Leker litt med tanken på en bachelor i anvendt matematikk?

[Gjest Bruker-239845]

Heisann!

 

Avslutter første året på BI til sommeren, men det er godt mulig jeg takker for meg og avslutter med tittelen bedriftsøkonom.

 

Synes det frister mer med noe innen realfag og matematikk er egentlig favorittfaget mitt nå om dagen.

 

Jeg begynte faktisk på MIT-studiet på Blindern høsten 2013, men begynte over en uke etter de andre som enkeltemnestudent, var syk i perioden og hadde forut tatt R6 på 6-7 uker. Jeg følte dermed at nivået var for høyt alt fra starten og at det kunne bli en kamp om å i det hele tatt få middelmådige karakterer. Derfor valgte jeg å gå over til BI.

 

Jeg synes det er utrolig gøy å sette meg ned med matematikken og synes det er et fascinerende fagfelt, men samtidig er jeg ikke noe naturtalent og har måtte jobbe for å forstå ting, men slik er det kanskje for de fleste?

 

Må man må ha et stort talent for å begynne på en bachelor i matematikk og gjøre det bra?

 

Frykter også at det kanskje blir litt for teoretisk med en bachelor i matematikk og at ingeniørfag, som også har mye matematikk, er mer egnet for meg.

 

En annen faktor er jo det at jeg gjerne ønsker å ha muligheten til å begynne å jobbe etter tre år av hensyn til min alder (29), og der er vel ingeniørstudier overlegent i forhold til en bachelor i matematikk.

 

Skal jeg studere matematikk, blir det ikke 'ren' matematikk, men må være knyttet opp mot et eller annet fagfelt. for eksempel hydrodynamikk eller reservoarmatematikk. Men dette er vel først aktuelt på en mastergrad uansett.

 

Kommer til å vurdere det løpende frem mot sommeren, men håper på noen gode innspill, gjerne fra studenter.

 

Mvh

 

Elijah

 

 

[DepressingRealitys]

Jeg synes det er utrolig gøy å sette meg ned med matematikken og synes det er et fascinerende fagfelt, men samtidig er jeg ikke noe naturtalent og har måtte jobbe for å forstå ting, men slik er det kanskje for de fleste?

----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Matematikk er en veldig spesiell fagfelt. For eksempel så er matematikk en formell vitenskap[1]. Det er verktøyet / instrumentet som gjør all annen vitenskap mulig. Veldig mange tror at matematikk ikke er vitenskap, men det er falsk. Det er ikke en empirisk vitenskap, men per definisjon, er det fortsatt en vitenskap.

 

 

One reason why mathematics enjoys special esteem, above all other sciences, is that its laws are absolutely certain and indisputable, while those of other sciences are to some extent debatable and in constant danger of being overthrown by newly discovered facts. -Albert Einstein

 

Jeg anbefaler deg å lese " The Unreasonable Effectiveness of Mathematics in the Natural Sciences" av Eugene Wigner[2] og "Geometry and Experience" av Albert Einstein[3]. Her er en veldig god post fra reddit om hvorfor de synest at matematikk er vakkert, du kan også sjekke hele tråden viss du har lyst[4].

----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Må man må ha et stort talent for å begynne på en bachelor i matematikk og gjøre det bra?

----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg vil si nei, du må huske at matematikk ikke bare er å legge til og dele. Matematikk er et stort emne med mange delfelt innsiden av det. Folk sliter ofte med matematikk ikke forgrunn av at de ikke har talent, men fordi de ikke tok det alvorlig i begynnelsen og mangler da derfor grunnleggende matematikk. Du må også huske å ta mange forskjellige kurs som dekker ulike emner. Før eller senere, kan du finne en som du virkelig er god i og interesserer deg for. Det er da du skjønner at du har en brennende lidenskap for matematikk - bare ikke den typen de viste deg i videregående skole.

Jeg ønsker bare å si at videregående skole matte er bare en bitte liten øy i den store verden av matematikk. Mye av matematikken ser ikke ut eller fungerer som videregående skole matematikken.

 

Matematikk er heller ikke noe som du er definitivt bra eller dårlig i. Du starter dårlig, og du forsetter å bli bedre for alltid. Når du går gjennom perioder ved å bruke det mye, så forbedrer du deg raskt. Andre tider forbedrer du deg sakte. Fortsett å gjør matte så vil du fortsette å bli bedre i matte.

Jeg har tatt veldig mange matematikk emner i universitetet. Jeg kan derfor si da at Videregående skole / Ungdom skole / Barneskole sin matte er veldig forskjellig fra universitetet, dette kan da bli slå veldig positivt eller negativt for folk. Grunnen er at det avhenger av læreren hvordan de ser på matematikken og hvordan den blir presentert til deg og selvsagt hvordan du ser på den. Veldig mange mennesker blir da forskjøvet bort fra en slik magisk fagområde. Ikke misforstå meg, det vil fortsatt ta mye arbeid. Og det kommer lettere til noen enn andre, men det er aldri for sent. Jeg har professorer som kan ofte gjøre aritmetiske feil mens du går gjennom foredrag, men formalisere bevis så godt at det er utrolig å se på. Det var en som jeg kjente som skårte veldig høyt på abel konkurransen, men datt ut av studie når han startet på algebra fordi hans forståelse av matematikk var anderledes og han forsto derfor ikke ideen mens en venn av han som alltid gjorde det dårlig i skolen fikk en A!
I utgangspunktet er mitt svar at det er aldri for sent, og du bør aldri ta hva du har gjort i din skolegang så langt som en indikator på dine matematiske evner. På det meste, er det noen grunnferdigheter. Imidlertid er matte så mye mer, og jeg håper på at du kan bli begeistret om det! Glede er den enkleste måten å få en ferdighet!

 

La oss nå ta en titt på det grunnleggende. Man kan virkelig ikke overdrive viktigheten av å gå tilbake til det grunnleggende. En av de største problemene studentene har er at de prøver å "følge" med hva som skjer i klassen når det de egentlig mangler er de grunnleggende ferdigheter de trenger for å virkelig forstå noe annet som skjer. Også, hvis du er bedre på noen andre felt så finn et sted der den krysser. Hvis du er god i vitenskap, se på anvendt matematikk. Hvis du er god til å lese, så les en bok om matematikk - ikke en lærebok, men en fortelling, som for eksempel den gyldne regel. Få en konseptuell forståelse av temaet ditt før du starter beregningen.

 

Matematikere kommer i alle fasonger.
http://en.wikipedia.org/wiki/Frank_Ryan_(American_football)
http://en.wikipedia.org/wiki/Rosi_Sexton

Sist, men ikke minst så anbefaler jeg deg å lese " How I Became a Mathematician" av Steve Mitchell[5].
Du kan også sammenligne oppbygningen av alle matematikk bachelor emnene og du vil se at de oppbygges opp ganske likt:

http://www.uio.no/studier/program/mit/oppbygging/

http://www.uib.no/studieprogram/BAMN-MAT#oppbygning

 

Her er det faktisk masse gratisk materiale og med lik oppbygning som en bachelorgrad:

http://www.saylor.org/majors/mathematics/

 

Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Formal_science[1]
http://www.dartmouth.edu/~matc/MathDrama/reading/Wigner.html[2]
http://www.relativitybook.com/resources/Einstein_geometry.html[3]
http://www.reddit.com/r/AskReddit/comments/1prbm7/mathematicians_of_reddit_what_is_beautiful_about/cd5b97y[4]
http://en.wikipedia.org/wiki/Frank_Ryan_(American_football)
http://en.wikipedia.org/wiki/Rosi_Sexton

http://www.math.washington.edu/~mitchell/Misc/bio.pdf[5]
http://www.uio.no/studier/program/mit/oppbygging/

http://www.uib.no/studieprogram/BAMN-MAT#oppbygning

http://www.saylor.org/majors/mathematics/

Endret 25. mars 2014 av DepressingReality

[ahpadt]

Om du ikke er spesielt glad i massevis av teoretisk matematikk er nok et ingeniørstudie en bedre retning å gå, ja. Man går fort lei av matematiske beviser (som har null praktisk nytte).

Endret 25. mars 2014 av ahpadt

[Gjest Bruker-239845]

Tusen takk for et ekstremt bra svar. Mye å lese over.

 

 

Matematikk er en veldig spesiell fagfelt. For eksempel så er matematikk en formell vitenskap[1]. Det er verktøyet / instrumentet som gjør all annen vitenskap mulig. Veldig mange tror at matematikk ikke er vitenskap, men det er falsk. Det er ikke en empirisk vitenskap, men per definisjon, er det fortsatt en vitenskap.

 

 

 

 

 

 

Jeg har alltid ansett matematikk som fundamentet for all vitenskap. Hva er der uten matematikk egentlig?

 

Jeg vil si nei, du må huske at matematikk ikke bare er å legge til og dele. Matematikk er et stort emne med mange delfelt innsiden av det. Folk sliter ofte med matematikk ikke forgrunn av at de ikke har talent, men fordi de ikke tok det alvorlig i begynnelsen og mangler da derfor grunnleggende matematikk. Du må også huske å ta mange forskjellige kurs som dekker ulike emner. Før eller senere, kan du finne en som du virkelig er god i og interesserer deg for. Det er da du skjønner at du har en brennende lidenskap for matematikk - bare ikke den typen de viste deg i videregående skole.

Jeg ønsker bare å si at videregående skole matte er bare en bitte liten øy i den store verden av matematikk. Mye av matematikken ser ikke ut eller fungerer som videregående skole matematikken.

 

Matematikk er heller ikke noe som du er definitivt bra eller dårlig i. Du starter dårlig, og du forsetter å bli bedre for alltid. Når du går gjennom perioder ved å bruke det mye, så forbedrer du deg raskt. Andre tider forbedrer du deg sakte. Fortsett å gjør matte så vil du fortsette å bli bedre i matte.

Jeg har tatt veldig mange matematikk emner i universitetet. Jeg kan derfor si da at Videregående skole / Ungdom skole / Barneskole sin matte er veldig forskjellig fra universitetet, dette kan da bli slå veldig positivt eller negativt for folk. Grunnen er at det avhenger av læreren hvordan de ser på matematikken og hvordan den blir presentert til deg og selvsagt hvordan du ser på den. Veldig mange mennesker blir da forskjøvet bort fra en slik magisk fagområde. Ikke misforstå meg, det vil fortsatt ta mye arbeid. Og det kommer lettere til noen enn andre, men det er aldri for sent. Jeg har professorer som kan ofte gjøre aritmetiske feil mens du går gjennom foredrag, men formalisere bevis så godt at det er utrolig å se på. Det var en som jeg kjente som skårte veldig høyt på abel konkurransen, men datt ut av studie når han startet på algebra fordi hans forståelse av matematikk var anderledes og han forsto derfor ikke ideen mens en venn av han som alltid gjorde det dårlig i skolen fikk en A!
I utgangspunktet er mitt svar at det er aldri for sent, og du bør aldri ta hva du har gjort i din skolegang så langt som en indikator på dine matematiske evner. På det meste, er det noen grunnferdigheter. Imidlertid er matte så mye mer, og jeg håper på at du kan bli begeistret om det! Glede er den enkleste måten å få en ferdighet!

 

 

 

 

Interessant! Jeg har også hørt om folk som knapt sto på videregående, men som fikk opp øynene for det i 'voksen' alder.

 

Det du sier om at matematikk er veldig bredt er jeg klar over, uten at jeg kjenner alle fagområdene. Men samtidig er det vel slik at R1/R2 er pre-kalkulus og første år eller første semester på universitetet som regel er kalkulus og numeriske metoder?

 

La oss nå ta en titt på det grunnleggende. Man kan virkelig ikke overdrive viktigheten av å gå tilbake til det grunnleggende. En av de største problemene studentene har er at de prøver å "følge" med hva som skjer i klassen når det de egentlig mangler er de grunnleggende ferdigheter de trenger for å virkelig forstå noe annet som skjer. Også, hvis du er bedre på noen andre felt så finn et sted der den krysser. Hvis du er god i vitenskap, se på anvendt matematikk. Hvis du er god til å lese, så les en bok om matematikk - ikke en lærebok, men en fortelling, som for eksempel den gyldne regel. Få en konseptuell forståelse av temaet ditt før du starter beregningen.

 

 

 

 

Nettopp.

 

Jeg tok R1 og R2 i fjor og det største problemet for min del var at jeg manglet enkel algebrakunnskap fordi det var nesten 10 år siden sist jeg hadde hatt matematikk og da jobbet jeg heller ikke hardt med det.

 

Derfor kunne jeg ofte forstå konseptene i R1/R2, men endte ofte opp med å stå fast i mellomregningene rett og slett fordi jeg manglet basic algebra. Skjønte induksjonsbeviset rimelig bra, men slet ofte med mellomregningene.

 

Det eneste jeg virkelig naglet var vektorer og vektorregning, noe som var forholdsvis helt nytt og ble lært fra scratch.

 

Sist, men ikke minst så anbefaler jeg deg å lese " How I Became a Mathematician" av Steve Mitchell[5].
Du kan også sammenligne oppbygningen av alle matematikk bachelor emnene og du vil se at de oppbygges opp ganske likt:

http://www.uio.no/studier/program/mit/oppbygging/

http://www.uib.no/studieprogram/BAMN-MAT#oppbygning

 

 

 

 

Skal lese den artikkelen. Har alt begynt på den.

 

Har sett litt på studieoppbygning ja og begynner å bli kjent med programene. Har inntrykk av at programmering er veldig sentralt og viktig i utdanningen? Det er vel egentlig den delen jeg er litt skeptisk til, men det hører kanskje sammen som hånd i hanske med matematikken?

 

 

Her er det faktisk masse gratisk materiale og med lik oppbygning som en bachelorgrad:

http://www.saylor.org/majors/mathematics/

 

 

 

 

Ikke verst! Takk for den.

 

Hvilket universitet har du studert på forresten?

 

Det blir UiO eller UiB for min del.

Endret 25. mars 2014 av Bruker-239845

[Gjest Bruker-239845]

Om du ikke er spesielt glad i massevis av teoretisk matematikk er nok et ingeniørstudie en bedre retning å gå, ja. Man går fort lei av matematiske beviser (som har null praktisk nytte).

 

Det er nettopp det. Det er mulig det blir litt for teoretisk.

 

Det er vel kanskje også en mulighet for å ta en mastergrad i matematikk med en bachelorgrad som ingeniør om man bygger på den litt?

 

Kanskje det er en bedre strategi.

Endret 25. mars 2014 av Bruker-239845

[Nebuchadnezzar]

På NTNU er det fullt mulig å gå to løp samtidig, f.eks fysmatt i fysikk + bachelor i matte eller omvendt,

[DepressingRealitys]

 

Om du ikke er spesielt glad i massevis av teoretisk matematikk er nok et ingeniørstudie en bedre retning å gå, ja. Man går fort lei av matematiske beviser (som har null praktisk nytte).

 

Det er nettopp det. Det er mulig det blir litt for teoretisk.

 

Det er vel kanskje også en mulighet for å ta en mastergrad i matematikk med en bachelorgrad som ingeniør om man bygger på den litt?

 

Kanskje det er en bedre strategi.

 

Ja, jeg tror dette er lurt for deg. Det ingeniør studiet som gir deg mest oppbygning til en mastergrad i anvendt matematikk er maskiningeniør studiet. Du kan for eksempel studere maskiningeniør i HiB og ta en mastergrad i UiB.

http://www.uib.no/studieprogram/MAMN-MAB#presentasjon

Eller en maskiningeniør studie i HiOA og ta en master i UiO.

http://www.mn.uio.no/studier/admin/ekstern-utdanning/hogskole.html

 

Selvsagt også HiST til NTNU:

http://www.ntnu.no/studier/msmnfma

 

Surprising geometry emerges in the study of fluid jets. In this image, a vertical jet is deflected into a horizontal sheet by a horizontal impactor. At the sheet's edge, fluid flows outward along bounding rims that collide to create fluid chains[1]. (Photo courtesy A.E. Hasha and J.W.M. Bush.)

 

Den retningen du går etter maskiningeniør studiet er fluidmekanikk. Som du ser på bildet er det et ganske spennende felt. Men, husk at du må minst ha 80 studiepoeng i matematikk. Dette kan du ta mens du jobber som ingeniør.

Husk et steg om gangen for eksempel 10 studiepoeng i matematikk per semester mens du jobber som ingeniør.

 

Det gjør ikke noe om hvor du tar maskiningeniør studiet så lenge du klarer å skaffe gode karakter på høgskolen og skaffe de 80 studiepoengene i matematikk.

Endret 26. mars 2014 av DepressingReality

[Gjest Bruker-239845]

 

 

Om du ikke er spesielt glad i massevis av teoretisk matematikk er nok et ingeniørstudie en bedre retning å gå, ja. Man går fort lei av matematiske beviser (som har null praktisk nytte).

 

Det er nettopp det. Det er mulig det blir litt for teoretisk.

 

Det er vel kanskje også en mulighet for å ta en mastergrad i matematikk med en bachelorgrad som ingeniør om man bygger på den litt?

 

Kanskje det er en bedre strategi.

 

Ja, jeg tror dette er lurt for deg. Det ingeniør studiet som gir deg mest oppbygning til en mastergrad i anvendt matematikk er maskiningeniør studiet. Du kan for eksempel studere maskiningeniør i HiB og ta en mastergrad i UiB.

http://www.uib.no/studieprogram/MAMN-MAB#presentasjon

Eller en maskiningeniør studie i HiOA og ta en master i UiO.

http://www.mn.uio.no/studier/admin/ekstern-utdanning/hogskole.html

 

Selvsagt også HiST til NTNU:

http://www.ntnu.no/studier/msmnfma

 

Surprising geometry emerges in the study of fluid jets. In this image, a vertical jet is deflected into a horizontal sheet by a horizontal impactor. At the sheet's edge, fluid flows outward along bounding rims that collide to create fluid chains[1]. (Photo courtesy A.E. Hasha and J.W.M. Bush.)

 

Den retningen du går etter maskiningeniør studiet er fluidmekanikk. Som du ser på bildet er det et ganske spennende felt. Men, husk at du må minst ha 80 studiepoeng i matematikk. Dette kan du ta mens du jobber som ingeniør.

Husk et steg om gangen for eksempel 10 studiepoeng i matematikk per semester mens du jobber som ingeniør.

 

Det gjør ikke noe om hvor du tar maskiningeniør studiet så lenge du klarer å skaffe gode karakter på høgskolen og skaffe de 80 studiepoengene i matematikk.

 

 

Hei! Takk for svar.

 

Er kanskje lurest å gå den veien ja. Men vet du om det spiller noen rolle om jeg tar byggingeniør eller maskiningeniør?

 

Er egentlig bygg jeg vurderer sterkest. Men vet at maskiningeniør har fag som fluidmekanikk og det er kanskje en fordel videre.

 

Synes fluidmekanikk virker som en veldig spennende retning, uten at jeg vet alt for mye om det.

[DepressingRealitys]

 

 

 

Om du ikke er spesielt glad i massevis av teoretisk matematikk er nok et ingeniørstudie en bedre retning å gå, ja. Man går fort lei av matematiske beviser (som har null praktisk nytte).

 

Det er nettopp det. Det er mulig det blir litt for teoretisk.

 

Det er vel kanskje også en mulighet for å ta en mastergrad i matematikk med en bachelorgrad som ingeniør om man bygger på den litt?

 

Kanskje det er en bedre strategi.

 

Ja, jeg tror dette er lurt for deg. Det ingeniør studiet som gir deg mest oppbygning til en mastergrad i anvendt matematikk er maskiningeniør studiet. Du kan for eksempel studere maskiningeniør i HiB og ta en mastergrad i UiB.

http://www.uib.no/studieprogram/MAMN-MAB#presentasjon

Eller en maskiningeniør studie i HiOA og ta en master i UiO.

http://www.mn.uio.no/studier/admin/ekstern-utdanning/hogskole.html

 

Selvsagt også HiST til NTNU:

http://www.ntnu.no/studier/msmnfma

 

Surprising geometry emerges in the study of fluid jets. In this image, a vertical jet is deflected into a horizontal sheet by a horizontal impactor. At the sheet's edge, fluid flows outward along bounding rims that collide to create fluid chains[1]. (Photo courtesy A.E. Hasha and J.W.M. Bush.)

 

Den retningen du går etter maskiningeniør studiet er fluidmekanikk. Som du ser på bildet er det et ganske spennende felt. Men, husk at du må minst ha 80 studiepoeng i matematikk. Dette kan du ta mens du jobber som ingeniør.

Husk et steg om gangen for eksempel 10 studiepoeng i matematikk per semester mens du jobber som ingeniør.

 

Det gjør ikke noe om hvor du tar maskiningeniør studiet så lenge du klarer å skaffe gode karakter på høgskolen og skaffe de 80 studiepoengene i matematikk.

 

 

Hei! Takk for svar.

 

Er kanskje lurest å gå den veien ja. Men vet du om det spiller noen rolle om jeg tar byggingeniør eller maskiningeniør?

 

Er egentlig bygg jeg vurderer sterkest. Men vet at maskiningeniør har fag som fluidmekanikk og det er kanskje en fordel videre.

 

Synes fluidmekanikk virker som en veldig spennende retning, uten at jeg vet alt for mye om det.

 

Litt usikker, men jeg tror ikke det spiller noen rolle så lenge du tar de nødvendige mattefagene + exphil.

[Janhaa]

Nå har jeg ikke lest alle postene her nøye!

Virker som om du har litt oversikt DepressingReality!

Hvor mange stp (vekttall) matematikk/fysikk trengs for å begynne på en master i matematikk?

Varierer sikkert litt fra institusjon til institusjon...Og kravene ang programmering, matlab etc er vel sikkert noe forskjellig også..

 

Pr nå har jeg 99 stp matematikk (noe overlapp) + ca 45 stp fysikk (inkl 2 PhD-kurs), og leiker også litt med tanken på master i (anvendt) matematikk...

[Nebuchadnezzar]

Nå har jeg ikke lest alle postene her nøye!

Virker som om du har litt oversikt DepressingReality!

Hvor mange stp (vekttall) matematikk/fysikk trengs for å begynne på en master i matematikk?

Varierer sikkert litt fra institusjon til institusjon...Og kravene ang programmering, matlab etc er vel sikkert noe forskjellig også..

 

Pr nå har jeg 99 stp matematikk (noe overlapp) + ca 45 stp fysikk (inkl 2 PhD-kurs), og leiker også litt med tanken på master i (anvendt) matematikk...

 

Her er kraver for opptakk på NTNU http://www.ntnu.no/studier/msmnfma/opptak

Regner med det er liknende på UIB og UIO. Men det enkleste er vel bare å fyre av en epost

til en vilkårlig rådgiver på ønsket universitet.

Men regner med i praksis at du trenger en god del mer mattefag =)

Endret 27. mars 2014 av Nebuchadnezzar

[Janhaa]

 

Nå har jeg ikke lest alle postene her nøye!

Virker som om du har litt oversikt DepressingReality!

Hvor mange stp (vekttall) matematikk/fysikk trengs for å begynne på en master i matematikk?

Varierer sikkert litt fra institusjon til institusjon...Og kravene ang programmering, matlab etc er vel sikkert noe forskjellig også..

 

Pr nå har jeg 99 stp matematikk (noe overlapp) + ca 45 stp fysikk (inkl 2 PhD-kurs), og leiker også litt med tanken på master i (anvendt) matematikk...

 

Her er kraver for opptakk på NTNU http://www.ntnu.no/studier/msmnfma/opptak

Regner med det er liknende på UIB og UIO. Men det enkleste er vel bare å fyre av en epost

til en vilkårlig rådgiver på ønsket universitet.

Men regner med i praksis at du trenger en god del mer mattefag =)

 

thanks, har sendt mailer til UiB, UiS, UiO, UiT og UMB.

Jeg oppfyller antall stp, men ikke disse "avanserte" kursa, og det er litt kjipt...

orker ikke gå 1-2 år før master...er for gammal og bitter :-)

Endret 27. mars 2014 av Janhaa

[Nebuchadnezzar]

Tja er vel ikke så mye avansert matte som trengs, og det er jo den som er skøy.
Analytisk tallteori, som kombinerer frisk residyeregning, fete integrasjoner og tallteoretiske funksjoner. Eller topologi. Er vel ikke værre å velge artige fag, litt her og der.

[Gjest Bruker-239845]

Litt usikker, men jeg tror ikke det spiller noen rolle så lenge du tar de nødvendige mattefagene + exphil.

 

 

Ok. Tror du har rett.

 

Men vet du eller andre noe om jobbmuligheter med bachelor i matematikk?

 

Heller nok mot ingeniør, men har mot sommeren til å bestemme meg. Prøver å regne så mye som mulig ved siden av det jeg studerer nå, så kommer til å vurdere det litt i forhold til status på matematikkferdigheter og interessenivå til sommeren.