Du rævpulte følelsene mine.

[AnonymDiskusjon]

Og det føltes ikke spesielt godt. Svært lite tilfredsstillende faktisk.

Siden jeg ikke gidder å skrive dette til vedkommende det gjelder så skriver jeg det heller her inne.

Og det sies at menn ikke snakker stort om følelser. Vel, det er kanskje mulig og jeg kan heller ikke se for meg noen bedre måte å si det på, enn som tittelen sier.

DU, av alle mennesker. Jeg ville aldri trodd at du var i stand til noe sånt. Eller rettere sagt, jeg trodde faktisk at du var bedre enn som så. Men det er min feil og den skuffelsen klander jeg ikke deg for. Helt ærlig, jeg føler jeg ikke lengre vet hvem du er. Altså, jeg kjenner til det hovedsaklige og det overfladiske, men som person og hva du tillater deg selv til å gjøre på andres bekostning er forbi min vurderingsevne.

 

Ja, jeg hadde masse følelser for deg. Jeg likte deg kjempegodt. Og kanskje surrealistisk godt uten å ha noen særlig grunn til det. Men det var noe som hang igjen der tror jeg, som gjorde meg blind og naiv.

Masse følelser. Har aldri hatt så mye følelser for noen andre før. Gode og kjærlige følelser som jeg tydeligvis ikke har fått bearbeidet, men bare stuet bort nedi kjelleren med mye annet rot (sannsynligvis). Og det kom vel brusende rimelig kjapt til overflaten igjen når jeg snakket med deg igjen da. Har aldri vært borti noe lignende før og vil nok neppe være det igjen heller.

 

I retrospektiv kan det nesten se ut som at jeg ble mildere hjernevasket.

Og jeg spiste opp hvert eneste ord du sa til meg. Hver eneste løgn du serverte meg med god samvittighet. Og jeg, så dum og naiv som jeg var, blåste gjerne opp hver eneste forestilling og fantasi ut langt ut av proporsjoner.

For det var jo liksom deg, av alle mennesker.

Hah. Jeg vet ikke hvem du er. Jeg hadde laget min egen versjon og fantasi som var tilnærmet perfekt og du hadde nok aldri klart å leve opp til det uansett, men jeg klandrer ikke deg for det. Det er min feil for det var mine forventninger. Og dem gjorde vel bare skuffelsen dobbelt så stor.

Og når du uavhengig av dette godter deg og storkoser deg mens du leker med følelsene mine bare for å fiske etter oppmerksomhet og bekreftelse, som en moro og hjernedød pauseaktivitet i hverdagen og uten å mene noe av det, så spiller det ingen rolle hva jeg tenkte om deg før.

Og helt ærlig. Nå sitter jeg kun igjen med vonde følelser når jeg tenker på deg.

Jeg har ikke en eneste positiv følelse igjen. Når jeg hører navnet ditt eller kommer over noe som får meg til å tenke på deg, så smiler jeg ikke litt en gang lengre. Tvert i mot, så gjør det bare vondt egentlig. Men jeg har ikke like "mye" følelser lengre heldigvis da. Det er bare noen små rester igjen da dem resterende ble misbrukt og dumpet i grøften for å dø etterpå. Og jeg tviler på at det finnes følelser som ser noe hensikt i å leve videre da. Jeg har ikke noe erfaring med det hvert fall.

Og jeg har to alternativer nå føles det som. Jeg kan kjenne ekstra godt etter på følelsene og vri meg litt i smertene og gjøre det hele verre for meg selv. Selvmedlidenhet har heller aldri vært min greie egentlig. Så eller kan jeg bearbeide disse følelsene og ligge dem bak meg. Disse følelsene, jeg har for deg. Og gjerne på sikt dyrke andre følelser som eksisterer for andre mennesker i stedet. Og disse vil forsvinne som en diskré bris, som et gammelt og dårlig minne en egentlig ikke ser noen verdi i å ta vare på.

Hvorfor ønsker du at jeg skal mislike deg?

Altså, uansett hva du ønsker og tenker, hvorfor gjør du det slik at det blir umulig for meg å engang ha en god magefølelse for deg? For uansett hva jeg selv bevisst tenker og ønsker, så betyr ikke det en dritt når følelsene mine jobber i mot meg pga hvordan du behandler dem. Og hvordan du behandler meg. Synes du selv at det er rart, at det føles bedre for meg å holde meg unna deg?

Jørg1 sa det (før han ble Joddski). " Æ si're rætt ut: e du lettlurt, blir du rævpult. "

Men jeg var jo dessverre (for meg) dum nok til å gå fem på. Det var min feil.


Som jeg nevnte i begynnelsen, kommer jeg ikke til å sende dette til vedkommende det gjelder, fordi jeg simpelthen aner ikke hvor jeg vil med dette. Janeisåda.

 

 

Med vennlig hilsen

Meg, av alle mennesker.

Anonymous poster hash: 2a60b...1be

[AnonymDiskusjon]

fikk jeg litt dårlig samvittighet ovenfor jenter jeg holder på med men som jeg VET jeg aldri skal bli sammen med.... men samtidig har jeg da fått en smekk i trynet før selv så ... er du med på leken får du tåle steken

Anonymous poster hash: cd75b...8d0

[Gjest Slettet+981234789]

det er ikke noe nytt, det går begge veier, de fleste må gjennom det... its called life.. it sucks sometimes.

[Gyr0]

Tilgi og gå videre.

Ha motet oppe

[Lykke-lita]

Kjenner meg igjen ja, kjipt :/

 

http://www.iwantcovers.com/wp-content/uploads/2012/10/Sometimes-Life-Just-Sucks.jpg

[Lady_A]

Tilgi ikke en dritt. Det er bare bullshit. Du kunne ikke beskrevet meg og hvordan jeg har hatt det en laaaang, lang, sykelig lang periode selv. Vet akkurat hvordan du har det. Som sagt, tilgi ikke en dritt. Bare hev deg over skiten, og kom deg seriøst videre. You f**(*ng deserve it.

[AnonymDiskusjon]

Ja, det kan være kjipt å bli lurt og utnyttet. Når en tror noe er gjensidig når det ikke er, når en ligger mye mer i noe enn det andre gjør. Men når en har fått ting litt på avstand så blir det plutselig veldig åpenbart heldigvis om hvor ille det egentlig var.

 

Og verden er ikke vanskelig å forstå. Når du er en idiot, så er du som regel den siste som får vite det.

https://www.youtube.com/watch?v=_qphknagXqA

Anonymous poster hash: 2a60b...1be

[Skipstrixy]

 

Og det føltes ikke spesielt godt. Svært lite tilfredsstillende faktisk.

 

Siden jeg ikke gidder å skrive dette til vedkommende det gjelder så skriver jeg det heller her inne.

Og det sies at menn ikke snakker stort om følelser. Vel, det er kanskje mulig og jeg kan heller ikke se for meg noen bedre måte å si det på, enn som tittelen sier.

 

DU, av alle mennesker. Jeg ville aldri trodd at du var i stand til noe sånt. Eller rettere sagt, jeg trodde faktisk at du var bedre enn som så. Men det er min feil og den skuffelsen klander jeg ikke deg for. Helt ærlig, jeg føler jeg ikke lengre vet hvem du er. Altså, jeg kjenner til det hovedsaklige og det overfladiske, men som person og hva du tillater deg selv til å gjøre på andres bekostning er forbi min vurderingsevne.

 

Ja, jeg hadde masse følelser for deg. Jeg likte deg kjempegodt. Og kanskje surrealistisk godt uten å ha noen særlig grunn til det. Men det var noe som hang igjen der tror jeg, som gjorde meg blind og naiv.

 

Masse følelser. Har aldri hatt så mye følelser for noen andre før. Gode og kjærlige følelser som jeg tydeligvis ikke har fått bearbeidet, men bare stuet bort nedi kjelleren med mye annet rot (sannsynligvis). Og det kom vel brusende rimelig kjapt til overflaten igjen når jeg snakket med deg igjen da. Har aldri vært borti noe lignende før og vil nok neppe være det igjen heller.

 

I retrospektiv kan det nesten se ut som at jeg ble mildere hjernevasket.

 

Og jeg spiste opp hvert eneste ord du sa til meg. Hver eneste løgn du serverte meg med god samvittighet. Og jeg, så dum og naiv som jeg var, blåste gjerne opp hver eneste forestilling og fantasi ut langt ut av proporsjoner.

 

For det var jo liksom deg, av alle mennesker.

 

Hah. Jeg vet ikke hvem du er. Jeg hadde laget min egen versjon og fantasi som var tilnærmet perfekt og du hadde nok aldri klart å leve opp til det uansett, men jeg klandrer ikke deg for det. Det er min feil for det var mine forventninger. Og dem gjorde vel bare skuffelsen dobbelt så stor.

 

Og når du uavhengig av dette godter deg og storkoser deg mens du leker med følelsene mine bare for å fiske etter oppmerksomhet og bekreftelse, som en moro og hjernedød pauseaktivitet i hverdagen og uten å mene noe av det, så spiller det ingen rolle hva jeg tenkte om deg før.

 

Og helt ærlig. Nå sitter jeg kun igjen med vonde følelser når jeg tenker på deg.

Jeg har ikke en eneste positiv følelse igjen. Når jeg hører navnet ditt eller kommer over noe som får meg til å tenke på deg, så smiler jeg ikke litt en gang lengre. Tvert i mot, så gjør det bare vondt egentlig. Men jeg har ikke like "mye" følelser lengre heldigvis da. Det er bare noen små rester igjen da dem resterende ble misbrukt og dumpet i grøften for å dø etterpå. Og jeg tviler på at det finnes følelser som ser noe hensikt i å leve videre da. Jeg har ikke noe erfaring med det hvert fall.

 

Og jeg har to alternativer nå føles det som. Jeg kan kjenne ekstra godt etter på følelsene og vri meg litt i smertene og gjøre det hele verre for meg selv. Selvmedlidenhet har heller aldri vært min greie egentlig. Så eller kan jeg bearbeide disse følelsene og ligge dem bak meg. Disse følelsene, jeg har for deg. Og gjerne på sikt dyrke andre følelser som eksisterer for andre mennesker i stedet. Og disse vil forsvinne som en diskré bris, som et gammelt og dårlig minne en egentlig ikke ser noen verdi i å ta vare på.

 

Hvorfor ønsker du at jeg skal mislike deg?

 

Altså, uansett hva du ønsker og tenker, hvorfor gjør du det slik at det blir umulig for meg å engang ha en god magefølelse for deg? For uansett hva jeg selv bevisst tenker og ønsker, så betyr ikke det en dritt når følelsene mine jobber i mot meg pga hvordan du behandler dem. Og hvordan du behandler meg. Synes du selv at det er rart, at det føles bedre for meg å holde meg unna deg?

Jørg1 sa det (før han ble Joddski). " Æ si're rætt ut: e du lettlurt, blir du rævpult. "

 

Men jeg var jo dessverre (for meg) dum nok til å gå fem på. Det var min feil.

 

 

Som jeg nevnte i begynnelsen, kommer jeg ikke til å sende dette til vedkommende det gjelder, fordi jeg simpelthen aner ikke hvor jeg vil med dette. Janeisåda.

 

 

Med vennlig hilsen

 

Meg, av alle mennesker.

 

Anonymous poster hash: 2a60b...1be

 

 

ok, sorry da.

[AnonymDiskusjon]

 

ok, sorry da.

 

 

Hva får deg til å tro at noen er interessert i å høre på beklagelser egentlig?

 

 

Helt seriøst.

 

Anonymous poster hash: 2a60b...1be

[Skipstrixy]

 

 

ok, sorry da.

 

 

Hva får deg til å tro at noen er interessert i å høre på beklagelser egentlig?

 

 

Helt seriøst.

 

Anonymous poster hash: 2a60b...1be

 

 

Helt useriøst.

[AnonymDiskusjon]

Høres ikke greit ut. Håper det ordner seg etter hvert. Kjenner meg igjen og det å bli lurt er utrolig vondt.

Anonymous poster hash: 84b3a...42e

[AnonymDiskusjon]

 

Helt useriøst.

 

 

Morsomt. For du virker svært jordnær og oppegående og er det helt sikkert minst like mye som du selv tror du er.

 

Helt seriøst.

 

Anonymous poster hash: 2a60b...1be

[AnonymDiskusjon]

Man, whatevs. Det er nok jeg som er hårsår, i blant. Det er vel alltid en risiko for å bli det når det man kjenner til av interesser og verdier angivelig har forandret seg over natten. Get it ?

 

Forget about it. Hvis det er mulig å bare glemme da.

 

https://www.youtube.com/watch?v=Mkk_pCcrP24

 

Enkelte fortrenger jo diverse bare for å føle seg bedre og da. Det er vel en av hjernens forsvarsmekanismer noen ganger ved traumatiske hendelser også. Men for andres del derimot så forandrer det jo ingenting. Ingen verdens ting.

 

Det eneste forskjellen er bare at en sitter igjen alene og husker på hva som skjedde.

 

Kan en bare glemme? Bare glemme det som skjedde?

Anonymous poster hash: 2a60b...1be

[AnonymDiskusjon]

Hva sa han, og hva gjorde han? Har dere hatt sex?

 

Anonymous poster hash: 3bc96...d84

[AnonymDiskusjon]

Han? Hvorfor går du ut i fra at jeg er en kvinne? Jeg kan vel like gjerne være en mann.

 

Men i så fall, han sa ikke stort. Han ønsket ikke å si så mye heller fordi han mislikte sterkt når mye av kommunikasjonen bare var tekstbasert. lol?

 

Så du kan jo spørre ham selv da. Det er kun han som har fasiten på det der uansett vel.

 

Anonymous poster hash: 2a60b...1be

[1245112654122755325882462]

Eg forstår det som at eg har gjort noke galt, kan ikkje sei at eg angra nevnverdig.

 

Fra spøk til alvor så får de fleste seg en smekk på pungen (eventuelt vaginaen) i løpet av livet. Ikke noe å surmule over.

[AnonymDiskusjon]

At det er du Priim som har gjort noe galt? Ja vel, da er det deg det går utover da. Og om du angrer nå eller ikke spiller ingen rolle for min del for det forandrer jo ikke en dritt uansett. Også du bør huske på å ikke surmule om du ikke skulle like konsekvensene da.

 

Mja, sett bort i fra spøkene, selvsagt får folk seg en på trynet, går på trynet eller får bena kappet av under seg noen ganger i løpet av livet og folk reagerer jo forskjellig. Det jeg ofte reagerer på når jeg opplever slikt er hensikten og intensjonen som lå bak. Og hvordan oppførselen er siden, om det betyr noe eller ikke. Ikke anger, men om en later som om ingenting har skjedd liksom så risikerer en å bare provosere meg mer.

 

Er litt som med Rocky.. It doesn't matter how hard you can hit, its about how hard you can get hit and keep moving forward.

 

Anonymous poster hash: 2a60b...1be

[1245112654122755325882462]

Nei, det var i grunn sarkastistk, men det finnes nok av mennesker vandrende rundt her i denne verden og forakter meg for forholdsvis mye, så who knows.

 

Uansett så var det siden du lagde en tråd der du fremstilte personen som leser dette som den skyldige uansett hvem det er.

 

Uansett, det var ikke poenget.

 

 

Det å gå rundt å være bitter for at andre har handlet utenfor det du mener er greit er ikke noe du får gjort noe med. Du får bare tenke steik for ett rævhål og move on.

[AnonymDiskusjon]

Slapp av, sarkasmen din var tydelig den. Min derimot ble kanskje noe utydelig? Og det er ikke jeg som forakter deg foreløpig i hvert fall, men om du så inderlig ønsker å havne i bråk med noen så trenger jeg ikke å være vanskelig heller. Det er bare til å behandle meg eller noen nær meg dårlig så har du allerede gjort mye av jobben.

Og så gjenstår det bare å se hvordan du liker å få betalt tilbake med samme medisin. Hvordan du takler å bli "jekket ned" et par hakk, både fysisk og psykisk selvsagt. For det er åpenbart at du trenger det hvis du tror at det er en helt grei oppførsel for deg å være, samt spesielt hvis du fortsetter å være innpåsliten og vanskelig og stikker nesen din der den ikke hører hjemme. Hvis du ikke kjenner din egen plass, rett og slett.

Og joda, du har tolket tråden greit. Eventuelt lest og tolket trådtittelen. Flinke du.

 

Og selvsagt kan man gjøre noe med mennesker som handler på en måte en selv mener er ugreit. Å gå rundt å være bitter for det er jo naturligvis unødvendig, men det er alltids mye en selv kan gjøre. Og man trenger ikke å være bitter av den grunn. Tror du Supermann er bitter fordi han stadig flyr rundt og rydder opp blant søppel og drit?

What goes around, comes around. Og du er en komplett idiot hvis du tror du er et unntak, som bare kan ta seg til rette og gjøre akkurat som du vil.

For da kommer jeg og motbeviser det! Og er det noe jeg virkelig sitter pris på så er det å sitte sånne mennesker kraftig på plass. Mennesker som tror de er over alle andre, som tror at de er helt umulig å røre. Sånne mennesker trenger virkelig en åpenbaring for å "våkne opp". Og dette gjør jeg gladelig!

Men uansett, det er ikke dette denne tråden handlet om. Vedkommende denne tråden handler om er ikke en av sånne mennesker jeg beskriver i dette innlegget.

Og jeg skal nok gå videre etterhvert også, når tiden er inne for det.

Anonymous poster hash: 2a60b...1be

[1245112654122755325882462]

 

 

What goes around, comes around. Og du er en komplett idiot hvis du tror du er et unntak, som bare kan ta seg til rette og gjøre akkurat som du vil.

 

Niks, ikke så lenge du er slu nok.