Redd for å bli avslørt!

[subramanian]

Jeg er en kjempe sosial person og blir lett populær, problemet er bare det at jeg ikke klarer å bli så godt kjent med folk fordi jeg er redd for å bli 'avslørt' for å være kjedeligere enn alle tror......altså er det tre stadier i mine forhold til mennesker:

 

1. Jeg er kjempe sosial og godt likt, får nesten 'kjendis-status'

2. Jeg blir stresset over at jeg er godt likt og har lyst å ta sosialt selvmord for at ikke folk skal forvente noe av meg så jeg kan begynne på nytt.

3. Jeg er meg selv, jeg er både morsom å være med og en nær og god venn

 

Problemet er bare det at det er vanskelig å få folk til å komme til stadium nr 3 fordi jeg blir så stresset etter nr. 1 og redd for at folk skal finne ut at hun er faktisk ikke så gøy og kul som vi trodde fordi jeg har bygget opp FOR høye forventninger og jeg orker ikke å skuffe noen og folk er ikke tålmodige nok til å komme til satdie 3 der jeg faktisk er en ganske fantastisk person hehe!

 

Er det noen som kjenner seg igjen her? Er jeg gal?

[vidor]

Er det noen som krever av deg at du skal underholde dem eller referer du her til hendelser som har skjedd før eller noe du mener du skal leve opp til ?

 

Hvem er det so setter forventninger. Er det du selv eller andre ?

[Gjest Slettet+981234789]

vært deg selv hele tiden så slipper du det problemet, det er også bedre mottat av andre mennesker

[subramanian]

Er det noen som krever av deg at du skal underholde dem eller referer du her til hendelser som har skjedd før eller noe du mener du skal leve opp til ?

 

Hvem er det so setter forventninger. Er det du selv eller andre ?

 

Jeg tror egentlig at det er meg selv som setter kravene, det er aldri noen som har sagt noe til meg om dette før, det er vel bare psykisk...

[subramanian]

vært deg selv hele tiden så slipper du det problemet, det er også bedre mottat av andre mennesker

 

Jeg tror jeg må ha misformulert meg, det jeg mener er at jeg er meg selv både på stadie 1 og 3.... jeg er rett og slett bare veldig hyper når jeg møter nye folk, nesten litt manisk, men det er 100%ekte, men siden man ikke er manisk hele tiden så blir jeg fort en kjedelig person når vi kommer til stadie 2 hvis du skjønner......

[Gjest Bruker-95147]

Slutt å vær så fantastisk - vær deg selv hele tiden (nr 3), så slipper du å hele tiden måtte følge opp noe som egentlig ikke er der.

 

Lykke til

[Imlekk]

"Always be yourself. Unless you suck." - Joss Whedon

[medlem-124997]

Ikke ta så stor plass. Blend mere inn. Det er sikkert gøy med oppmerksomhet men folk går lei av de som stadig skal være midtpunkt. Senk skuldrene.

 

Er ikke om å gjøre å være "kjendis".

[Skallekos]

Er dette bare med mennesker som ikke kjenner deg fra før av da?

La meg se om jeg har forstått deg riktig. Du opplever at du selv klarer å gi fra deg et bra førsteinntrykk og er redd for at mennesker rundt deg skal tro at det ikke er stort mer ved deg? Altså, at du alltid er like positiv og bra som førsteinntrykket ditt tilsier og synes det er kjipt når dem også får se noen mer normale og menneskelige trekk hos deg (og), fordi du føler da at du skuffer dem?

I så fall, det hørtes egentlig ikke ut som et veldig ukjent fenomen.

Har vært borti lignende tidligere og hva jeg nå gjør, er at jeg ikke prøver å gi fra meg noe utpreget bra førsteinntrykk, men jeg ligger listen heller litt lavere til begynne med. Ved å ikke skru på sjarmen 100% og prøve å få dem til å like meg best mulig med en gang.

Og når jeg ligger listen litt lavere til begynne med, ved å skape litt mindre forventninger, så er det enklere å la dem bli positivt overrasket senere heller, om dem skulle finne mine andre sider positiv og bra også da. Samtidig som jeg slipper å føle at jeg skuffer dem hvis jeg ikke konsekvent leverer mine positive og bra sider hele tiden, som jeg eventuelt kunne ha gjort ved førsteinntrykket.

Så generelt, på førsteinntrykk basis så prøver jeg å være mer nøytral og bare generelt hyggelig, verken mer eller mindre.

[subramanian]

Er dette bare med mennesker som ikke kjenner deg fra før av da?

 

La meg se om jeg har forstått deg riktig. Du opplever at du selv klarer å gi fra deg et bra førsteinntrykk og er redd for at mennesker rundt deg skal tro at det ikke er stort mer ved deg? Altså, at du alltid er like positiv og bra som førsteinntrykket ditt tilsier og synes det er kjipt når dem også får se noen mer normale og menneskelige trekk hos deg (og), fordi du føler da at du skuffer dem?

 

I så fall, det hørtes egentlig ikke ut som et veldig ukjent fenomen.

 

Har vært borti lignende tidligere og hva jeg nå gjør, er at jeg ikke prøver å gi fra meg noe utpreget bra førsteinntrykk, men jeg ligger listen heller litt lavere til begynne med. Ved å ikke skru på sjarmen 100% og prøve å få dem til å like meg best mulig med en gang.

 

Og når jeg ligger listen litt lavere til begynne med, ved å skape litt mindre forventninger, så er det enklere å la dem bli positivt overrasket senere heller, om dem skulle finne mine andre sider positiv og bra også da. Samtidig som jeg slipper å føle at jeg skuffer dem hvis jeg ikke konsekvent leverer mine positive og bra sider hele tiden, som jeg eventuelt kunne ha gjort ved førsteinntrykket.

 

Så generelt, på førsteinntrykk basis så prøver jeg å være mer nøytral og bare generelt hyggelig, verken mer eller mindre.

Helt riktig!! Næimen dette var bra svar..... tror jeg skal prøve å gjøre som deg, virker som et lurt triks

[Skallekos]

Helt riktig!! Næimen dette var bra svar..... tror jeg skal prøve å gjøre som deg, virker som et lurt triks

 

Ja vel.