Hvilken litteratur har bekreftet/formet eller endret ditt livssyn?

[LiamH]

Jeg merker meg at mange viser til eller anbefaler ulik litteratur som har gjort sterkt inntrykk, og formet eller endret deres syn på livet.

 

Jeg tenkte derfor å få disse samlet disse i en tråd slik at både ateister og teister kan få tips til kilder som kan bidra til å utvide forståelse eller kunnskap om andres eller eget livssyn.

 

Fint om de som svarer også kan legge til hvilket livssyn de selv tilhører.

 

 

OBS: Bibelen eller Koranen, samt andre religiøse skrifter trenger ikke oppgis. Jeg vet at mange ønsker å vise til disse som kilde for sin tro eller fravær av tro, men det at noen som er kristen bruker Bibelen som grunnlag for sitt livssyn eller at en ateist ikke gjør det er rimelig selvsagt. La oss heller holde fokus på litteratur som eventuelt tar for seg en religion inkludert dens religiøse skrifter.

Endret 7. april 2014 av LiamH

[Onyx]

Påvirkning og kontroll - om hvordan vi former hverandre (2005, Inge Bø)

Endret 7. april 2014 av Onyx

[ærligøs]

Jeg vet ikke helt hvilket livssyn jeg har. Noe med ateisme, nihilisme, og pessimisme. Jeg skulle ønske jeg kunne finne et sted hvor jeg kunne svare på spørsmål og så fikk jeg et fint navn på mitt livssyn som sluttresultat. Litt som å finne ut hvilket politisk parti en bør stemme på.

 

Filosofihistorie av Skirbekk og Gilje forandret mitt livssyn fra mistenksomhet rettet mot den etablerte orden til sikkerhet på at min mistenksomhet var berettiget. Å lese om presokratikerne, sofistene og de britiske empiristene fikk meg til å tro at det vi tror er virkelighet, bare en en samfunnsskapt illusjon. David Humes kritikk av årsaksbegrepet ga meg en sjokkerende innsikt i hvor lite kritisk jeg selv var. Descartes Cogito ergo sum (og fortsettelsen av resonnementet) tolket jeg som et eksempel på hvor indoktrinert selv et geni som Descartes med sin radikale tvil kan bli av samfunnet rundt. Senere leste jeg Den samfunnsskapte virkelighet av Berger og Luckmann som for meg ble en slags konkretisering av filosofiske poeng. Av boka Filosofihistorie ble jeg veldig skeptisk til vedtatte sannheter og observant på den enorme betydningen kultur og gruppepress har på de oppfatningene vi danner oss. Dette er vel ikke noe bestemt livssyn, men jeg ble i det minste forberedt på at det som er sant, kan være noe helt annet enn hva alle rundt meg tror er sant. Det er lettere å avsløre bløff enn å bygge opp et livssyn med et bestemt innhold. Det har jeg ennå ikke prøvd.

 

 

Onyx:

 

Påvirkning og kontroll var en god bok! Jeg sendte en epost til forfatteren og klaget på at litteraturlisten var ufullstendig og fikk et høflig svar tilbake. Det ble jeg imponert av! Inge Bø synes å være en hyggelig kar. Men en slik bok hjelper en ikke stort til å finne ut hva som er sant. Men en får god innsikt i hvor irrasjonelle og lettpåvirkelige vi mennesker er. Linjeeksperimentet var deprimerende å lese om!

[Gjest Bruker-95147]

Kan ikke vise til noen spesiell litteratur eller viktig person som jeg har brukt som springbrett for å følge buddhistisk praksis. Det startet rett og slett med en erfart tilstand, forøvrig en tilstand mange av oss erfarer i løpet av livet, nemlig; følelsen av tomhet

 

Så, kan man dermed si at "tomheten var min start"

 

[Jakobk]

Konkordieboken

[Spartapus]

Jeg er ikke tilhenger av å søke etter meg selv i hva andre har skrevet, men de tenkerne som ligger tettest opp til mine egne overbevisninger er Epikur (som han heter på norsk), Marquis de Sade (en misforstått filosof) og Machiavelli (en misbrukt filosof).