Jeg har ødelagt fremtiden min

[fremtid000]

Ja, tror egentlig tittelen sier sitt.

 

Har tatt omvalg en gang og befinner meg forsatt på vg1 (jeg er 18år/1996 modell), jeg har rundt 40 dager fravær og mangel på grunnlag i 1-2fag. Jeg har null lyst til å forsette skole og nå ser jeg ikke poenget lenger fordi det er blitt så mye at det er ingenting jeg kan gjøre for å redde meg inn igjen.

 

Jeg er lei av alt maset om fravær, jeg syntes måten utdanning er satt opp kveler lysten av mange elever og jeg har nå nådd mitt bristepunkt. Jeg er egentlig ikke en dårlig elev, men i det siste årene har det bare ikke gått lenger.

 

Hva gjør jeg nå? Jeg er tom for løsninger selv, egentlig vil jeg bare ut å finne meg en eller annen jobb uansett hvor dårlig den er og leve for meg selv. Sånn som jeg ser det er det ikke noe poeng for meg å gå til sommeren fordi jeg kommer sikkert ikke ut av det med noe uansett. Hadde vært greit med noen innslag på hva mitt neste steg burde være, og ja jeg vet jeg er en løk som har gjort det jeg har gjort.

 

[Pinng]

Jeg har gått til sammen 5 år på videregående skole. Et par av årene hadde jeg (mye) mer fravær enn deg.

Grunnen til så mange år var at jeg ikke fikk jobb noe sted og måtte ha noe å holde på med. Skolen ble derfor mer som et tidsfordriv for meg, mens jeg koste meg med det jeg faktisk likte på fritiden.

Like før jeg var ferdig med det femte året fikk jeg innkallelse til militæret, (hadde fått det en gang tidligere, men da gikk jeg jo skole, så fikk utsatt det noen år) og jeg må si at det var det som reddet meg. Jeg barberte skallen og satte meg på flyet til Bardu.

Da jeg var ferdig i militæret kom jeg hjem til.. ingenting.

Motvillig som jeg var, begynte jeg likevel med å søke et par jobber her og der.

Så fikk jeg plutselig napp et sted! De sendte først mail, og skrev at de ville avtale et intervju over telefon.

Under samtalen takket jeg ja til jobbintervju, selv om det var 3 timers kjøretur fra der jeg opprinnelig bodde.

Jeg satte meg i bilen, fortsatt snauklipt, og kjørte mot destinasjon framtid.

Da vi var ferdige satt jeg igjen med en følelse av at "Dette gikk jo bra det", selv om det var mitt første jobbintervju.

 

Etter intervjuet fortsatte jeg å søke på stillinger andre steder, men jeg fikk som regel aldri svar på noen av henvendelsene.

Helt uventet, ca to uker senere, mens jeg sitter og spiller Battlefield, ringer mobilen min, og jeg setter spillet på pause akkurat i tide. Det er arbeidsplassen fra intervjuet som vil tilby meg jobb!

Jeg takker selvfølgelig høflig ja, før jeg sier adjø, legger på røret og fortsetter å spille.

 

Nå, to år senere sitter jeg i samme jobben, uten en eneste dag med fravær, men er på utkikk etter noe annet etterhvert.

Jeg er fremdeles skallet så det burde nok gå greit.

Jeg vet ikke hva moralen i denne historien er, men mulig du ikke ser så svart på ting etter å ha lest den.

[Flatlus]

Dude, nå er jeg kommet på universitetet og det aller viktigste er å ha en genuin interesse for det du studerer. Det er ikke unormalt å begynne på universitetet litt senere enn rett etter vgs. Jeg vet om folk som har kommet på universitetet og har gode karakterer pga. de har rumpeslikka læreren gjennom hele vgs, også går det til helvete.

 

Jeg vet også om en som hadde ikke fullt så gode karakterer fra vgs som er en av de dyktigste jeg noen gang har møtt. Poenget er at du ikke burde være altfor stresset om det går dårlig. Vgs skal ideelt sett bare være et sted du finner ut hva du skal studere.

[Vardark]

Hvis obligatorisk frammøte ikke passer deg, hvorfor ikke ta fag som privatist? Du leser når det passer deg, og så lenge du består eksamen er alt i sin skjønneste orden. Du kan ta eksamener hvert halvår, så du kan til og med ta igjen tapt tid hvis du står på skikkelig. Lykke til!

[Twinflower]

• Jeg hoppet ut av allmennfag (heter vel studiespes nå) når jeg var 18 og startet på nytt med yrkesfag.
• Deretter tok jeg forkurs og begynte på ingeniørstudier som jeg hoppet av etter førsteåret
• Så begynte jeg på læretiden og fikk fagbrev når jeg var 25 år gammel
• Så når jeg var 27 begynte jeg på ingeniør igjen og blir ferdig nå om et par måneder. (Det er flere i klassen som er over 40, 50 år gamle)

 

Du har altså på ingen måte ødelagt fremtiden din. Du har ikke engang begynt på den

[Pop]

Høres bare ut som du ikke har funnet det du egentlig er skikkelig interessert i. Når du finner det er ikke fravær et problem, da går du på skole fordi du liker deg der.

Og ikke bekymre deg for at du vil være et år eller to eldre enn snittet.

 

Jeg var lei flere ganger underveis, på ungdomsskolen, på vgs, til og med på universitetet. Gikk 7 år på sistnevnte og det er vel ikke rart om alt ikke er like moro. Men generelt er det et supert sted å utdanne seg, og for det meste overlates det til deg selv hvordan du vil kjøre undervisningsopplegget. Om du vil følge faste rutiner eller lese på egen hånd er valgmulighet på mange fag. En del fag krever kun at du møter til eksamen og bryr seg null om hva du gjør før det.

 

Kanskje du skal gjøre noe mer praktisk en stund for å finne din greie? Lykke til.

[WeirdFace]

""Alt du behøver er å finne ut hva du skal gjøre med den tiden du har fått tildelt i livet, og så kan veien bli til mens du går.""

[Hyd]

Har på ingen måte ødelagt fremtiden din, som så mange sier. Du er jo bare 18 år. Om 3 år kan du være på universitet om du vil. Fullført masterutdanning i en alder av 25 år, ikke dårlig det! Du har alle muligheter foran deg.

[Rubenevo]

Du har alltids militæret da, men igjen så er det obligatorisk møteplikt hver dag

[Andeith]

Hold ut til slutten av året, så kan du ta ett år eller to pause. I løpet av disse årene kan du ta opp de fagene du ikke har karakter i som privatist, og så starter du å studere når du er klar for det. Jeg ventet fire år etter videregående, nå går jeg på det jeg virkelig interesserer meg for og er glad for at jeg tok litt pause.

[Nimrad]

Jeg gikk ut fra VGS med et dårlig snitt, mye fravær og et par fag hengende over meg som jeg med vilje hadde utsatt for å ta opp som privatist. Følte meg akkurat som du gjør nå. Tok et år på folkehøgskole siden jeg var ekstremt lei. Jeg klarte ikke å bygge opp nok mot til å studere etter det året heller og endte opp med å jobbe i 3-4 år. Nå har jeg gått 2 år på høyskole topp motivert med topp karakterer. Det er håp for alle.