Hva er kilden til tyngdekraften?

[Kristi]

Alle har lært fra dag en på denne jord at tyngdekraft er tiltrekningskraft mellom partikler med masse i universet.

 

MEN ingen har noen gang fortalt oss HVA denne tyngdekraften er, og hvor den kommer fra? Hvorfor faller vi ned mot jordoverflaten og ikke opp? Det er jo tyngdekraft på månen, sola osv, men vi blir ikke dratt dit.

 

Så mitt spørsmål er: Hvor kommer tyngdekraften fra, hva får den til å oppstå, og hvorfor faller vi mot jordoverflaten?

[cuadro]

At vi ikke blir dratt mot månen eller solen, er nok bare rett ut feil. Det gjør vi. Dog, spørsmålet "hva er tyngdekraften" avhenger veldig av hvor dypt man ønsker å gå i tema. Til det ultimate, så vet vi nok ikke hva som er årsaken til tyngdekraften.

[Dudeliduu]

MEN ingen har noen gang fortalt oss HVA denne tyngdekraften er, og hvor den kommer fra? Hvorfor faller vi ned mot jordoverflaten og ikke opp? Det er jo tyngdekraft på månen, sola osv, men vi blir ikke dratt dit.

Jo det gjør vi, men det som er størst og nærmest har størst påvirkning. Jorden faller kontinuerlig mot solen på samme måten som månen faller mot jorden.

Masse tiltrekker annen masse som du sa. En del andre tiltrekningskrefter som også er vanskelige å forstå; blant annet magnetisme, tiltrekning mellom kvarker og kjemisk tiltrekning mellom mennesker (kjærleik)

 

 

Endret 23. mars 2014 av Dudeliduu

[Itek]

Skal ikke prøve å forklare, men kan iallfall gi deg noen gode stikkord:

Higgs bosonet / higgs partikkelen og gravitasjonsfelt

 

Finnes flere gode videoer på youtube som omhandler dette.

[-trygve]

Tyngdekraften er en kraft som virker mellom alle partikler. I en tilnærming som er god nok i de fleste tilfeller er størrelsen på kraften proporsjonal med massen til partiklene den virker mellom. Dette er like lite mystisk (eventuelt like mystisk) som at elektromagnetiske krefter virker mellom alle partikler som er elektrisk ladet.

 

Grunnen til at vi faller mot jorden er et dette er den største massen i nærheten. Solen har jo som kjent mye større masse enn jorden, men tyngdekraften avtar med kvadratet av avstanden og derfor er påvirkningen fra jorden svært mye større enn påvirkningen fra solen.

 

PS: Higgsbosonet er faktisk ikke et spesielt godt stikkord da mesteparten av massen vi observerer er knyttet til bindingsenergi i hadroner og ikke til higgsmekanismen.

[Lakus]

Så mitt spørsmål er: Hvor kom....hva får den til å oppstå....?

 

Nobody quite knows. Yet.

[The Little Lucid Moments]

I relativitetsteorien så oppstår tiltrekning mellom masse som en følge av at masse "bøyer" rommet. Før Einstein så tenkte man seg at rommet var helt statisk. Men det er observerbart at store masser (som planeter) får lysstråler til å endre retning. En kan tenke på det som at strålen detter ned i en "grop", som gjør at den endrer retning, før den klatrer opp igjen av gropa.

 

Kvantefysikk ser på partiklene involvert.

 

Det er mange ubesvarte spørsmål. Selv tror jeg at ett svar som regel leder til 10 nye spørsmål...

[SeaLion]

Det krummede rommet blir ofte framstilt som en strekt 2D-duk, slik som dette:

 

I virkeligheten er rommet selvsagt tredimensjonalt, og i virkeligheten blir det krummede rommet tettere, slik som dette:

[Flin]

Hva er tyngdekraft og hvor kommer den fra? Det er et godt spørsmål, et spørsmål ingen har et godt svar på. Jeg vet ikke engang om det går ann å gi et godt svar på det.

 

Det vi kan gjøre er å beskrive hvordan tyngdekraften fungerer. Det er dette som er fysikk, vi observerer noe og så prøver vi å beskrive det med modellene våre. A

[StormEagle]

 

 

MEN ingen har noen gang fortalt oss HVA denne tyngdekraften er, og hvor den kommer fra? Hvorfor faller vi ned mot jordoverflaten og ikke opp? Det er jo tyngdekraft på månen, sola osv, men vi blir ikke dratt dit.

Jo det gjør vi, men det som er størst og nærmest har størst påvirkning. Jorden faller kontinuerlig mot solen på samme måten som månen faller mot jorden.

Masse tiltrekker annen masse som du sa. En del andre tiltrekningskrefter som også er vanskelige å forstå; blant annet magnetisme, tiltrekning mellom kvarker og kjemisk tiltrekning mellom mennesker (kjærleik)

 

Dette er jo ingen forklaring. Tror ikke du har forstått spørsmålet.

 

Han spør etter hva kreftene mellom objektene består av. Når du da svarer at objekter med masse lager krefter så blir jo det bare meningsløst.

[Dudeliduu]

 

 

MEN ingen har noen gang fortalt oss HVA denne tyngdekraften er, og hvor den kommer fra? Hvorfor faller vi ned mot jordoverflaten og ikke opp? Det er jo tyngdekraft på månen, sola osv, men vi blir ikke dratt dit.

Jo det gjør vi, men det som er størst og nærmest har størst påvirkning. Jorden faller kontinuerlig mot solen på samme måten som månen faller mot jorden.

Masse tiltrekker annen masse som du sa. En del andre tiltrekningskrefter som også er vanskelige å forstå; blant annet magnetisme, tiltrekning mellom kvarker og kjemisk tiltrekning mellom mennesker (kjærleik)

 

Dette er jo ingen forklaring. Tror ikke du har forstått spørsmålet.

 

Han spør etter hva kreftene mellom objektene består av. Når du da svarer at objekter med masse lager krefter så blir jo det bare meningsløst.

 

Okei, så om jeg hadde tilføyd "ingen vet 100% sikkert" som nesten alle andre har svart så hadde du vært fornøyd?

 

"Lager krefter" tror jeg ikke er riktig måte å beskrive det på, men det virker i det minste krefter mellom dem. De som forsker på stringteorien mener i det minste at gravitasjonen fungerer som negativ energi, og at om man adderer all gravitasjon (som har - fortegn) med all termisk energi (som har + fortegn) i universet så vil vi få 0.

 

Edit: Hawking sin teori forresten

Endret 26. mars 2014 av Dudeliduu

[cuadro]

Det flesvik poengterer er at du kun presenterer en illusjon av å avgi et svar på den konkrete problemstillingen. Egentlig omformulerer du bare innholdet i spørsmålet som en tese.

[Dudeliduu]

Det flesvik poengterer er at du kun presenterer en illusjon av å avgi et svar på den konkrete problemstillingen. Egentlig omformulerer du bare innholdet i spørsmålet som en tese.

Strengt tatt sa jeg vel nesten AKKURAT det samme som -trygve kom med etter meg bare mindre detaljert og uten det PS-et. Dessuten er ikke du riktig person til å prate med hva du bidro med.

[G]

@Kristi:

Det er ingen, absolutt ingen som vet svaret på spørsmålet ditt. Selv den beste CERN-vitenskapsmann/-kvinne vil kun kunne postulere noe om et eller annet fra kvantefysikkens teorier.

 

Merk deg ordet teorier. Det finnes teorier for hvilket forhold tyngdekraften har til ting som korrelerer sånn passe bra med Standardmodellen.

 

Men, merk deg at jeg brukte begrepet "sånn passe" her. Fordi Higgs-bosonet som er den teoretiske partikkelen forskerne trenger å bevise at eksisterer, i øyeblikket blir gransket i detaljer på CERN.

 

For ikke så mange måneder siden, så trodde forskerne på CERN (merk deg: trodde), at de har funnet Higgs-bosonet, som da kan være en av de mulige forklaringene til hvorfor vi har tyngdekraft.

 

MEN, og det er et stort men her. Den teoretiske vekten av partikkelen var litt annerledes enn den observerte. I "værste" fall kan dette lede til at Standardmodellen må forkastes i sin helhet, men merk deg at jeg brukte begrepet "værste" i anførselstegn. Fordi det er vel ikke noe som vil gjøre en vitenskapsmann mer lykkelig enn om det finnes alternative forklaringsmodeller til noe som man har gått og trodd at var det tilnærmet sanne i flere tiår.

 

Vi står enten ovenfor en målefeil, kalkulasjonsfeil eller noe sånt, eller dersom dette er Higgs-bosonet og de beholder det observerte vektmålet for det, så må Standardmodellen inn på teppet for fingranskning og revurdering. Kanskje de finner en middelvei hvor de ved hjelp av nye teorier kan beholde standardmodellen med noen modifikasjoner, eller at de må finne en helt helt ny og bedre beskrivelsesmodell.

 

Det kan også hende det ikke er Higgs-bosonet som er observert, men kanskje en helt ny og ukjent partikkel. Det er også derfor forskerne på CERN vil komme til å bruke en del ekstra måneder og kanskje flere år før de tør å konkludere med noen bastante meninger.

 

Allerede i faget 2FY på videregående skole så lærer elevene (eller bør lære) at tyngdekraften som er noe av det mest alminnelige vi kan observere, også samtidig er noe av det vanskeligste som forskerne kan gi en fullgod forklaring.

 

Det er faktisk enklere for CERN-forskerne å gi mange fullgode forklaringer på eksotiske hendelser som skjedde for milliarder av år siden når universet kom til eksistens. En svunnen tid, som vitenskapsfolk er nødt å gjenskape med akselerasjon og kollisjon av klaser av molekyler. Large Hadron Collider (LHC), er et stikkord oppi dette og det CERN nå arbeider med.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Large_Hadron_Collider

Endret 27. mars 2014 av G

[cuadro]

[..]Dessuten er ikke du riktig person til å prate med hva du bidro med.

Og hva skal nå egentlig det bety?

[G]

Tyngdekraften er en kraft som virker mellom alle partikler. I en tilnærming som er god nok i de fleste tilfeller er størrelsen på kraften proporsjonal med massen til partiklene den virker mellom. Dette er like lite mystisk (eventuelt like mystisk) som at elektromagnetiske krefter virker mellom alle partikler som er elektrisk ladet.

 

Grunnen til at vi faller mot jorden er et dette er den største massen i nærheten. Solen har jo som kjent mye større masse enn jorden, men tyngdekraften avtar med kvadratet av avstanden og derfor er påvirkningen fra jorden svært mye større enn påvirkningen fra solen.

 

PS: Higgsbosonet er faktisk ikke et spesielt godt stikkord da mesteparten av massen vi observerer er knyttet til bindingsenergi i hadroner og ikke til higgsmekanismen.

 

Ser ut til at du har rett. Måtte jo nesten ettersjekke litt på påstanden (alltid en sunn holdning det):

 

http://www.physlib.com/four_forces.html

[G]

I relativitetsteorien så oppstår tiltrekning mellom masse som en følge av at masse "bøyer" rommet. Før Einstein så tenkte man seg at rommet var helt statisk. Men det er observerbart at store masser (som planeter) får lysstråler til å endre retning. En kan tenke på det som at strålen detter ned i en "grop", som gjør at den endrer retning, før den klatrer opp igjen av gropa.

 

Kvantefysikk ser på partiklene involvert.

 

Det er mange ubesvarte spørsmål. Selv tror jeg at ett svar som regel leder til 10 nye spørsmål...

 

Når tyngdekraften bøyer av på lyspartikkelen, endrer den også da samtidig bølgelengde (farge), gitt konsepter som Energibevaringsloven?

Endret 27. mars 2014 av G

[Itek]

Jeg likte denne videoen på temaet. Mer om hvordan det fungerer enn hvor det kommer fra, men interessant likevel.

 

[-trygve]

Men, merk deg at jeg brukte begrepet "sånn passe" her. Fordi Higgs-bosonet som er den teoretiske partikkelen forskerne trenger å bevise at eksisterer, i øyeblikket blir gransket i detaljer på CERN.

Som jeg allerede har nevnt er higgsbosonet ikke særlig relevant i diskusjonen om tyngdekraft. For det første har mesteparten av massen til atomer opphav i den sterke kjernekraften, ikke fra higgsmekanismen. (Mørk materie kan det derimot godt hende at har all sin masse fra higgsmekanismen, men det er det for tidlig å konkludere om siden den mørke materien ikke er identifisert). For det andre kobler ikke gravitasjonen spesifikt til masse, men til all energi. Masse er bare den mest konsentrerte formen for energi man vanligvis treffer på. Dermed fungerte Newton sin beskrivelse basert på kun masser så bra, og derfor har denne misforståelsen blitt hengende igjen.

 

For ikke så mange måneder siden, så trodde forskerne på CERN (merk deg: trodde), at de har funnet Higgs-bosonet, som da kan være en av de mulige forklaringene til hvorfor vi har tyngdekraft.

Det er praktisk talt ikke noen tvil om at partikkelen som er funnet er et higgsboson. Spørsmålet er om det er higgsbosonet som er beskrevet i standardmodellen, eller bare et som ligner. Alle målinger så langt er fullstendig konsistent med standardmodellen sitt higgsboson, men presisjonen er ikke tilstrekkelig til å utelukke andre alternativer.

 

MEN, og det er et stort men her. Den teoretiske vekten av partikkelen var litt annerledes enn den observerte. I "værste" fall kan dette lede til at Standardmodellen må forkastes i sin helhet, men merk deg at jeg brukte begrepet "værste" i anførselstegn. Fordi det er vel ikke noe som vil gjøre en vitenskapsmann mer lykkelig enn om det finnes alternative forklaringsmodeller til noe som man har gått og trodd at var det tilnærmet sanne i flere tiår.

Standardmodellen forutsier ikke massen til higgsbosonet. Massen på det observerte higgsbosonet fungerer helt fin i standardmodellen. Det har riktignok vært trukket frem at akkurat den massen higgsbosonet har tyder på at universet er ustabilt, men den konklusjonen forutsetter at det ikke finnes fysikk utover standardmodellen - og fysikk utover standardmodellen er vi nesten helt sikker på at finnes (bl.a. mørk materie kan ikke forklares innen standardmodellen, og massen til nøytrinoene trenger også sannsynligvis en ikke-triviell utvidelse av standardmodellen).

 

Vi står enten ovenfor en målefeil, kalkulasjonsfeil eller noe sånt, eller dersom dette er Higgs-bosonet og de beholder det observerte vektmålet for det, så må Standardmodellen inn på teppet for fingranskning og revurdering. Kanskje de finner en middelvei hvor de ved hjelp av nye teorier kan beholde standardmodellen med noen modifikasjoner, eller at de må finne en helt helt ny og bedre beskrivelsesmodell.

Massen er målt på flere ulike måter av to ulike eksperimenter, så det er svært liten sannsynlighet for at det er en målefeil ute å går. Det kan godt tenkes at de videre målinger som blir gjort, bl.a. av kobling mellom higgsbosonet og ulike partikler, ender med at standardmodellen må utvides. At standardmodellen må forkastes er derimot usannsynlig.

 

Det kan også hende det ikke er Higgs-bosonet som er observert, men kanskje en helt ny og ukjent partikkel. Det er også derfor forskerne på CERN vil komme til å bruke en del ekstra måneder og kanskje flere år før de tør å konkludere med noen bastante meninger.

Partikkelen som er observert har egenskaper som ligner så mye på standardmodellens higgsboson at det er svært lite sannsynlig at det ikke er et higgsboson som er observert. Men som jeg skrev tidligere, det er ikke gitt at dette er standardmodellens higgsboson - det kan være higgsbosonet til en større modell der standardmodellen er et subset. Hvis for eksempel supersymmetri viser seg å være den riktige teorien finnes det fire ulike higgsbosoner, hvorav et er temmelig likt det som finnes i standardmodellen.

 

Når tyngdekraften bøyer av på lyspartikkelen, endrer den også da samtidig bølgelengde (farge), gitt konsepter som Energibevaringsloven?

Det kommer an på hvordan fotonet beveger seg gjennom gravitasjonsfeltet. Hvis den følger en geoide (lik gravitasjon) endres ikke bølgelengden. Hvis fotonet beveger seg fra sterkere gravitasjon til svakere gravitasjon blir det rødforskjøvet. Hvis det motsatt beveger seg fra svakere gravitasjon til sterkere gravitasjon blir det blåforskjøvet.

[cuadro]

Føler denne vitsen passer best her: