Er det egentlig mulig å avvise noen på en høffligmåte lenger?..

[1245112654122755325882462]

Jeg spørr litt fordi at jeg har kommet bort i problemet ett par ganger i løpet av de site ukene. Både med bekjente og mindre bekjente som kommer bort for å småprate enten du sitter å spiser i jobbanledning eller bare er ute med noen venner for å ha ett lite avbrekk i en ellers hektisk hverdag.

 

Viss vi tar et eksempel, nå på lørdag var jeg og 3 gode venner av meg ute på 'byen' en tur. 2 av disse er gifte menn så det er ikke så ofte dem får fri fra barn, hund og annen elendighet som koner - så dette var jo noe vi virkelig såg frem til. Spise en bedre middag og ta oss ett par pils og ha en god gammeldags kveld på byen.

 

Vi var på ett utested der det er restaurant om dagen og utested om natten. Så mens vi akkurat skulle til å spise kom det noen damer der jeg har hatt en viss relasjon til to av dem. Uansett så satt vi egentlig litt ubeleilig til og hadde fått ett dårlig bord. Så vi ble sittende ganske rett atme der folk ventet på å få sitt tildelt. Det ble jo da til den forpliktende småpraten for at ting ikke skal virke helt bakmål flaut. Uansett så fikk dem ett bord og dem spiste og drakk.

 

Ett par timer senere når det er blitt til ett utested så kommer en av damene bort til vårt bord og spørr om jeg ønsker å komme og sitte hos dem. Jeg kunne naturligvis få ta med mine venner men det kunne bli litt trangt rundt bordet (Det var i praksis kanskje plass til to av oss) Vi hadde heller ikke mer plass enn vi selv ønsket å bruke selv.

 

Så jeg prøvde da på en høffelig og dannet måte å forklare at vi ønsket å sitte her fordi vi hadde fått ett bord i det litt mer stille delen av lokalet og når vi først kunne få samle hele gjengen måtte vi ta den anledningen her å bruke den oss i mellom.

 

Noe jeg syns virker som en ganske bra unnskyldning?

 

Dette kvinnemennesket var i vertfall ikke helt enig og mente det var frekt og uforskammet av meg å avvise hun mtp forestående ting. Noe hennes vennine fortalte meg på butikken dagen etterpå at hun var veldig enig i.

 

Er det blitt slik at det er en slags skam å avvise damer selv om du har en viss relasjon til dem når du gjerne er på byen med andre?

 

Men for gudsskyld.. det gjelder forsåvidt også andre bekjente.

 

Jeg satt å spiste middag i forretningssammenheng med en potensiell kunde. Vi satt å diskuterte en del relevante ting noe som i bransjen jeg driver i er veldig betente tema. Der kommer selvfølgelig en bekjent bort til bordet som om han nesten satt der ilag med oss å begynner og jabbe om tykt og tynt og generelt tørrprat.

 

Jeg introduserer de jeg sitter med og forklarer at jeg er her på jobb. tenkte da muligens at det holdt til å ta ett hint. Noe som selvfølgelig ikke ble oppfattet. Det hele endte med at jeg måtte gå såpass langt som å si at vi var litt opptatt og om vi ikke kunne ta det igjen ved en senere anledning. Noe han da selvfølgelig oppfattet som fornærmende.

 

Ikke ett stort problem i grunn.. men er det å avvise folk ufint?

 

Det er snakk om voksne..

Endret 24. mars 2014 av Priim

[tom waits for alice]

Nei, det er ikke ufint. Måten man gjør det på kan selvsagt være det. Nå er mitt inntrykk at voksne mennesker flest (jeg er i hvertfall en av dem) helst ikke vil trenge seg på. Ser jeg en bekjent på byen i lag med andre så regner jeg med at de har nok med dem, og klarer meg med et hei og hallo. Og kanskje et "Lenge siden sist, ring meg en dag da vel."

 

Geir

[Dudeliduu]

Jeg spørr litt fordi at jeg har kommet bort i problemet ett par ganger i løpet av de site ukene. Både med bekjente og mindre bekjente som kommer bort for å småprate enten du sitter å spiser i jobbanledning eller bare er ute med noen venner for å ha ett lite avbrekk i en ellers hektisk hverdag.

 

Viss vi tar et eksempel, nå på lørdag var jeg og 3 gode venner av meg ute på 'byen' en tur. 2 av disse er gifte menn så det er ikke så ofte dem får fri fra barn, hund og annen elendighet som koner - så dette var jo noe vi virkelig såg frem til. Spise en bedre middag og ta oss ett par pils og ha en god gammeldags kveld på byen.

 

Vi var på ett utested der det er restaurant om dagen og utested om natten. Så mens vi akkurat skulle til å spise kom det noen damer der jeg har hatt en viss relasjon til to av dem. Uansett så satt vi egentlig litt ubeleilig til og hadde fått ett dårlig bord. Så vi ble sittende ganske rett atme der folk ventet på å få sitt tildelt. Det ble jo da til den forpliktende småpraten for at ting ikke skal virke helt bakmål flaut. Uansett så fikk dem ett bord og dem spiste og drakk.

 

Ett par timer senere når det er blitt til ett utested så kommer en av damene bort til vårt bord og spørr om jeg ønsker å komme og sitte hos dem. Jeg kunne naturligvis få ta med mine venner men det kunne bli litt trangt rundt bordet (Det var i praksis kanskje plass til to av oss) Vi hadde heller ikke mer plass enn vi selv ønsket å bruke selv.

 

Så jeg prøvde da på en høffelig og dannet måte å forklare at vi ønsket å sitte her fordi vi hadde fått ett bord i det litt mer stille delen av lokalet og når vi først kunne få samle hele gjengen måtte vi ta den anledningen her å bruke den oss i mellom.

 

Noe jeg syns virker som en ganske bra unnskyldning?

 

Dette kvinnemennesket var i vertfall ikke helt enig og mente det var frekt og uforskammet av meg å avvise hun mtp forestående ting. Noe hennes vennine fortalte meg på butikken dagen etterpå at hun var veldig enig i.

 

Er det blitt slik at det er en slags skam å avvise damer selv om du har en viss relasjon til dem når du gjerne er på byen med andre?

 

Men for gudsskyld.. det gjelder forsåvidt også andre bekjente.

 

Jeg satt å spiste middag i forretningssammenheng med en potensiell kunde. Vi satt å diskuterte en del relevante ting noe som i bransjen jeg driver i er veldig betente tema. Der kommer selvfølgelig en bekjent bort til bordet som om han nesten satt der ilag med oss å begynner og jabbe om tykt og tynt og generelt tørrprat.

 

Jeg introduserer de jeg sitter med og forklarer at jeg er her på jobb. tenkte da muligens at det holdt til å ta ett hint. Noe som selvfølgelig ikke ble oppfattet. Det hele endte med at jeg måtte gå såpass langt som å si at vi var litt opptatt og om vi ikke kunne ta det igjen ved en senere anledning. Noe han da selvfølgelig oppfattet som fornærmende.

 

Ikke ett stort problem i grunn.. men er det å avvise folk ufint?

 

Det er snakk om voksne..

Dette var for meg helt uforstående... Akkurat med de to venninnene er det rom for misforståelse og hun forsto kanskje ikke helt grunnen spesielt om alkohol var involvert. Eller så er hun rett og slett bare udugelig.. Om du sa det ordrett som du skrev her så vet jeg virkelig ikke. Disse forklaringene dine hadde kun fått med til å unnskylde med et smil og si at vi kan treffes senere eller noe.

Det med hun andre venninnen dagen etter er ikke vits i å tenke på. Hun har kun blitt foret med den første venninnen sin aggressive holdning mot deg.

 

Siste eksempelet ditt forstår jeg meg virkelig ikke på, for ingen jeg kjenner ville ha oppført seg som han bekjente.. Eneste jeg kan se her er at han ønsket å være inkludert fordi han kjente igjen de du var på møte med eller tenkte at han hadde et potensiale til å få næringslivskontakter gratis gjennom en bekjent.

[1245112654122755325882462]

Jo - forsåvidt. Er ikke situasjoner jeg har reagert på før reaksjonen har kommet i ettertid. Men jeg har i grunn ingen problemer med småpratet som gjerne tar ett par minutter bare for å oppdatere seg litt om verden rundt seg.

For min del bruker jeg sjeldent mer enn ett par minutter på det viss det er jeg som 'støter på' bekjente. Men jeg aksepterer også 'jeg har det litt travelt, prates senere?' - Det er liksom bare sånn det er, eller?

[1245112654122755325882462]

Dette var for meg helt uforstående... Akkurat med de to venninnene er det rom for misforståelse og hun forsto kanskje ikke helt grunnen spesielt om alkohol var involvert. Eller så er hun rett og slett bare udugelig.. Om du sa det ordrett som du skrev her så vet jeg virkelig ikke. Disse forklaringene dine hadde kun fått med til å unnskylde med et smil og si at vi kan treffes senere eller noe.

Det med hun andre venninnen dagen etter er ikke vits i å tenke på. Hun har kun blitt foret med den første venninnen sin aggressive holdning mot deg.

 

Siste eksempelet ditt forstår jeg meg virkelig ikke på, for ingen jeg kjenner ville ha oppført seg som han bekjente.. Eneste jeg kan se her er at han ønsket å være inkludert fordi han kjente igjen de du var på møte med eller tenkte at han hadde et potensiale til å få næringslivskontakter gratis gjennom en bekjent.

 

Jeg skal ikke gjengi det jeg sa helt. Men det var noe i den konteksten. Naturligvis ikkje på en ufin måte siden dette er damer jeg har en viss omgang med på ett annet stadium.

 

Uansett så er han bekjente en kiropraktor som er en gammel bekjent som jeg til tider har mye med å gjøre pågrunn av lignende hobbyer. Så at han skulle kuppe kunder der hadde nok overrasket meg litt. :-)

 

Jeg syns begge deler er absurde situasjoner, spesielt å bli tatt til side på butikken når jeg står der med grandis og tobakk for å få en kraftsalve jeg ikke har fått siden jeg var menig for mange herrens årsiden.

Endret 25. mars 2014 av Latias
Fjernet sitatpyramide.

[Emancipate]

Du var i din fulle rett til å avvise dem. Jeg fatter ikke hva som er i veien med sånne folk.

[BadCat]

Det skulle bare mangle at man avviser folk som stjeler av sin tid. Dersom folk er så knappe i topplokket at de ikke skjønner at folk kan være opptatt eller at verden ikke alltid roterer rundt de selv, får de bare bli så fornermet de vil. Du har ansvar for deg og ditt og man kan ikke forandre andre mennesker annet enn å være et eksempel gjennom egne handlinger.

 

Høflig avslag kan man benytte når man får en direkte henvendelse. Hvis folk trenger seg på med fjas og tull mens du er i en jobbsituasjon bør du si fra så direkte som mulig uten å ty til nedverdigende uttrykk. Dersom man overhodet ikke ønsker kontakt med et menneske må man etter prinsippet "enhver snarvei er en omvei" ikke finne på å si at det kanskje kan passe senere. "Det passer ikke å gå på date i dag, men kanskje en annen gang." "Jeg ønsker ikke å kjøpe noe i dag, men kanskje senere. Nei, da må man ty til sterkere signaler. "Jeg kunne aldri tenke meg å gå på date med deg / kjøpe noen av produktene du selger."

 

Dersom du ikke er forpliktet til noe bør du aldri si fraser som "kan vi ta det senere" og lignende da det er en gratisbillett til å plage deg ved en senere anledning. Dersom du er riktig uheldig kan knappe mennesker ta deg på ordet og gi deg uønsket oppmerksomhet i pose og sekk. "Det passer ikke at du trenger deg på, punktum og ferdig snakka." "Jeg har ikke lyst, verken nå, i morgen eller noen gang." Enkelte ganger må man være så dirkekte om det skal synke inn. Høflihheten kan man forbeholde oppegående mennesker som tar et hint.

 

Man bør selvfølgelig ikke være uhøflig til folk man møter for første gang, men det er bortimot sjanseløst å være høflig dersom der er en kjenning som aldri tar et hint

Endret 24. mars 2014 av BadCat

[medlem-124997]

Slutt å rot med kvinnfolk som er sprengte i hodet på byen.

 

Det lyser av slike kvinnfolk hvordan de er.. Skjønner ikke at du er overrasket. Dropp å blande deg borti sånne og kos deg med høyre om du ikke finner noe annet.

[Skallekos]

Har fått inntrykk av at enkelte mennesker takler svært dårlig å bli avvist og deres egne subjektive mening om hvor høflig og hyggelig avvisningen var pleier som regel å bli ganske overdreven og ute av proporsjoner da.

 

Og når folk ikke klarer å ta et hint eller to først, så ber dem jo om å bli avvist mye tydeligere og således vil dem nok tolke det som en mindre hyggelig måte å bli avvist på. Og dette er jo bare deres egen feil og så lenge man prøvde først å si det på en nøytral måte, og når dem likevel blir innpåslitne og masete, så har man ikke flere alternativer igjen da enn å bli noe klarere i tonen.

[1245112654122755325882462]

Det skulle bare mangle at man avviser folk som stjeler av sin tid. Dersom folk er så knappe i topplokket at de ikke skjønner at folk kan være opptatt eller at verden ikke alltid roterer rundt de selv, får de bare bli så fornermet de vil. Du har ansvar for deg og ditt og man kan ikke forandre andre mennesker annet enn å være et eksempel gjennom egne handlinger.

 

Høflig avslag kan man benytte når man får en direkte henvendelse. Hvis folk trenger seg på med fjas og tull mens du er i en jobbsituasjon bør du si fra så direkte som mulig uten å ty til nedverdigende uttrykk. Dersom man overhodet ikke ønsker kontakt med et menneske må man etter prinsippet "enhver snarvei er en omvei" ikke finne på å si at det kanskje kan passe senere. "Det passer ikke å gå på date i dag, men kanskje en annen gang." "Jeg ønsker ikke å kjøpe noe i dag, men kanskje senere. Nei, da må man ty til sterkere signaler. "Jeg kunne aldri tenke meg å gå på date med deg / kjøpe noen av produktene du selger."

 

Dersom du ikke er forpliktet til noe bør du aldri si fraser som "kan vi ta det senere" og lignende da det er en gratisbillett til å plage deg ved en senere anledning. Dersom du er riktig uheldig kan knappe mennesker ta deg på ordet og gi deg uønsket oppmerksomhet i pose og sekk. "Det passer ikke at du trenger deg på, punktum og ferdig snakka." "Jeg har ikke lyst, verken nå, i morgen eller noen gang." Enkelte ganger må man være så dirkekte om det skal synke inn. Høflihheten kan man forbeholde oppegående mennesker som tar et hint.

 

Man bør selvfølgelig ikke være uhøflig til folk man møter for første gang, men det er bortimot sjanseløst å være høflig dersom der er en kjenning som aldri tar et hint

 

Nå er det jo stort sett mennesker jeg har en viss kontakt med ellers, så jeg ser ikke at det er nødvendig at det går så langt. Men har jeg ingen direkte interresser av vedkommede dropper jeg også høffligheten min ganske fort. Jeg er ganske selektiv sådan.

 

Slutt å rot med kvinnfolk som er sprengte i hodet på byen.

 

Det lyser av slike kvinnfolk hvordan de er.. Skjønner ikke at du er overrasket. Dropp å blande deg borti sånne og kos deg med høyre om du ikke finner noe annet.

 

Det virket som forholdsvis 'bra' damer begge to ved sine anledninger. Den ene er var det jo en viss kontakt med. Men av prinsipp så har ikke jeg vært i noe forhold på mange år og har heller ingen intensjoner om å bli det. Den andre var noe tilbake i tid, men helt dødt var det ikke.

 

Men jeg har tatt dem av maker's list for å si det sånn.

Endret 24. mars 2014 av Priim

[anon12234]

du har ditt helt på det rene, ikke bry deg om folk er litt hårsåre.

[BadCat]

Vanskelige mennesker er vanskelige.

 

 

 

http://www.vgtv.no/#!/video/69078/nissene-paa-laaven-rhino-er-haarsaar

Endret 24. mars 2014 av BadCat

[medlem-124997]

Rhino Thue<3

[vidor]

For enkelte kan en avvisning være svært smertefull, noe de fleste ikke klarer å relatere til fordi en bruker vanligvis seg selv som modell for hvordan andre reagerer. Måten en da reagerer på er at man synes reaksjonen er urimelig i forhold til forventningene.

 

Det som er det paradoksale for slike personer er at de er rigide og ikke innser at de selv skaper problemet og de dårlige relasjonene, mens de oppfatter andre som vanskelige.

[BadCat]

Man har som regel referanser i andre folk man omgås. Man kan ikke si ja dersom man mener nei, for å skåne folk mot "smertefulle" avvisninger. Hver enkelt har ansvar for å ta vare på seg selv. Klart man skal ha omtanke for andre, men ikke på bekostning av seg selv.

[Tvillingsjel]

Må da gå an å si fra at man er opptatt og jobb burde jo folk forstå.

[kuytdckgtc]

Den jevne norske utelivskvinne er et ekkelt troll. Be dem bare om å forsvinne. Og hva slike synes om deg må da være fullstendig irrelevant.

[medlem-124997]

Du skulle bare smelt dem ned.

[1245112654122755325882462]

Du skulle bare smelt dem ned.

 

Jeg vet ikke hvilken kultur du kommer fra. Men da forsvinner høffligheten.

[medlem-124997]

De var ikke høflige de heller.