Utroskap

[Lady_A]

 

 

Ciklide & Awarewolf !!!!

++1000000 !

 

Thank you!!!

 

 

 

Holdt på å bli sprø av idiotiet uten dere her inne.

[Notatblokk]

 

Så hvis jeg jukser på eksamen er det ikke juks så lenge jeg ikke blir tatt....

 

Det er ikke en relevant sammenligning. Ekteskapet er ikke en eksamen, men et helt liv, og jeg har valgt å være utro for å bevare harmonien i det livet. For hadde jeg ikke vært utro og fått dekket mine seksuelle behov hadde min seksuelle frustrasjon gått utover harmonien.

Ok, skill deg da for F..N sier du, men det vil jeg ikke av hensyn til mine barn.

 

Anonymous poster hash: 94a38...51a

 

Ja, såklart. Det er bedre å lyve seg gjennom hele ekteskapet og bedra både kone og barn....

 

Høres ut som du er full av unnskyldninger og ansvarsfraskrivelse for å kunne fortsette med det du gjør. Du lever i FALSK harmoni.

[1245112654122755325882462]

 

 

Hvem bryr seg om du så er kongen av landet.

En mann defineres av sin moral, etikk, ære og kjærlighet og omsorg for sine nærmeste.

 

En mann er ikke automatisk definert av sitt kjønn og sin alder skjønner du

 

 

Syns det forresten er blitt lite snakk ifra TS nå i det siste.

 

 

 

Tingen er at om jeg hadde ønsket å ta ansvar var det ikke mulig for min del. Vi valgte derfor å gjør det på en annen måte :-)

 

 

Det hørtes bare ut som en unnskyldning ?

Where there's a will there's a way.

 

Om grunnen er en vanskelig kjerring som ikke vil at du skal inkluderes, ja da er det jo litt kjipt..

 

 

Såg ikke innlegget før nå. Men nei, det hadde ingenting med det du omtaler som en 'kjerring' å gjøre.

 

Jeg hadde på det værste 270+ reisedager i løpet av ett år. Brukte store deler av denne tiden i krigsområder og hadde ikke muligheten til å kunne oppdra ett barn siden dette var noe jeg håpet å kunne gjøre mye lengre enn det jeg fikk muligheten til. Av den grunn valgte vi å heller gi barnet en mor som det kunne forholde seg til. Forann en familie der mor og barn aldri kan vite hvor jeg er, hva jeg gjør eller om jeg kommer hjem.

[1245112654122755325882462]

 

 

Så hvis jeg jukser på eksamen er det ikke juks så lenge jeg ikke blir tatt....

Det er uten konsekvenser så lenge du ikke blir tatt i vertfall :-)

Hvis man lyver for seg selv så er det også med på å bygge ens karakter, og den karakteren kan videreføres i ens avkom. Er du helt sikker på at det ikke har så mye å si? Og hva med selvrespekten, er den også noe man kan se bort fra?

 

Så hvis jeg jukser på eksamen er det ikke juks så lenge jeg ikke blir tatt....

Det er uten konsekvenser så lenge du ikke blir tatt i vertfall :-)

Hvis man lyver for seg selv så er det også med på å bygge ens karakter, og den karakteren kan videreføres i ens avkom. Er du helt sikker på at det ikke har så mye å si? Og hva med selvrespekten, er den også noe man kan se bort fra?

 

 

Det er naturligvis korrekt. Alle valg du tar i livet former deg som person. Men hva som er ett dårlig/godt valg er opptil hver enkelt. Enkelte valg har sanksjoner og konsekvenser. Dersom man ikke blir tatt bortfaller disse.

[1245112654122755325882462]

Nå kjenner jeg flere som har jobbet årevis i millitæret er mye og lenge borte bla annet på steder som de fleste ville regnet som utrygge, og likevel er gode familiefedre når de er hjemme. Visst setter det ett visst preg på barna når far er borte lenge av gangen, men når de kom hjem var de verdens beste fedre!

En av dem fant blant annet sin nåværende kone i Kosovo for rundt 15 år siden og de har barn sammen nå.

Det at far har vært borte på jobb har alltid vært en realitet. Hva med sjømenn som var til havs 7-8 mnd eller lenger ad gangen og hadde 4-5 barn hjemme? Å være fisker var og er ett veldig risikofylt yrke.

 

Det holder ikke å skylde på jobben. Det er nok mer at du er redd for ansvaret. Slik er det for svært mange som kommer opp i situasjonen, men det er lett å fornekte at man er redd og fraskrive seg ansvaret og skylde på andre ting. Det er ikke så lett å innrømme selv at man er redd for ting. Alle vil være store tøffe gutter:))

 

Jeg skylder ikke på jobben for at jeg selv ikke ønsker en familie. Det har rett og slett med at jeg ikke ønsker en familie å gjøre. At du har dradd det frem til at jeg ikke ønsker en familie er en slutning du selv får stå for. Det er forskjellige stillinger i Forsvaret, alt i fra de som går i strid til de som opprettholder fred. Det er naturligvis ganske irrelevant for emnet. Sjøfolk er idag borte ca 6 måneder i slengen, det er nok utfordringer i de familielivene.

 

Jeg har ingen problemer med ansvar, jeg har personalansvar for nærmere 12 ledere med en underliggende organisasjon på nærmere 60 i snakkende stund. Så ansvar er ikke noe problem for meg. Men jeg tror at ved å leve mitt liv på en måte der jeg kan stå opp hver dag og gjøre akkurat det jeg selv ønsker gir meg en handlingsfrihet som gir meg maksmimal lykke, jeg er ikke avhengig av andre mennesker så derfor ser jeg ingen grunn til å knytte meg opp i mot noen heller. Kone og barn hadde for meg bare vært bortkastet fritid. Frøkner finnes det nok av og barn er jeg onkel til ett titals snart, det er rett og slett ikke ett liv jeg ønsker.

 

Det jeg fronter er at ved en del stillinger i Forsvaret så får man se en del ufint. Du får også se en del prosesser der du innhenter informasjon i fra mennesker. Allerede da får du se hva folk er villige til å gi opp for litt enkle metoder. Jeg hadde nok klart å få det meste ut av hvem det måtte være om det var enten barn eller hjemmesteder dersom det hadde vært nødvendig.

Endret 15. april 2014 av Priim

[Gjest Bruker-95147]

Det er naturligvis korrekt. Alle valg du tar i livet former deg som person. Men hva som er ett dårlig/godt valg er opptil hver enkelt. Enkelte valg har sanksjoner og konsekvenser. Dersom man ikke blir tatt bortfaller disse.

 

 

Saken er at det finnes ingen perfekt forbrytelse, fordi man er aldri alene nok, det er bestandig en selv til stede hele tiden, og det du egentlig sier er: Det er greit å lure seg selv

 

Konsekvenser blir det av alt man tenker og gjør. Og den verste dommeren er en selv, og han skal man altså leve med resten av livet

 

Jeg har forøvrig 18 år tils. i forsvaret, og en av de viktigste grunnene for at jeg sluttet, var nettopp det at altfor mange forsvarsansatte var hyklere, som på den enes siden ikke eide sjenanse for å tilegne seg ufortjente fordeler, mens på den andre siden aldri innrømmet dette, og straks uniformene var på, så var de alle perfekte soldater. Den uskikken tror jeg er dyrket frem fordi systemer og folk i den etaten, var enige om å ikke snakke om sånt, så lenge ingen ble huket i ugjerningene

[medlem-124997]

Nå har jeg aldri vært i army'n sjøl, men jeg er rimelig sikker på at ansvaret du har der, og ansvaret man evt har hjemme for familien er to VELDIG forskjellige ting.

[1245112654122755325882462]

Nå har jeg aldri vært i army'n sjøl, men jeg er rimelig sikker på at ansvaret du har der, og ansvaret man evt har hjemme for familien er to VELDIG forskjellige ting.

 

Det stemmer. Hjemme har du ansvar for mat på bordet. Der har du ansvar for at alle kommer hjem. Nå er jeg ikke ansatt i offentlig sektor lenger. Men uten å ha vært i en situasjon der man har ett lag man er villig til å ta en kule for så føler ikke jeg at du har grunnlag til å uttale deg.

[wampster]

 

Nå har jeg aldri vært i army'n sjøl, men jeg er rimelig sikker på at ansvaret du har der, og ansvaret man evt har hjemme for familien er to VELDIG forskjellige ting.

 

Det stemmer. Hjemme har du ansvar for mat på bordet. Der har du ansvar for at alle kommer hjem. Nå er jeg ikke ansatt i offentlig sektor lenger. Men uten å ha vært i en situasjon der man har ett lag man er villig til å ta en kule for så føler ikke jeg at du har grunnlag til å uttale deg.

 

Så med mindre man har vært i en situasjon hvor man har vært villig til å ofre? eget liv for en bekjent kan man ikke ha en mening/uttale seg om situasjonen? Særs få som da kan uttale seg i så fall. Just sayin'.

 

Selv har jeg aldri styrt en stor bedrift/et land, men jeg har meninger om mye som blir gjort av regjeringen likevel.

 

Det at man ikke har vært i en situasjon betyr ikke at man ikke kan uttale seg om noe.

[medlem-124997]

Ja du har levd ett rikt og farlig liv.

[1245112654122755325882462]

 

 

Nå har jeg aldri vært i army'n sjøl, men jeg er rimelig sikker på at ansvaret du har der, og ansvaret man evt har hjemme for familien er to VELDIG forskjellige ting.

 

Det stemmer. Hjemme har du ansvar for mat på bordet. Der har du ansvar for at alle kommer hjem. Nå er jeg ikke ansatt i offentlig sektor lenger. Men uten å ha vært i en situasjon der man har ett lag man er villig til å ta en kule for så føler ikke jeg at du har grunnlag til å uttale deg.

 

Så med mindre man har vært i en situasjon hvor man har vært villig til å ofre? eget liv for en bekjent kan man ikke ha en mening/uttale seg om situasjonen? Særs få som da kan uttale seg i så fall. Just sayin'.

 

Selv har jeg aldri styrt en stor bedrift/et land, men jeg har meninger om mye som blir gjort av regjeringen likevel.

 

Det at man ikke har vært i en situasjon betyr ikke at man ikke kan uttale seg om noe.

 

 

Nei, men med mindre man vet de psykologiske aspektene rundt alturisme burde man ikke uttale seg nei.

Ja du har levd ett rikt og farlig liv.

 

Meget innholdsrikt innlegg. Takk for bidraget.

[medlem-124997]

Meget innholdsrikt innlegg. Takk for bidraget.

Å, det var så lite.

[1245112654122755325882462]

 

Meget innholdsrikt innlegg. Takk for bidraget.

Å, det var så lite.

 

 

Det var nok det første innlegget du har hatt der du ikke har proaktivt prøvd å støte meg. Så for engangsskyld prøvde jeg faktisk å ta deg seriøst.

[wampster]

 

 

 

 

Det stemmer. Hjemme har du ansvar for mat på bordet. Der har du ansvar for at alle kommer hjem. Nå er jeg ikke ansatt i offentlig sektor lenger. Men uten å ha vært i en situasjon der man har ett lag man er villig til å ta en kule for så føler ikke jeg at du har grunnlag til å uttale deg.

 

Så med mindre man har vært i en situasjon hvor man har vært villig til å ofre? eget liv for en bekjent kan man ikke ha en mening/uttale seg om situasjonen? Særs få som da kan uttale seg i så fall. Just sayin'.

 

Selv har jeg aldri styrt en stor bedrift/et land, men jeg har meninger om mye som blir gjort av regjeringen likevel.

 

Det at man ikke har vært i en situasjon betyr ikke at man ikke kan uttale seg om noe.

 

 

Nei, men med mindre man vet de psykologiske aspektene rundt alturisme burde man ikke uttale seg nei.

 

Selvfølgelig, så det er virkelig heldig for meg at jeg (og sikkert de fleste oppegående mennesker) kan det.

 

Det med altruisme vs egoisme. Da ville det være det samme å si (i din situasjon) at du ikke burde uttale deg om det å være der for et barn kontra det å ikke være det med mindre du har prøvd. Noe som blir helt "hull i hue". Man MÅ ikke ha prøvd/vært noe for å kunne ta en avgjørelse.

 

Altså, jeg har ingenting imot avgjørelsen din. Det er en voksen og vanskelig avgjørelse.

Om den er riktig (om det går ann å si at noe er riktigere enn noe annet når det kommer til noe slikt) eller ikke er derimot noe jeg ikke kan si. Og sannsynligvis ingen andre bortsett fra deg heller.

 

Hva som gjør deg/andre lykkelige kan ingen andre en den personen det er snakk om si, men de fleste "normale" mennesker er mer lykkelige når de har noen å dele det med. Og det kan være hva som helst.

Om du synes livet er best levd alene så er det din og kun din avgjørelse. Selv synes jeg at det må være et kjedelig/trist liv i forhold til å ha venner/familie/folk å stole på etc.

[Popcorn]

Hei, Ts

Du er en klassisk utro. Du rettferdiggjør, bagatelliserer og unnskylder dine handlinger inne i hodet ditt. Du har kommet inn i en "boble" der du tror det du holder på med er ok. Mennesker er litt sånn, hvis man bare VIL noe sterkt nok så klarer man å finne på mange argumenter som rettferdiggjør det

 

Ekteskapet ditt er allerede langt på vei ødelagt, noe du har klart helt på egen hånd. Dette uansett om hun får greie på det eller ikke. Utroskapen forandrer deg som person, dette skjer helt ubevisst. Du er ikke den samme overfor din kone lengre.

 

Den dagen utroskapet kommer for en dag vil du få virkeligheten i ansiktet mye verre enn du kunne forestille deg. Sannsynligvis vil du sitte der om et par år med barn som ikke ønsker kontakt med deg fordi du valge å ødlegge familien.

 

Ja det er det utroskapet er; et valg om å ødelegge familien. Kanskje ikke hensikten med utroskapet, men det er det som til syvende og sist blir resultatet. Å tro noe annet er å gjøre som strutsen, stikke hodet i sanden.

 

Å gå til elskerinnen for å ha sex blir som å pisse i buksa for å holde varmen når du fryser. Sikkert deilig der og da, men rimelig idiotisk på sikt.

 

Utroskap handler om mye mer enn sex, litt på samme måte som voldtekt ikke handler om sex. Min kone var utro, hadde en affære med en mann på jobben. Vel så viktig som sexen var for henne den sitrende spenningen, den hjertebankende opphisselsen som kom av det "forbudte" og redslen for å bli oppdaget. Det ga henne et adrenalinkick hun ikke har opplevd maken til.

 

Dette påvirket henne selvfølgelig, det ble gjennom utroskapet blodet hennes bruste og hun kunne hun virkelig kjente at hun levde. Dette påvirker jo selvfølgelig ekteskapet på sikt, å si noe annet er direkte løgn.

 

Hvordan gikk det med oss??? Jo nå, to år etter så har vi det bedre enn noen gang. Vi har vært heldige. Men det har kostet to år av våre liv å komme gjennom dette, vi har begge vært så i "kjellerer'n" som det er mulig. Jeg har grått, rast og kjeftet, spurt henne ut om og om igjen og vært nærme et samenbrudd. Hun har fått store problemer med seg selv. Dette har virkelig preget livet vårt i lang, lang tid

 

Hun var kun utro i noen uker. Hadde vært to år, som i TS tilfelle, så hadde det nok ikke vært noe annen mulighet enn å skilles.

[1245112654122755325882462]

 

 

 

 

 

Det stemmer. Hjemme har du ansvar for mat på bordet. Der har du ansvar for at alle kommer hjem. Nå er jeg ikke ansatt i offentlig sektor lenger. Men uten å ha vært i en situasjon der man har ett lag man er villig til å ta en kule for så føler ikke jeg at du har grunnlag til å uttale deg.

 

Så med mindre man har vært i en situasjon hvor man har vært villig til å ofre? eget liv for en bekjent kan man ikke ha en mening/uttale seg om situasjonen? Særs få som da kan uttale seg i så fall. Just sayin'.

 

Selv har jeg aldri styrt en stor bedrift/et land, men jeg har meninger om mye som blir gjort av regjeringen likevel.

 

Det at man ikke har vært i en situasjon betyr ikke at man ikke kan uttale seg om noe.

 

 

Nei, men med mindre man vet de psykologiske aspektene rundt alturisme burde man ikke uttale seg nei.

 

Selvfølgelig, så det er virkelig heldig for meg at jeg (og sikkert de fleste oppegående mennesker) kan det.

 

Det med altruisme vs egoisme. Da ville det være det samme å si (i din situasjon) at du ikke burde uttale deg om det å være der for et barn kontra det å ikke være det med mindre du har prøvd. Noe som blir helt "hull i hue". Man MÅ ikke ha prøvd/vært noe for å kunne ta en avgjørelse.

 

Altså, jeg har ingenting imot avgjørelsen din. Det er en voksen og vanskelig avgjørelse.

Om den er riktig (om det går ann å si at noe er riktigere enn noe annet når det kommer til noe slikt) eller ikke er derimot noe jeg ikke kan si. Og sannsynligvis ingen andre bortsett fra deg heller.

 

Hva som gjør deg/andre lykkelige kan ingen andre en den personen det er snakk om si, men de fleste "normale" mennesker er mer lykkelige når de har noen å dele det med. Og det kan være hva som helst.

Om du synes livet er best levd alene så er det din og kun din avgjørelse. Selv synes jeg at det må være et kjedelig/trist liv i forhold til å ha venner/familie/folk å stole på etc.

 

 

Hvorvidt noe er riktig for noen gir ikke nødvendigvis mening for andre. Hadde mennesker alle tatt like valg hadde samfunnet stått stille. Men poenget er at mange fremsetter påstander som er regelrett feil.

[medlem-124997]

 

 

 

Meget innholdsrikt innlegg. Takk for bidraget.

Å, det var så lite.

Det var nok det første innlegget du har hatt der du ikke har proaktivt prøvd å støte meg. Så for engangsskyld prøvde jeg faktisk å ta deg seriøst.

Nei DET har jeg ikke. Jeg synes bare det er så tafatt med karer som skal fraskrive seg ansvar og være tøffe i trynet og "leve livet" uten å ta følgene for tingene de gjør. Det er leit med fedre som ikke er der for deg, det vet jeg sjøl.

 

Det samme gjelder utro menn, for å komme tilbake til topic.

[medlem-124997]

Hei, Ts

Du er en klassisk utro. Du rettferdiggjør, bagatelliserer og unnskylder dine handlinger inne i hodet ditt. Du har kommet inn i en "boble" der du tror det du holder på med er ok. Mennesker er litt sånn, hvis man bare VIL noe sterkt nok så klarer man å finne på mange argumenter som rettferdiggjør det

 

Ekteskapet ditt er allerede langt på vei ødelagt, noe du har klart helt på egen hånd. Dette uansett om hun får greie på det eller ikke. Utroskapen forandrer deg som person, dette skjer helt ubevisst. Du er ikke den samme overfor din kone lengre.

 

Den dagen utroskapet kommer for en dag vil du få virkeligheten i ansiktet mye verre enn du kunne forestille deg. Sannsynligvis vil du sitte der om et par år med barn som ikke ønsker kontakt med deg fordi du valge å ødlegge familien.

 

Ja det er det utroskapet er; et valg om å ødelegge familien. Kanskje ikke hensikten med utroskapet, men det er det som til syvende og sist blir resultatet. Å tro noe annet er å gjøre som strutsen, stikke hodet i sanden.

 

Å gå til elskerinnen for å ha sex blir som å pisse i buksa for å holde varmen når du fryser. Sikkert deilig der og da, men rimelig idiotisk på sikt.

 

Utroskap handler om mye mer enn sex, litt på samme måte som voldtekt ikke handler om sex. Min kone var utro, hadde en affære med en mann på jobben. Vel så viktig som sexen var for henne den sitrende spenningen, den hjertebankende opphisselsen som kom av det "forbudte" og redslen for å bli oppdaget. Det ga henne et adrenalinkick hun ikke har opplevd maken til.

 

Dette påvirket henne selvfølgelig, det ble gjennom utroskapet blodet hennes bruste og hun kunne hun virkelig kjente at hun levde. Dette påvirker jo selvfølgelig ekteskapet på sikt, å si noe annet er direkte løgn.

 

Hvordan gikk det med oss??? Jo nå, to år etter så har vi det bedre enn noen gang. Vi har vært heldige. Men det har kostet to år av våre liv å komme gjennom dette, vi har begge vært så i "kjellerer'n" som det er mulig. Jeg har grått, rast og kjeftet, spurt henne ut om og om igjen og vært nærme et samenbrudd. Hun har fått store problemer med seg selv. Dette har virkelig preget livet vårt i lang, lang tid

 

Hun var kun utro i noen uker. Hadde vært to år, som i TS tilfelle, så hadde det nok ikke vært noe annen mulighet enn å skilles.

 

Enormt med respekt for folk som finner ut av slikt. DET er styrke det.

[1245112654122755325882462]

 

 

 

Meget innholdsrikt innlegg. Takk for bidraget.

Å, det var så lite.

Det var nok det første innlegget du har hatt der du ikke har proaktivt prøvd å støte meg. Så for engangsskyld prøvde jeg faktisk å ta deg seriøst.

Nei DET har jeg ikke. Jeg synes bare det er så tafatt med karer som skal fraskrive seg ansvar og være tøffe i trynet og "leve livet" uten å ta følgene for tingene de gjør. Det er leit med fedre som ikke er der for deg, det vet jeg sjøl.

 

Det samme gjelder utro menn, for å komme tilbake til topic.

 

 

For alt jeg vet så har barnet noe det refererer til som far. Jeg hadde uansett ikke hatt muligheten til å stille opp. At du mener det er tafatt er helt opp til deg, men det er engang slik vi mennesker er. Så kan du hate det eller lære deg å leve med det. Jeg ser ikke hvorfor noen skal være ulykkelige påtross av barn. Jeg er for fri adopsjon og full fraskrivelse dersom det er en fullverdig og praktiserende omsorgsperson som overtar ansvaret for barna. Utroskap er en del av det moderne samfunnet og det vil bare bli mer av det. Alle kan være utro under rette omstendigheter. Det 'voksne liv' er langt i fra det barn tror det er. Selv om vi ikke nødvendigvis springer på byen og oppfører oss som unger så foregår det mye bakom kulissene.

[wampster]

 

Alle kan være utro under rette omstendigheter.

 

Alle kan også være ranere/forbrytere/mordere etc og da?

Feil. Det er et valg man tar. Det handler om verdier.

Er man utro er man etter min mening en feig drittsekk som ikke fortjener min respekt.

En raner gjør det i det minste av nødvendighet (som regel)..

 

Det er et ordtak som heter "vær mot andre som du ønsker at andre skal være mot deg".