Krimt3k Skrevet 30. mars 2014 Del Skrevet 30. mars 2014 Har et spørsmål til kloke hoder angående dekningsprinsippet.Hovedregelen i norsk strafferett er at skyldkravet er forsett, jf. strl. §40. I dette ligger det at en handling er gjort med viten og vilje, hatt til hensikt en bestemt følge eller vurdert følgen som overveiende sannsynlig. Slik jeg har forstått det er hensiktsforsettet og sannsynlighetsforsettet bare aktuelt i forbindelse med et følgestraffebud."Når det gjelder strl. §163 om falsk forklaring for retten, skriver læreboka følgende om skyldkravet:Forsettet må her som ellers dekke det objektive gjerningsinnholdet. Dette innebærer at vedkommende må være klar over eller regne det som minst overveiende sannsynlig at forklaringen er falsk, at han forklarer seg for retten etc."Hvorfor står det at en må regne det som "overveiende sannsynlig", altså et sannsynlighetsforsett når dette ikke er et følgestraffbud?På forhånd takk for innspill. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 30. mars 2014 Del Skrevet 30. mars 2014 (endret) Sannsynlighets- og hensiktsforsett gjelder ikke bare ved følgestraffebud. De gjelder ved alle straffebud som krever forsett, men ved følgestraffebud må forsettet også omfatte følgen. Endret 30. mars 2014 av krikkert Lenke til kommentar
Krimt3k Skrevet 30. mars 2014 Forfatter Del Skrevet 30. mars 2014 Sannsynlighets- og hensiktsforsett gjelder ikke bare ved følgestraffebud. De gjelder ved alle straffebud som krever forsett, men ved følgestraffebud må forsettet også omfatte følgen. Takk! Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå