Gå til innhold

Hva skal du søke vår 2014?


Anbefalte innlegg

 

 

 

 

Medisin UiB

+1.

 

+1

:wee:

 

Liten avsporing, men hva tenker dere om poenggrensen?

Har jo gått både opp og ned de siste årene, men i fjor steg det jo med hele 0,6 poeng.

Tror dere den vil fortsette oppover også i år?

 

Håper ikke, men det er jo umulig å si er det ikke? Hvis det steg med hele 0,6 så vil jeg nok tro at det synker litt i år, men hvem vet, kanskje reservasjonsretten kan ha fått flere til å vurdere legeyrket.

 

 

Jeg vet ikke om det vil gi noe utslag på opptaksgrensen, men så vidt jeg har fått med meg, blir det nå dårligere arbeidsvilkår for leger som er utdannet utenlands. Dette kan gjøre norske medisinstudier mer attraktive.

 

Jeg har kanskje tenkt til å søke petroleum i stavanger, eller bygg i ntnu. Snittet på Stavanger var 4.93. Jeg tror jeg lander på ca 51 poeng, kanskje mer. Hvor mye kan snittet gå opp tror dere?

 

Se på opptaksgrensene for flere år tilbake, så får du kanskje en anelse om hvor snittet vanligvis ligger eller om det utvikler seg i noen retning.

 

Søknaden min er mest av alt en formalitet, da jeg er nominert av høyskolen min, men jeg har søkt på utveksling på Fakultät für Betriebswirtschaftslehre hos Universität Mannheim. Den endelige bekreftelsen på opptaket kommer i begynnelsen av juni.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Jeg vet ikke om det vil gi noe utslag på opptaksgrensen, men så vidt jeg har fått med meg, blir det nå dårligere arbeidsvilkår for leger som er utdannet utenlands. Dette kan gjøre norske medisinstudier mer attraktive.

 

Usikker på om de som ellers ville valgt utlandet egentlig har karakterer nok til å i det hele tatt presse opp snittet. Jeg er uansett godt hjulpet av alder. Sånn jeg forstår det vil søkere med identisk poengsum rangeres etter alder, og jeg begynner å dra på årene som de sier. Om jeg havner i grenseland vil det hjelpe meg noe håper jeg.

Endret av Gjakmarrja
Lenke til kommentar

 

 

Jeg vet ikke om det vil gi noe utslag på opptaksgrensen, men så vidt jeg har fått med meg, blir det nå dårligere arbeidsvilkår for leger som er utdannet utenlands. Dette kan gjøre norske medisinstudier mer attraktive.

 

Usikker på om de som ellers ville valgt utlandet egentlig har karakterer nok til å i det hele tatt presse opp snittet. Jeg er uansett godt hjulpet av alder. Sånn jeg forstår det vil søkere med identisk poengsum rangeres etter alder, og jeg begynner å dra på årene som de sier. Om jeg havner i grenseland vil det hjelpe meg noe håper jeg.

Ja, jeg vet om flere som ikke kom inn tidligere år selv om de "hadde snittet" fordi de var yngre enn de andre som hadde lik poengsum. Det avrunder jo også snittet, slik at du vil konkurrere med de som har både høyere og lavere tiendedeler enn deg.

 

Vi får bare krysse fingrene. Jeg håper i hvert fall å helgardere meg ved hjelp av disse eksamenene jeg skal ta nå. Kjedelig å ha "fri" fra studier når man har bestemt seg for hva man vil.

Lenke til kommentar

Robotikk, uio - tror jeg :))))) Hvorfor? Studerte fysikk en stund, men synes det ble for teoretisk, vil heller ha det som hobby. Tenkte også på medisin en stund, men jeg vil ikke til utlandet og jeg vil ikke risikere å ikke få jobb etter over 6 år.

Jeg er glad i data og elektronikk, synes matematikk er ok og liker å ha litt praktisk arbeid (både v. programmering og elektronikk i dette tilfellet), så da synes jeg robotikk hos uio høres bra ut.

Når du skal velge er det viktig du ser på fagene i studieplanen!

Lenke til kommentar

Søkte på mye studier i år, og det står mellom å fortsette på jussen, hoppe over til historie, eller hoppe over til sam.pol. For hver dag som går blir alternativ 1 mindre og mindre aktuelt - jeg tror at 4 år til med juss blir i overkant for min del, bare for å få en jobb jeg også kan få med annet studium. Én sikker ting er at jeg aldri kommer til å jobbe med et juss-eksklusivt yrke.

 

Valget blir verre ved at far liker tanken på å bytte studie dårlig. Han mener at det viktigste er å tenke jobb, og jeg er til en viss grad enig i det, men jeg tror ikke at han forstår at jeg ved senere tid har innsett at jeg virkelig ikke trives med studiet. Miljøet og alt er utrolig bra, men det er stoffet vi arbeider med, skriveprosessen ved praktikum og lignende som ikke går hånd i hånd med undertegnede og dennes preferanser.

 

Så.. jeg tror at det står mellom alternativ 2 og 3, altså historie og sam.pol. Og der er jeg heller ikke sikker.

 

Noen som har studert statsvitenskap eller historie og har positive og/eller negative erfaringer?

 

Gah, skulle ønske jeg var en av dem som allerede i ung alder staket meg ut en kurs, og at jeg virkelig brant for dette. I stedet sitter jeg i en situasjon hvor min ubesluttsomhet avler enda mer ubesluttsomhet. Aner ikke hvor jeg ønsker å være om 5, 10, 20 år... Hm.

Endret av Lucre
Lenke til kommentar

Hva anbefaler dere, Stavanger eller Bergen. Har søkt petroleum på begge steder, og er veldig usikker på hvem jeg skal ha som førstevalg. Noen som kunne forklart hvordan det er å studere enten i Bergen eller stavanger?

Bergen er i hvert fall en finere by, synes jeg.

Lenke til kommentar

 

Hva anbefaler dere, Stavanger eller Bergen. Har søkt petroleum på begge steder, og er veldig usikker på hvem jeg skal ha som førstevalg. Noen som kunne forklart hvordan det er å studere enten i Bergen eller stavanger?

Bergen er i hvert fall en finere by, synes jeg.

 

Bergen er en finere by enn Stavanger, men om Bergen er så mye bedre vet jeg ikke. Studerer i Bergen nå, og kommer til å flytte til sommeren. Synes ikke studiemiljøet er så bra som alle skal ha det til. Det er veldig mange som bor hjemme, og dermed ikke er med på ting som skjer på kvelden. De har ofte kommet inn (i alle fall på matnat) på sistevalget sitt (nesten alle studiene kommmer alle inn på) og er motivert lik null. Da blir nivået på kollokviegrupper ol. deretter. Når det er sagt, så er det mange jeg kjenner som trives kjempebra og ikke skjønner hvorfor jeg flytter når jeg bare har ett år igjen av bachelorgraden min. Jeg synes UiB håndterer en del ting veldig useriøst, og prioriterer litt feil. Ta en grundig titt på fagplanen på studiet både i Bergen og Stavanger, før du bestemmer deg. Og hør med noen som går studiene du har søkt, for studieveilederne her får lønn for en jobb de ikke gjør.

Lenke til kommentar

Søkte på mye studier i år, og det står mellom å fortsette på jussen, hoppe over til historie, eller hoppe over til sam.pol. For hver dag som går blir alternativ 1 mindre og mindre aktuelt - jeg tror at 4 år til med juss blir i overkant for min del, bare for å få en jobb jeg også kan få med annet studium. Én sikker ting er at jeg aldri kommer til å jobbe med et juss-eksklusivt yrke.

 

Valget blir verre ved at far liker tanken på å bytte studie dårlig. Han mener at det viktigste er å tenke jobb, og jeg er til en viss grad enig i det, men jeg tror ikke at han forstår at jeg ved senere tid har innsett at jeg virkelig ikke trives med studiet. Miljøet og alt er utrolig bra, men det er stoffet vi arbeider med, skriveprosessen ved praktikum og lignende som ikke går hånd i hånd med undertegnede og dennes preferanser.

 

Så.. jeg tror at det står mellom alternativ 2 og 3, altså historie og sam.pol. Og der er jeg heller ikke sikker.

 

Noen som har studert statsvitenskap eller historie og har positive og/eller negative erfaringer?

 

Gah, skulle ønske jeg var en av dem som allerede i ung alder staket meg ut en kurs, og at jeg virkelig brant for dette. I stedet sitter jeg i en situasjon hvor min ubesluttsomhet avler enda mer ubesluttsomhet. Aner ikke hvor jeg ønsker å være om 5, 10, 20 år... Hm.

 

Jeg har vært i samme båt som deg. Byttet fra medisin til jus på UiO og har ikke angret et sekund. De fleste studier er sånn at man bør ha en stor interesse for faget for ikke å lide seg gjennom studiet.

 

I byttespørsmålet vil jeg anbefale deg sterkt å tenke på hvordan du eventuelt kan bruke utdannelsene du vil bytte til. Historie virker utrolig interessant, men hvis du ikke vil ende opp som lærer eller forsker, så kan du slite med å få deg jobb. Er du interessert i politikk er både sammenliknende politikk og statsvitenskap gode alternativer, men også her må du vurdere jobbmulighetene.

 

Hvis du er nesten 100% sikker på at jus virkelig ikke er for deg, vil jeg råde deg til å bytte. Det kan føles som et vanskelig valg, men vil nok kjennes som en stor lettelse når du først har gjort det. Men da bør du være ganske sikker på at det du bytter til vil oppleves annerledes.

 

Husk at jus er mye forskjellig. "Skriveprosessen" som du omtaler må du nok gjennom på de studiene du bytter til også, bare i en annen form. Hvis tvilen din mest er et resultat av at du er forvirret og lei av å sitte på skolebenken, så ville jeg tenkt meg om før jeg droppet jussen :) Good luck!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 

 

 

Takk for svar! Jeg føler meg sikrere og sikrere i min sak (å bytte studie) for hver dag som går, jeg mangler interessen for stoffet, den grunnleggende nysgjerrigheten og lysten til å løse juridiske tvister som trengs. Det er synd, for jeg er på en arbeidsgruppe som består av flere kloke hoder, og enkelte av dem er så interessert i juss at jeg tviler på at de gjør stort annet. Kan se for meg et par fremtidige statsadvokater og HR-dommere om de holder koken gjennom studiet. Men i stedet for at denne motivasjonen og arbeidsgleden smitter over på meg, får jeg nesten lyst til å jobbe enda mindre når jeg snakker med dem.

 

Når det gjelder de to andre studiene, virker nok sam.pol. som det tryggeste med tanke på jobb. Som du sier er ikke historie så veldig anvendelig, mens sam.pol. nok kan brukes til mer enn bare saksbehandling og lignende. Jeg vet at det er mange på SV- og humaniora-fakultetene som sliter med å få relevant jobb, i alle fall rett etter studier, men jeg føler likevel at det er en sjanse jeg må ta. Ønsker ikke å ende opp på enda et studium der jeg føler meg utilpass og umotivert. Dessuten har jeg gode karakterer ut fra VGS, og føler at jeg er i stand til å gjøre det godt, særlig hvis det er noe jeg trives med, så jeg vil tro, uten å være for selvsikker, at jeg nok kunne ha gjort det over gjennomsnittet godt på begge nevnte studier.

 

Jeg har interesse for begge studier, og jeg sjekket ut listen over fag man kan velge på begge studier. Jeg er oppegående nok til å vite at selv om et fag virker veldig spennende, er det sannsynligvis ikke så spennende som man tror, så jeg er forberedt på at det å bytte studie i seg selv ikke kommer til å gjøre hverdagen mange ganger lysere. Uansett har jeg i alle fall funnet enkelte emner jeg ønsker å fordype meg i innenfor begge studiers rammer.

 

Historie er nok det jeg interesserer meg mest for, men som du sier er dette med jobb og hva som skjer etter studier svært viktig, særlig i dag. Jeg tror det beste er at jeg forhører meg med studiekoordinatorer fra begge fakulteter, og kanskje tilegner meg ytterligere momenter som kan vippe valget i den ene eller andre retningen.

 

Sorry for langt innlegg! Hehe, kjenner at det hjelper litt bare det å skrive ned tankene. :)

Endret av Lucre
Lenke til kommentar

Da har det kommet ut, hvor mange som har søkt de diverse stedene, og hvor mange de tar inn. Jammen har realfagene steget betrakterlig med tanke på søkere og dette er skuffende. Jeg ser i Bergen petroleum at antall søkere 2013 var 266 og de tok inn 60 personer. Som sagt så ble snittet 48.6. Men i år så har 173 personer søkt og de tar forsatt inn 60 personer. Betyr dette at snittet vil falle betraktelig?

Lenke til kommentar

Da har det kommet ut, hvor mange som har søkt de diverse stedene, og hvor mange de tar inn. Jammen har realfagene steget betrakterlig med tanke på søkere og dette er skuffende. Jeg ser i Bergen petroleum at antall søkere 2013 var 266 og de tok inn 60 personer. Som sagt så ble snittet 48.6. Men i år så har 173 personer søkt og de tar forsatt inn 60 personer. Betyr dette at snittet vil falle betraktelig?

Rent statistisk blir det vel mer sannsynlig, men det spørs helt på hvilket nivå det er på de 60 beste kandidatene. Hvis alle disse har mange konkurransepoeng så blir det naturligvis en høy poenggrense. Husk at poenggrensen er det antall poeng den siste kandidaten som ble tatt opp hadde.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Jeg har for øyeblikket 64 poeng, men jeg har 7 eksamener igjen, hvorav i ett av fagene har jeg 4 karakterer i, så snittet mitt går over 66 "uansett" om jeg ikke får 6 i alt. Men jeg har satt meg som mål og i hvert fall ha 67,91 hvis eksamenene går som de skal. Hvilke tanker har dere ang dette? Snittet på medisin uio høst lå på 67,7 i 2012, også gikk det opp igjen til 68 i 2013. Jeg kan klare et snitt på 68,3 også. Men nå setter jeg meg ikke alt for høye mål her, har tross alt ganske mange eksamener. Har ingenting i veien for å komme inn til våren, men har veldig lyst på å komme inn til høsten siden jeg allerede har tatt opp ALLE fagene mine på vitnemålet, i tillegg klør det i fingra etter å begynne på min livslange drøm som dere andre her! hehe

 

 

Beklager uforståelig babling, men all eksamenslesinga har gjort meg ør i hodet xD hhahaha.

 

LYKKE TIL ALLE SAMMEN =)

 

Edit: Kjenner flere som har blitt "bumpa" ned på lista for opptaket til medisin fordi de var yngre en annen, selv om de hadde samme poengsum eller 0,01 mer enn han som var eldre. Selvfølgelig synes jeg eldre bør komme inn før unge. Men likevel urettferdig for den som blir bumpa ned.. Er redd for at det kan ødelegge for meg også..

Endret av Futuredoctor
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...