Hvorfor dør vi?

[Grievdus]

stamcelleforskning du tenker på her?

[anon12234]

vi dør fordi celleforbrenning med oksygen er som å kjøre en motor på nitrobensin på full gass.... det sliter på hele systemet

Endret 3. mars 2015 av Henrik2k

[t_o_m_m_y]

å stille seg spm om hva som er meningen med å dø,
ja det er det samme som å stille seg spm hvorfor universet utvider og trekker seg sammen i en konstant liv-død prosess.

personlig tro'r jeg at man bør frykte like mye liv som å frykte død,
pga liv og død er 2 sider av samme sak:
et tre dør om vinteren men får liv om våren...

[IHS]

Hvorfor dør vi ?

For at nytt liv skal kunne oppstå.

[G]

 

Hva er meningen med livet når vi oppnår det vi kan, og så må vi dø for det.

 

Er litt skummelt å tenke på hva som skjer etter døden, når jeg tenker på det noen ganger.

Meningen er livet. Resultatet er døden.

 

Det er komplisert nok for kroppen å holde ting i gang i 80, 90 kanskje 100år. Å kopiere celler og reparere uten feil klarer ikke kroppen, og med en verden som jobber mot deg, så er døden universell. Det er de enklere organismer som er å regne som udødelige, da de ikke har gitt inntrykk av å eldres.

 

Uansett så fant evolusjonen (eller gud om man er i den gata) at det ikke er nødvendig (kanskje ikke en gang praktisk) å la organismen utbedre seg selv i det uendelige. Svaret var å bare produsere en ny enhet, et nytt menneske. Dette gir raskere og bedre tilpasning, bla. pga større mangfold.

 

På samme måte som at det kan være lettere å kjøpe ny mobil når den gamle er oppbrukt, så er vi mennesker "kast og bruk" i oss selv.

 

Ting i det store bilde trenger ingen mening. Vi er i det store bildet bare en bit av en haug masse og energi i en salig suppe. ..

 

 

Interessant å tenke på at kroppen har minst en ca. 20 kjente beskyttelsesmekanismer, der man finner metoder for å reparere celler, eller la en celle dø på.

Endret 13. juni 2015 av G

[RWS]

Hva er meningen med livet når vi oppnår det vi kan, og så må vi dø for det.

 

Er litt skummelt å tenke på hva som skjer etter døden, når jeg tenker på det noen ganger.

 

Primær oppgaven din er å reprodusere deg, føre slekten videre. Da har man strengt tatt gjort jobben sin, men det lønner seg jo å være der for å passe på at avkommet klarer seg også selvsagt, og barne barn... Naturen bare er, den har ingen mening, noen oppgaver eller annet som må skje og vi er et produkt av den naturen gjennom evolusjon. Vi har med andre ord ikke noen forkjørsrett foran andre ting i naturen, en edderkopp fx har like stor rett til å leve som det vi har, eller like lite rett, alt etter hvordan man ser det...

 

Så er det jo opp til hver enkelt av oss å gi livene våre mening... Og der er det jo mye rart... Noen finner mening i å redde naturen, noen finner mening i å kle seg ut som tegneserie figurer også videre... Hvem som har den beste meningen med livet sitt er ikke opp til meg å avgjøre, den "meningen" har faktisk vekslet en del de siste årene for meg også, for hva som er meningen med livet mitt, hva vil jeg og hvor vil jeg... Og da må man jo reflektere litt over hvor man står og hvor man vil og hva man verdsetter som "mål" i livet og ikke.. 

 

Er ikke alltid lett å finne noen mening heller, men man finner nå alltid en mening da, selv da alt er meningsløst

 

Og hvorfor er du redd for hva som skjer etter døden? Du er jo død og hverken tenker, kjenner eller føler noe som helst, hvorfor er du redd for det? For så langt er det så enkelt at når man dør så slutter ditt bevisste jeg å eksistere, cellene i kroppen får ikke oksigen og næring og den også dør. Man blir enten kremert eller ikke og de bestanddelene som engang utgjorde deg går tilbake til jorden igjen, end of story... Så kan man selvsagt føle at dette umulig kan være sant, at denne slutten rett og slett ikke er deg verdig eller lignende og at du selvsagt må leve evig i en eller annen form, men siden det ikke er noe som tyder på det er jeg heller ikke villig til å late som det er slik, så da går jeg for det overnevnte jeg, jeg dør og ferdig med det.

 

Er ikke redd for døden lenger og vet at jeg kommer til å dø en dag. Om det blir i dag eller om ti år bryr jeg med ikke så mye om, da jeg antageligvis ikke kan gjøre noe fra eller til med det allikevel (annet enn å ikke kjøre så fort på motorsykkelen og slikt da... Men jeg er ikke redd for døden lenger. Som nevnt før her så er jeg ikke når døden er og omvendt, jeg kommer jo ikke til å VITE at jeg er død når jeg er død, ikke sant? Så jeg nyter den tiden jeg har her jeg, og er takknemmelig for den lille gløtten inn i evigheten jeg har fått tildelt og er også kjempeglad for at jeg har fått lov til å vokse opp i en tid uten krig, nød, sult og død...

 

Vi har så utrolig mye å være glade for, (livet her på jorden er jo fantastisk å få oppleve, med all den skjønnheten, gleden og undringen vi kan suge i oss etter at vi svømte for livet med minst seks millioner andre sedceller og vant...), isteden sitter vi å tenker destruktive tanker over noe vi ikke får gjort stort med.... og gjerne hengir oss til gledesdrepende religiøse ideologier i den tro at livet på jorden kun er der for å tørke av oss på bena for å få lov til å tre inn i et evig liv vi ikke har så mye som en eneste indikasjon for.... Nei, lev livet mens du har det er mitt råd. Se deg om, se alt det vakre, skjønne, fantasiske og nyt det, for det er ingenting som tyder på at du får et til, eller kommer til å "leve" evig etter at dette livet er slutt. Gjør du det vil meningen med livet komme av seg selv.... 

 

For meningen med livet er det DU som er sjef for og hvorfor ikke gjøre den meningen til noe som kan glede både deg og andre? Døden kommer den enten du vil eller ikke, så la den tiden du har her telle... 

[RWS]

Det overveiende sannsynlige skal være at vi er geneprogrammert fra naturens side til å eldes og dø.

 

Selvsagt ikke!! Det finnes organismer her på jorden som har evolvert til å leve så og si uendelig om forholdene ligger til rette for det, blandt annet enn mannet som har klart å evolvere til at den reproduserer så og si helt nye celler som ikke eldes... De kan dø, men ikke av alderdom... Så den "programeringen" tror jeg du kan forkaste med det samme...

 

 

 

 

 Så det er et spørsmål om disse genene kan skiftes ut med andre kunstige gener.

Mennesket står for første gang på trappene til å kunne styre evolusjonen dit vi vil... Haier utvikler foreksempel ikke kreft og forskere driver på for å løse den gåten på hvorfor de ikke gjør det, i håp om at vi en dag kan genmodifisere oss selv til at vi ikke utvikler kreft heller... Og lignende spennende ting. En dag (hvis utviklingen fortsetter da... faller vi tilbake til religiøse myter og religiøs fordumning ala det vi ser i noen stater i USA pluss resten av den religiøse verden kommer vi aldri til å oppleve dette...) kommer vi kanskje til å kunne bestemme hvilken trekk (styrke, intelligens etc) våre barn skal bli født med, og velge vekk genetiske "skavanker" vi har utviklet oss med. Kjempespennende felt. Og selvsagt et felt religiøse prøver å bremse alt de kan...

 

Kanskje vi en dag klarer å utsette aldrings prosessene også, og kan leve mye lenger enn i dag.... Mulighetene ser ut til å være nesten uendelige her og det er vel mer etikk som ligger i veien her enn metoder snart...

[Delvis]

 

Det overveiende sannsynlige skal være at vi er geneprogrammert fra naturens side til å eldes og dø.

 

Selvsagt ikke!! Det finnes organismer her på jorden som har evolvert til å leve så og si uendelig om forholdene ligger til rette for det, blandt annet enn mannet som har klart å evolvere til at den reproduserer så og si helt nye celler som ikke eldes... De kan dø, men ikke av alderdom... Så den "programeringen" tror jeg du kan forkaste med det samme...

 

Jo, men trodde det bare ville underbygge teorien( framsatt av professor). Uten at jeg vet da. Det gjalt mennesker da, det kan selvsagt være forskjellig for andre arter. Som professor Tønnessen har vist til, skal det fra vitenskapelig hold ha blitt hevdet at genmanipulering kan endre eller eller stopp aldringsprosessen. Noe om at man skal kunne "skyte ut" de genene som forårsaker aldring, og erstatte dem med kunstige. Dette ble sagt langt tilbake på 80 tallet da, hvordan man ser det i dag vet jeg heller ikke.

 

Fint å se deg tilbake forresten. Var litt bekymret en stund.

Endret 17. juni 2015 av Delvis

[RWS]

 

 

Jo, men trodde det bare ville underbygge teorien( framsatt av professor). Uten at jeg vet da. Det gjalt mennesker da, det kan selvsagt være forskjellig for andre arter. Som professor Tønnessen har vist til, skal det fra vitenskapelig hold ha blitt hevdet at genmanipulering kan endre eller eller stopp aldringsprosessen. Noe om at man skal kunne "skyte ut" de genene som forårsaker aldring, og erstatte dem med kunstige. Dette ble sagt langt tilbake på 80 tallet da, hvordan man ser det i dag vet jeg heller ikke.

 

Ja riktig det, men farlig å bruke ordene "styrt", "programert", "kontrollert" etc i sammen med evolusjon, da det alltids er noen som faktisk ser dette ordrett og tenker at styrt/programmert/kontrollert = gud i en eller annen form... Og det er det som kjent ikke grunnlag til å tro.. 

 

Kjempespennende dette syntes jeg, selv om jeg personlig nok hadde kommet til å si nei hvis jeg ble tilbudt hundre år til... Kanskje vi en gang i fremtiden til og med kan "vekke" gener som gjør oss bedre til spesifikke ting, som rørlegger, astronaut, soldat, professor etc... 

 

 

 

Fint å se deg tilbake forresten. Var litt bekymret en stund.

Har rukket å skille meg (for annen gang...), kjøpe leilighet og motor sykkel og lært meg en del nye hobbier siden sist... Pluss en helvettes masse jobbing... Og da har man ikke tid til forum... Så får prøve litt igjen

[Delvis]

 

 

Jo, men trodde det bare ville underbygge teorien( framsatt av professor). Uten at jeg vet da. Det gjalt mennesker da, det kan selvsagt være forskjellig for andre arter. Som professor Tønnessen har vist til, skal det fra vitenskapelig hold ha blitt hevdet at genmanipulering kan endre eller eller stopp aldringsprosessen. Noe om at man skal kunne "skyte ut" de genene som forårsaker aldring, og erstatte dem med kunstige. Dette ble sagt langt tilbake på 80 tallet da, hvordan man ser det i dag vet jeg heller ikke.

 

Kjempespennende dette syntes jeg, selv om jeg personlig nok hadde kommet til å si nei hvis jeg ble tilbudt hundre år til...

 

Javel? For meg virker det veldig rart. Sagt neitakk til videre liv. Tror jeg hadde takket ja til flere tusen år, ja helt uavgrenset liv for den del.

Kan ikke tenke meg en grunn til å ikke gjøre det. Hvordan skulle man vite pr i dag at man virkelig syns det er nok når man er 70-80-90 år? Tenk om ting endret seg og du kom til å angre?

 

Om aldringsprosessen kunne stoppes og om mulig reverseres, slik at man var i en ca "25" års tilstand i uoverskuelig framtid, måtte jo forstatt liv være fantastisk slik jeg ser det.

Tenk på alt det spennende vi ville kunne fått oppleve i fremtiden. Nye oppfinnelser, ny technologi, ny viten, romferder etc.

Selvsagt kan det bli verre, men man har alltid mulighet å avslutte hvis det skulle bli for galt.

 

Slik det er nå, er vi jo alle dødsdømte om relativt kort tid. Like mye dødsdømt som en dødsdømt fange egentlig, med bare den forskjell at vi ikke vet når og hvordan.

Aldring er en grusom ting, men det er ikke lett å erkjenne det. Vi har lært oss å godta det som noe "naturlig" og det er egentlig ganske teit for et så framskredet vesen som mennesket tross alt er.

Endret 17. juni 2015 av Delvis

[RWS]

 

 

  jeg personlig nok hadde kommet til å si nei hvis jeg ble tilbudt hundre år til...

 

Javel? For meg virker det veldig rart. Sagt neitakk til videre liv. Tror jeg hadde takket ja til flere tusen år, ja helt uavgrenset liv for den del.

Kan ikke tenke meg en grunn til å ikke gjøre det. Hvordan skulle man vite pr i dag at man virkelig syns det er nok når man er 70-80-90 år? Tenk om ting endret seg og du kom til å angre?

Har ikke helt bestemt meg enda i det spørsmålet kjenner jeg...  Så det ligger litt på is så lenge...

 

Man blir jo, en aller annen gang, litt mett av dage tenker jeg, jeg ser jo allerede nå (jeg er 48) at ting har en tendens til å gjenta seg, du har sett/hørt/opplevd det før liksom... og det kan sikkert være litt trettende i lengden... På en annen side lever vi i en tid der ting skjer forferdelig fort da, nye ting kommer jo hele tiden og det er en masse rart og spennende man kan sette seg inn i... Så er det jo mulig å gjøre noe som ingen har gjort på en stund også... Selv har jeg egen smie der jeg banker i vei på jernbiter som før eller siden blir til noe spennende... Har også begynt med lær og skinn arbeider, der jeg syr en del ting og tang jeg trenger (mobil tasker, vesker, tankbag til sykkelen, side vekser til sykkelen, lommebok, slirer til kniver jeg lager i smia... etc) og en del ting jeg gir bort... Så det er alltid muligheter for å sysselsette seg, lære seg noe nytt... Sitter om dagen og lærer meg å programmere i C++... Jeg kan bare visual basic fra før, også selvlært, så det er liksom alltid noe man kan bryne hjerne barken sin på...

 

Men som sagt, jeg har ikke helt bestemt meg hva jeg ville gjort om tilbudet om hundre år pluss kom min vei... Mulig jeg hadde grepet den, for som du sier, hadde jeg angret kunne jeg jo bare avsluttet det... Vanskelig å gjøre det andre veien liksom, når man sitter der som nitti åring i en utslitt kropp... 

 

Så får vi se hva som skjer med han duden som har meldt seg frivillig til verdens første  hode transplantasjon gjort på et menneske... Han lider av uhelbredelig muskelsvinn og vil dø om kort tid allikevel, men jeg syntes fyren har baller av stål som turte å melde seg frivillig for det jeg... Godt vi har noen sånne tenker jeg... Kanskje vi kan installere vår bevissthet i en computer om ikke så lenge... Gjett om jeg skulle vært det verste viruet som noen sinne hadde herjet internett da... he he

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Jo, men trodde det bare ville underbygge teorien( framsatt av professor). Uten at jeg vet da. Det gjalt mennesker da, det kan selvsagt være forskjellig for andre arter. Som professor Tønnessen har vist til, skal det fra vitenskapelig hold ha blitt hevdet at genmanipulering kan endre eller eller stopp aldringsprosessen. Noe om at man skal kunne "skyte ut" de genene som forårsaker aldring, og erstatte dem med kunstige. Dette ble sagt langt tilbake på 80 tallet da, hvordan man ser det i dag vet jeg heller ikke.

 

 

Kjempespennende dette syntes jeg, selv om jeg personlig nok hadde kommet til å si nei hvis jeg ble tilbudt hundre år til...

 

Javel? For meg virker det veldig rart. Sagt neitakk til videre liv. Tror jeg hadde takket ja til flere tusen år, ja helt uavgrenset liv for den del.

Kan ikke tenke meg en grunn til å ikke gjøre det. Hvordan skulle man vite pr i dag at man virkelig syns det er nok når man er 70-80-90 år? Tenk om ting endret seg og du kom til å angre?

Om aldringsprosessen kunne stoppes og om mulig reverseres, slik at man var i en ca "25" års tilstand i uoverskuelig framtid, måtte jo forstatt liv være fantastisk slik jeg ser det.

Tenk på alt det spennende vi ville kunne fått oppleve i fremtiden. Nye oppfinnelser, ny technologi, ny viten, romferder etc.

Selvsagt kan det bli verre, men man har alltid mulighet å avslutte hvis det skulle bli for galt.

Slik det er nå, er vi jo alle dødsdømte om relativt kort tid. Like mye dødsdømt som en dødsdømt fange egentlig, med bare den forskjell at vi ikke vet når og hvordan.

Aldring er en grusom ting, men det er ikke lett å erkjenne det. Vi har lært oss å godta det som noe "naturlig" og det er egentlig ganske teit for et så framskredet vesen som mennesket tross alt er.

Kan det hende at du er relativt ung, og at det er enn god del av årsaken til at evig liv virker forlokkende. Ellers vil jeg si at aldring hører med til hele pakken, og at døden er viktigere enn fødsel

 

Jeg for min del finner ingen gode grunner

[Delvis]

Les "Jeg velger sannheten" - En Dialog mellom prof. Herman Tønnessen & P. W. Zapffe

Så får du kanskje en liten oppvekker om gode grunner

[RWS]

 

 at døden er viktigere enn fødsel

 

 

 

De må i så fall være like viktige, da det ikke hadde eksistert død uten fødsel i en eller annen form.. Men ingenting varer evig da, så langt ihvertfall,....

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Les "Jeg velger sannheten" - En Dialog mellom prof. Herman Tønnessen & P. W. Zapffe

Så får du kanskje en liten oppvekker om gode grunner

 

Tror du virkelig at noen andre kan fortelle deg sannheten ... da er du i så fall en troende

 

 

 

 

 at døden er viktigere enn fødsel

 

 

 

De må i så fall være like viktige, da det ikke hadde eksistert død uten fødsel i en eller annen form.. Men ingenting varer evig da, så langt ihvertfall,....

 

 

Vi burde gråte over hver nyfødt og le over hver gravferd. Det finnes intet evig hva angår ting som blir født, men det som ser den prosessen, er for meg helt uten alder og opprinnelse

[Delvis]

Vi trenger alle input fra andre for å utvikle vår oppfatning av det ene og det andre. Du også

[Gjest Bruker-95147]

Vi tror at det vi tror vi er trenger noe fra andre. Når man ser nærmere på den som tror dette, oppløser han seg i intet, sammen med de han trodde var eller er der

[Noxhaven]

Er redd jeg krøller ordene dine nå, men la gå. Jeg prøver å omformulere påstanden litt så må du bare rette på meg om jeg misforsto deg.

 

"Vi innbiller oss at den vi tror vi er, er noe vi behøver å være for andre.

Når vi ser nærmere på behovet for å bevise for andre at vi er den vi tror vi er, så oppløser denne personen seg opp i intet."

[Gjest Bruker-95147]

"behovet" eller "craving", er bare en av momentene i rekkefølgen av momenter frem til tilblivelse,men det stemmer at også den er med i forsvinningsnummeret 

 

 

craving leads to becoming and suffering..

[Noxhaven]

Om det leder til lidelse vet jeg ikke, men jeg er enig i påstanden.

 

Jeg er bare meg selv, når jeg er selv. Og jeg er for meg selv så ofte jeg kan. Når jeg er med andre så tar jeg hele tiden hensyn til deres meninger og overbevisninger som forandrer personen som jeg er basert på hvem de er.

 

På forumet så vet jeg ikke hvem noen er så jeg kan være meg, jeg liker generelt sett ikke andre mennesker og tilbringer så mye tid jeg kan alene. Ikke det at jeg hater folk, men er lei det varende skuespillet, eller dansen om du vil som alltid skal være på plass etter settingen i rommet. 

 

Jeg er heller ikke spesielt tiltrukket av noe som helst, også synes jeg det er nok mennesker på jorden som det er, så barn ønsker heller ikke å ha. Venner har spurt meg om hvem som da skal ta vare på meg når jeg blir gammel. Å lage et liv på det premisset gjør meg spyferdig. 

 

Jeg er nok bare litt gal