Blitt bedt i bursdag, vet ikke om jeg skal gå

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Det har seg sånn at jeg har blitt bedt i bursdag. Dette er til en kamerat som jeg i det siste ikke har hatt så mye kontakt med grunnet avtaler som ikke har blitt holdt, og ting som har blitt sagt også plutslig ikke ment, men ikke holdt. Føler meg veldig tat for gitt. Dette har gjort at vi har tatt litt avstand fra hverandre. Dette er selvfølgelig veldig trist å jeg sliter veldig med dette.

 

Nå har jeg blitt bedt i bursdag/fest. Problemet er at jeg ikke vil dra. Jeg har ikke lyst til å dra til noen jeg føler tar meg så for gitt. Han vil ikke prate med meg om dette heller, noe som er enda verre. Han ser rett og slett ikke at han behandler meg råttent. Vi har alltid bare vært venner hvis dere lurer, aldri vært sammen som et par.

Jeg kjenner alle som skal på denne festen. Jeg er usikker på om jeg skal dra. Jeg har ikke lyst fordi jeg vet at jeg ikke vil kose meg der. Jeg kommer ikke til å drikke, så går ikke ann å glemme hva som har skjedd mellom oss. Jeg vet at jeg vil bli veldig lei meg hvis jeg drar dit. Det kommer til å være veldig mye tanker. Så langt er det bare grunner til å ikke dra. Eneste grunnen jeg har til å dra er at jeg da vil vise at jeg bryr meg om han. Dette vet han jo, men jeg er redd han blir lei seg hvis jeg ikke kommer og at det vil gjøre ting enda verre. I tilegg er jeg redd for at folk vil reagere på at jeg ikke kommer i bursdagen/festen, siden vi egentlig er utrolig gode venner.

 

Hva skal jeg gjøre? Takk så mye for svar.

Anonymous poster hash: 94a6c...95f

[Aiven]

Dette virker som sviktende kommunikasjon. Jeg foreslår at du ber han ut på kaffe før bursdagen og legger alle kortene på bordet. Du sier selv at det er en relasjon du ønsker å bevare. Da må man snakke sammen.

Endret 23. mars 2014 av Aiven

[darkness|]

Har du ikke lyst, så drar du ikke. Så enkelt er det bare.

[Elgen-Hansi]

Er du forelsket i han?

[Gjest Slettet+981234789]

lurer jeg på å, er det, har det vært kjærsten din?

[AnonymDiskusjon]

Hei. Ts her

 

Nei, jeg er ikke forelsket i han. Heller aldri vært kjæresten min. Bare en god venn.

 

De siste månedene har jeg ikke blitt behandlet noe bra. Dette har såret meg mye. Det virker ikke som han bryr seg om meg. Han tar meg for gitt. Tror at jeg alltid vil være der, men slik er det ikke. Jeg har også følt lenge at han har hatt "makten" i dette vennskapet. Det vil si at han har kunnet brytet avtaler uten å si i fra (dette har skjedd flere ganger). Det har også skjedd fler ting, men vil ikke fortelle om alt i tilfelle jeg ikke blir så anonym lenger.

 

Jeg har prøvd å snakke med han, men han bryter disse avtalene også.

 

Tenkte at hvis jeg ikke dro i bursdagen villle han kanskje tenke seg litt om, da jeg aldri får pratet med han uansett. Kanskje han skjønner at han må behandle meg annerledes, jeg får jo aldri lagt ut alle kortene på bordet da det virker som han unngår meg. Dette har han nektet på at han gjør.

 

Jeg vet også at jeg ikke vil kose meg i denne bursdagen. Er redd for at det kan bli brukt mot meg at jeg ikke kom, da vi egentlig er gode venner.

Anonymous poster hash: 94a6c...95f

[darkness|]

Det var da ekstremt mye følelser og spill til å være et vanlig vennskap..

[Konto brukes ikke]

Enkelt, har du ikke lyst, så drar du heller ikke.

[Gjest Slettet+981234789]

Synes du har et veldig rart syn på hvordan kamerater er, sånn du forklarer det virker det mer som et kjærlighetsforhold hvor den andre parten ikke føler det samme...

 

Har du flere venner?

[AnonymDiskusjon]

Nei, det er ingen følelser i dette vennskapet. Det garanterer jeg dere. Var mye sammen før. Siste månende har vi ikke vært det. Det er vel derfor det gjør så vondt. Føler jeg mister han som venn, noe jeg ikke vil.

Det er ingen romantiske følelser i vennskapet. Det er mer en "jeg bryr meg utrolig mye om deg, og det er deg jeg trives best med" følelse. Aldri opplevd den før, før jeg ble venn med han.

Nei, er ikke forelskelse, det har jeg vært før og det er ikke det samme.

 

Han betyr utrolig mye for meg. Det er derfor det gjør så vondt. Vi var egentlig veldig gode venner. Så ja, det er noen følelser der. Jeg har ikke disse følelsene for andre venner, men det er ikke forelskelse. Absolutt ikke.

 

Jeg blir mer lei meg om han bryter avtaler enn hvis andre gjør det. Når jeg sier bryter så mener jeg at han "glemmer de". Han sier aldri i fra, det hadde jo ikke gjort noe om han hadde sagt i fra hvis det dukker opp andre ting. I mine øyne tar han meg for gitt. Behanlder meg ikke noe bra. Som sagt så har det skjedd flere ting, men jeg kan ikke nevne disse..

 

Jeg er aldri i drama. Jeg er ikke en av de jentene som gjør ting komplisert, eller lager drama. Jeg er ganske grei å ha med å gjøre.

 

Denne bursdagen nærmer seg veldig nå. Den er planlagt av noen venner av han. Han vet om det da. Så jeg har ikke blitt bedt av han, men han tror jeg kommer. Snakka med han i telefon for 3 uker siden. Da sa han " du kommer vil i bursdagen som blir holdt for meg? Tenkte vi kunne drekke litt da osv..." Siden jeg har følt at vennskapet våres har raknet så var jeg allerede i tvil da han spurte meg.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 94a6c...95f

[darkness|]

Du legger alt for mye i vennskapet. Det er tydelig at han ikke gjør det samme, og da bør du rett og slett bare backe ut. Jeg personlig mener at man ikke kan forvente så mye som du forventer fra et vanlig vennskap.

[AnonymDiskusjon]

Du legger alt for mye i vennskapet. Det er tydelig at han ikke gjør det samme, og da bør du rett og slett bare backe ut. Jeg personlig mener at man ikke kan forvente så mye som du forventer fra et vanlig vennskap.

Hei, takk for svar

 

Nja, hvis du hadde hørt hele historien, så tror jeg du hadde sagt at jeg ikke forventer for mye, men at jeg kanskje gir for mye i et vennskap. Eller at jeg er litt for grei. Jeg har stilt opp veldig mye i dette vennskapet. Han stilte masse opp før, men ikke nå lenger.

Vi hadde et veldig spesielt vennskap. Ikke noe kjæreste greier, men det var litt spesielt. Skulle ønske jeg kunne fortelle mer om dette, men jeg er redd for å bli kjent igjen. Så ja, kan være derfor jeg forventer litt annerledes behandling, men hvis noen andre av mine venner hadde behanldet meg slik han har gjort, så hadde jeg dritet i dem. Klarer bare ikke dette med han.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 94a6c...95f

[Konto brukes ikke]

Men det må vel være helt geit å legge like mye i det som han gjør - altså begynne å tenke på deg selv og dine prioriteringer. (slik også han gjør). Du driter jo i hva vennene mener, så da er det jo bare han som kan 'ta deg' på det, og der har du jo ditt på det tørre. Da får dere heller ta en liten prat hvis han reagerer på det.

 

På meg høres det dog ut som det er mer følelser fra din side enn hva du vil vedkjenne deg.

[AnonymDiskusjon]

Hei takk for svar:)

 

Jeg skal prøve å snakke med han før bursdagen. Hvis jeg ikke får det så kommer jeg ikke til å dra. Det vil jeg ikke klare.

 

Ja, jeg skjønner godt at dere tenker det. Jeg har selv tenkt på dette. Tanken kommer ganske så ofte. Jeg har snakket med noen venner om dette. Ingen av de tror jeg er forelsket i han. Jeg har egentlig bikket litt frem og tilbake. Tviler litt på at jeg er det da jeg ikke føler jeg går på rosa skyer, noe jeg gjør når jeg er forelsket. Jeg tror heller at jeg bare har blitt så glad i han. Det er der det ligger. Jeg tror aldri jeg kunne vært i et forhold med han.

 

Hvis han reagerer på at jeg ikke kommer så vil han ikke prate med meg om et. Han kommer mest sannsynlig til å prate med noen andre om det. Det garanterer jeg dere. Det er i såfall ikke min feil.

 

Takk så mye for hjelp

Anonymous poster hash: 94a6c...95f

[AnonymDiskusjon]

dramaqueen?

Anonymous poster hash: 61c6e...3b2

[AnonymDiskusjon]

 

dramaqueen?

 

Anonymous poster hash: 61c6e...3b2

 

Absolutt ikke. Jeg lager aldri drama. Heller aldri i drama. Igjen så har det skjedd mer, men jeg kan ikke fortelle om det. Så jeg skjønner hvis dere tenker at jeg gjør for mye ut av dette.

 

Hadde vært fint hvis tråden ble stengt.

 

Anonymous poster hash: 94a6c...95f

[Elgen-Hansi]

Ikke dra i bursdagen og ikke oppsøk kontakt med han. Selv om det tar flere måneder, la han komme til deg. Gjør han ikke det så vet du hvor landet ligger.

[Skallekos]

Jeg forstår ikke problemet her jeg..?

 

Hvis du ikke ønsker å dra, så drar du ikke.

[Tvillingsjel]

La være å dra om du ikke vil eller føler det blir feil. Virker som han ikke setter pris på deg.

[AnonymDiskusjon]

Hmmm.

Det er vanskelig å si hva du burde gjøre i en slik situasjon TS. Selv var jeg i en veldig lik en for ca et halvt år siden ca.

 

Tenkte at hvis jeg ikke dro i bursdagen ville han kanskje tenke seg litt om, da jeg aldri får pratet med han uansett. Kanskje han skjønner at han må behandle meg annerledes, jeg får jo aldri lagt ut alle kortene på bordet da det virker som han unngår meg. Dette har han nektet på at han gjør, sier du.

Jeg kan relatere til dette. Å føle at en aldri får muligheten til å prate sammen uansett. Virkelig - å prate sammen. Og i en slik situasjon så vil en jo naturligvis føle at en blir tatt for gitt. Samtidig som en får inntrykk av at den andre personen kanskje tror at du alltid kommer til å være der (eller bryr seg ikke noe særlig om det uansett).

Tro meg, jeg vet veldig godt hvordan det føles. Men hva kan man si?

Det er aldri kult å føle at en blir tatt for gitt hvert fall. Noen ganger kan det være den verste følelsen.

Og når du selv føler at du blir tatt for gitt, så begynner du å ta dem for gitt og. Hva annet bør man gjøre liksom? Og så blir det en ond sirkel som neppe er enkel å komme seg ut av igjen.

Anonymous poster hash: 33e7a...e05