Utroskap

[Lady_A]

 

Hvem bryr seg om du så er kongen av landet.

En mann defineres av sin moral, etikk, ære og kjærlighet og omsorg for sine nærmeste.

 

En mann er ikke automatisk definert av sitt kjønn og sin alder skjønner du

 

 

Syns det forresten er blitt lite snakk ifra TS nå i det siste.

 

 

 

Tingen er at om jeg hadde ønsket å ta ansvar var det ikke mulig for min del. Vi valgte derfor å gjør det på en annen måte :-)

 

 

 

Det hørtes bare ut som en unnskyldning ?

Where there's a will there's a way.

 

Om grunnen er en vanskelig kjerring som ikke vil at du skal inkluderes, ja da er det jo litt kjipt..

[wampster]

Så vil du før eller siden forstå at du er den viktigeste personen i ditt eget liv.

Tja. Hvis du spør en mor/far om hvem som er den viktigste personen i deres liv så tviler jeg på at de svarer seg selv. Jeg tror derimot alle (mange) begynner med synet/innstillingen du har.

 

Et eksempel: Som barn så gledet man seg syykt mye til julaften for å få gaver (en selv i fokus), mens når man blir eldre er det, i hvert fall blant de jeg kjenner, giverglede og det å glede andre samt tid sammen med venner/familie som er viktigst.

Er vel noe med å vokse opp.

 

 

edit: For all del, jeg sier ikke at en innstilling er bedre enn en annen. Jeg tror dog at personer med innstillingen din går glipp av veldig mye.

Endret 12. april 2014 av wampster

[1245112654122755325882462]

 

Så vil du før eller siden forstå at du er den viktigeste personen i ditt eget liv.

Tja. Hvis du spør en mor/far om hvem som er den viktigste personen i deres liv så tviler jeg på at de svarer seg selv. Jeg tror derimot alle (mange) begynner med synet/innstillingen du har.

 

Et eksempel: Som barn så gledet man seg syykt mye til julaften for å få gaver (en selv i fokus), mens når man blir eldre er det, i hvert fall blant de jeg kjenner, giverglede og det å glede andre samt tid sammen med venner/familie som er viktigst.

Er vel noe med å vokse opp.

 

 

edit: For all del, jeg sier ikke at en innstilling er bedre enn en annen. Jeg tror dog at personer med innstillingen din går glipp av veldig mye.

 

 

Tro meg når jeg sier at når mennesker blir presset til det ytterste så er det deres eget ego som tar over.

[Gjest Bruker-95147]

Enig med "Prim" - vi behøver ikke romantisere oss bort fra at vi i bunn og grunn er grådige og begjærlige levende vesener. Hørte en fin funfact i går - og den bekreftet at hver og en av oss kan med rette påstå at "jeg er universets sentrum", og det stemmer altså .. ække det flottings

[AnonymDiskusjon]

TS her,

 

Litt blandede reaksjoner fra dere ser jeg. Egentilg som forventet.

 

Et par ting som må være klart i mitt tilfelle:

- Jeg har aldri løyet til min kone om utroskapen. Hun har aldri spurt meg om jeg er utro, så det har ikke vært nødvendig. Jeg treffer min elskerinne i arbeidstiden, og min kone tror altså jeg er på jobb. Ingen spørsmål, ingen løgn.

- Jeg har ikke noen planer om å forlate min kone til fordel for min elskerinne. Som tidligere nevnt fungerer alt annet enn sexlivet fint, og jeg ønsker ikke å forlate det. Min elskerinne er i samme situasjon som meg, altså i et forhold der alt annet enn sexlivet er bra. Hun ønsker heller ikke å bryte ut.

 

En av dere skriver at når min kone ikke "stiller opp" på sexfronten, så kan vel ikke sex bety all verden for henne, så hvorfor skulle hun bli lei seg hvis hun fant ut at jeg fikk dekket det behovet et annet sted? Jeg er så enig med deg!

På samme måten som at jeg går på fotballkamp sammen med kompiser (fordi hun ikke liker fotball) så må det da vel være greit at jeg knuller ei som liker å bli knullet av meg når min kone ikke liker det?

Er det ikke litt gammeldags å forlange at man skal være 100% trofast seksuelt nå for tiden? Jeg skjønner jo at før i tiden da kvinnen og barnet nærmest var avhengig av mannen for å overleve, så behøvde man slike regler for å unngå at mannen satte mange kvinner i "ulykka"

Men der er vi vel ikke lenger?

 

 

Anonymous poster hash: 94a38...51a

[Gjest Bruker-95147]

 

TS her,

 

Litt blandede reaksjoner fra dere ser jeg. Egentilg som forventet.

 

Et par ting som må være klart i mitt tilfelle:

- Jeg har aldri løyet til min kone om utroskapen. Hun har aldri spurt meg om jeg er utro, så det har ikke vært nødvendig. Jeg treffer min elskerinne i arbeidstiden, og min kone tror altså jeg er på jobb. Ingen spørsmål, ingen løgn.

 

 

Jeg kom ikke lengre enn dit, så bare måtte jeg gi tilbakemelding. Du tror nå vel ikke selv på det du skriver her? Jeg mener, er det sånn ærligheten fungerer for deg, det er greit så lenge ingen "fersker meg" .. Den blir rett og slett for "tjukk"

[Gjest Bruker-95147]

 

TS her,

 

 

- Jeg har ikke noen planer om å forlate min kone til fordel for min elskerinne. Som tidligere nevnt fungerer alt annet enn sexlivet fint, og jeg ønsker ikke å forlate det. Min elskerinne er i samme situasjon som meg, altså i et forhold der alt annet enn sexlivet er bra. Hun ønsker heller ikke å bryte ut.

 

En av dere skriver at når min kone ikke "stiller opp" på sexfronten, så kan vel ikke sex bety all verden for henne, så hvorfor skulle hun bli lei seg hvis hun fant ut at jeg fikk dekket det behovet et annet sted? Jeg er så enig med deg!

På samme måten som at jeg går på fotballkamp sammen med kompiser (fordi hun ikke liker fotball) så må det da vel være greit at jeg knuller ei som liker å bli knullet av meg når min kone ikke liker det?

Er det ikke litt gammeldags å forlange at man skal være 100% trofast seksuelt nå for tiden? Jeg skjønner jo at før i tiden da kvinnen og barnet nærmest var avhengig av mannen for å overleve, så behøvde man slike regler for å unngå at mannen satte mange kvinner i "ulykka"

Men der er vi vel ikke lenger?

 

 

 

Anonymous poster hash: 94a38...51a

 

 

Bagatellisering og fantasering ..

 

Ærlig talt, skjerp deg nå, det er voksne folk du snakker med her

[Notatblokk]

Så hvis jeg jukser på eksamen er det ikke juks så lenge jeg ikke blir tatt....

[AnonymDiskusjon]

 

 

TS her,

 

Litt blandede reaksjoner fra dere ser jeg. Egentilg som forventet.

 

Et par ting som må være klart i mitt tilfelle:

- Jeg har aldri løyet til min kone om utroskapen. Hun har aldri spurt meg om jeg er utro, så det har ikke vært nødvendig. Jeg treffer min elskerinne i arbeidstiden, og min kone tror altså jeg er på jobb. Ingen spørsmål, ingen løgn.

 

 

Jeg kom ikke lengre enn dit, så bare måtte jeg gi tilbakemelding. Du tror nå vel ikke selv på det du skriver her? Jeg mener, er det sånn ærligheten fungerer for deg, det er greit så lenge ingen "fersker meg" .. Den blir rett og slett for "tjukk"

 

 

Nei, det er ikke det som står der. Det står at jeg aldri har løyet om det fordi jeg ikke har fått spørsmål om det. Det er ikke en fornektelse av at jeg er utro, for det er jeg.

Hvis du leser hele tråden så vil du se at jeg beskyldes for å fare med løgn mot min kone, det gjør jeg ikke.

Men jeg vil ikke at dette skal ende i en diskusjon om hva ærlighet er.

Jeg ønsker å diskutere problemet med å være utro som følge av ikke dekte behov og samtidig bevare en familie..... Fordømmelse og slikt kan dere overlate til andre ;-)

 

Anonymous poster hash: 94a38...51a

[AnonymDiskusjon]

Så hvis jeg jukser på eksamen er det ikke juks så lenge jeg ikke blir tatt....

 

Det er ikke en relevant sammenligning. Ekteskapet er ikke en eksamen, men et helt liv, og jeg har valgt å være utro for å bevare harmonien i det livet. For hadde jeg ikke vært utro og fått dekket mine seksuelle behov hadde min seksuelle frustrasjon gått utover harmonien.

Ok, skill deg da for F..N sier du, men det vil jeg ikke av hensyn til mine barn.

 

Anonymous poster hash: 94a38...51a

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

TS her,

 

Litt blandede reaksjoner fra dere ser jeg. Egentilg som forventet.

 

Et par ting som må være klart i mitt tilfelle:

- Jeg har aldri løyet til min kone om utroskapen. Hun har aldri spurt meg om jeg er utro, så det har ikke vært nødvendig. Jeg treffer min elskerinne i arbeidstiden, og min kone tror altså jeg er på jobb. Ingen spørsmål, ingen løgn.

 

 

Jeg kom ikke lengre enn dit, så bare måtte jeg gi tilbakemelding. Du tror nå vel ikke selv på det du skriver her? Jeg mener, er det sånn ærligheten fungerer for deg, det er greit så lenge ingen "fersker meg" .. Den blir rett og slett for "tjukk"

 

 

Nei, det er ikke det som står der. Det står at jeg aldri har løyet om det fordi jeg ikke har fått spørsmål om det. Det er ikke en fornektelse av at jeg er utro, for det er jeg.

Hvis du leser hele tråden så vil du se at jeg beskyldes for å fare med løgn mot min kone, det gjør jeg ikke.

Men jeg vil ikke at dette skal ende i en diskusjon om hva ærlighet er.

Jeg ønsker å diskutere problemet med å være utro som følge av ikke dekte behov og samtidig bevare en familie..... Fordømmelse og slikt kan dere overlate til andre ;-)

 

Anonymous poster hash: 94a38...51a

 

 

Og jeg fastholder at du har løyet for noen, og den "noen" er deg selv - men det tar du lett på

 

Og disse behovene dine, de mener du er så spesielle at det er helt på sin plass å være utro og usannferdig. Du er såpass frekk at du legger skylden på din kone, som ikke dekker dine behover - hva med å se litt nærmere på disse behovene dine, og anse at det er ditt eget ansvar.

 

Den harmonien din, som du så gjerne vil bevare, er like skjør som ditt forhold til sannheten

[ZenMuch]

Har du i det hele tatt snakket med kona om dette? Jeg vet ved meg selv, hvis mannfolket hadde hatt seg med noen andre.. med begrunnelse at vi ikke hadde nok sex, og han ikke i det hele tatt hadde hatt en samtale om det, eller foreslått å få orden på det.. hadde jeg blitt fly forbanna. Har du snakket med henne, prøvd terapi ect å det ennå ikke går, så hadde det vært noe annet.

[1245112654122755325882462]

Så hvis jeg jukser på eksamen er det ikke juks så lenge jeg ikke blir tatt....

 

Det er uten konsekvenser så lenge du ikke blir tatt i vertfall :-)

[AnonymDiskusjon]

Til TS: Elsker du kona di?

 

Anonymous poster hash: 80d15...7f8

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Så hvis jeg jukser på eksamen er det ikke juks så lenge jeg ikke blir tatt....

Det er uten konsekvenser så lenge du ikke blir tatt i vertfall :-)

Hvis man lyver for seg selv så er det også med på å bygge ens karakter, og den karakteren kan videreføres i ens avkom. Er du helt sikker på at det ikke har så mye å si? Og hva med selvrespekten, er den også noe man kan se bort fra?

 

 

Så hvis jeg jukser på eksamen er det ikke juks så lenge jeg ikke blir tatt....

Det er uten konsekvenser så lenge du ikke blir tatt i vertfall :-)

Hvis man lyver for seg selv så er det også med på å bygge ens karakter, og den karakteren kan videreføres i ens avkom. Er du helt sikker på at det ikke har så mye å si? Og hva med selvrespekten, er den også noe man kan se bort fra?

[medlem-124997]

 

 

Så vil du før eller siden forstå at du er den viktigeste personen i ditt eget liv.

Tja. Hvis du spør en mor/far om hvem som er den viktigste personen i deres liv så tviler jeg på at de svarer seg selv. Jeg tror derimot alle (mange) begynner med synet/innstillingen du har.

 

Et eksempel: Som barn så gledet man seg syykt mye til julaften for å få gaver (en selv i fokus), mens når man blir eldre er det, i hvert fall blant de jeg kjenner, giverglede og det å glede andre samt tid sammen med venner/familie som er viktigst.

Er vel noe med å vokse opp.

 

 

edit: For all del, jeg sier ikke at en innstilling er bedre enn en annen. Jeg tror dog at personer med innstillingen din går glipp av veldig mye.

 

 

Tro meg når jeg sier at når mennesker blir presset til det ytterste så er det deres eget ego som tar over.

 

Ikke foreldre som setter barna sine først.

DU hadde neppe tatt ei kule for sønnen/dattera di. Og faren min hadde neppe tatt ei kule for meg, han er vel mer i samme gate som deg.. Fedrene til vennene mine hadde garantert gjort det for sine barn.

Mora mi hadde gjort alt for meg.

 

Jobb er en puslete unnskyldning. Virkelig.

Det må være trist og leve ett liv hvor det eneste man bryr seg om er en selv. Det er sikkert godt de første 30 årene, men etter en stund går man nok lei seg selv.

Endret 13. april 2014 av medlem-124997

[1245112654122755325882462]

 

 

 

Så vil du før eller siden forstå at du er den viktigeste personen i ditt eget liv.

Tja. Hvis du spør en mor/far om hvem som er den viktigste personen i deres liv så tviler jeg på at de svarer seg selv. Jeg tror derimot alle (mange) begynner med synet/innstillingen du har.

 

Et eksempel: Som barn så gledet man seg syykt mye til julaften for å få gaver (en selv i fokus), mens når man blir eldre er det, i hvert fall blant de jeg kjenner, giverglede og det å glede andre samt tid sammen med venner/familie som er viktigst.

Er vel noe med å vokse opp.

 

 

edit: For all del, jeg sier ikke at en innstilling er bedre enn en annen. Jeg tror dog at personer med innstillingen din går glipp av veldig mye.

 

 

Tro meg når jeg sier at når mennesker blir presset til det ytterste så er det deres eget ego som tar over.

 

Ikke foreldre som setter barna sine først.

DU hadde neppe tatt ei kule for sønnen/dattera di. Og faren min hadde neppe tatt ei kule for meg, han er vel mer i samme gate som deg.. Fedrene til vennene mine hadde garantert gjort det for sine barn.

Mora mi hadde gjort alt for meg.

 

Jobb er en puslete unnskyldning. Virkelig.

Det må være trist og leve ett liv hvor det eneste man bryr seg om er en selv. Det er sikkert godt de første 30 årene, men etter en stund går man nok lei seg selv.

 

 

Det finnes ett fåtall mennesker jeg hadde tatt en kule for. De hadde gladlig tatt en kule for meg også. Det har jeg sett i praksis. Sånn utenom det hadde jeg i en situasjon satt meg selv først. Ved skjerpede omstendigheter fårrår mennesker det mest utrolige. Da er en kule en billig utvei.

[AnonymDiskusjon]

Litt OT, men Priim virker litt umoden angående hele "ego" tankegangen. Det er selvsagt et primærinstinkt å sette seg selv først i farlige situasjoner. Men en videreutvikling tilsier at man velger det selv . Kanskje må man være far for å forstå det. Jeg vet hvertfall med meg selv at jeg aldri ville satt megselv foran min datter.

 

Anonymous poster hash: 6be92...8f5

 

Anonymous poster hash: 6be92...8f5

[1245112654122755325882462]

Litt OT, men Priim virker litt umoden angående hele "ego" tankegangen. Det er selvsagt et primærinstinkt å sette seg selv først i farlige situasjoner. Men en videreutvikling tilsier at man velger det selv . Kanskje må man være far for å forstå det. Jeg vet hvertfall med meg selv at jeg aldri ville satt megselv foran min datter.

 

Anonymous poster hash: 6be92...8f5

 

Anonymous poster hash: 6be92...8f5

 

Mja, 4.5 år i forsvaret og en del intops derav ga meg en erfaring eller to om hva mennesker gjør bare du trykker på de rette plassene :-)

[medlem-124997]

Nå kjenner jeg flere som har jobbet årevis i millitæret er mye og lenge borte bla annet på steder som de fleste ville regnet som utrygge, og likevel er gode familiefedre når de er hjemme. Visst setter det ett visst preg på barna når far er borte lenge av gangen, men når de kom hjem var de verdens beste fedre!

En av dem fant blant annet sin nåværende kone i Kosovo for rundt 15 år siden og de har barn sammen nå.

Det at far har vært borte på jobb har alltid vært en realitet. Hva med sjømenn som var til havs 7-8 mnd eller lenger ad gangen og hadde 4-5 barn hjemme? Å være fisker var og er ett veldig risikofylt yrke.

 

Det holder ikke å skylde på jobben. Det er nok mer at du er redd for ansvaret. Slik er det for svært mange som kommer opp i situasjonen, men det er lett å fornekte at man er redd og fraskrive seg ansvaret og skylde på andre ting. Det er ikke så lett å innrømme selv at man er redd for ting. Alle vil være store tøffe gutter:))