Et vanskelig forhold

[AnonymDiskusjon]

Jeg har et veldig vanskelig forhold til faren min. Jeg elsker han over hele denne jord for alt han har gjort for meg og min familie. Han har vært gjennom mye, han er veldig gammeldags, selv om han har levd i eksil i over 25 år. Han kan være veldig dominerende og voldelig. Jeg har fått en del juling når jeg var mindre, det verste var når han slo min mor, den tid i dag, er han ikke som før, mine yngre søsken har aldri blitt slått av han. Men han har fortsatt anfall av og til , han kan miste kontrollen, fra å være en snill og grei far kan han bli en voldelig og et grusom. Jeg opplever selv at barndommen virker inn på meg av og til, jeg prøver å ikke være som han, at hvis noen klager på meg eller gjør ikke som sier, gjør noe urettferdig mot meg så gjør jeg som han snakker ikke til vedkommende, ignorerer de fullstendig og det har skjedd på jobb flere ganger. Derfor er det veldig vanskelig å kjenne meg, noen har sett mine bra sider, andre dårlig sider, når de 2 personene møter hverandre og da snakker om meg, føler de sikkert som om de snakker om to ulike personer. Faren min og jeg kunne krangle for eksempel angående små ting, som vi var uenig og det endte meg en gang at vi ikke snakket til hverandre i over 6 mnd. Jeg kunne sitte i andre rommet og høre han snakke dritt om meg, kalle meg narkomann, et mislykkede menneske. Etter en tid ba han om unnskyldning, aldri face til face, men liksom bare snakka til meg og vi ble liksom venner igjen. Da var jeg plutselig en bra sønn, og alt et der. han snakket ofte bra om meg når jeg ikke var rundt han, og når folk gav meg ros, svarte han til dem, det er tidlig å si noe. Han gav meg aldri ros for noe, før jeg fikk lappen. Da ble han virkelig glad at jeg hadde klart det. Men det var en krangel før det vi hadde ikke snakket i 3-4 mnd, hadde begynt på universitetet og han sendte en mld om hvor stolt han var og om våre problemer. Jeg gråt fordi faren min skrev, at han var stolt av meg , han har aldri sagt ordet men han skrev det. Å vokse opp som en fremtidlig idrettsutøver var min drøm, men jeg hadde aldri støtten fra familien, det var ingen som var rundt meg og sa bra, eller jeg er stolt av deg gutten min. Jeg kunne komme med en 5er på en prøve og han ville si hvorfor klarte du ikke å få 6? Sist gangen jeg var hjemme, så var han så jevla opptatt av med hvem jeg var ute med på byen og jeg sa at han hadde ikke noe med det å gjøre. Jeg måtte ofre min bestevenn på en måte, han kunne aldri komme til mitt hus, fordi han ville ikke ha sånne som han ( han var fra et annet land) i huset sitt. Han kan liksom bli rasist fordi han føler at å verdsette venner er feil, ettersom venner kommer bare til å svikte deg til slutt. han her var liksom en fyr som hadde så mange venner at man ikke kunne telle, den dag i dag har han ingen. Enten fordi de sviktet han på en eller annen måte. Han har mange bra egenskaper som familie far, han er veldig opptatt at familien står sammen, og når du er i fred med han så finnes det ikke bedre far enn han. Men han er fyr med to ansikter. Denne gangen mente han en venn av meg hadde stjelt noe fra bilen hans. noe som ikke er sant, ettersom jeg hadde gjenstanden i bilen, etter ha sluppet mine venner hvor de bor. Han har også før sagt liksom til min familie for å få dem i sin side, at jeg har sagt det og og jeg har sagt datt. Det er litt rart- han kan begynne å juge for å late som han er selve ofret. Han kan bli manipulerende som sagt, jeg tror han har gjemt gjenstanden sånn at vennene mine skal bli framstilt som tyver. Han ringte meg, var på vei å dra den dagen, jeg sa ikke farvel ingenting, før jeg dro, han snakket jo ikke med meg dagen før.Jeg visste ikke hvorfor trodde fordi han var sur på min mor, men det var fordi jeg hadde kommentert vekten hans, at han ikke trente riktig og ikke var sunn. Jeg vil jo det beste for han, men han svarte med : jeg har bedre kropp en du. Han er som ei kvinne- jeg bare du har bedre kropp en meg ? jeg har en kropp som alle i din alder drømmer om å ha , hva er det du snakker om. Det er som å si du er feit til en og han svarer det er du også- der er du skinny. Men det verste var at han ringte meg og spurte om den gjenstanden som var borte- og jeg sa at den ligger i bilen. Da sa han du og dine tyve venner du er sånn du også, og banna omg, jeg bare avbrutta kontakten. Jeg tenkte liksom jeg vil ikke ha en sånn fyr rundt mine fremtidlige barn, han elsker barn- jeg kunne nesten ikke vente til å få barn ,fordi han vil så gjerne ha barnebarn. Han er som en mann ei kvinne har giftet seg, som elsker henne og er verdens mest sjarm ende fyr, men samtidig om natta endrer han humor uten å drikke eller å bruke stoff helt utrolig. Som sagt han er gammeldags, jeg trodde jeg kunen endre han, og han har endret seg, han bruker ikke vold lenger, men han klarer fortsatt ikke å passe på hva han sier mer, han sa liksom jeg har tolerert deg for lenge , og bla bla . Snakka med min mor, han var helt gal den dagen jeg dro, men nå er alt som om ingenting skjedde. Mamma snakker om det pisset at alle familier opplever oppturer og nedturer, greit men det er ikke noe balanse her. Hun har sluttet å snakke eller krangle med han, bare hører på han. like greit. Men hjemme snakker om han om at jeg egentlig er en grei gutt, og om at jeg burde finne meg en dame som har utdanning og bla bla, snakker om min fuckings framtid, at det var moren min sin skyld at det hele skjedde, han skal alltid finne noen å skylde på, at jeg ikke burde henge med de folka , vennene mine, som han ikke kjenner. de er sånne greie gutter. Men jeg tror ikke jeg drar hjem på en stund. Jeg vil bare ikke møtte han, men kjipt å ikke møte resten av familien på grunn av han. Jeg bor veldig langt unna. Vi kommer sikkert til å bli venner igjen, men akkurat nå hater jeg han, og er veldig skuffet over han. Han tror at det er bare greit å gjøre sånn, hele tiden har han påpekt at moren min er årsaken til problemene i familien vår, jeg trodde på han , men jeg ser det egentlig er han som er problemet og det har han alltid vært. Fortjener han en ny sjanse? Jeg kunne skrevet så mye, men da kunne jeg like greit skrevet en hel bok.

Anonymous poster hash: 020d1...25d

[Gjest Bruker-95147]

Du er flink til å jobbe med deg selv, og slippe alt unødvendig drit som du verken eier eller trenger huske. Hva angår din far og deres forhold, beskriver du ting og tang som passer godt på min egen historie. Jeg forsøkte noen år (alt for mange), å imøtekomme og være diplomatisk, men til slutt mistet jeg helt interessene for "spillet", fordi uansett hva jeg gjorde, så ble det aldri bra nok. Det er ikke min feil (jeg eier ikke det problemet), og jeg tilgir så klart min far for hans egen grunnleggende usikkerhet, fordi det er nettopp den "usikkerheten som snakker" når vi blir uenige og han ville kritisere og dømme meg. Men det betyr ikke at jeg behøver finne meg i det på samme måten som før.

 

De siste årene har jeg ganske enkelt bare latt det være sånn - har ikke forsøkt å gjøre noe med det i det hele tatt. Gjør de vanlige "pliktige" hilsningene (høytider og sånt), samt er bestandig blid og høflig med han. Vi har ikke hatt særlig med kontakt nå, men han har det bra og jeg har det bra, og hvis det endrer seg, ja, så endrer det seg ...

 

Lykke til

[AnonymDiskusjon]

Du er flink til å jobbe med deg selv, og slippe alt unødvendig drit som du verken eier eller trenger huske. Hva angår din far og deres forhold, beskriver du ting og tang som passer godt på min egen historie. Jeg forsøkte noen år (alt for mange), å imøtekomme og være diplomatisk, men til slutt mistet jeg helt interessene for "spillet", fordi uansett hva jeg gjorde, så ble det aldri bra nok. Det er ikke min feil (jeg eier ikke det problemet), og jeg tilgir så klart min far for hans egen grunnleggende usikkerhet, fordi det er nettopp den "usikkerheten som snakker" når vi blir uenige og han ville kritisere og dømme meg. Men det betyr ikke at jeg behøver finne meg i det på samme måten som før.

 

De siste årene har jeg ganske enkelt bare latt det være sånn - har ikke forsøkt å gjøre noe med det i det hele tatt. Gjør de vanlige "pliktige" hilsningene (høytider og sånt), samt er bestandig blid og høflig med han. Vi har ikke hatt særlig med kontakt nå, men han har det bra og jeg har det bra, og hvis det endrer seg, ja, så endrer det seg ...

 

Lykke til

ja det er den usikkerheten, tenkte det er feil at jeg skrev om det, ville bare få ut frustrasjonen min. Helt sikkert fordi jeg beskytter han tross alt han er min far. Problemet mitt er at jeg ikke kan tror jeg ha et forhold til faren min som du har, men jeg skal prøve. Jeg skal ikke la han glemme det selv om han skulle be om unnskyldning, fordi han dreit seg virkelig ut denne gangen. Har liksom blokka mobil nr hans og det. Jeg må heller fokuserer å være blid og selvsikker og ikke bli som min far. Det verste med han er at han kan ignorere alle hjemme går på jobb later som ingenting, det klarer ikke jeg, vanskelig å ha en god dag på jobb når ting gikk til helvete hjemme, men jeg må prøve. Takk for svar.

 

Anonymous poster hash: 020d1...25d

[Gjest Bruker-95147]

Det jeg har lært meg selv, og som jeg håper min far skal fatte, før det er for sent for ham, er at hvis han åpner hjertedøren for alle barna sine, og ikke dømmer dem etter eget humør og personlige verdier, så finner han fred med seg selv, og han "healer" alle oss barna, som han har skjøvet fra seg

 

Han må rett og slett bli en ekte far, og ekte fedre skal elske sitt barn betingelsesløst

 

Men det er som sagt ikke noe problem for meg lengre, fordi jeg har skjønt dette, og skyver ikke mine egne barn fra meg eller min egen far - dermed er den skyggen som vår familie skapte sammen og som ble overført til oss barna, blitt helt borte, og jeg er fri fra den ødeleggende familieskyggen

[AnonymDiskusjon]

Det jeg har lært meg selv, og som jeg håper min far skal fatte, før det er for sent for ham, er at hvis han åpner hjertedøren for alle barna sine, og ikke dømmer dem etter eget humør og personlige verdier, så finner han fred med seg selv, og han "healer" alle oss barna, som han har skjøvet fra seg

 

Han må rett og slett bli en ekte far, og ekte fedre skal elske sitt barn betingelsesløst

 

Men det er som sagt ikke noe problem for meg lengre, fordi jeg har skjønt dette, og skyver ikke mine egne barn fra meg eller min egen far - dermed er den skyggen som vår familie skapte sammen og som ble overført til oss barna, blitt helt borte, og jeg er fri fra den ødeleggende familieskyggen

ser at du her gått sikkert gjennom mye av det jeg har, i det minste kan vi finne oss i det mer og sikre en bedre omgivelser for de som er omkring oss, spesielt for våre fremtidige barn, tror ikke vi blir perfekt foreldre, men jeg vil vil unngå de feilene faren min har gjort med meg med mine unger. Han pleide å si jeg er også din venn jeg sa til han jeg trenger ikke en venn som hele tiden blir uvenn, jeg trenger en far. Jeg vil ikke være en venn for ungene mine, men kun deres far som aldri vender ryggen til dem uansett hva.

 

Anonymous poster hash: 020d1...25d

 

Det jeg har lært meg selv, og som jeg håper min far skal fatte, før det er for sent for ham, er at hvis han åpner hjertedøren for alle barna sine, og ikke dømmer dem etter eget humør og personlige verdier, så finner han fred med seg selv, og han "healer" alle oss barna, som han har skjøvet fra seg

 

Han må rett og slett bli en ekte far, og ekte fedre skal elske sitt barn betingelsesløst

 

Men det er som sagt ikke noe problem for meg lengre, fordi jeg har skjønt dette, og skyver ikke mine egne barn fra meg eller min egen far - dermed er den skyggen som vår familie skapte sammen og som ble overført til oss barna, blitt helt borte, og jeg er fri fra den ødeleggende familieskyggen

ser at du her gått sikkert gjennom mye av det jeg har, i det minste kan vi finne oss i det mer og sikre en bedre omgivelser for de som er omkring oss, spesielt for våre fremtidige barn, tror ikke vi blir perfekt foreldre, men jeg vil vil unngå de feilene faren min har gjort med meg med mine unger. Han pleide å si jeg er også din venn jeg sa til han jeg trenger ikke en venn som hele tiden blir uvenn, jeg trenger en far. Jeg vil ikke være en venn for ungene mine, men kun deres far som aldri vender ryggen til dem uansett hva.

 

Anonymous poster hash: 020d1...25d

" ikke finne oss i det mer "

 

Anonymous poster hash: 020d1...25d

 

Det jeg har lært meg selv, og som jeg håper min far skal fatte, før det er for sent for ham, er at hvis han åpner hjertedøren for alle barna sine, og ikke dømmer dem etter eget humør og personlige verdier, så finner han fred med seg selv, og han "healer" alle oss barna, som han har skjøvet fra seg

 

Han må rett og slett bli en ekte far, og ekte fedre skal elske sitt barn betingelsesløst

 

Men det er som sagt ikke noe problem for meg lengre, fordi jeg har skjønt dette, og skyver ikke mine egne barn fra meg eller min egen far - dermed er den skyggen som vår familie skapte sammen og som ble overført til oss barna, blitt helt borte, og jeg er fri fra den ødeleggende familieskyggen

ser at du her gått sikkert gjennom mye av det jeg har, i det minste kan vi finne oss i det mer og sikre en bedre omgivelser for de som er omkring oss, spesielt for våre fremtidige barn, tror ikke vi blir perfekt foreldre, men jeg vil vil unngå de feilene faren min har gjort med meg med mine unger. Han pleide å si jeg er også din venn jeg sa til han jeg trenger ikke en venn som hele tiden blir uvenn, jeg trenger en far. Jeg vil ikke være en venn for ungene mine, men kun deres far som aldri vender ryggen til dem uansett hva.

 

Anonymous poster hash: 020d1...25d

" ikke finne oss i det mer " ikke finne oss i det mer

 

Anonymous poster hash: 020d1...25d