeserfaring og de aller fleste gjør en veldig god jobb! Så ikke se på dette som noen form for formaning om at alle ingeniører som har yrkesfaglig bakgrunn er flinkere og bedre enn de uten, for det er ikke nødvendig vis alltid tilfelle.

 

Hadde jeg vært i dine sko så hadde jeg ikke bekymret meg noe særlig over mangelen på yrkesfaglig erfaring, kommer du deg igjennom studiene med ok karakterer så er utsiktene for jobb gode. I mange tilfeller så vil nok en jobbsøker med yrkesfaglig erfaring bli prioritert over en uten, mens andre steder så tar de ikke noe særlig hensyn til dette, det er veldig avhengig av hvilken type jobb det søkes på.

 

Ett lite tips til slutt, en person med stor interesse for fagområdet sitt er nok alltid å foretrekke over en person med super karakterer og mye relevant erfaring, men som har liten eller ingen interesse for faget…

[Gjest Bruker-239845]

Interessant svar, Solid Floyd.

 

Om man utdanner seg som for eksempel maskiningeniør og komme rett fra skolebenken, burde det kanskje være mulig å i hvert fall få sommerjobber på gulvet som kan gi NOE relevant praktisk erfaring?

 

I tillegg er det vel mulig å ta litt kursing ved siden av? Har hørt folk som tar for eksempel sveisekurs og lignende for å bygge på CV-en.

 

Er selv utdannet tømrer med fagbrev og den praktiske erfaringen jeg fikk er helt fantastisk ettersom jeg var veldig teoretisk anlagt i utgangspunktet og lite praktisk. Har vokst utrolig mye på det.

[SolidFloyd]

Om man utdanner seg som for eksempel maskiningeniør og komme rett fra skolebenken, burde det kanskje være mulig å i hvert fall få sommerjobber på gulvet som kan gi NOE relevant praktisk erfaring?

 

Der hvor jeg jobber så er det mer vanlig at ingeniørstudenter har sommerjobb på kontoret og ikke i verkstedet. Det som ofte er problemet om man får sommerjobb på "gulvet" er at man ofte får særs enkle arbeidsoppgaver som ikke alltid gir det helt store utbyttet for en ingeniørstudent, dette på grunnlag av akkurat manglende erfaring. Denne erfaring kan man ikke tilegne seg i løpet av to sommermåneder, i tilfelle så må bedriften da invistere relativt mye resurser og til for å lære opp en person til oppgaver som vedkommende mest sansynlig aldri vil gjøre igjen (ergo ikke økonomisk for bedriften). I tillegg er det en rekke krav om kursing for forskjellige arbeissituasjoner (arbeid i høyden osv.) og kompetansekrav for å kunne opperere diverse maskiner og utstyr.

 

På et kontor så er det ikke så mye "farlig" som foregår, studentene kan ta en rekke interaktive kurs for å lære om hvordan vi jobber, deretter kan de starte med mindre jobber som typisk ikke er tidskritiske.

[EchoMaker]

Takk for utrolig hjelpsomme og utfyllende svar Det er godt å høre at jeg fortsatt har en sjanse til å få en god jobb selv uten fagbrev - i hvertfall hvis jeg styrer unna elektro.

 

Spennende å høre fra noen i samme situasjon, Elijah. Har lest tråden din og tenkt i samme baner selv - men har vel også kommet frem til at ren matte blir litt for teoretisk og lite anvendelig etter tre år. Begrensninger fra lånekassens side mv. gjør at jeg nok bør ha en jobb om tre år, og så evt. ta en master på deltid/sponset av jobben.

[Gjest Bruker-239845]

Der hvor jeg jobber så er det mer vanlig at ingeniørstudenter har sommerjobb på kontoret og ikke i verkstedet. Det som ofte er problemet om man får sommerjobb på "gulvet" er at man ofte får særs enkle arbeidsoppgaver som ikke alltid gir det helt store utbyttet for en ingeniørstudent, dette på grunnlag av akkurat manglende erfaring. Denne erfaring kan man ikke tilegne seg i løpet av to sommermåneder, i tilfelle så må bedriften da invistere relativt mye resurser og til for å lære opp en person til oppgaver som vedkommende mest sansynlig aldri vil gjøre igjen (ergo ikke økonomisk for bedriften). I tillegg er det en rekke krav om kursing for forskjellige arbeissituasjoner (arbeid i høyden osv.) og kompetansekrav for å kunne opperere diverse maskiner og utstyr.

 

På et kontor så er det ikke så mye "farlig" som foregår, studentene kan ta en rekke interaktive kurs for å lære om hvordan vi jobber, deretter kan de starte med mindre jobber som typisk ikke er tidskritiske.

 

 

Ok, skjønner.

 

Takk for utrolig hjelpsomme og utfyllende svar Det er godt å høre at jeg fortsatt har en sjanse til å få en god jobb selv uten fagbrev - i hvertfall hvis jeg styrer unna elektro.

 

Spennende å høre fra noen i samme situasjon, Elijah. Har lest tråden din og tenkt i samme baner selv - men har vel også kommet frem til at ren matte blir litt for teoretisk og lite anvendelig etter tre år. Begrensninger fra lånekassens side mv. gjør at jeg nok bør ha en jobb om tre år, og så evt. ta en master på deltid/sponset av jobben.

 

Ingen her kan eller bør gjøre noen løfter om fremtiden, men slik det er i dag er du vel mer eller mindre garantert en jobb som ingeniør, så sant karakterene dine er gode. En bekjent av meg påstår at han har kamerater fra HiOA innen bygg som fikk jobb selv med strykkarakterer.

 

Hva som er situasjonen om tre år vet ingen, men personlig har jeg inntrykk av at ingeniør er noen av de tryggeste veiene du kan gå om du velger rett ingeniør vel og merke. For eksempel kjemiingeniører møter visst et helt annet arbeidsmarked enn for eksempel de klassiske retningene som bygg og maskin.

 

Må nok tenke litt fornuftig jeg også. Hadde nok gått for en matematisk retning på Blindern om jeg var 20 år og hadde mulighet til å prøve og feile et år og uansett gå master direkte, men slik det er i dag MÅ jeg vite at jeg kan begynne å jobbe etter 3 år og da er nok en ingeniørretning veien å gå og eventuelt en master på deltid slik du tenker. Og jeg har ikke tid til å finne ut at det var feil retning etter et år.

 

Av nysgjerrighet, hva er du utdannet fra før av eller studerer nå?

 

Går selv økonomi nå og synes det er greit, får gode karakterer og arbeidsmengden er nok betydelig lavere enn ingeniør, men jeg synes ingeniøryrket virker mye mer spennende og utfordrende.

 

Bare jeg greier å bestemme meg hva slags ingeniør jeg skal gå. Sikkert fornuftig å velge bygg, men synes det virker litt kjedelig på en måte. Kanskje jeg tar feil. Maskin virker litt mer dynamisk og spennende.

Endret 9. april 2014 av Bruker-239845

[ATWindsor]

Jeg tviler sterkt på at det har noe å si. Ingeniører får jo ofte kontorjobb uansett. Uansett vil det nok være greit å få jobb, selv uten yrkesfaglig bakgrunn. Har en kamerat som går bygg i Oslo, og det virker som det er teoretisk også der. Foreløpig har han, såvidt jeg vet, ikke hatt noe arbeid "med hendene". Ting skjer på papir og PC. Så jeg ville ikke vært så bekymra for det.

 

Bare fordi man sitter på ett kontor, så betyr ikke det at innholdet i jobben ikke består av praktiske problemstillinger.

 

Ellers er jeg enig med de fleste her, ja, det er en fordel, nei, det er ikke ett must.

 

AtW

[The Avatar]

Praktisk erfaring vil være ein fordel, men det er nok ikkje ein så stor fordel at du vil tjene på å ta omvegen om yrkesfag før du blir ingeniør.

 

Eg ville derfor ha fokusert på å ta ingeniørutdanninga direkte, og heller ta litt ekstra teoretisk fordjupning dersom du vil ha litt meir ballast. Å ta eit skritt tilbake ved å ta vgs på nytt når du alt er kvalifisert for ingeniørutdanninga ser eg liten vits i.

[EchoMaker]

 

Der hvor jeg jobber så er det mer vanlig at ingeniørstudenter har sommerjobb på kontoret og ikke i verkstedet. Det som ofte er problemet om man får sommerjobb på "gulvet" er at man ofte får særs enkle arbeidsoppgaver som ikke alltid gir det helt store utbyttet for en ingeniørstudent, dette på grunnlag av akkurat manglende erfaring. Denne erfaring kan man ikke tilegne seg i løpet av to sommermåneder, i tilfelle så må bedriften da invistere relativt mye resurser og til for å lære opp en person til oppgaver som vedkommende mest sansynlig aldri vil gjøre igjen (ergo ikke økonomisk for bedriften). I tillegg er det en rekke krav om kursing for forskjellige arbeissituasjoner (arbeid i høyden osv.) og kompetansekrav for å kunne opperere diverse maskiner og utstyr.

 

På et kontor så er det ikke så mye "farlig" som foregår, studentene kan ta en rekke interaktive kurs for å lære om hvordan vi jobber, deretter kan de starte med mindre jobber som typisk ikke er tidskritiske.

 

 

Ok, skjønner.

 

Takk for utrolig hjelpsomme og utfyllende svar Det er godt å høre at jeg fortsatt har en sjanse til å få en god jobb selv uten fagbrev - i hvertfall hvis jeg styrer unna elektro.

 

Spennende å høre fra noen i samme situasjon, Elijah. Har lest tråden din og tenkt i samme baner selv - men har vel også kommet frem til at ren matte blir litt for teoretisk og lite anvendelig etter tre år. Begrensninger fra lånekassens side mv. gjør at jeg nok bør ha en jobb om tre år, og så evt. ta en master på deltid/sponset av jobben.

 

Ingen her kan eller bør gjøre noen løfter om fremtiden, men slik det er i dag er du vel mer eller mindre garantert en jobb som ingeniør, så sant karakterene dine er gode. En bekjent av meg påstår at han har kamerater fra HiOA innen bygg som fikk jobb selv med strykkarakterer.

 

Hva som er situasjonen om tre år vet ingen, men personlig har jeg inntrykk av at ingeniør er noen av de tryggeste veiene du kan gå om du velger rett ingeniør vel og merke. For eksempel kjemiingeniører møter visst et helt annet arbeidsmarked enn for eksempel de klassiske retningene som bygg og maskin.

 

Må nok tenke litt fornuftig jeg også. Hadde nok gått for en matematisk retning på Blindern om jeg var 20 år og hadde mulighet til å prøve og feile et år og uansett gå master direkte, men slik det er i dag MÅ jeg vite at jeg kan begynne å jobbe etter 3 år og da er nok en ingeniørretning veien å gå og eventuelt en master på deltid slik du tenker. Og jeg har ikke tid til å finne ut at det var feil retning etter et år.

 

Av nysgjerrighet, hva er du utdannet fra før av eller studerer nå?

 

Går selv økonomi nå og synes det er greit, får gode karakterer og arbeidsmengden er nok betydelig lavere enn ingeniør, men jeg synes ingeniøryrket virker mye mer spennende og utfordrende.

 

Bare jeg greier å bestemme meg hva slags ingeniør jeg skal gå. Sikkert fornuftig å velge bygg, men synes det virker litt kjedelig på en måte. Kanskje jeg tar feil. Maskin virker litt mer dynamisk og spennende.

 

 

Har et år med samfunnsøkonomi og 2.5 år med jus på baken. Får greie karakterer, men klarer ikke engasjere meg for faget. Mine virkelige interesser ligger nok innenfor matte og realfag. Angrer på at jeg har sløst så mye tid på å ikke studere det, men... Gjort er gjort.

 

Forøvrig heller jeg mest mot bygg - synes det virker veldig spennende. Men maskin virker også kult. Er vel en del faktorer som spiller inn også. For eksempel er det 50 studenter per kull på maskin (HiOA), mens det er 140 på bygg. Det kan jo fort bety et mer intimt og bedre miljø på maskin.

[Gjest Bruker-239845]

Har et år med samfunnsøkonomi og 2.5 år med jus på baken. Får greie karakterer, men klarer ikke engasjere meg for faget. Mine virkelige interesser ligger nok innenfor matte og realfag. Angrer på at jeg har sløst så mye tid på å ikke studere det, men... Gjort er gjort.

 

Forøvrig heller jeg mest mot bygg - synes det virker veldig spennende. Men maskin virker også kult. Er vel en del faktorer som spiller inn også. For eksempel er det 50 studenter per kull på maskin (HiOA), mens det er 140 på bygg. Det kan jo fort bety et mer intimt og bedre miljø på maskin.

 

 

Skjønner. Tar av og til tid å finne ut av sånt, dessverre, men det er aldri for sent, selv om jeg synes det føles slik selv.

 

Har en kamerat som studerer maskin på HiOA og han gir inntrykk av at miljøet ikke er det beste, uten at han har gått konkret inn på hva han mener. Tror det er et mer mannsdominert miljø, mens bygg har nok litt flere kvinner.