Gå til innhold

Jens Stoltenberg er blitt generalsekretær i NATO


Gjest medlem-141789

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Haakon-truet-med-a-abdisere-5118866.html#.U0VsivmSyWE

Kong Haakon mente at kontrakten mellom ham og det norske folk ble brutt i 1913, da statsminister Gunnar Knudsen ville ta fra ham retten til å dele ut ordener.
Åtte år etter at Haakon ble valgt til norsk konge ble venstremannen Gunnar Knudsen statsminister. Den nye regjeringen hadde et program som innebar flere begrensninger av kongemakten. I Tor Bomann-Larsen bok «Vintertronen» fra 2006 fikk det norske folk for første gang vite hvor dyp konflikten mellom konge og regjering var.
Bomann-Larsen forteller om hvordan Kong Olav noen uker etter farens død i 1957 åpnet et helt spesielt brev. Det var forseglet av tre segl og påskrevet at det bare kunne åpnes på kongens forlangende. Brevet inneholder en gjennomgang av krisen og kong Haakon skriver at kontrakten mellom kongen og Norge var brutt.
Effektiv trussel
Statsministeren og Venstre ville ta fra kongen retten til å legge ned veto ved grunnlovsendringer, retten til å foreslå sin etterfølger om det ikke fantes en arving, retten til å åpne og avslutte Stortingets forhandlinger og ordensvesenet skulle avskaffes.
Ordensvesenet var omdiskutert i tiden rundt unionsoppløsningen. Mange oppfattet ordener som en rest av adelsskapet Norge allerede hadde avskaffet. Kongen så det annerledes. Han ville føle seg satt på sidelinjen i samvær med kolleger dersom han ikke kunne gi offisielle ordener.
I det forseglede brevet skriver Haakon om hvor vanskelig avgjørelsen var. Han beklaget at sønnen Olav ikke var eldre og kunne delta i avgjørelsen.
Trusselen om abdikasjon var effektiv. Han tapte én av kampene, den om veto, men vant de andre.

 

 

 

 

- HAAKON VILLE ABDISERE
Statsministeren ba kong Haakon dra fra Norge - ti dager etter at han kom. I 1913 vurderte kongen å følge «rådet».
- Dette har føltes som å åpne en kongegrav. Dette er et helt nytt kongebilde. Kong Haakon kom for å regjere landet, han var en høyst politisk konge, sier Tor Bomann-Larsen. Mandag lanserte han tredje bind av fem i sin store biografi om Haakon og Maud.
«Vintertronen» handler om de første kongeår etter 1905 da verken konstitusjonen eller kongen helt hadde definert sin makt.
Har lest dagbøkene
I «Vintertronen», har Tor Bomann-Larsen fått tilgang til en rekke nye dokumenter, som for eksempel kong Haakons brev til den siste tsaren av Russland. Men det er kong Haakons egne dagbøker fra hans regjeringstid som har dannet mesteparten av grunnlaget. Det er kong Harald som har gitt tillatelsen, og det er første gang de er åpnet for et menneske utenfor kongefamilien.
- Kong Olav snakker om dagbøkene i «Kongen ser tilbake» i 1977. Han sier der at de er av liten politisk interesse, men sier i neste setning at han ikke ønsker dem utenfor huset. Jeg vil si at de i høyst grad er politiske. Kong Haakon skriver nemlig ikke hva han tenker, men akkurat det han sier i samtaler med for eksempel statsministeren, sier Bomann-Larsen.
Det finnes 50 slike dagbøker i A4-format og hver dag i kongsgjerningen er beskrevet med hvem som kom og gikk og hva som ble sagt og gjort. Bøkene er ikke spesielt private av karakter, men de varer fra 1906 til Gerhardsens tredje regjering.
- Ville styre
Det som kommer helt klart frem i boken var at kong Haakon i utgangspunktet ikke så på seg selv som en representativ konge.
- Han så seg selv som krigsmaktens fører, kirkens overhode og regjeringens leder. Det sto det nedfelt i grunnloven og det mente han folket hadde sagt ja til når de stemte om han skulle bli konge, sier Bomann-Larsen. Han sier at konflikter mellom Storting og konge kom til syne nesten med en gang. Bare 10 dager etter kongens ankomst skal dengang statsminister Christian Michelsen sagt at konge kanskje burde pakke kofferten.
Men allerede i 1906 fikk regjeringen svært behov for kong Haakon.
Bomann-Larsen sier at det var kong Haakon som sørget for at integritetsavtalen med svenskene ble undertegnet. Kongen førte forhandlingene, og det var av hensyn til ham og hans svigerfar, den britiske kong Edward VII at svenskene ga seg.
Vurderte abdikasjon
I mange år styrte kongen en rekke mindretallsregjeringer på Stortinget. Bomann-Larsen karakteriserer ham som litt naiv angående hvor langt han kunne gå i å styre. Blant annet skal han en gang ha stemt med mindretallet i regjeringen, noe Christian Michelsen måtte forklare ham at det kunne han ikke. Men kongen var en mann av sterke meninger som var vant til å bli hørt.
Da Norge i 1913 fikk Venstre i maktposisjon, dannet de for første gang en republikansk regjering. De ville omgjøre Grunnloven slik at kongens makt ble innskrenket. I forslagene het det at han ikke lenger skulle lese trontalen (som han ofte hadde medforfattet selv), han skulle ikke utpeke sin etterfølger og ikke være leder for ordensmakten.
- Kong Haakon så dette som et klart mistillitsvotum, og et brudd på kontrakten mellom ham og folket, sier Bomann-Larsen. I 1913 skrev konge så et abdikasjonsbrev der han forklarer situasjonen. Dette brevet har ikke vært gjengitt offentlig før og har vært et strengt klausulert dokument i Nasjonalbiblioteket.
At han valgte å bli, tilskriver Bomann-Larsen at hans valg ikke bare fikk følger for ham, men kronprins Olav.
- Dette var en konflikt mellom konge, statsminister og stortingspresident. Ikke engang regjeringen var informert. Kongen innså at det ville virke absurd om han plutselig abdiserte på grunn av en konflikt ingen visste om. Dessuten viser hans beslutning at han ikke var her på ferie, men at han hadde investert sitt liv - og ikke minst sønnens liv - i Norge.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Historisk sett så måtte jo kongen i all hemmelighet fortelle sin prins (sønn) at Arbeiderpartiet forsøkte å ta livet av monarkiet. Det er mest den saken jeg tenker på. (gammel sak)

Jeg tror du må være mer konkret. Tidspunkt?

 

 

 

Beklager på det sterkeste at jeg har skrevet Arbeiderpartiet, når det faktisk var en statsminister fra Venstre det var snakk om.

Lenke til kommentar

Så da er det ikke å anse for å være av diplomatiet, denne stillingen i NATO (generalsekretær) ?

 

Utskiftningene på Stortinger er ikke noe jeg kjenner særlig inngående, så det var derfor jeg spurte. Og du kommenterte på det som var lettest å kommentere på. At de har rutiner på det, ja det vil jeg også tro at det finnes vedrørende utskiftninger på Stortinget. Men, du forteller ingenting om hvordan disse fungerer i praksis. Virker jo mest som om du gjetter deg fram arthon.

 

Skulle jeg lagt loven i en spoiler?

 

Nå er det vel også første gang Norge har en generalsekretær. Er det i det hele tatt godkjent, at Stoltenberg kan tiltre fra norske myndigheters hold? For om man leser Grunnloven, så ser det vitterlig ut til at Kongen har en del han skulle ha sagt i slike saker.

Hvorfor skulle ikke en politiker kunne tiltre hvilken som helst jobb hvor som helst i verden?

 

Han sier opp jobben som stortings politiker og leder for Arbeiderpartiet. Han har seks måneders karantene før han tiltreder i ny jobb.

Mest sannsynlig er han ferdig som politiker i Norge.

 

Han overtar jobben etter en Danske som også har vært statsminister i et Skandinavisk kongedømme.

 

Hva er forskjellen på en politiker som slutter på tinget og går over i jobb i First House, et Norsk industri selskap, som generalsekretær i NATO eller en eller annen jobb i FN?

 

Politikere går jo andre veien også - Eksempel vår utenriksminister Børge Brende som sluttet som politiker i 2009 etter å ha vært Miljøvern Minister fra 2001-2004, Handels og Industri Minister fra 2004-2005.

Han "forlot Norge" og var Chairman of the UN Commission on Sustainable Development 2003-2004.

International Vice Chairman of the China Council for the International Cooperation on Environment and Development (advisory board to the State Council) fra 2005.

Managing Director for World Economic Forum from 2008.

Generalsekretær for Norges Røde Kors fra 2009.

Ble igjen Managing Director for World Economic Forum fra 2011.

Og nå utenriksminister for Norge.

 

Alle disse scenarioene har skjedd med Norske politikere - du oppkonstruerer en problemstilling som ikke eksisterer.

Endret av arthon
Lenke til kommentar

Alle disse scenarioene har skjedd med Norske politikere - du oppkonstruerer en problemstilling som ikke eksisterer.

 

 

Mulig det. Men vi har likevel en Grunnlov som sier noe om tingenes tilstand slik de har vært.

 

Og den er ganske tydelig på at det er Kongen som står øverst i omtrent alt, selv om makten i praksis er tredelt, så har Kongen siste ordet. Vi er jammen ganske heldige som har en Konge med vetorett, selv om den er et "monarkiets selvmord" om den først skulle bli tatt i bruk.

 

Les Grunnloven den er ganske tydelig, og jeg ble ikke helt klok, men det har jeg nå påpekt 2 ganger, at jeg er litt i tvil.

 

Altså, spørsmålet går på det om at norske politikere for eget forgodtbefinnende KAN ta en hver stilliing de bare måtte ønske, som utfordrer Kongens suverenitet i Grunnloven?

 

Er det tydelig nok nå? Og man kan holde spørsmålet åpent selvfølgelig, om det i det hele tatt er en utfordring for Kongens makt i landet Norge, at en annen norsk statsborger tar stillingen som akkurat hva NATOs generalsekretær måtte befatte?

 

Det er vel et åpen spørsmål som gjerne kunne hatt sin egen diskusjon. Men en diskusjon består ikke av kun deg arthon eller kun meg. Så jekk deg nå ned litt i dine bastante konklusjoner, om at "sånn er det!"

 

Det betyr ingenting om det er en danske som har hatt stillingen innen NATO før Stoltenberg. Det er kun Grunnloven som betyr noe her i landet, når det kommer til maktbalanse! :)

Lenke til kommentar

 

Hva er forskjellen på en politiker som slutter på tinget og går over i jobb i First House, et Norsk industri selskap, som generalsekretær i NATO eller en eller annen jobb i FN?

Politikere går jo andre veien også - Eksempel vår utenriksminister Børge Brende som sluttet som politiker i 2009 etter å ha vært Miljøvern Minister fra 2001-2004, Handels og Industri Minister fra 2004-2005.

Han "forlot Norge" og var Chairman of the UN Commission on Sustainable Development 2003-2004.

International Vice Chairman of the China Council for the International Cooperation on Environment and Development (advisory board to the State Council) fra 2005.

Managing Director for World Economic Forum from 2008.

Generalsekretær for Norges Røde Kors fra 2009.

Ble igjen Managing Director for World Economic Forum fra 2011.

Og nå utenriksminister for Norge.

Alle disse scenarioene har skjedd med Norske politikere - du oppkonstruerer en problemstilling som ikke eksisterer.

 

 

Generalsekretær i NATO styrer med en militære organisasjon, og i Norge så er Kongen den øverste leder. Til og med generalene i de militære grenene vil følge Kongen.

 

Det er derfor jeg reagerer så kraftig. Fordi de andre tingene du har ramset opp har mer med sivil utvikling å gjøre. Grunnloven sier at kun Kongen har den øverste militære makt.

 

Nå sier jeg ikke at Jens Stoltenberg får militærmakt av stillingen sin, men han vil syssle veldig tett på det militære, og representere dem. Det er derfor jeg stiller spørsmål ved om det faktisk er såpass innblanding i militære anliggender, at det kanskje kanskje - kanskje - utfordrer Kongens suverenitet i militære anliggender for Norge ?

Endret av G
Lenke til kommentar

Og hvem vet..

 

Kanskje Jens Stoltenberg, som den monarki-"hater" han er, har søkt om jobben i NATO i trass, for nok en gang å utfordre Kongens rolle - for andre gang !

 

Første - medaljeutdelingssaken ovenfor veteranene..

 

Kanskje det er med overlegg. At Jens forsøker med spett og flytte den tunge steinen (Kongen), slik at monarkiet skal begynne å slå sprekker .. (så nå har han lirket litt på en side, og nå prøver han på ny å lirke litt på en annen kant av steinen)

 

(litt konspiratorisk, men jeg følte at jeg var i det konspiratoriske hjørnet her og nå) :D

Endret av G
Lenke til kommentar
  • 8 år senere...

Halla! 

Ehm, hva tenker dere idag da gentlemen? 

Bor i öst Norge og begynner föle det er mye spring i skogene våres. Nå i sommer er det Britter (RA) som er og trener ved norske grensa på svenske siden mot Tröndelag. 

 

Jeg bodde i trh da 30instruköterer blev en base og 700 us marines med bergrum fulle av nato utstyr. 

 

Jeg jobbet også med Ukrainare 2010-2014 så min syn på Ukraina greja er litt annerledes enn media sin. 

 

Fyring med ved er jo noe som nesten föles som att dem tar vekk fra oss snart. 

 

Mange tanker. 

 

Husk at i maidan så viftet dem med EU flag allerede i 2013... 

 

Mvh

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...