Politikere ønsker at menn som sjekker om de er far til barn skal bli straffeforfulgt

[Mr.M]

Er disse privat utenlands DNA-testene juridisk gangbare i Norge? F.eks. står det i artikkelen om en fyr som fikk fastslått at han ikke var far til et barn han tidligere anså som sitt eget.

 

Men, er det egentlig tilstrekkelig å vifte med dette dokumentet for å bli slettet som far fra offentlige registre eller slippe betale barnebidrag? Hvis ikke, må mannen allikevel prøve saken for norsk domstol og da er han avhengig av at mor må gi tillatelse til at DNA prøve tas av barnet. Nekter hun så er han like langt.

[Mannsbevegelse]

Er disse privat utenlands DNA-testene juridisk gangbare i Norge? F.eks. står det i artikkelen om en fyr som fikk fastslått at han ikke var far til et barn han tidligere anså som sitt eget.

 

Men, er det egentlig tilstrekkelig å vifte med dette dokumentet for å bli slettet som far fra offentlige registre eller slippe betale barnebidrag? Hvis ikke, må mannen allikevel prøve saken for norsk domstol og da er han avhengig av at mor må gi tillatelse til at DNA prøve tas av barnet. Nekter hun så er han like langt.

 

En mann kan ta farskapstest uten samtykke fra mor og bak hennes rygg. Han kan også kreve gyldig farskapstest uten mors samtykke, ved at det blir tatt med lege, advokat eller andre kyndige som vitne. Barn kan også kreve dette.

 

Noe som er en god ordning synes jeg. Ingen har rett til å lure andre og folk burde ha loven på sin side når det gjelder slikt.

[Skatteflyktning]

Folk er livredde for at staten kan overvåke nettleseren din. Men at naboen kan finne ut alt om DNA'et ditt. Nei det er det ingen som bryr seg om.

 

Herre min hatt

At folk er er mer bekymret over hva Staten kan finne på for å skade dem, enn hva naboen kan finne på er neppe så overraskende.

[Gjest medlem-141789]

Intet nytt her i gården. Neste blir vel tvangssterilisering av alle menn som ikke passer inn i feminazismens bilde av den overlegne rase og resten blir tvungne til å ta vare på barn som ikke de egentlig har noe plikt over. Best å melde seg inn i femijudgend før utrenskningene begynner.

Endret 24. mars 2014 av medlem-141789

[ChiaroScuro]

Ddersom en er engstelig for at personlig informasjon skal komme på avveier, burde en arbeide for å gjøre navn og fødselsdag hemmelig.

[Mr.M]

 

Er disse privat utenlands DNA-testene juridisk gangbare i Norge? F.eks. står det i artikkelen om en fyr som fikk fastslått at han ikke var far til et barn han tidligere anså som sitt eget.

 

Men, er det egentlig tilstrekkelig å vifte med dette dokumentet for å bli slettet som far fra offentlige registre eller slippe betale barnebidrag? Hvis ikke, må mannen allikevel prøve saken for norsk domstol og da er han avhengig av at mor må gi tillatelse til at DNA prøve tas av barnet. Nekter hun så er han like langt.

 

En mann kan ta farskapstest uten samtykke fra mor og bak hennes rygg. Han kan også kreve gyldig farskapstest uten mors samtykke, ved at det blir tatt med lege, advokat eller andre kyndige som vitne. Barn kan også kreve dette.

 

Noe som er en god ordning synes jeg. Ingen har rett til å lure andre og folk burde ha loven på sin side når det gjelder slikt.

 

 

Hvis det er så "enkelt" å gjøre det i Norge, hvorfor da ty til utlandet?

 

Jeg har ikke innside kjennskap til issuet, men min betenkning var i grunn hvorvidt et slikt DNA-resultat har noe verdi utover innvortes bruk for "pappa" men er ikke et dokument man kan slå i bordet hos myndighetene?

 

Eller for å si det sånn, eneste gyldige DNA (undersøkelse) resultat, er slike som er "beordret" av norsk domstol/dommer?

Endret 24. mars 2014 av Mr.M

[Mannsbevegelse]

Hvis det er så "enkelt" å gjøre det i Norge, hvorfor da ty til utlandet?

 

Jeg har ikke innside kjennskap til issuet, men min betenkning var i grunn hvorvidt et slikt DNA-resultat har noe verdi utover innvortes bruk for "pappa" men er ikke et dokument man kan slå i bordet hos myndighetene?

 

Eller for å si det sånn, eneste gyldige DNA (undersøkelse) resultat, er slike som er "beordret" av norsk domstol/dommer?

Vet ikke hvorfor. I følge barneloven har far lov til å teste farskap uten mors samtykke og viten om det. Gyldige farskapstester er de som er tatt med en lege, advokat eller andre kyndige som vitne. Det er lov i følge norsk lovverk å ta DNA test uten at mor vet det eller samtykker.

[1245112654122755325882462]

 

Folk er livredde for at staten kan overvåke nettleseren din. Men at naboen kan finne ut alt om DNA'et ditt. Nei det er det ingen som bryr seg om.

 

Herre min hatt

At folk er er mer bekymret over hva Staten kan finne på for å skade dem, enn hva naboen kan finne på er neppe så overraskende.

 

 

Noe empirisk som tilsier dette? De siste årene har vell uprovosert vold vært mest utdøvd av sivile mot sivile enn av staten mot sivile. Så noe mer enn bare en dårlig påstand kunne ha gjort innlegget ditt saklig.

[1245112654122755325882462]

Priim. Du har klart og tydlig den autoritet over barnet, at du kan ta DNA test uten samtykke fra mor. Og er helt greit.

 

Nei, du har ikke det. Dersom du ikke klarer å bevise det er de bare å se på de juridiske forpliktelsene oppimot foreldre. Du har ingen autoritet over barnet, du har ett midliertidig verge. Frem til fylte 18 år for å forvalte barnet og deres interesser til det beste. Det er med mindre ikke annet er avtalt en oppgave i mellom far og mor og når det kommer til større avgjørelser skal de takest sammen. DNA testing er en ganske stor greie.

 

Det blir det samme som at en kvinne burde kunne få teste en mann for kjønssykdommer når det måtte passe hun.

[1245112654122755325882462]

 

 

Helt greit, ingen regel uten unntak. Det må være greit å behandles separate dersom det finnes saklig grunn, så lenge det ikke er opp til den enkelte å definere "saklig grunn".

 

Det er akkurat det som er problemet, hva om naboen ikke vet hva som den det måtte gjelde faktisk jobber med og sender dette inn og derav får opplysninger som ikke helt var meningen naboen skulle ha?

 

Det er ikke noe Ola Dunk burde kunne gjøre.

 

Jeg forstår ikke hva naboen din ville få vite, som han ikke burde.

 

La oss si at dine tidligere tjenester er av en slik art at osv. osv. og din DNA må behandles særlig.

Jeg forutsetter selvfølgelig at din DNA befinner seg i en gradert bank og er merket for denne særbehandling.

 

Naboen din har så fått tak i din DNA og sender den inn til:

A) En norsk DNA bank.

B) En utenlandsk prøve anstalt.

 

A) Naboens begjæring om ettellerannet, vil først vurderes opp mot personvernet, så din særstilling. Dersom han har tjenstlig eller tilsvarende saklig grunn, vil informasjonen gjøres tilgjengelig for ham. Ellers ikke. Det er da klart at din nabo har behov for den informasjon han får.

Naboen din kan overprøve et avslag juridisk.

 

B) Naboen din kan få en vurdering mot en annen DNA prøve. Det kan du like eller ikke, men det er neimen ikke mye du kan gjøre med det. Noe annet kan jeg ikke se at han får vite. Han vet jo allerede hvem du er. Han kan få din DNA profil, men hva skal han med den?

 

 

 

Ja, for da blir han virkelig ikke nysjerrig. Siden jeg er ett unntak at han ikke får tilgang til meg.

 

Hvorfor skal han vite noe som tilsier at han skal kunne DNA teste meg uten mitt samtykke? Viss en mann har skjælig grunn til å tro at kona har vært utro og at barnet ikke er hannes ser jeg ikke problemet med å samtykke til en DNA test.

[Skatteflyktning]

 

I følge barneloven har far lov til å teste farskap uten mors samtykke og viten om det.

Så da er det lovlig om testen viser at du er far, og ulovlig om ikke

[1245112654122755325882462]

 

I følge barneloven har far lov til å teste farskap uten mors samtykke og viten om det.

Så da er det lovlig om testen viser at du er far, og ulovlig om ikke

 

 

Nei. Det han impliserer er at så lenge du har juridisk farskap burde du kunne teste ditt eget barn uten mor sitt samtykke. Eller barnets samtykke for den sakskyld.

Endret 25. mars 2014 av Priim

[toth]

En måte å løse personvern-issues på, altså forhindre at uvedkommende får DNA-detaljer på en person, mens man fortsatt kan teste farskap uten samtykker:

 

-Man kan fritt sende inn prøver av 2 individer

-Dersom det er familiematch i side- eller opp/ned-ledd (altså søsken- eller barn-forelder-forhold) får man resultatet utlevert

-Dersom det IKKE er noen familiematch får man enkelt og greit den beskjeden, men ingen detaljer.

Deretter kan man da gå rettens vei og kreve offisiell DNA-test, som man da vet vil vise at man ikke er far/mor/søsken.

[1245112654122755325882462]

En måte å løse personvern-issues på, altså forhindre at uvedkommende får DNA-detaljer på en person, mens man fortsatt kan teste farskap uten samtykker:

 

-Man kan fritt sende inn prøver av 2 individer

-Dersom det er familiematch i side- eller opp/ned-ledd (altså søsken- eller barn-forelder-forhold) får man resultatet utlevert

-Dersom det IKKE er noen familiematch får man enkelt og greit den beskjeden, men ingen detaljer.

Deretter kan man da gå rettens vei og kreve offisiell DNA-test, som man da vet vil vise at man ikke er far/mor/søsken.

 

Eller bare kreve ett samtykke i fra begge parter.

[toth]

 

En måte å løse personvern-issues på, altså forhindre at uvedkommende får DNA-detaljer på en person, mens man fortsatt kan teste farskap uten samtykker:

 

-Man kan fritt sende inn prøver av 2 individer

-Dersom det er familiematch i side- eller opp/ned-ledd (altså søsken- eller barn-forelder-forhold) får man resultatet utlevert

-Dersom det IKKE er noen familiematch får man enkelt og greit den beskjeden, men ingen detaljer.

Deretter kan man da gå rettens vei og kreve offisiell DNA-test, som man da vet vil vise at man ikke er far/mor/søsken.

 

Eller bare kreve ett samtykke i fra begge parter.

 

Det åpenbare problemet med det er jo når én part har ubekreftet mistanke, og ønsker å bekrefte/avkrefte denne uten nødvendigvis å anklage/såre unødig.

 

Et forhold hvor den ene parten går til skrittet å avkreve DNA-prøve som deretter går i den anklagedes favør, vil neppe stå til påske.

Endret 25. mars 2014 av toth

[1245112654122755325882462]

 

 

En måte å løse personvern-issues på, altså forhindre at uvedkommende får DNA-detaljer på en person, mens man fortsatt kan teste farskap uten samtykker:

 

-Man kan fritt sende inn prøver av 2 individer

-Dersom det er familiematch i side- eller opp/ned-ledd (altså søsken- eller barn-forelder-forhold) får man resultatet utlevert

-Dersom det IKKE er noen familiematch får man enkelt og greit den beskjeden, men ingen detaljer.

Deretter kan man da gå rettens vei og kreve offisiell DNA-test, som man da vet vil vise at man ikke er far/mor/søsken.

 

Eller bare kreve ett samtykke i fra begge parter.

 

Det åpenbare problemet med det er jo når én part har ubekreftet mistanke, og ønsker å bekrefte/avkrefte denne uten nødvendigvis å anklage/såre unødig.

 

Et forhold hvor den ene parten går til skrittet å avkreve DNA-prøve som deretter går i den anklagedes favør, vil neppe stå til påske.

 

 

Men det er virkelig mye bedre å gjør det bak ryggen på noen? Forholdet har helt klart problemer. Ett forhold der noen må bekrefte at dem har opphavet til sine barn står vell heller ikke akkurat til døden skiller dem ad.

 

 

## quoting av skjult innlegg fjernet av ilpostino ##

Endret 25. mars 2014 av ilpostino

[toth]

 

 

 

En måte å løse personvern-issues på, altså forhindre at uvedkommende får DNA-detaljer på en person, mens man fortsatt kan teste farskap uten samtykker:

 

-Man kan fritt sende inn prøver av 2 individer

-Dersom det er familiematch i side- eller opp/ned-ledd (altså søsken- eller barn-forelder-forhold) får man resultatet utlevert

-Dersom det IKKE er noen familiematch får man enkelt og greit den beskjeden, men ingen detaljer.

Deretter kan man da gå rettens vei og kreve offisiell DNA-test, som man da vet vil vise at man ikke er far/mor/søsken.

 

Eller bare kreve ett samtykke i fra begge parter.

 

Det åpenbare problemet med det er jo når én part har ubekreftet mistanke, og ønsker å bekrefte/avkrefte denne uten nødvendigvis å anklage/såre unødig.

 

Et forhold hvor den ene parten går til skrittet å avkreve DNA-prøve som deretter går i den anklagedes favør, vil neppe stå til påske.

 

 

Men det er virkelig mye bedre å gjør det bak ryggen på noen? Forholdet har helt klart problemer. Ett forhold der noen må bekrefte at dem har opphavet til sine barn står vell heller ikke akkurat til døden skiller dem ad.

Dét tror ikke jeg heller - men jeg kan likevel se for meg scenarioer der man kan ønske å sjekke under radaren for å skåne den andre - si eksempelvis anklagene og mistankene ikke kommer fra eget hode, men fra andre personer - man stoler i utgangspunktet på egen partner, men en ex eller kollega eller svigermor eller bror hevder barnet ikke er ditt. Kanskje du kjenner partneren din såpass at du vet det vil såre henne mer å få høre disse påstandene enn nødvendig, men du har din lille 2% tvil - hva gjør du?

[1245112654122755325882462]

Dét tror ikke jeg heller - men jeg kan likevel se for meg scenarioer der man kan ønske å sjekke under radaren for å skåne den andre - si eksempelvis anklagene og mistankene ikke kommer fra eget hode, men fra andre personer - man stoler i utgangspunktet på egen partner, men en ex eller kollega eller svigermor eller bror hevder barnet ikke er ditt. Kanskje du kjenner partneren din såpass at du vet det vil såre henne mer å få høre disse påstandene enn nødvendig, men du har din lille 2% tvil - hva gjør du?

til sine barn står vell heller ikke akkurat til døden skiller dem ad.

 

 

Jeg går etter den som kommer med påstanden og ber dem besvare seg på en høvlig måte. Deretter så ville jeg ha undersøkt hvorvidt det i de store og hele virket sansynlig og gjerne funnet utav det derifra. Viss tvilen ble sterkere/svakere hadde jeg handlet deretter. Ved svekkelse, slått meg til ro med tanken. Ved styrkelse hadde jeg nok konfrontert partner og først gitt en mulighet til å forklare seg. Og ett samtykke for å bevise at andre tar feil.

 

Dersom jeg hadde hatt en partner hadde jeg forventet at partneren gladelig hadde vært villig til å bevise sin troskap. Dersom du i utgangspunktet må gå bak din partner sin rygg for å utføre en handling så er ikke akkurat det noe å bygge videre på.

[toth]

Dersom jeg hadde hatt en partner hadde jeg forventet at partneren gladelig hadde vært villig til å bevise sin troskap.

 

Jeg hadde gladelig bevist min troskap for min partner - men jeg hadde definitivt følt tilliten oss mellom ganske knekt i samme slengen.

Ser du virkelig ikke elementet av mistrust/fornærmelse som kommer inn i bildet her, særlig når det er damer det er snakk om? Tror du den gjennomsnittlige pike bare ville sagt "Åh, okei - her har du DNA fra meg, si fra når svaret kommer :)" Eller tror du hun hadde sagt "HVA F*EN SA DU?!?! STOLER DU IKKE PÅ MEG?"(gjerne med sin fulle rett).

[1245112654122755325882462]

 

Dersom jeg hadde hatt en partner hadde jeg forventet at partneren gladelig hadde vært villig til å bevise sin troskap.

 

Jeg hadde gladelig bevist min troskap for min partner - men jeg hadde definitivt følt tilliten oss mellom ganske knekt i samme slengen.

Ser du virkelig ikke elementet av mistrust/fornærmelse som kommer inn i bildet her, særlig når det er damer det er snakk om? Tror du den gjennomsnittlige pike bare ville sagt "Åh, okei - her har du DNA fra meg, si fra når svaret kommer :)" Eller tror du hun hadde sagt "HVA F*EN SA DU?!?! STOLER DU IKKE PÅ MEG?"(gjerne med sin fulle rett).

 

 

 

Jeg har levd lenge nok til å fremsjå problematikken rundt å ta opp temaet. Men jeg syns ikke at det å være konfliktsky er grunnlag nok for å krenke rettighetene til andre mennesker.