Rettslære Arverett (trenger hjep)

[CSC]

Jeg har problemer med å løse en oppgave, om noen hadde tatt en titt og kommet med ideèr hadde jeg vært takknemelig!

 

Oppgaven (4.3.9):

 

Beate er blitt mer glemsom og de siste årene husket hun bare av og til navnet på sin eneste datter, Ida. Hun mumlet ofte "Du rykker stadig nærmere i køen". Hun fikk et godt forhold til de som ga henne mat, spesielt en - Freydis - som tok seg tid til å prate med henne.

 

Da Beate døde, fant Ida et testament som ga Freydis arv på 1 million kroner. Testamentet som var skrevet for ett år siden, var i strid med et annet testament som var opprettet 4 år tidligere. Arvingene etter det første testamentet hevder at det siste testamentet var ugyldig.

 

Vitnene, som var kollegaer av Freydis og ikke så lite misunnelige, fortalte at de ikke engang hadde lest testamentet, og at Beate bare hadde pekt på sin underskrift, ikke skrevet den foran deres øyne.

 

Drøft og løs rettsspørsmålene.

[Star Fox]

Hvilken betydning har det at det nye testamentet står i strid med det første?
Arvelovens § 66 (5) slår fast følgende:
Er det meir enn eitt testament etter testator, gjeld alle, med mindre eit yngre testament kallar tilbake eller står i strid med noko som er fastsett før. Rekk ikkje buet til, skal nyare disposisjonar gå føre eldre.

Det nye testamentet vil derfor gå foran den gamle, men det forutsetter at det nye testamentet er gyldig.

Er formkravene til testamentet oppfylt?
Arvelovens § 49 første ledd slår fast følgende:
Når ikkje anna er fastsett i dette kapitlet, skal testament gjerast skriftleg med to vitner som testator har godtatt og som er til stades saman og veit at dokumentet skal vere testament. Testator skal, medan dei er til stades, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg underskrifta. Vitna skal skrive namna sine på dokumentet medan testator er til stades og etter hans ønske.

Testator har "vedkjent" seg underskriften mens vitnene var til stede. Formkravet er derfor oppfylt. Det er ikke noe krav om at vitner må ha lest gjennom testamentet.

Kan det påberopes andre ugyldighetsgrunner?
Arvelovens § 62 slår fast følgende:
Ein testamentarisk disposisjon er ugyldig når testator var sinnsjuk eller i høg grad hemma i sjeleleg utvikling eller i høg grad sjeleleg svekt då testamentet vart gjort, med mindre det er usannsynleg at sinnsstoda hans har hatt innverknad på innhaldet i disposisjonen.

 

Det kan argumenteres for at testator var begynt å bli (eller allerede blitt) senil.

Endret 31. mars 2014 av Star Fox