den andre tråden om Pi /Tau

[KoKo_]

Snakker man om vitenskap så bør man jo ta med all vitenskap

Og da trekker du frem prognoser og beregninger basert på kjente usikkerheter som likestilt med begrepdefinisjoner?

Tja, tror du bommer litt, med å dra inn værmeldingen og klimadebatten inn her.

 

Skal du dra inn økonomene som spår hvordan børsen, husprisene og renta blir, og likestille det med hvordan man beregner effektiv rente og andre definisjoner?

[sinnaelgen]

Klima er jo noe det forskes på hele tiden

Der kommer været inn som del av det

 

økonomi er ikke så mye vitenskaplig

[knopflerbruce]

Nå er også klimaet/været et kaotisk system, og dermed langt vanskeligere å regne på enn du tror. Hadde det vært like greit å finne ut hvordan lavtrykk utvikler seg i detalj som det er å beregne hvor en ball man kaster opp i luften vil lande ville værmeldingen vært riktig hver eneste gang.

Forøvrig ser jeg ikke poenget med å diskutere været her. Er dette et slags trumfkort, at et kaotisk system ikke kan løses eksakt? Vitenskapen er presis uavhengig av dette. Upresis vitenskap er hvor praksis ikke stemmer med teorien, og værmeldingene er såvidt jeg vet ikke et slikt tilfelle.

[KoKo_]

Klima er jo noe det forskes på hele tiden

Der kommer været inn som del av det

 

økonomi er ikke så mye vitenskaplig

Du klarte ikke å se analogien?

[Papegøye]

Tau vs pi, men også interessant, tenk dere hvor stress det hadde vært med grader i ligningene mot slutten i stedet:

 

Og noe helt annet men likevel relevant, vi burde heller bruke 12-tallsystemet! Du som er en praktiker elgen, og foretrekker desimaler, hadde det ikke vært fantastisk å kunne skrive 1/3 og 1/9 uten et uendelig antall desimaler? Dette må jo være midt i blinken for deg!

[sinnaelgen]

Nå har dere fått et feil inntrykk

 

jeg har sagt at jeg ikke liker brøker for de må før eller siden omgjøres til "reele" tal før man kan bruke dem til noe fornuftig

grunnen til det er at man ser ikke tallet

 

en annen ting er at desimal tal som man kan bruke direkte er mindre nøyaktig

 

 

vår oppfatning av tall er på en måte eksakt , man må ha et eksakt tall før en ser tallet

 

selv om det på mange måter er best med brøker så er man også blind i denne sammenhengen

skal man vite hva 5/4 står for så må man tenke seg om en kort stund først

De enkle brøkene tar man derimot med en gang men det ert nok også fordi man bruker dem relativt ofte

[KoKo_]

Snakk for deg selv. Jeg trenger ikke tenke 0,5 for å skjønne at 1/2 betyr halvparten.

[sinnaelgen]

Snakk for deg selv. Jeg trenger ikke tenke 0,5 for å skjønne at 1/2 betyr halvparten.

du overså noe

 

De enkle brøkene tar man derimot med en gang men det ert nok også fordi man bruker dem relativt ofte

Endret 1. januar 2015 av den andre elgen

[KoKo_]

 

Snakk for deg selv. Jeg trenger ikke tenke 0,5 for å skjønne at 1/2 betyr halvparten.

du overså noe

 

De enkle brøkene tar man derimot med en gang men det ert nok også fordi man bruker dem relativt ofte

 

Se der ja, det gjorde jeg. Beklager det.

Men i regneteknisk er brøker stort sett lettere å forholde seg til enn desimaler.

[sinnaelgen]

 

 

Snakk for deg selv. Jeg trenger ikke tenke 0,5 for å skjønne at 1/2 betyr halvparten.

du overså noe

 

De enkle brøkene tar man derimot med en gang men det ert nok også fordi man bruker dem relativt ofte

 

Se der ja, det gjorde jeg. Beklager det.

Men i regneteknisk er brøker stort sett lettere å forholde seg til enn desimaler.

 

Resultatet kan ihvertfall bli mere nøyaktig

 

Hvem tar f.eks brøken 7/9 helt på sparket ( i løpet av 2 sekunder uten å bruke hjelpemidler ) ?

[olealX]

7/9 er mer nøyaktig enn 0,777777777777777777777 og langt enklere å regne med.

[knopflerbruce]

Nå er man fortsatt inne på enkle brøker. 7/9 er ikke spesielt komplisert. Jeg greier ikke se hva "0,77777..." sier som ikke brøken sier. Dessuten er brøker eksakte, disse uendelige desimaltallene er ikke det. I min bok er det rød markering hvis jeg retter en utregning hvor kandidaten har konvertert til et upresist desimaltall - det er helt unødvendig. Om noe kan man gi begge deler som svar, med "tilnærmet lik" mellom brøk og desimaltallet.

Du har jo også moteksempler: hvis en av syv skal trekkes ut til å få en sjokolade, eller hva for en annen problemstilling man måtte finne på er brøken 1/7 langt enklere å lese enn 0,1429 som et mål på sannsynligheten for at en gitt person vinner sjokoladen.

[Papegøye]

Og når man først snakker om det, dersom man får oppgitt sannsynligheter i desimaltall, så risikerer man at sannsynligheten av alle mulige utfall ikke summerer opp til 1 på grunn av avrundingsfeil.

 

Jeg har selv opplevd dette, og det har skapt problemer når jeg skulle plugge inn tallene i en modell i Excel. Håpløst!

[sinnaelgen]

Nå er man fortsatt inne på enkle brøker. 7/9 er ikke spesielt komplisert. Jeg greier ikke se hva "0,77777..." sier som ikke brøken sier. Dessuten er brøker eksakte, disse uendelige desimaltallene er ikke det. I min bok er det rød markering hvis jeg retter en utregning hvor kandidaten har konvertert til et upresist desimaltall - det er helt unødvendig. Om noe kan man gi begge deler som svar, med "tilnærmet lik" mellom brøk og desimaltallet.

 

Du har jo også moteksempler: hvis en av syv skal trekkes ut til å få en sjokolade, eller hva for en annen problemstilling man måtte finne på er brøken 1/7 langt enklere å lese enn 0,1429 som et mål på sannsynligheten for at en gitt person vinner sjokoladen.

 

7/9 som desimaltall er ikke noe alle husker i hodet

 

når man er inne på det så er det nok slik at en datamaskin ikke regner med brøk men med rene tall ( også desimaler )

skriver man inn brøken 7/9 ( siden den er brukt som eksempel) så,må pcen omgjøre det til et tall den forstår og da kommer det an på hvor mange desimaler som brukes .

 

så brøker funger bare som prestasjon i regnestykket

[knopflerbruce]

Det er masse teori rundt dette med avrundingsfeil i datamaskiner. Stort sett vil feilen holde seg svært liten (uproblematisk), selv om man benytter brøker i regnestykkene. Dette er også noe man oftest kan omgå ved å "trikse og mikse" litt rent matematisk.

7/9 er men brøk som man husker i hodet om man gidder - eventuelt husker man 1/9 og ganger med 7. 7/9 kan også være mer intuitiv enn 0,7777... avhengig av situasjon. 7/9 er konkret i forhold til heltall, og regner man med heltall gir brøken bedre informasjon enn desimaltallet.

[cuadro]

Det er ingen grunn til å konvertere mellom til desimaltall mer enn det er grunn til å konvertere fra radianer til grader for å beskrive en vinkel. Dette er akkurat den samme problemstillingen på nytt igjen, og Elgen viser at han som vanlig ikke har forstår at hannes utgangspunkt ikke nødvendigvis er riktigere eller bedre enn andres.

sier a av b ganger. Kun en idiot trenger å få dette presentert på standardform for å gi det mening.

[KoKo_]

Tja, vil ikke kalle fruen min en idiot fordi hun ikke kan brøk. Men hun er voksen nok til å se sine begrensninger i de feltene hun ikke har fått til så bra som andre felter. Og krangler sjeldent på om hva som er smart i ting hun ikke kan.

 

Kanskje det er noen som bør lære litt av dette i denne tråden (uten å nevne navn).

 

Det er kanskje når man ikke har den evnen, at man begynner å fremstå som uintelligent.

[Emancipate]

sier a av b ganger. Kun en idiot trenger å få dette presentert på standardform for å gi det mening.

Jeg vil ikke kalle noen idiot fordi de ikke ser at

 

[sinnaelgen]

 

sier a av b ganger. Kun en idiot trenger å få dette presentert på standardform for å gi det mening.

Jeg vil ikke kalle noen idiot fordi de ikke ser at

 

 

nettop , det er hele poenget

Er det noe nav dere som husket hva 22 delt på 7 blir ?

( jeg vil ikke røpe det enda )

 

men man kan jo legge det inn i stedet for noe annet

[aklla]

Kan du skrive svaret 100% nøyaktig med desimaler, elgen?

 

Jeg klarer med avrunding:

 

3.142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857142857

 

Endret 1. januar 2015 av aklla