Har jeg begynt å utvikle sosial angst?

[AnonymDiskusjon]

Relativt ofte, når jeg befinner meg i en ny setting, med nye mennesker, så klarer jeg ikke å slappe av i det hele tatt. Jeg små skjelver og klarer ikke å snakke rent. Hvis de jeg snakker med er personer som selv er veldig selvsikre og attraktive, så blir det bare verre. Dette gjør det blant annet ekstremt vanskelig for meg å finne meg en dame eller å bli godt kjent med nye mennesker.

 

Jeg prøver å finne ut av hvorfor ting har blitt som det er, for jeg er verken stygg eller har noen andre unormale trekk(så vidt jeg vet i hvert fall) Har derimot hatt litt tale vansker tidligere i oppveksten og det virker som at dette kommer sterkt tilbake nå denne angsten kommer krypende( slet litt med å si R rent) Det er en ond sirkel, med andre ord.

 

Det som derimot er det rare, er at denne "angsten" påvirkes av humøret og dagsformen generelt og noen dager så føler jeg meg helt normalt uten de nevnte problemene.

 

Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, for dette begynner seriøst å irritere meg, så kanskje noen har noen gode råd? Trodde seriøst at man bare ble mer og mer rolig og selvsikker med alderen, men for meg så har det gått i motsatt retning, pgr av diverse dårlige erfaringer med mennesker

 

 

Så kort sagt: jeg sliter utrolig med å få en god kjemi med andre mennesker. Veldig frustrerende!!

Anonymous poster hash: 982b1...b78

[Peter123]

Ser det er mange som leser posten, men ingen svar. Håper noen svarer på dette ettersom er i veldig lignende situasjon.

[Andeith]

Jeg vet ikke om du holder på å utvikle sosial angst eller om du bare reagerer litt kraftigere enn andre mennesker. Er tider hvor jeg også føler det ubehagelig rundt masse nye mennesker og det kommer så klart ann på dagsformen. Alt kommer vell egentlig ann på dagsformen. Men om dette forverrer seg eller du opplever det som ett stort hinder i livet, anbefaler jeg deg å finne noen du kan snakke med dette om.

 

Nei, jeg tror ikke man nødvendigvis blir mer selvsikker med oppveksten.

Endret 6. april 2014 av Andeith

[Madridista1212]

Bare ikke tenkt over det, ikke start å bekymre deg. Da blir det bare verre

[Hugo_Hardnuts]

 

Relativt ofte, når jeg befinner meg i en ny setting, med nye mennesker, så klarer jeg ikke å slappe av i det hele tatt. Jeg små skjelver og klarer ikke å snakke rent. Hvis de jeg snakker med er personer som selv er veldig selvsikre og attraktive, så blir det bare verre. Dette gjør det blant annet ekstremt vanskelig for meg å finne meg en dame eller å bli godt kjent med nye mennesker.

 

Jeg prøver å finne ut av hvorfor ting har blitt som det er, for jeg er verken stygg eller har noen andre unormale trekk(så vidt jeg vet i hvert fall) Har derimot hatt litt tale vansker tidligere i oppveksten og det virker som at dette kommer sterkt tilbake nå denne angsten kommer krypende( slet litt med å si R rent) Det er en ond sirkel, med andre ord.

 

Det som derimot er det rare, er at denne "angsten" påvirkes av humøret og dagsformen generelt og noen dager så føler jeg meg helt normalt uten de nevnte problemene.

 

Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, for dette begynner seriøst å irritere meg, så kanskje noen har noen gode råd? Trodde seriøst at man bare ble mer og mer rolig og selvsikker med alderen, men for meg så har det gått i motsatt retning, pgr av diverse dårlige erfaringer med mennesker

 

 

Så kort sagt: jeg sliter utrolig med å få en god kjemi med andre mennesker. Veldig frustrerende!!

 

Anonymous poster hash: 982b1...b78

 

Sånn rett på sparket, så høres det ut som sosial angst ja. Nå er det med angst (og følelser generel) et kontinium eller en linje om du vil mellom to poler. I den ene enden har man patologisk angst og i den andre har man patologisk mangel på angst. Så befinner vi oss alle et eller annet sted på denne linjen - de fleste av oss rundt midten. Det vil si at det du opplever i grunnen er noe vi alle opplever til tider, men for noen oppleves det oftere og sterkere enn for de fleste andre. Det er da man velger å kalle det en lidelse og sette en diagnose på det.

 

Ut fra det du skriver her, så synes det som en temmelig mild grad av sosial angst - høres ikke omfattende eller funksjonsnedsettende nok til at du vil kvalifisere til en diagnose som jeg nevnte over her. Men det kan godt være plagsomt for det. Det fine er at det finnes en del ting man kan gjøre selv. Du kan kikke på dette: http://oslo-psykologene.no/sosial-angst/hvordan-mestre-sosial-angst Evt. finnes det også flere selvhjelpsbøker på området - jeg har dessverre ikke helt oversikt over hva som er å anbefale.

 

Ellers skriver du at du synes det er rart at det går opp og ned etter dagsformen. Det er ikke rart - faktisk er det fullstendig normalt. Noe av det første man gjør i psykiatrisk behandling er å sørge for at folk spiser og sover så godt som mulig. De fleste opplever å få det ganske så mye bedre bare som følge av dette. Det handler om at negative tanker og vonde følelser har mye lettere for å slippe til og få overtaket når man er litt redusert generelt. Det kan være greit å huske på når man opplever at det butter litt i mot - at det ikke nødvendigvis behøver å være slik og at man faktisk har erfart at det kan være annerledes.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har sosial angst og kan si at jeg tror ikke du har det.

Hadde du hatt det så hadde du ikke setti deg selv i en setting hvor du måtte omgås med mange ukjente mennesker.

Snakker av erfaring.

Anonymous poster hash: 2c068...e06

[1245112654122755325882462]

Sosial angst er ett vidt begrep. For å kunne bearbeide det må du arbeide i sosiale kontekster. Dette er lettere enn det høres ut som. Men det å være ukomfortabel blant nye mennesker kommer ofte ilag med ett litt dårlig selvbilde og frykten for at 'dem ikke liker deg'

 

Men som sagt, for å kunne bearbeide det er det letteste å bli komfortabel med å snakke med andre mennesker, de fleste er stort sett positive til å møte nye mennesker. Det som kan være vanskelig er å finne en god balanse i en samtale. Men spørr og bli spurt er stort sett det som fører til en hyggelig samtale. Uten at det blir for statisk kan det være greit å finne en del åpne spørsmål som passer inn i en nesten hver kontekst.

 

Når du finner ett samtaleemne så holder du deg til det frem til det er ferdigpratet. Til flinkere du blir å holde dialogen gående i ett positivt toneleie til enklere blir det å komme i kontakt med nye mennesker.