Hvorfor godtar vi så vanvittig mye fra favorittene våre?

[Schreiber]

Det er selvsagt ikke bare ett spill jeg vil ta opp, men det er ingen overraskelse over at det som får meg til å skrive dette er Metal Gear Solid V: Ground Zeroes. For de uinnvidde er dette prologen til det ekte MGS5, koster hele 350 spenn på PSN om man har PS4, og selve historien varer i en time eller to for en ekstrem nybegynner. De som virkelig kan dette har klart å fullføre hele historien på under ti minutter. Tygg litt på denne: To timer. 350kr. Nå er det selvsagt noen svært få sideoppdrag (inkludert ett eksklusivt pr konsoll), men det skal uansett godt gjøres å få mer enn tre timers spilletid ut av dette. Ville du brukt 350 spenn for å se en film på kino?

 

Men for å bytte tema litt nå kan vi gå over til Nintendo. "Det er trygt". "Vi vet hva vi får" og så videre, og så videre. Nintendo er noe alle kjenner til, og alle kan spille Mario. Zelda også, men jeg kommer tilbake til det snart. Jeg har brukt en del timer i dag på å spille Yoshi's New Island på 3DS, og har svært blandede følelser. På den ene siiden er det et knallspill, akkurat som vi forventer fra Nintendo. Leveldesign er interessant, kontrollene sitter som støp osv. Men jeg klarte aldri å gi helt slipp på "skyggesiden" heller, den siden mange Nintendo-fans ikke vil se. Den er i aller høyeste grad til stede i YNI, men dessverre er den en gjenganger i Mario-spill generelt. De gjør rett og slett veldig mange tragiske designvalg, som i verste fall kan risikere å ødeleggeh hele opplevelsen. Det skjedde med meg i Super Mario 3D Land, og ville ha skjedd i 3D World om jeg hadde spilt lenge nok.

 

Problemet mitt der var at jeg må samle hemmelige mynter for å åpne neste verden. Seriøst. Fant du ikke nok hemmeligheter, kan du ikke gå videre i historien. Fans digger det, så klart, men fans digger MGS: GZ også. Hva med oss vanlige dødelige? I tillegg har Mario-spill ofte dårlig level design, som å måtte hoppe ut i det store intet uten å ane hva som var nedenfor, kjipe fiender som "jukser" (treffer litt for presist, for eksempel), brett der man settes langt tilbake om man gjør én feil (skjer ofte i YNI) og så videre. Dette er aller høyst til stede i Mario-spill generelt, som jeg sa, men Nintendo-fans vil helst ikke innrømme det eller overser det.

 

Zelda er like ille, på mange måter. Vi har hatt en drøss spill så langt, men de fleste er kliss like. Det har faktisk gått så langt at vi som regel har de samme tingene (bombe, boomerang osv) i hvert eneste spill. Faktisk kan vi ofte vite hvilket våpen vi får neste gang, bare fordi vi har spilt et annet spill i serien.

 

Men nok om det, vil ikke gjøre fanboys av forskjellige spill alt for forbannet. La oss heller holde oss til ren fakta her, og spør oss selv dette: Hvorfor godtar vi alt dette tullet? Om en serie vi elsker kommer med et nytt spill, er det veldig mange som kjøper uten å tenke seg om. Det har ingenting å si om spillet faktisk er bra eller ikke. Jeg får ofte følelsen av at mange forhåndsbestiller spill fordi det er lettere å klage ved launch om spillet er dårlig, enn å ikke få det ved launch om det er bra. Eller for å vri litt på det synes mange sjansen for at det er bra ved launch overveier skuffelsen om det er dårlig. Er det bra kan vi nyte spillet, og er det dårlig kan vi slå oss sammen med alle som klager og føle et slags samhold. Love to hate, og alt det der.

 

Er det virkelig så farlig å vente noen dager med et nytt spill, enten det er et AAA-spill eller relativt ukjent spill? Noen spill blir faktisk ikke bare bedre, men også spillbare over tid. Diablo 3 og Sword of the Stars 2 er bare to eksempler. Riktignok var Diablo 3 "spillbart", men det er en grunn til hvorfor de har endret loot-systemet og fjernet AH for godt. Det har en direkte sammenheng med at mange spillere nå elsker spillet de hatet ved launch, meg inkludert.

 

Så hva kan gjøres? Når det kommer til MGS: GZ er saken enkel: Ikke kjøp det. Vent heller til det kommer på tilbud, eller se om du får det med på kjøpet når fullversjonen kommer. Jo flere folk som kjøper sånt, jo flere grunner har utviklerne og utgiverne til å ikke bare fortsette med det, men å gjøre det enda verre i tillegg. For å sette det på spissen gav id Software en tredjedel av Doom gratis til alle som ville ha via Shareware. Dead Rising 2: Case Zero gav oss en liten forhistorie til det ekte DR2 mot en liten betaling (og da mener jeg liten), og til gjenngjeld ble en del ting overført fra prologen til fullversjonen. MGS: GZ selges til blodpris på enkelte systemer, for en liten prolog som ikke tilfører historien noe som helst annet enn i introen og sluttsekvensen, og hele greia varer en time eller to. Vi ser lett utviklingen her, og noe må gjøres før det er for sent.

 

Men som sagt, dette er ikke bare for MGS: GZ. Alt for mange utviklere rævkjører kjente franchiser, fordi de vet fans kjøper det uansett. Dermed sitter vi med Mario som ramler i døden gang på gang, fordi vi ikke ante hva vi kunne lande på, eller hva som ventet oss. Vi sitter her med neste Assassin's Creed år etter år, sammen med neste, nærmest identiske Call of Duty år etter år.

 

Er dette en utvikling vi vil ha? Hva kan gjøres for å snu trenden?