Mistet førerkort grunnet diagnose

[DanielP]

Hei.

Er det noen som har opplevd å miste førerkortet grunnet sin psykiske diagnose?

 

Jeg har emosjonelt ustabil pf og kronisk suicidalitet, og jeg fikk idag brev fra fylkeslegen om at de trengte mer informasjon ang mitt tilfelle. Stod også i brevet at jeg mistet retten til å kjøre bil frem til saken blir behandlet. Får politiet beskjed om dette eller blir jeg bare rådet til å ikke kjøre bil frem til saken er løst? Noen som vet ev hvor lang tid dette kan ta?

[Gjest Slettet+130498]

Du har nok mistet retten til å kjøre bil, dvs du har mistet sertifikatet. Jeg er usikker om politiet får beskjed eller ikke, men det er jo bare å høre med de. Hvor lang tid det kommer til å ta avhenger av hvor lang tid du bruker på å fremskaffe dokumentasjonen, men mtp minst en av diagnosene dine så tror jeg ikke du får tilbake sertifikatet med det første. Ikke at det er noen hindre for å sette seg i bilen...

[AnonymDiskusjon]

Min mor mistet også førerretten på samme måte, så det er nok ikke helt uvanlig. Problemet var alkoholforbruket hennes. De mente at siden hun hadde drukket såpass mye som hun hadde over lengre tid, så var evnene hennes til å kjøre bil kanskje svekket. Det hadde altså ingenting å gjøre med at de var redd for at hun skulle kjøre i beruset tilstand, men heller det at hun kanskje ikke hadde samme reaksjonsevne som andre, selv i edru tilstand. Hun er til behandling nå, og har etter hvert lagt fra seg alkoholen, og hun vil få førerkortet igjen når hun og legene kan dokumentere at hun har vært rusfri lenge nok.

Anonymous poster hash: 5b1b5...a1f

[medlem-124997]

Det er ikke uvanlig å miste førerkortet pga forskjellige diagnoser.
Vet folk som har mistet pga at de var suicidal, pga alvorlig sykdom som førte til at de går på blodfortynnende resten av livet, pga av at de rett og slett ikke har helse og er observante nok lenger (eldre dame) osv. Kjenner også til folk med heftige raseriutbrudd som må inn (tror det var annenhvert år?) for å fornye førerkortet og vise at h*n fremdeles er i stand til å beherske livet i trafikken.
Det er ikke for å være vanskelig, men for din egen og andres sikkerhert:)

 

Kjipt for deg og det gjør sikkert ikke nedturen kortere, men for ditt eget og andre beste.
Jeg er feks ikke intressert i at du skal svinge over i min fil og smashe bilen din inni meg hvis du har en tung dag eller ved ett uhell hvis tankene dine er andre steder mens du er ute å kjører.
Kjip måte å si det på, men det er jo slik legene er redde for, da det er uttallige eksempler på det fra før.

 

Du får helt sikkert førerkort igjen etterhvert. Psykiske nedturer er det fullt mulig å bli frisk av, og dessuten kan du bruke førerkortet som en motivasjon til å bli bedre!

 

Synes så absolutt ikke du skal sjangse på ikke å bli stoppet å kjøre uansett. Det er en grunn til at legene vil ha deg som fotgjenger en periode, selv om du føler det ikke er noe poeng selv.
Med mindre du bor langt uti distriktet er det nok kollektive tilbud å benytte seg av i mellomtiden.
Dersom politiet stopper deg for rutinesjekk eller fordi venstre kjørelys er gått og du ikke kan vise fram lappen når de ber deg om det så blir det bare dyrere for deg. Finner de i ut at du ikke har lov til å kjøre bil en gang så kan det ta lang tid før du får tilbake førerkortet ditt for å si det sånn...

Selv om det er kjipt er det beste å samarbeide. Da går ting litt kjappere:)

Jeg vil tippe du blir fotgjenger i ett par mnd framover men ikke noe mer. Med mindre de finner ut at du ikke bør kjøre bil framover da.

Good luck!

[DanielP]

Takker for svar. Får skaffet dokumentasjonen iløpet av denne uka. Skal til fastlegen imorgen og psykologen på onsdag. Er spent på hva fastlegen har og si. Forstår poenget ditt ciklide, men skal innrømme at det kommer til å gjøre dagen vanskeligere.

Endret 23. mars 2014 av DanielP

[medlem-124997]

Ja det skjønner jeg. Man blir innmari avhengig av bilen når man først har blitt vant til å ha den!
Trøst deg med at det trolig blir bare for en kort periode:)

 

Dette ordner seg!

[AnonymDiskusjon]

Huff... Nå ble jeg urolig... Er i for tiden innlagt bl.a. pga. suicidalitet, og psykologen min vet at jeg har vurdert bilen som alternativ... Har ikke hørt noe om førerkortet mitt enda, da... Er jo avhengig av det. Håper det ikke skjer noe, for jeg er jo avhengig av lappen. Skulle det skje noen uventede vendinger, så oppdater gjerne!

 

Anonymous poster hash: 6f46a...6fd

[Schreiber]

Huff... Nå ble jeg urolig... Er i for tiden innlagt bl.a. pga. suicidalitet, og psykologen min vet at jeg har vurdert bilen som alternativ... Har ikke hørt noe om førerkortet mitt enda, da... Er jo avhengig av det. Håper det ikke skjer noe, for jeg er jo avhengig av lappen. Skulle det skje noen uventede vendinger, så oppdater gjerne!

 

Anonymous poster hash: 6f46a...6fd

Jeg skjønner du er avhengig av lappen, men det gjelder å prioritere. Hva trenger du mest av lappen og livet ditt? Hva med livet til andre? Det som bekymrer meg mest er at du innrømmer at bilen er alternativ, om du skulle seriøst vurdere selvmord. Bilen er det siste jeg ville valgt. Ja, det går fort og er nok relativt smertefritt om du overlever, men hva med konsekvensene? Hva om du kræsjer inn i en annen bil? Hva om du overlever, men er invalid? Brukket rygg, brukket nakke osv. En venninne av meg har en kamerat som kræsjet, og nå ligger han lam fra nakken og ned. Han er i trettiårene...

 

Så beklager om dette høres brutalt ut, men jeg er ikke sikker på om det er bra om du fortsetter å ha lappen. Det er ikke bare for din egen del, men for andre sin del også. Siden jeg ikke aner hvor du bor, kan jeg faktisk risikere at det er meg du kræsjer med når du prøver å ta livet av deg. Da foretrekker jeg helt klart at du tar bussen eller drosje, i alle fall frem til du er 100% friskmeldt. En psykisk lidelse er ikke så lett å se for oss andre, men det er like fullt en lidelse. Ville du latt en med brukket fot kjøre? Eller en med bare en hånd? Nei? Det er ikke bedre å la enn mentalt ustabil person kjøre.

[Budeia]

Siden jeg ikke aner hvor du bor, kan jeg faktisk risikere at det er meg du kræsjer med når du prøver å ta livet av deg.

 

De suicidale velger da ikke å krasje med vanlige personbiler.

Jeg skjønner ikke helt forbudet for en med emosjonell forstyrrelse, bortsett fra hvis personen er totalt forvirret, ikke klarer å forholde seg til vikeplikt og sånn.

 

Alle er selvsagt enige om at eldre personer før eller senere må slutte og kjøre.

Men dette dreier seg om unge personer.

Dette er enda et eksempel på at dersom du forteller dine innerste tanker til det offentlige, kan dine tanker bli brukt mot deg.

 

Hvis det er slik at kronisk suicidale mennesker skal miste rettigheter, risikerer Staten at flere rett og slett lar være å oppsøke hjelp.

Det kan jo være at trådstarter får tilbake førerkortet, men ikke desto mindre er det en ekstra belastning for vedkommende.

[medlem-124997]

Frankline, Det har litt å gjøre med at folk som har mye å tenke på fort mister konsentrasjonen og lar tankene streife. Det trenger ikke være at de kolliderer med vilje;)

[Budeia]

I tilfelle burde forbudet også gjelde mennesker i heftig sorg, for eksempel.

[dag1234]

Det kan det også gjøre, Frankeline. Psykisk ubalanse som påvirker impulskontroll og dømmekraft kan føre til tap av førerkort.

 

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/forerkort-helsekrav-til-forerkort-en-publikumsveiledning/Sider/default.aspx

[medlem-124997]

Du skal faktisk ikke kjøre bil når du er veldig utafor, veldig sint og kraftig opprørt osv. Men det er jo umulig å oppdage sånne ting når det ikke er papirer på det.

[Schreiber]

 

Siden jeg ikke aner hvor du bor, kan jeg faktisk risikere at det er meg du kræsjer med når du prøver å ta livet av deg.

 

De suicidale velger da ikke å krasje med vanlige personbiler.

Jeg skjønner ikke helt forbudet for en med emosjonell forstyrrelse, bortsett fra hvis personen er totalt forvirret, ikke klarer å forholde seg til vikeplikt og sånn.

Du sitter i en bil til et halvt tonn. Du ligger i nitti på motorveien, og føler depresjon og suicidale tanker strømme på. Hmm... er det ikke en lett måte å ordne alt på, tro? Faktisk er det nok ikke mange suicidale som sitter og planlegger hvordan man skal ta livet av seg. Mange gjør det på første og beste måte de finner, så når man kjører en bil og får sånne tanker kan det fort gå galt. Da er det ikke mange som klarer å tenke på hva de kræsjer med, bare at de vil kræsje og avslutte alt. En fjellvegg, trailer, personbil, et hus, det har fint lite å si. Og ja, en personbil som frontkolliderer med en trailer gjør neppe så alt for stor skade på traileren, men hva med sjåføren? Jeg har møtt trailersjåfører som har vært nødt til å slutte i jobben fordi de blir så psykisk plaget av minnene etter en idiot som frontkolliderte med dem.

 

Kort sagt: En suicidal person tenker sjelden logisk eller på konsekvensene. Spørsmålet er heller hvor suicidal personen er. Mange såkalte suicidale personer ønsker ikke å dø, men prøver å ta selvmord for å få oppmerksomhet. Dette er nok spesielt unge folk, men også voksne gjør det.

[Budeia]

En fjellvegg, trailer, personbil, et hus, det har fint lite å si.

 

En personbil er vel noe som få velger, siden det er risiko for å overleve og tilbringe resten av livet som alvorlig skadd trafikkoffer.

Vogntogsjåfører og togførere må dessverre leve med risikoen for at noen bruker deres vogntog eller tog til å begå selvmord.

Selv om jeg håper de ikke tenker på det hele dagen.

 

Det går an å oppdage personer i sterk sorg, det er bare å lese dødsannonsene, oppsøke de nærmeste og ta fra dem kjøreretten.

 

Et eksempel på et dårlig gjennomtenkt selvmordsforsøk, var ei dame i England som jobbet som sykepleier og jukset med noe på jobben. Hun mistet jobben, og tok deretter livet av sin lille datter. Hun skulle deretter ta livet av seg selv med løsemidler, men endte opp med å sitte i rullestol og se ut som en person med cerebral parese og hjerneskade. I dag er hun selvsagt mer ulykkelig og deprimert enn noen gang før. Tragisk sak... både mora og dattera hadde rødblondt hår. Mora sitter fortsatt i rullestolen og må gjennomleve rettssakene.

[AnonymDiskusjon]

Nå kan jeg bare svare for min egen suicidalitet, og jeg tar hensyn til hva jeg kjører i. Jeg vet hvilken fjellvegg i distriktet jeg kan få høy fart nok til å avslutte i. Og det med å risikere å overleve med varige mèn som blir nevnt lenger oppe, så tror jeg de suicidale som har bestemt seg for å gjøre kort prosess ikke bruker setebelte, og da minsker jo overlevelsessjansen betraktelig.

 

Det å ta fra meg førerkortet gjør jo bare at jeg må avsluttet livet på annen måte, og er man suicidal så er man suicidal, man kjører jo ikke i fjellveggen for bilturens skyld, mener jeg...

Mister jeg lappen, så gjør det bare så jeg isolerer meg i større grad, har verre for å komme meg til leger, psykologer og diverse behandlinger, jobb og studier.

 

Jeg får jo ikke gratis og ubegrenset drosje, jeg er jo bundet til buss og tog, og når livsmotivasjonen er på bånn og dagskampen er stor nok i seg selv, så hjelper det ikke å vite at man får flere timer med miserabel reising og i stor grad mister den fleksibiliteten og friheten man har med førerkort og egen bil.

 

Gir det mening?

 

Jeg tar på en måte hensyn til meg selv ved å avslutte kampen, og hendyn til andre ved å avslutte på en måte som ikke involverer eller skader sjelen til andre enn de som er opplært i og sett andre stygge ulykker. Det er ikke så mange andre alternativer som ikke innebærer å bli funnet av familie og venner, for da er skaden til den som finner den avdøde vesentlig større.

 

Anonymous poster hash: 6f46a...6fd

[Schreiber]

 

En fjellvegg, trailer, personbil, et hus, det har fint lite å si.

 

En personbil er vel noe som få velger, siden det er risiko for å overleve og tilbringe resten av livet som alvorlig skadd trafikkoffer.

 

Huff... Nå ble jeg urolig... Er i for tiden innlagt bl.a. pga. suicidalitet, og psykologen min vet at jeg har vurdert bilen som alternativ... Har ikke hørt noe om førerkortet mitt enda, da... Er jo avhengig av det. Håper det ikke skjer noe, for jeg er jo avhengig av lappen. Skulle det skje noen uventede vendinger, så oppdater gjerne!

 

Anonymous poster hash: 6f46a...6fd

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

 

En fjellvegg, trailer, personbil, et hus, det har fint lite å si.

 

En personbil er vel noe som få velger, siden det er risiko for å overleve og tilbringe resten av livet som alvorlig skadd trafikkoffer.

 

 

Huff... Nå ble jeg urolig... Er i for tiden innlagt bl.a. pga. suicidalitet, og psykologen min vet at jeg har vurdert bilen som alternativ... Har ikke hørt noe om førerkortet mitt enda, da... Er jo avhengig av det. Håper det ikke skjer noe, for jeg er jo avhengig av lappen. Skulle det skje noen uventede vendinger, så oppdater gjerne!Anonymous poster hash: 6f46a...6fd

 

Da virker det som jeg ikke har vært tydelig nok. At jeg velger bil-alternativet betyr bare at jeg setter meg i min egen bil og kjører mot fjellveggen, ikke at jeg kjører mot en annen personbil (eller lastebil for den saks skyld). Jeg vil jo ikke ødelegge flere liv enn strengt tatt nødvendig..

 

Anonymous poster hash: 6f46a...6fd

[Budeia]

Det har faktisk aldri slått meg før at de som har tenkt å begå selvmord, kjører uten sikkerhetsbelte. Selvsagt gjør de jo det....

Men det virker som du har lyst til å leve, og lyst til å bli frisk igjen.

[AnonymDiskusjon]

Hehe

Nå føler jeg at jeg stjeler tråden jeg, men jeg har ikke et ønske om å dø, men jeg klarer / orker ikke fortsette å leve, så da har jeg liksom ikke mye valg... Jeg får og tar imot hjelp, men jeg er suicidal likevel, og det virker ikke som om kan bli frisk, og da kan jeg ikke leve med å la de rundt meg lide, og jeg klarer ikke lide selv, så da er kort prosess det medt humane. Nok om det.

 

Anonymous poster hash: 6f46a...6fd