Politikere ønsker at menn som sjekker om de er far til barn skal bli straffeforfulgt

[Heradon]

Jeg forstår ikke mennesker som er imot DNA testing.

 

Hvorfor i all verden skulle jeg ha noe i mot å bevise hvem jeg er og hvor jeg har vært.

 

Det må være en begrunnelse som kamufleres med en annen.

Jeg er ikke imot DNA-testing. Men ett motargument er at forsikringselskapet vil være stand til å utnytte denne informasjonen. Fordi DNA kan opplyse dem om hva slags sykdommer du er disponibel for.

Endret 25. mars 2014 av Heradon

[Zeph]

Kjør ein test ved fødsel, så er det gjort og ute av verden.

 

Jeg forstår ikke mennesker som er imot DNA testing.

 

Hvorfor i all verden skulle jeg ha noe i mot å bevise hvem jeg er og hvor jeg har vært.

 

Det må være en begrunnelse som kamufleres med en annen.

Jeg er ikke imot DNA-testing. Men ett motargument er at forsikringselskapet vil være stand til å utnytte denne informasjonen. Fordi DNA kan opplyse dem om hva slags sykdommer du er disponibel for.

 

 

Den kan ein vel løyse ved å ikkje la forsikringsselskap få tilgang til informasjonen?

[arthon]

Men det er virkelig mye bedre å gjør det bak ryggen på noen? Forholdet har helt klart problemer. Ett forhold der noen må bekrefte at dem har opphavet til sine barn står vell heller ikke akkurat til døden skiller dem ad.

Du forenkler problemstillingen her.

 

Basert på tusenvis av erfaringer fra hele verden så er det både folk i forhold og folk som har avsluttet forhold eller aldri har vært i forhold som er involvert.

 

Det er også like mye et spørsmål om økonomi som emosjonelt farskap spørsmål.

 

Følgende scenarioer har vært fremme i rettsaker over hele verden.

 

1; Parret er gift/samboer med felles barn, ett eller flere av barna har vist seg å ha en annen far enn det mor har påstått.

2; Parret er skilt/avsluttet forholdet og far må ta seg av barnet (helt eller delvis) og betale barnebidrag + i mange tilfeller helt eller delvis forsørge moren.

3; Mor påstår at han er far til barnet etter ett kort forhold eller en ONS og han må i de neste 18 årene betale barnebidrag og eventuelt ha samværsrett med barnet.

 

I veldig mange av disse sakene har mor konsekvent nektet å ta en DNA test for å fastslå farskapet.

Eneste utvei - og grunnen til at mange av disse sakene har dukket opp de siste årene - er at mannen anonymt har tatt en DNA test som han kan bruke som bakgrunn for å saksøke mor.

Hvis mor da fremdeles nekter å ta en DNA test så har hun en dårlig sak.

 

Mange menn har saksøkt moren uten en anonym DNA test først og opplevd at mor nekter DNA test - noe hun har rett til - og dermed så taper mannen rettsaken.

 

Jeg ser ingen problemer med private DNA tester - å sammenlikne det med overvåkning er bare tøv.

 

En privat DNA test vil kunne legge grunnlaget for en rettssak - da må loven kreve at det utføres en ny rettslig DNA test som mor ikke kan motsette seg.

 

I overveldende mange av disse sakene i verden så har mor visst at barnet hadde en annen far og løyet om det - ofte utifra økonomiske motiver.

[1245112654122755325882462]

Kjør ein test ved fødsel, så er det gjort og ute av verden.

 

Jeg vet dette har vært prat om tidligere, jeg nevnte det forsåvidt tidlig i tråden også mtp å opprette en DNA database. Så er det jo en fin babyshower for far å få droppet i fanget at denne ble levert til deg ved en feiltagelse. Sikkert mange barn som har hatt ett fint liv med feil far uten å egentlig vite det.

[Heradon]

Kjør ein test ved fødsel, så er det gjort og ute av verden.

 

Jeg forstår ikke mennesker som er imot DNA testing.

 

Hvorfor i all verden skulle jeg ha noe i mot å bevise hvem jeg er og hvor jeg har vært.

 

Det må være en begrunnelse som kamufleres med en annen.

Jeg er ikke imot DNA-testing. Men ett motargument er at forsikringselskapet vil være stand til å utnytte denne informasjonen. Fordi DNA kan opplyse dem om hva slags sykdommer du er disponibel for.

 

 

Den kan ein vel løyse ved å ikkje la forsikringsselskap få tilgang til informasjonen?

Gjør du det som et tilbud ved fødsel av. Så vil staten ha kontroll istedenfor private aktører som kan være useriøse.

[1245112654122755325882462]

 

Men det er virkelig mye bedre å gjør det bak ryggen på noen? Forholdet har helt klart problemer. Ett forhold der noen må bekrefte at dem har opphavet til sine barn står vell heller ikke akkurat til døden skiller dem ad.

Du forenkler problemstillingen her.

 

Basert på tusenvis av erfaringer fra hele verden så er det både folk i forhold og folk som har avsluttet forhold eller aldri har vært i forhold som er involvert.

 

Det er også like mye et spørsmål om økonomi som emosjonelt farskap spørsmål.

 

Følgende scenarioer har vært fremme i rettsaker over hele verden.

 

1; Parret er gift/samboer med felles barn, ett eller flere av barna har vist seg å ha en annen far enn det mor har påstått.

2; Parret er skilt/avsluttet forholdet og far må ta seg av barnet (helt eller delvis) og betale barnebidrag + i mange tilfeller helt eller delvis forsørge moren.

3; Mor påstår at han er far til barnet etter ett kort forhold eller en ONS og han må i de neste 18 årene betale barnebidrag og eventuelt ha samværsrett med barnet.

 

I veldig mange av disse sakene har mor konsekvent nektet å ta en DNA test for å fastslå farskapet.

Eneste utvei - og grunnen til at mange av disse sakene har dukket opp de siste årene - er at mannen anonymt har tatt en DNA test som han kan bruke som bakgrunn for å saksøke mor.

Hvis mor da fremdeles nekter å ta en DNA test så har hun en dårlig sak.

 

Mange menn har saksøkt moren uten en anonym DNA test først og opplevd at mor nekter DNA test - noe hun har rett til - og dermed så taper mannen rettsaken.

 

Jeg ser ingen problemer med private DNA tester - å sammenlikne det med overvåkning er bare tøv.

 

En privat DNA test vil kunne legge grunnlaget for en rettssak - da må loven kreve at det utføres en ny rettslig DNA test som mor ikke kan motsette seg.

 

I overveldende mange av disse sakene i verden så har mor visst at barnet hadde en annen far og løyet om det - ofte utifra økonomiske motiver.

 

 

 

Nei, viss du leser konteksten i fra starten av ser du at de fleste scenarioer er dekket. Er det snakk om en tvistesak kan en domstol ilegge mor, barn eller far å avlegge en DNA prøve. Så dersom det skulle oppstå som en konflikt er det fint mulig å bevise opphavet. Det er nok å vise til at link i mellom Barn og påstått far ikke er til stede. Dette kan en domstol vedta, såvidt jeg vet har det også blitt gjort.

 

Dersom du virkelig har noe empirisk som tilsier at direkte kommunikasjon ikke fungerer og det er absolutt nødvendig å ta steget å krenke ett mennesker sine rettigheter er eneste utvei kan vi diskutere det. Men noe sier meg at ting gjøres mer komplisert og overdramatisk enn nødvendig.

[Heradon]

 

Kjør ein test ved fødsel, så er det gjort og ute av verden.

 

Jeg vet dette har vært prat om tidligere, jeg nevnte det forsåvidt tidlig i tråden også mtp å opprette en DNA database. Så er det jo en fin babyshower for far å få droppet i fanget at denne ble levert til deg ved en feiltagelse. Sikkert mange barn som har hatt ett fint liv med feil far uten å egentlig vite det.

 

5-10% har ikke biologisk far.

[1245112654122755325882462]

 

Kjør ein test ved fødsel, så er det gjort og ute av verden.

 

Jeg forstår ikke mennesker som er imot DNA testing.

 

Hvorfor i all verden skulle jeg ha noe i mot å bevise hvem jeg er og hvor jeg har vært.

 

Det må være en begrunnelse som kamufleres med en annen.

Jeg er ikke imot DNA-testing. Men ett motargument er at forsikringselskapet vil være stand til å utnytte denne informasjonen. Fordi DNA kan opplyse dem om hva slags sykdommer du er disponibel for.

 

 

Den kan ein vel løyse ved å ikkje la forsikringsselskap få tilgang til informasjonen?

Gjør du det som et tilbud ved fødsel av. Så vil staten ha kontroll istedenfor private aktører som kan være useriøse.

 

 

 

Mja, du kan også få tidligere motvirkende behandlinger og utbedringer dersom det blir avdekket tidlig. Men dessverre er det også slik at enkelte ting kan vi ikke utbedre. Så du får muligens også beskjed om at du ikke nødvendigvis blir så gammel.

[toth]

 

 

Men det er virkelig mye bedre å gjør det bak ryggen på noen? Forholdet har helt klart problemer. Ett forhold der noen må bekrefte at dem har opphavet til sine barn står vell heller ikke akkurat til døden skiller dem ad.

Du forenkler problemstillingen her.

 

Basert på tusenvis av erfaringer fra hele verden så er det både folk i forhold og folk som har avsluttet forhold eller aldri har vært i forhold som er involvert.

 

Det er også like mye et spørsmål om økonomi som emosjonelt farskap spørsmål.

 

Følgende scenarioer har vært fremme i rettsaker over hele verden.

 

1; Parret er gift/samboer med felles barn, ett eller flere av barna har vist seg å ha en annen far enn det mor har påstått.

2; Parret er skilt/avsluttet forholdet og far må ta seg av barnet (helt eller delvis) og betale barnebidrag + i mange tilfeller helt eller delvis forsørge moren.

3; Mor påstår at han er far til barnet etter ett kort forhold eller en ONS og han må i de neste 18 årene betale barnebidrag og eventuelt ha samværsrett med barnet.

 

I veldig mange av disse sakene har mor konsekvent nektet å ta en DNA test for å fastslå farskapet.

Eneste utvei - og grunnen til at mange av disse sakene har dukket opp de siste årene - er at mannen anonymt har tatt en DNA test som han kan bruke som bakgrunn for å saksøke mor.

Hvis mor da fremdeles nekter å ta en DNA test så har hun en dårlig sak.

 

Mange menn har saksøkt moren uten en anonym DNA test først og opplevd at mor nekter DNA test - noe hun har rett til - og dermed så taper mannen rettsaken.

 

Jeg ser ingen problemer med private DNA tester - å sammenlikne det med overvåkning er bare tøv.

 

En privat DNA test vil kunne legge grunnlaget for en rettssak - da må loven kreve at det utføres en ny rettslig DNA test som mor ikke kan motsette seg.

 

I overveldende mange av disse sakene i verden så har mor visst at barnet hadde en annen far og løyet om det - ofte utifra økonomiske motiver.

 

 

 

Nei, viss du leser konteksten i fra starten av ser du at de fleste scenarioer er dekket. Er det snakk om en tvistesak kan en domstol ilegge mor, barn eller far å avlegge en DNA prøve. Så dersom det skulle oppstå som en konflikt er det fint mulig å bevise opphavet. Det er nok å vise til at link i mellom Barn og påstått far ikke er til stede. Dette kan en domstol vedta, såvidt jeg vet har det også blitt gjort.

 

Dersom du virkelig har noe empirisk som tilsier at direkte kommunikasjon ikke fungerer og det er absolutt nødvendig å ta steget å krenke ett mennesker sine rettigheter er eneste utvei kan vi diskutere det. Men noe sier meg at ting gjøres mer komplisert og overdramatisk enn nødvendig.

 

Hvems rettighet krenker man når man tar en privat, anonym test uten den ene forelders viten?

 

BTW, vil det være annerledes dersom det er snakk om en mor som er i tvil om hvem faren er, er det OK for henne å teste farskap til mannen/samboer uten at han samtykker?

 

(PS: prøv å skille mellom "ett" og "et", det er av og til ganske relevant)

[1245112654122755325882462]

 

 

 

Men det er virkelig mye bedre å gjør det bak ryggen på noen? Forholdet har helt klart problemer. Ett forhold der noen må bekrefte at dem har opphavet til sine barn står vell heller ikke akkurat til døden skiller dem ad.

Du forenkler problemstillingen her.

 

Basert på tusenvis av erfaringer fra hele verden så er det både folk i forhold og folk som har avsluttet forhold eller aldri har vært i forhold som er involvert.

 

Det er også like mye et spørsmål om økonomi som emosjonelt farskap spørsmål.

 

Følgende scenarioer har vært fremme i rettsaker over hele verden.

 

1; Parret er gift/samboer med felles barn, ett eller flere av barna har vist seg å ha en annen far enn det mor har påstått.

2; Parret er skilt/avsluttet forholdet og far må ta seg av barnet (helt eller delvis) og betale barnebidrag + i mange tilfeller helt eller delvis forsørge moren.

3; Mor påstår at han er far til barnet etter ett kort forhold eller en ONS og han må i de neste 18 årene betale barnebidrag og eventuelt ha samværsrett med barnet.

 

I veldig mange av disse sakene har mor konsekvent nektet å ta en DNA test for å fastslå farskapet.

Eneste utvei - og grunnen til at mange av disse sakene har dukket opp de siste årene - er at mannen anonymt har tatt en DNA test som han kan bruke som bakgrunn for å saksøke mor.

Hvis mor da fremdeles nekter å ta en DNA test så har hun en dårlig sak.

 

Mange menn har saksøkt moren uten en anonym DNA test først og opplevd at mor nekter DNA test - noe hun har rett til - og dermed så taper mannen rettsaken.

 

Jeg ser ingen problemer med private DNA tester - å sammenlikne det med overvåkning er bare tøv.

 

En privat DNA test vil kunne legge grunnlaget for en rettssak - da må loven kreve at det utføres en ny rettslig DNA test som mor ikke kan motsette seg.

 

I overveldende mange av disse sakene i verden så har mor visst at barnet hadde en annen far og løyet om det - ofte utifra økonomiske motiver.

 

 

 

Nei, viss du leser konteksten i fra starten av ser du at de fleste scenarioer er dekket. Er det snakk om en tvistesak kan en domstol ilegge mor, barn eller far å avlegge en DNA prøve. Så dersom det skulle oppstå som en konflikt er det fint mulig å bevise opphavet. Det er nok å vise til at link i mellom Barn og påstått far ikke er til stede. Dette kan en domstol vedta, såvidt jeg vet har det også blitt gjort.

 

Dersom du virkelig har noe empirisk som tilsier at direkte kommunikasjon ikke fungerer og det er absolutt nødvendig å ta steget å krenke ett mennesker sine rettigheter er eneste utvei kan vi diskutere det. Men noe sier meg at ting gjøres mer komplisert og overdramatisk enn nødvendig.

 

Hvems rettighet krenker man når man tar en privat, anonym test uten den ene forelders viten?

 

BTW, vil det være annerledes dersom det er snakk om en mor som er i tvil om hvem faren er, er det OK for henne å teste farskap til mannen/samboer uten at han samtykker?

 

(PS: prøv å skille mellom "ett" og "et", det er av og til ganske relevant)

 

 

 

Du krenker mor sin rett til å råde over barnet sin forvaltning av egne valg. Alså, du tar et valg på vegne av barnet. Noe du ikke har noen rettighet til. Det er heller ikke greit at Mor tar en test av barnet uten far sin samtykke.

[toth]

 

 

 

Du krenker mor sin rett til å råde over barnet sin forvaltning av egne valg. Alså, du tar et valg på vegne av barnet. Noe du ikke har noen rettighet til. Det er heller ikke greit at Mor tar en test av barnet uten far sin samtykke.

 

Vel, hvis mor ikke vet hvem som er far - det står en kar på fødselsattesten, men det kan likegodt være 3 andre - hvems samtykke må innhentes, og hvem krenkes evt?

[1245112654122755325882462]

 

 

 

 

Du krenker mor sin rett til å råde over barnet sin forvaltning av egne valg. Alså, du tar et valg på vegne av barnet. Noe du ikke har noen rettighet til. Det er heller ikke greit at Mor tar en test av barnet uten far sin samtykke.

 

Vel, hvis mor ikke vet hvem som er far - det står en kar på fødselsattesten, men det kan likegodt være 3 andre - hvems samtykke må innhentes, og hvem krenkes evt?

 

 

Juridiske far sitt samtykke selvfølgelig. Er ikke det Match så er det problemer ute å går.

Endret 25. mars 2014 av Priim

[Gjest Bruker-95147]

Jeg synes denne informasjonen er verdt å få med seg, og hvorfor kan vi ikke alle få lov å leke J Edgar Hoover, i en mer uoversiktlig og nifs fremtid ..

 

 

 

Det er imidlertid ingen som sjekker om det er ditt eget spytt du sender - eller om det er en annen som ikke vet at denne gentesten utføres. Dermed kan utenforstående sitte med svært sensitiv informasjon om enkeltpersoner, advarer hun.

 

[Camlon]

 

Jeg går etter den som kommer med påstanden og ber dem besvare seg på en høvlig måte. Deretter så ville jeg ha undersøkt hvorvidt det i de store og hele virket sansynlig og gjerne funnet utav det derifra. Viss tvilen ble sterkere/svakere hadde jeg handlet deretter. Ved svekkelse, slått meg til ro med tanken. Ved styrkelse hadde jeg nok konfrontert partner og først gitt en mulighet til å forklare seg. Og ett samtykke for å bevise at andre tar feil.

 

Dersom jeg hadde hatt en partner hadde jeg forventet at partneren gladelig hadde vært villig til å bevise sin troskap. Dersom du i utgangspunktet må gå bak din partner sin rygg for å utføre en handling så er ikke akkurat det noe å bygge videre på.

Haha, Ja det kommer til å gå bra.

 

Vet du hvor sårende det er å bli anklaget for utroskap og at du løy til dem om hvem som er faren. Hva om anklagene er falske. Du må først tvinge henne til å ta farskapstest, noe som hun vil trolig nekte. Deretter får du svar at du er faren. Da ender du fort opp med en skilsmisse som var helt unødvendig.

 

Det eneste fungerende alternativet om slike tester blir forbudt er å ikke ta en test i det hele tatt uansett hvor usikker man er, men det vil ikke fungere godt fordi faren vil forbli usikker og vil trolig ende opp med å anklage henne når de krangler. Hvis jeg var en gift kvinne og en venn fortalte mannen min at barnet hans ikke var hans. Da er det beste alternativet å ta en test bak min rygg. Jeg vil slippe å bli dypt såret og han vil behandle ungen og meg bedre i fremtiden siden han er ikke usikker på at han er faren.

 

Jeg synes også menn har rett til å sjekke om barnet er sitt. Det er tull at man skulle trenge samtykke fra faren og moren. Man trenger ikke samtykke fra begge parter for å ta med ungen sin til en blodprøve, så hvorfor skulle farskapstest være så annerledes. Grunnen til at noen ønsker å gjøre det straffbart er fordi de ønsker å unngå at menn finner ut at barnet ikke er sitt.

[1245112654122755325882462]

 

 

Jeg går etter den som kommer med påstanden og ber dem besvare seg på en høvlig måte. Deretter så ville jeg ha undersøkt hvorvidt det i de store og hele virket sansynlig og gjerne funnet utav det derifra. Viss tvilen ble sterkere/svakere hadde jeg handlet deretter. Ved svekkelse, slått meg til ro med tanken. Ved styrkelse hadde jeg nok konfrontert partner og først gitt en mulighet til å forklare seg. Og ett samtykke for å bevise at andre tar feil.

 

Dersom jeg hadde hatt en partner hadde jeg forventet at partneren gladelig hadde vært villig til å bevise sin troskap. Dersom du i utgangspunktet må gå bak din partner sin rygg for å utføre en handling så er ikke akkurat det noe å bygge videre på.

Haha, Ja det kommer til å gå bra.

 

Vet du hvor sårende det er å bli anklaget for utroskap og at du løy til dem om hvem som er faren. Hva om anklagene er falske. Du må først tvinge henne til å ta farskapstest, noe som hun vil trolig nekte. Deretter får du svar at du er faren. Da ender du fort opp med en skilsmisse som var helt unødvendig.

 

Det eneste fungerende alternativet om slike tester blir forbudt er å ikke ta en test i det hele tatt uansett hvor usikker man er, men det vil ikke fungere godt fordi faren vil forbli usikker og vil trolig ende opp med å anklage henne når de krangler. Hvis jeg var en gift kvinne og en venn fortalte mannen min at barnet hans ikke var hans. Da er det beste alternativet å ta en test bak min rygg. Jeg vil slippe å bli dypt såret og han vil behandle ungen og meg bedre i fremtiden siden han er ikke usikker på at han er faren.

 

Jeg synes også menn har rett til å sjekke om barnet er sitt. Det er tull at man skulle trenge samtykke fra faren og moren. Man trenger ikke samtykke fra begge parter for å ta med ungen sin til en blodprøve, så hvorfor skulle farskapstest være så annerledes. Grunnen til at noen ønsker å gjøre det straffbart er fordi de ønsker å unngå at menn finner ut at barnet ikke er sitt.

 

 

Så du mener at det skal være fritt vilt å krenke mennesker sine rettigheter uten at dem er klar over det?

Dersom du ikke har sikkerhet nok i din partner og at du faktisk ikke stoler på henne uavhengig av hva andre sier så burde dere ikke få barn.

[toth]

Priim, selv om poengene dine står passe støtt rent prinsipielt sett, står de ikke i praksis. Jeg mistenker at du er singel, og ikke har vært i et seriøst forhold hvor issues av denne alvorlighetsgrad har dukket opp.

[1245112654122755325882462]

Priim, selv om poengene dine står passe støtt rent prinsipielt sett, står de ikke i praksis. Jeg mistenker at du er singel, og ikke har vært i et seriøst forhold hvor issues av denne alvorlighetsgrad har dukket opp.

 

Jeg har vært i en del seriøse forhold i og med at jeg er blitt en forholdsvis voksen mann. Jeg har også barn, som jeg betaler barnebidrag for, ett vell å merke. Det er ikke noe som i praksis burde være mulig å teste andre sitt DNA uten deres samtykke. Hvordan samtykker noen under 18 år? Jo - via foreldrene. Jeg er generelt i mot at andre skal kunne ha tilgang til informasjon om meg utenom det jeg er i stand til å gå i fra meg selv. Da spesielt på ett privat basis.

[Camlon]

 

Så du mener at det skal være fritt vilt å krenke mennesker sine rettigheter uten at dem er klar over det?

Dersom du ikke har sikkerhet nok i din partner og at du faktisk ikke stoler på henne uavhengig av hva andre sier så burde dere ikke få barn.

Det er ingen menneskerett å kunne hindre at faren sjekker om barnet er sitt. Hvis du har et problem med dette, har du da et problem med at moren tar med ungen til en blodprøve? Forresten jeg spurte kona mi om hva hun mente man skulle gjøre om en nær venn sa at barnet ikke er ditt. Hun mener det er best å ta en test bak ryggen til kona, fordi da sårer man ikke hennes følelser og han vil ikke være usikker for resten av livet om barnet er hans.

 

Din andre kommentar er ikke det samme som du sa tidligere. Du sa tidligere at man skal snakke med moren om det om mistanken er stor. Nå sier du at man skal stole på henne uansett hvor stor mistanken er.

 

Dessverre vil ikke det fungere i praksis. For det første gir dette grønt lys til alle uærlige mødre. For det andre så er det lite sannsynlig at man klarer å holde det inne for alltid. Hvis man krangler så skal det ikke mye til før han anklager henne og da er det høy risiko at det ender med skilsmisse.

[1245112654122755325882462]

 

 

Så du mener at det skal være fritt vilt å krenke mennesker sine rettigheter uten at dem er klar over det?

Dersom du ikke har sikkerhet nok i din partner og at du faktisk ikke stoler på henne uavhengig av hva andre sier så burde dere ikke få barn.

Det er ingen menneskerett å kunne hindre at faren sjekker om barnet er sitt. Hvis du har et problem med dette, har du da et problem med at moren tar med ungen til en blodprøve? Forresten jeg spurte kona mi om hva hun mente man skulle gjøre om en nær venn sa at barnet ikke er ditt. Hun mener det er best å ta en test bak ryggen til kona, fordi da sårer man ikke hennes følelser og han vil ikke være usikker for resten av livet om barnet er hans.

 

Din andre kommentar er ikke det samme som du sa tidligere. Du sa tidligere at man skal snakke med moren om det om mistanken er stor. Nå sier du at man skal stole på henne uansett hvor stor mistanken er.

 

Dessverre vil ikke det fungere i praksis. For det første gir dette grønt lys til alle uærlige mødre. For det andre så er det lite sannsynlig at man klarer å holde det inne for alltid. Hvis man krangler så skal det ikke mye til før han anklager henne og da er det høy risiko at det ender med skilsmisse.

 

 

Jeg sa hva jeg ville ha gjort. Det finnes flere muligheter for å behandle en slik situasjon. Men jeg mener fortsatt at det ikke burde gå utover andre mennesker sine rettigheter.

 

Dersom du misstenker at barnet ikke er ditt har du i praksis ett forhold uten tillit. Noe som i og for seg ikke brygger på noe godt.

[Tå.]

Om jeg klarer å skaffe meg en spyttprøve av noen, sende denne til USA og få den analysert. Hvordan i alle dager har Kristin Halvorsen tenkt å stoppe meg?

 

Og hvorfor ønsker ikke Kristin Halvorsen å finne en løsning på problemet? Det eneste hun ønsker er at problemet skal bli vanskeligere å løse. Bioteknologi i Norge ser ikke ut til å ha noen lys fremtid.