Hva skal jeg gjøre?

[Slettet---]

Prøver og lufte litt tanker her angående fremtidige utsikter, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av meg snart.

 

Er nå 19 år, blir 20 i desember. Fullført alt fram til 2.VGS, da droppet jeg ut av 2 linjer etter å funnet ut at det ikke var noe for meg. Så satt jeg på ræva 1 år og ventet på at jeg skulle inn i militæret, dette er noe jeg var og er super motivert for fortsatt! Men neida, jeg skulle jo såklart greie å ryke menisken + korsbåndet 1 måned før innrykket. Fikk da utsettelse 1 år.

 

Foreldrene mine er så syyykt opphengt i at jeg må, MÅ ha generell studiekompetanse. Jeg veit at dette er for mitt eget beste, men jeg takler bare ikke skole biten. Jeg får helt vondt inni meg av det vi lærer i f.eks norsk. Jeg ser ikke en logisk grunn eller på noe tidspunkt at jeg kommer til og få bruk for en diktanalyse av Tarjei vesaas eller noen av de andre skrullingene. Jeg kan ikke fordra den bullshitten av litteraturen lærern serverer. Her omdagen så leste hun opp ett dikt som bare var "ukultur" stokket sammen til noe helt patetisk potetstappe, hvor inni helvete er det her noe fornuftig? Jeg spør meg selv hvorfor vi ikke lærer om f.eks Nikola Tesla? Hvor hadde vi vært idag uten han?

 

Uansett, siden foreldrene mine vil mitt eget beste punger de gladelig ut 73k i året så jeg kan ta opp fag ved Bjørknes i Oslo. Jeg har ditchet utallige timer fordi jeg hater skolen, altså dere sier sikkert bare suck it up. Men jeg kan rett og slett ikke noe for det, det er helt forjævelig. Jeg syntes selv jeg kaster bort livet mitt og mine glansdager ved å sitte der å deppe.

 

Jeg skulle inn som grensevakt i militæret og har lyst til å bli noe innen militæret, drømmen hadde vært marine/fallskjermjeger eller spesial båt operatør. Nå tenker dere, hvordan kan du være motivert for det? Men ikke fullføre noe så lett som skole? Vel, det finnes en viss forskjell på motivasjon til å fullføre noe du brenner for og det du har lyst til å brenne ned til grunnen.

 

Siden mars i 2013 har jeg trent minst 4 ganger i uken, jeg skippet ikke 1 dag på 6 måneder. Jeg fikk heldigvis operert kneet mitt nå 27. Januar og er på bedringens vei, men det regnes fort med 1 år med opptrening sånn ca.

 

Så nå sitter jeg her å tenker; hvor skal jeg gjøre av meg? Jeg får bare lyst til og rømme vekk fra alt dette utdannings presset osv.

 

Hva kan jeg oppnå uten generell studiekomptanse? Ifølge dagens samfunn, ingenting.

 

Sånn jeg ser det har jeg 2 veier jeg har lyst til og føre livet mitt fram på. Ene er å bli rik, sånn at jeg kan leve i luksus. Kjøpe det meste jeg har lyst på og gjøre hva jeg vil.

 

Den andre er leve uten noen som form for penger, bare av naturens ressurser og ikke ha noen forpliktelser osv. Så og si som en uteligger, pakke sekken min og bare begynne å gå.

 

Takk til alle som gidder å lese og si sin mening.

[koosepus]

Du er nok ikke den eneste som tenker slik.. hva med å prøve å jobbe litt?

[Slettet---]

Du er nok ikke den eneste som tenker slik.. hva med å prøve å jobbe litt?

Har søkt på 2-3 jobber hittil, var på ett intervju men fikk den ikke. Men tenkte jeg skulle faktisk ta og søke 2 steder til når jeg kommer hjem.

 

Jeg kan jo også nevne litt av hva jeg tenker angående jobber!

 

Liker mennesker, har lyst til og gjøre en forskjell i livet til andre. Jeg vil ha en betydningsfull jobb, som blir respektert og sett på som bra av andre.

 

-Lærer

-Frivillig hjelpearbeider

-Militæret

-Forskning relatert til å hjelpe andre

-Forskning på dyr, f.eks hvithaier, tigere osv. Ikke sånn teste parfymer, dyremishandling

-Ting av teknologisk interesse (Data o.l)

 

Dette er ting jeg kan tenke meg, men som sagt så må man ha generell studiekompetanse innenfor mye av det.

[koosepus]

 

Du er nok ikke den eneste som tenker slik.. hva med å prøve å jobbe litt?

Har søkt på 2-3 jobber hittil, var på ett intervju men fikk den ikke. Men tenkte jeg skulle faktisk ta og søke 2 steder til når jeg kommer hjem.

 

Jeg kan jo også nevne litt av hva jeg tenker angående jobber!

 

Liker mennesker, har lyst til og gjøre en forskjell i livet til andre. Jeg vil ha en betydningsfull jobb, som blir respektert og sett på som bra av andre.

 

-Lærer

-Frivillig hjelpearbeider

-Militæret

-Forskning relatert til å hjelpe andre

-Forskning på dyr, f.eks hvithaier, tigere osv. Ikke sånn teste parfymer, dyremishandling

-Ting av teknologisk interesse (Data o.l)

 

Dette er ting jeg kan tenke meg, men som sagt så må man ha generell studiekompetanse innenfor mye av det.

 

 

Ja, men du kan også gå Helse og oppvekstfag, det er bare to år på vgs så kan du bli lærlig i f.eks. helsearbeider eller ambulansearbeider. Det er en jobb der ut stort sett jobber med mennesker.

Endret 26. mars 2014 av koosepus

[Slettet---]

 

 

Du er nok ikke den eneste som tenker slik.. hva med å prøve å jobbe litt?

Har søkt på 2-3 jobber hittil, var på ett intervju men fikk den ikke. Men tenkte jeg skulle faktisk ta og søke 2 steder til når jeg kommer hjem.

 

Jeg kan jo også nevne litt av hva jeg tenker angående jobber!

 

Liker mennesker, har lyst til og gjøre en forskjell i livet til andre. Jeg vil ha en betydningsfull jobb, som blir respektert og sett på som bra av andre.

 

-Lærer

-Frivillig hjelpearbeider

-Militæret

-Forskning relatert til å hjelpe andre

-Forskning på dyr, f.eks hvithaier, tigere osv. Ikke sånn teste parfymer, dyremishandling

-Ting av teknologisk interesse (Data o.l)

 

Dette er ting jeg kan tenke meg, men som sagt så må man ha generell studiekompetanse innenfor mye av det.

 

 

Ja, men du kan også gå Helse og oppvekstfag, det er bare to år på vgs så kan du bli lærlig i f.eks. helsearbeider eller ambulansearbeider. Det er en jobb der ut stort sett jobber med mennesker.

 

Har ikke veldig lyst til og tørke gamle mennesker i ræva.

 

Er ikke veldig fan av eldre mennesker generelt.

[€uropa]

Foreldrene mine er så syyykt opphengt i at jeg må, MÅ ha generell studiekompetanse. Jeg veit at dette er for mitt eget beste, men jeg takler bare ikke skole biten. Jeg får helt vondt inni meg av det vi lærer i f.eks norsk. Jeg ser ikke en logisk grunn eller på noe tidspunkt at jeg kommer til og få bruk for en diktanalyse av Tarjei vesaas eller noen av de andre skrullingene. Jeg kan ikke fordra den bullshitten av litteraturen lærern serverer. Her omdagen så leste hun opp ett dikt som bare var "ukultur" stokket sammen til noe helt patetisk potetstappe, hvor inni helvete er det her noe fornuftig? Jeg spør meg selv hvorfor vi ikke lærer om f.eks Nikola Tesla? Hvor hadde vi vært idag uten han?

 

Norsk er nok det ene faget som du vil ha bruk for uansett hvis du skal ha studiekompetanse og studere videre. Du vil aldri få bruk for en analyse av Tarjei Vesaas, men du vil ha bruk for å kunne lese en tekst, tolke den riktig, oppdage de viktige momentene og formidle resonnementer strukturert på høyt nivå. For øyeblikket sitter jeg midt i en hjemmeeksamen som skal være på 8500 ord. Jeg studerer økonomi og så langt i studiet har jeg hatt langt mer nytte av det jeg lærte i norsk enn det jeg lærte i økonomistyring på videregående.

 

 

Du er nok ikke den eneste som tenker slik.. hva med å prøve å jobbe litt?

Har søkt på 2-3 jobber hittil, var på ett intervju men fikk den ikke. Men tenkte jeg skulle faktisk ta og søke 2 steder til når jeg kommer hjem.

 

2-3 jobber er ikke mye, så jeg er ikke overrasket over at du ikke har jobb ennå. Ikke en gang folk som har studiekompetanse kan være kresne. Jeg og flere andre studenter jeg kjenner har søkt på et tosifret antall jobber på rad uten en gang å få svar. Fortsett å søke, men du må nok kaste nettet litt mer vidt hvis du vil ha jobb i overskuelig fremtid.

Endret 26. mars 2014 av Zarac

[ZerothLaw]

Som du såvidt nevner, så er det ikke langt man kommer uten utdanning i dag. Personlig ville jeg ikke blitt forundret om man om 20 år må ha en bachelor i salg for å jobbe i klesbutikk ettersom høy utdanning i dag er blitt noe dagligdags som alle kan oppnå. Dersom du har høye ambisjoner, er det med andre ord ikke mange veier utenom. Selvfølgelig kan man også være heldig på andre måter, men den sikreste veien å gå er ofte en god utdanning med gode muligheter etter utdanningen.

 

Ville det kanskje vært en god motivasjonsfaktor dersom utdanningen var betalt? Isåfall kan du jo vurdere en av de utallige linjene du kan gå på de forskjellige krigsskolene. Solide tekniske-, og andre lederutdanninger. De er tøff, både teoretisk og praktisk, men du er lønnet gjennom hele utdanningen, og får en av de bedre utdanningene du kan få her i Norge. Alle linjene krever vel å merke studiekompetanse, men om du velger tekniske linjer så kan du ta forkurs for ingeniørfag ved en sivil høyskole først. Det er et år med mye teori, men det er bare det ene året med norsk, samfunnsfag, engelsk, matte og fysikk. Består du det er du søknadsberettiget til alle ingeniørutdanninger i landet, inkludert Forsvarets høyskoler og krigsskoler.

 

Når jeg tok forkurset flyttet jeg bevisst til en annen by for å ta det, slik at jeg fikk et nytt miljø rundt meg det året jeg tok det, og mer tid til skolearbeidet. Fra videregående hadde jeg ca 3,5 i snitt, og fra forkurset gikk jeg ut med 5,8 i snitt. Jeg er ganske sikker på at det at jeg flyttet spilte en stor rolle i den sammenheng. Alle vennene mine i den "nye" byen var folk jeg gikk på skole med, og jeg passet på å holde meg med de mest seriøse.

 

Jeg forstår godt at du har skolen langt opp i halsen. Et friår fra skole hadde kanskje også ikke vært så dumt før du begynner på noe nytt. Et år i førstegangstjenesten er nok ikke dumt da. Da vil du få en myk start når du eventuelt begynner på skole i Forsvaret, og du får bygd deg opp litt motivasjon og selvdisiplin i løpet av året i førstegangstjeneste. Velg noe som du syntes er spennende slik at du kan satse mot det når du kommer inn - da er det mindre sannsynlig at du ender opp med en "kjip" tjeneste.

 

Regner med du allrede har sett de, men her er mulighetene i Forsvaret basert på utdanningsbakgrunn: http://forsvaret.no/utdanning-karriere/soknad-og-opptakskrav/Sider/Utdanningskrav.aspx

Endret 27. mars 2014 av miodland

[RunRookieRun]

Jeg kan identifisere meg veldig med deg. VGS for meg var bare helt håpløst. Jeg hadde nok evnene til å komme meg gjennom, men gadd bare ikke. Jeg gikk ferdig alle 3 årene, men strøyk av alle ting i norsk muntlig.

 

Uansett, det var nå så. Jeg tenkte at det ordner seg for meg uansett. Dro i forsvaret, tok befalskolen og ble der i totalt 3 år. Kom selvfølgelig ikke inn på befalskolen med en gang da jeg ikke hadde SK, men gikk bra året etter med anbefalingsbrev fra troppsjefen jeg hadde under førstegangstjenesten.

 

Kom ut og startet i jobb 2 dager etter jeg dimmet og har jobbet frem til 3 år siden da jeg startet på en bachelor på markedshøyskolen. Jeg kom inn der rett og slett fordi jeg fyllte 25 året jeg søkte og de kun krevde at jeg hadde jobbet eller studert i 5 år for å kompensere for manglende studiekompetanse. Kom også inn på BI på samme grunnlag, så hadde valgmuligheter.

 

Ting som jeg har forstått i ettertid er at grunnen til at jeg ikke "orket" å jobbe med skolen er at jeg hadde null motivasjon for videre studier. Hadde jeg hatt det hadde jeg også hatt et mål å jobbe mot.

 

Jeg vil ikke anbefale noen å gjøre som meg med å vente på å bli 25 år. For det første er det mange skoler man ikke kommer inn på med et slikt grunnlag, og for det andre kan det hende at du "våkner" før jeg gjorde. Grunnen til at jeg ikke fikk suget etter videre utdanning før det var at jeg fikk en jobb etter forsvaret jeg likte godt, og som viste meg hva jeg likte å gjøre og hvilken type stilling jeg kunne trives i resten av livet.

 

Slik jeg ser det har du jo nå et år du skal trene deg opp, så anbefalingen min vil være å ta opp de fagene du mangler under denne tiden. Vet dette høres ut som "ta deg sammen" svar, men ta det fra en som har vært i en lignende situasjon, det gjør det så utrolig mye lettere for deg i fremtiden. Hull i CV'en blir mer og mer viktig å unngå etterhvert. Det har vært mang en natt jeg har ligget i sengen med total angst over hva jeg skal gjøre.

 

Håper alt ordner seg for deg og du finner et mål du vil oppnå og motivasjonen du trenger for å gjøre jobben som kreves.

 

Trenger du noen flere "livsråd" så sender du meg en PM ;-P

Endret 27. mars 2014 av RunRookieRun

[Slettet---]

Tusen Takk folkens!

 

Er klar over at norsk er veldig viktig, men jeg hadde heller håpet på at de gikk litt mer på riktig skriving etc enn slike ufordragelige dikt samlinger av LSD høye tullekopper. Det er for mye unødvending litteratur i faget, skulle heller vært oppført som Norsk språkhistorie for de spesielt interesserte.

 

Jeg veit selv at hvis jeg virkelig gidder så kunne jeg fint fått glatt over 5 i snitt. Jeg var på 75% av timene i samfunnsfag, leste kun sammendragene 1 time før eksamen og fikk 5'er. Satt i 1 hel måned og bare spilte istede for å lese.

 

Litt av problemet jeg ser med dette å skaffe seg en fin utdanning hvor man kan tjene mye penger er at du som regel er minst over 25 år før du er ferdig. Gjerne enda eldre og du skal da ut på ett boligmarked med latterlige priser + studielån langt oppi stompen som må nedbetales. Jaja, du klarer deg sikkert fint. Men tviler sterkt på at man har energien og pengene til å da leve livet. Ta seg noen turer til utlandet her og der i nærmeste framtid.

 

Så er du 30 år, du har nå fått litt egenkapital, betalt ned studielån. Nå har du tid til å reise og penger, men heisann der dukket det jaggu opp ei kone og vips ble familien 2 små barn større. Jaja, får vel bare utsette planene litt til da.

 

Dæven du er nå 50 år, barna dine har vokst opp, du nærmer deg gjeldsfrihet og muligheten til å bruke penger til hva du vil. Kjipern du har nå så lite energi til og reise, oppleve ting, hoppe i fallskjerm etc.

 

Nå er du pensjonist, lykke til med å holde ut 1 hel dag uten å ta deg en blund.

 

---------

Slik ser jeg meg for et A4 liv som 80% av folket som skal "studere og bli noe viktig" her i Norge kommer til og ende opp.

 

Sikkert fint og frodig, men dette vil ikke jeg.

 

Jeg vil leve mens jeg kan.

 

 

Er også veldig flink med økonomi, har nesten alltid penger til og kjøpe det jeg vil, ikke noe dumme lån eller utgifter. Har også 800.000NOK i egenkapital igjennom litt tragiske hendelser.

 

Jeg har tenkt på å ta opp lån på 1,2mill, finne en leilighet til 2 mill i Oslo. Relativt grei standard og størrelse som jeg da kan leie ut til disse studentene som trenger sårt ett sted å bo. Mens jeg koser meg i militæret, evt hjemme hos mor og far.

[ZerothLaw]

Mja, men du ser jo ganske pessimistisk på ting. Det er et spørsmål om hva du selv vil, og prioritering. Du kan fint leve et friskt liv selv om du er student. Kone og barn kan være uforutsigbart, men det er jo fortsatt et liv det også. Det spørs helt på hva du legger i "å leve".

 

Jeg er 26 år, ferdig som student når jeg er 27. Har jobbet 5 år i Forsvaret før jeg begynte å studere, hvor jeg tjente godt og opplevde mye - uten utdanning fra før annet enn to år på yrkesfag. Jeg føler ennå at jeg er ung og har livet foran meg. Du skal ikke være redd for å utsette utdanning noen år dersom du ikke føler for det akkurat nå, men jeg tror du skal revurdere synet ditt på det såkalte A4-livet. Dessuten, siden jeg nevnte betalte utdanninger, dersom du er skoleflink som du nevner, så vil jo ikke skolen ta opp veldig mye mer tid enn hva en jobb ville gjort. Du har godt med tid utenom til å gjøre det du vil. Pengene tikker inn, du får deg en utdannelse, og du kan leve livet med samtidig god samvittighet for framtiden. Det er bedre å ete det i seg nå, enn å være bitter om 10 år fordi du valgte å kaste bort tiden. Utdanning er ikke et must, men gjør du riktige valg så er det en viktig investering.

[Slettet---]

Mja, men du ser jo ganske pessimistisk på ting. Det er et spørsmål om hva du selv vil, og prioritering. Du kan fint leve et friskt liv selv om du er student. Kone og barn kan være uforutsigbart, men det er jo fortsatt et liv det også. Det spørs helt på hva du legger i "å leve".

 

Jeg er 26 år, ferdig som student når jeg er 27. Har jobbet 5 år i Forsvaret før jeg begynte å studere, hvor jeg tjente godt og opplevde mye - uten utdanning fra før annet enn to år på yrkesfag. Jeg føler ennå at jeg er ung og har livet foran meg. Du skal ikke være redd for å utsette utdanning noen år dersom du ikke føler for det akkurat nå, men jeg tror du skal revurdere synet ditt på det såkalte A4-livet. Dessuten, siden jeg nevnte betalte utdanninger, dersom du er skoleflink som du nevner, så vil jo ikke skolen ta opp veldig mye mer tid enn hva en jobb ville gjort. Du har godt med tid utenom til å gjøre det du vil. Pengene tikker inn, du får deg en utdannelse, og du kan leve livet med samtidig god samvittighet for framtiden. Det er bedre å ete det i seg nå, enn å være bitter om 10 år fordi du valgte å kaste bort tiden. Utdanning er ikke et must, men gjør du riktige valg så er det en viktig investering.

Vet det, men jeg har null motivasjon til å dra på skolen. Og jeg må fordi foreldrene mine sier det, og sånn er det.

 

Nå må man jo faktisk ha generell studiekomptanse for å få jobb på IKEA!

 

Jeg vil i militæret, jeg vil leve ett spenningsfylt liv og resten driter jeg i.

[€uropa]

Det er ingen som sier at du må leve et vanlig liv. Det er rimelig enkelt å unngå å få kone og barn. Spørsmålet er om det er lettere å leve det livet du ønsker med en utdannelse enn uten. Og hvis det er det, så må du bare gjennomføre og det blir ikke lettere av at du jamrer og bærer deg over hvor tungt det er. Det finnes ingen snarvei. Det er svært få som synes at norsk er artig på videregående. De fleste gjennomfører likevel uten varige mén.

 

Det går bare ut over deg selv hvis du ikke gjennomfører. Det bør være motivasjonen din. For det er ingen som kommer til å gjøre noe for deg. Og hvis du dropper å fullføre utdannelsen din fordi norsk er kjedelig, da vil det være vanskelig å klare seg selv, for det er sikkert ikke den største utfordringen du kommer til å møte.

[Quote]

Moderatormelding

Jeg har ryddet tråden for 6 unødvendige og frekke svar. Vennligst hold en hyggeligere tone fremover.