Slitsomt "maktspill"

[AnonymDiskusjon]

Jeg har kjent en gutt i 3 år nå ca, vi har vært av og på hele denne perioden.. Det høres kanskje litt mer dramatisk ut enn det er .. Altså det er mer sånn at når en av oss ikke har kjæreste lengre (enkelt sagt jeg) , så snakker vi med hverandre igjen og møtes.. Og alle gangene vi har avsluttet det mellom oss så ender det med at en av oss blir såra. Nå er jeg singel og er hjemme for helgen. Vi har avtalt at vi skal møtes idag, ikke klokkeslett.. Jeg har en følelse på at han kommer til å feige ut.

 

Jeg vet ikke helt om jeg skal sende han melding for å spørre om han kommer idag eller ikke, han har en dårlig tendens til elske når jeg er den som spør for å så avvise meg.. Vet dette høres dumt ut, men har nesten alltid vært et "maktspill" mellom oss.. Og syntes det er litt slitsomt nå merker jeg. Skal jg vente til han tar kontakt?

 

Anonymous poster hash: 1f88c...4ac

[Tvillingsjel]

Høres ut som det kan være lurt å la ham ta kontakt ja!

[AnonymDiskusjon]

Søren, for sent! han svarer nok ikke.. Sendte han melding og sa jeg ikke kunne før sent i kveld..

 

Anonymous poster hash: 8c5da...cba

[AnonymDiskusjon]

høres ut som han har hatt full kontroll hele tiden spør du meg.

Anonymous poster hash: 5d146...3ba

[Skallekos]

Så.. Hvorfor spiller dere spill, i stedet for å bare være ærlig med hverandre?

Det er vanskelig i blant, men aldri umulig. Hvor gamle er dere ?

[AnonymDiskusjon]

Han har egentlig ikke det.. Er jeg som har avsluttet det hver gang fordi han har vært dust eller fordi rett og slett har mistet interessen .. Men jeg tenkte at det var koselig å møte han nå. Men tror han er redd for å bli såra, derfor spiller han.. Er utrolig barnslig å holde på sånn, og skjønner nå hvorfor jeg har gitt slipp på han så mange ganger, glemte det nesten.

 

Anonymous poster hash: 8c5da...cba

[AnonymDiskusjon]

Hørtes slitsomt ut ja. Og HAN har en dårlig tendens til elske å avvise forespørsler fra deg altså? Wow.

Uansett, han hørtes jo svært barnslig ut og jeg kan godt forstå hvordan det fint går an å rett og slett bare miste interessen for noen. Og dette med å huske på hvorfor en tidligere har gitt opp og gitt slipp på en person før er ganske normalt når en kommer i kontakt med dem igjen. Relativt normalt å bli påminnet om det i blant også hvis kontakten vedvarer.

 

Spørsmålet da blir jo bare om en var klokest da eller nå. Og om en hadde rett da, eller rett i noe annet evt nå.

Anonymous poster hash: 11d0f...cba

[Gjest Bruker-95147]

Jeg har kjent en gutt i 3 år nå ca, vi har vært av og på hele denne perioden.. Det høres kanskje litt mer dramatisk ut enn det er .. Altså det er mer sånn at når en av oss ikke har kjæreste lengre (enkelt sagt jeg) , så snakker vi med hverandre igjen og møtes.. Og alle gangene vi har avsluttet det mellom oss så ender det med at en av oss blir såra. Nå er jeg singel og er hjemme for helgen. Vi har avtalt at vi skal møtes idag, ikke klokkeslett.. Jeg har en følelse på at han kommer til å feige ut.

 

Jeg vet ikke helt om jeg skal sende han melding for å spørre om han kommer idag eller ikke, han har en dårlig tendens til elske når jeg er den som spør for å så avvise meg.. Vet dette høres dumt ut, men har nesten alltid vært et "maktspill" mellom oss.. Og syntes det er litt slitsomt nå merker jeg. Skal jg vente til han tar kontakt?

 

Anonymous poster hash: 1f88c...4ac

 

Gjør hva du synes er best, det er nå mitt råd. Men så vil jeg legge til at det ser ut som du først nå merker at ved å være med å spille "martyr/skurke-spillet", kan man bli rimelig sliten, og det er ikke så merkelig. fordi mesteparten av energien går med til å spille spillet, og de mulige "fruktene" av å dele det nære, blir bare tomhet og egotripp.

 

På tide å bli "voksen" nå?

 

[meg0709]

Hvis du alltid avslutter og mister interessen så skjønner jeg jævlig godt at han vil leke litt, hevn er noe av det beste som fins, tøs.

[AnonymDiskusjon]

Hvis du alltid avslutter og mister interessen så skjønner jeg jævlig godt at han vil leke litt, hevn er noe av det beste som fins, tøs.

Det var jo i grunn fordi han ikke klarte å behandle meg bra når jeg ga alt til han. Jeg fikk litt selvrespekt. Jeg trodde den gang at for å holde han gående måtte jeg enten avslutte det og virkelig mene det eller bare være care mot han. Han har null grunn til å ta "hevn" på meg, om han hadde behandlet meg bra hadde vi kanskje vært sammen den dag idag. Han er en bra gutt, men han elsker å ha kontroll og liksom føle at jeg er utilgjengelig for han, og når jeg først er tilgjengelig backer han ut som en liten gutt.. Jeg burde ha lært nå! Takk for innspill :-)

 

Anonymous poster hash: 8c5da...cba

[AnonymDiskusjon]

Først og fremst, så er både kontroll og makt bare en illusjon, uavhengig av hvem som innbiller seg at dette er noe en har mye av. Og når det bare er en illusjon uansett, så kan man jo spørre seg selv hva dere egentlig spiller for da? Og hvorfor?

 

Altså, hvis du sover bedre om nettene ved å tro at årsaken for hvordan han behandler deg kun er fordi han selv er barnslig og umoden så må du jo selvsagt gjøre det. Godt å høre at du har fått deg litt selvrespekt forøvrig! Og at du vet hvordan du selv bør bli behandlet. Og du behandler vel også andre mennesker slik og da antar jeg.

Jeg kan i hvert fall ikke forstå hvorfor han burde være skeptisk til å alltid stå klar med armene åpen for å ta i mot deg. Du virker jo kjempeherlig og virkelig genuin og hengiven.

Hvordan er du mer tilgjengelig nå enn du har vært tidligere egentlig?

Anonymous poster hash: 11d0f...cba

[Ssnerk]

Du sier selv at det er slitsomt, så hvorfor gir du ikke bare beng i det og kommer deg videre?

[AnonymDiskusjon]

Ja, er dett!

skal prøve å holde meg unna denne situasjonen nå, men er litt vanskelig når man kjenner en person så godt og er glad i dem. Fordi det er jeg jo. Og jeg kan ærlig innrømme at jeg for 2 år siden ga jeg han en god grunn til å være bitter på meg, men jeg skjønte det og på en måte lot han si og gjøre det han ville med meg på grunn av dårlig samvittighet! men jeg har aldri ment å såre han eller på en måte dytte han vekk, bare ble sånn på grunn av situasjonen. Og han vet det.

 

Og ja, har vært mer tilgjengelig for han nå enn jeg var tidligere :-) fordi nå er vi begge single igjen.

 

Anonymous poster hash: 8c5da...cba

[Budeia]

Hvis denne fyren er en likegyldig og delvis utilgjengelig kjæreste, kan du prøve og ha ham som en kamerat. Når du velger å ha ham bare som en venn eller kamerat, betyr det at dere ikke besøker hverandre alene, spesielt ikke på nattestid. Ingen helgefyll sammen, ettersom det vil gjøre at dere bare faller i hverandres armer igjen.

Dersom du ikke klarer å ta valget og gjennomføre det, vil den samme situasjonen bare fortsette i år etter år og du vil bli mere sliten.

[AnonymDiskusjon]

Du lot han bare si og gjøre hva han ville med deg pga dårlig samvittighet?
Og så når han har fått tømt seg og sagt sitt (uten å få noe særlig respons for det) på grunn av dårlig samvittighet, og så er alt okei igjen plutselig ?

Du må nesten innse hva som har skjedd etterhvert og prøve å ta situasjonen derfra. Det nytter ikke å prøve å late som om ingenting har skjedd fordi det ikke var meningen at det skulle skje.

Hva var grunnen du gav han egentlig? For hvis du f.eks har vært utilgjengelig tidligere og har alltid bare svart minst mulig på absolutt alt, ved å gi ham følelsen av at han egentlig bare snakker med en vegg, så må du jo innse at du skaper en vegg og en avstand mellom dere. Og det er vel relativt godt gjort å ikke prøve å skyve noen bort fra deg når du tar avstand fra dem da...?

Og når denne avstanden mellom dere allerede er skapt så nytter det ikke å bare knipse og håpe på at avstanden bare skal forsvinne helt av seg selv. Eller ved å late som om ingenting har skjedd. Og jo mer du argumenterer for hvor lite det bør bety, jo mindre forståelse viser du for hva du oppfatter av hvordan noe kan oppleves av andre.

Og nå er du mer tilgjengelig siden dere begge er single igjen.

Hva betyr det i praksis? Hva er forandret? Oppdatert facebook?

Og hva var det du sa sist da forøvrig? Det hørtes jo litt kjent ut. Er det egentlig noe som helst som tilsier at det er noe annerledes denne gangen?

Anonymous poster hash: 11d0f...cba

[AnonymDiskusjon]

 

Du lot han bare si og gjøre hva han ville med deg pga dårlig samvittighet?

Og så når han har fått tømt seg og sagt sitt (uten å få noe særlig respons for det) på grunn av dårlig samvittighet, og så er alt okei igjen plutselig ?

 

Du må nesten innse hva som har skjedd etterhvert og prøve å ta situasjonen derfra. Det nytter ikke å prøve å late som om ingenting har skjedd fordi det ikke var meningen at det skulle skje.

 

Hva var grunnen du gav han egentlig? For hvis du f.eks har vært utilgjengelig tidligere og har alltid bare svart minst mulig på absolutt alt, ved å gi ham følelsen av at han egentlig bare snakker med en vegg, så må du jo innse at du skaper en vegg og en avstand mellom dere. Og det er vel relativt godt gjort å ikke prøve å skyve noen bort fra deg når du tar avstand fra dem da...?

 

Og når denne avstanden mellom dere allerede er skapt så nytter det ikke å bare knipse og håpe på at avstanden bare skal forsvinne helt av seg selv. Eller ved å late som om ingenting har skjedd. Og jo mer du argumenterer for hvor lite det bør bety, jo mindre forståelse viser du for hva du oppfatter av hvordan noe kan oppleves av andre.

 

Og nå er du mer tilgjengelig siden dere begge er single igjen.

Hva betyr det i praksis? Hva er forandret? Oppdatert facebook?

 

Og hva var det du sa sist da forøvrig? Det hørtes jo litt kjent ut. Er det egentlig noe som helst som tilsier at det er noe annerledes denne gangen?

 

Anonymous poster hash: 11d0f...cba

Okei, er litt lang historie men ja: Det som var situasjonen den gang, var at jeg ikke var ferdig med ex'en min. Som var utenlands, og hadde ikke kommet hjem enda. Dette var første runden med denne gutten, jeg tror at han ble forelsket i meg men jeg sa helt fra starten at jeg ventet på ex'en min.. Var ærlig hele veien. Og han ville fortsette å prøve. Så kom ex'en min hjem og vi fungerte ikke slik som jeg trodde vi ville.

 

Meg og denne gutten falt tilbake til hverandre og etter det ble han helt annerledes med meg (noe som er forståelig, tro meg!!), jeg la meg helt flat for han og ga alt jeg hadde for å vise at jeg hadde driti meg ut. Når jeg fortalte han om mine følelser for han begynte han å holde på med sin ex, bare for å såre meg. Jeg droppet han for en lang stund.

 

Traff en fin fyr i sommer, som flyttet til utlandet og vi klarte ikke holde flammen i gang med avstandsforhold.. Så det ble slutt nå i jula. Nå har meg og denne gutten som tråden handler om fått mer kontakt og jeg føler at det er et "maktspill" som jeg kaller det.. Jeg syntes det bare er rart at det alltid faller tilbake på oss, har tenkt litt på det. Vi har veldig bra kjemi og vi kan snakke om alt sammen. Han er kanskje den eneste gutten jeg har hatt en skikkelig diskusjon med, det sier litt om hvor åpent forholdet vårt var i forhold til andre gutter jeg har møtt. Så ja, det var kort historien.. Tror dessverre vi aldri bare kunne vært venner.

 

Anonymous poster hash: 8c5da...cba

[AnonymDiskusjon]

Så, summa summarum, du begynner å bli vant med å avvise denne gutten og å ta han for gitt? Og hva skjer neste gang du møter noen du opplever en fin kontakt med? Det må jo være veldig enkelt å falle tilbake på gamle vaner da?

En person orker bare å bli tatt for gitt X antall ganger.
Og det virker som du faller tilbake på han, bare fordi det ikke fungerte slik du tenkte med alle andre?

Selv om du kan snakke med ham på en måte du aldri har opplevd med noen andre.

Og hvorfor tror du at dere ikke bare kunne ha vært venner? Har dere noen gang prøvd?


Og hva er dette "maktspillet" egentlig, som du kaller det. Hva går det ut på?

Anonymous poster hash: 11d0f...cba

[AnonymDiskusjon]

 

Så, summa summarum, du begynner å bli vant med å avvise denne gutten og å ta han for gitt? Og hva skjer neste gang du møter noen du opplever en fin kontakt med? Det må jo være veldig enkelt å falle tilbake på gamle vaner da?

En person orker bare å bli tatt for gitt X antall ganger.

Og det virker som du faller tilbake på han, bare fordi det ikke fungerte slik du tenkte med alle andre?

Selv om du kan snakke med ham på en måte du aldri har opplevd med noen andre.

 

Og hvorfor tror du at dere ikke bare kunne ha vært venner? Har dere noen gang prøvd?

 

 

Og hva er dette "maktspillet" egentlig, som du kaller det. Hva går det ut på?

 

Anonymous poster hash: 11d0f...cba

Som sagt så begynte han å holde på med sin ex, jeg prøvde å få han tilbake en stund, men funket ikke, så traff en annen.. Selvom det viste seg at han egentlig ikke følte det samme for henne.

. Det er det jeg mener, spiller spill da, for å få en person, for å gjøre den andre parten mer interessert eller såre dem med vilje. Det mente jeg med maktspill.. Altså er ikke sikkert at det er et uttrykk en gang, men det er slik jeg har følt det hele den tiden.. Og så klart jeg har min del i det, er mye jeg kunne gjort annerledes, og mye jeg ville gjøre annerledes. Men det var akkurat som om siden jeg hadde begått den feilen en gang, så var vi bare i det samme mønsteret.

 

Vi har prøvd å være venner men tiltrekningen er litt for stor til det..

 

Anonymous poster hash: 8c5da...cba

[AnonymDiskusjon]

Så sumsumarum burde jeg bare ta det med ro tror jeg, er bare interessant å få synspunkter fra denne siden. Jeg har skjønt at jeg ikke kan forvente at han alltid skal ha åpne armer for meg. Tror det beste er bare å lar hele han og oss ligge

 

Anonymous poster hash: 8c5da...cba

[AnonymDiskusjon]

Sikkert like greit, siden dere uansett ikke kommer dere ut av det samme mønsteret.

 

Anonymous poster hash: 11d0f...cba