Jobbintervju - føler meg dum

[Bjerknez]

Han sa noe sånt som at han ikke klarte å fokusere pga klærene mine osv.

 

Helt klart en drittsekk du IKKE vil ha som arbeidsgiver.

 

At en slik person i det hele tatt befinner seg i en situasjon hvor han kan intervjue andre er for meg en gåte.

 

Hvis noen pene hverdagsklær er nok for å sette han ut av fokus så er han nok ikke mye tess selv...

 

Endret 20. mars 2014 av Bjerknez

[Tkse]

Hadde han sagt det til meg ville jeg bedt han pent om å dra til et viss sted, ettersom jeg sikkert ikke ville fått jobben. Eller hadde ønsket å jobbe for en slik person.

[Rosenkål]

Veldig uprofesjonelt av intervjuver. Han burde ha stoppet intervjuet før det kom spørsmål på bordet i det heletatt. Det å stille noen spørsmål, for så å avbryte det med begrunnelse i kleskode, er respektløst ovenfor deg.

Ja, jeg ble jo veldig overrasket når han plutselig fikk et veldig fokus på kleskoden. Jeg sa med en gang at jeg ser jeg har kledd meg helt feil, men han ga seg ikke med en gang da. Fortsatte å mase om kleskoden selvom jeg hadde skjønt poenget hans for 5 min siden.

[Rosenkål]

 

Han sa noe sånt som at han ikke klarte å fokusere pga klærene mine osv.

 

Helt klart en drittsekk du IKKE vil ha som arbeidsgiver.

 

At en slik person i det hele tatt befinner seg i en situasjon hvor han kan intervjue andre er for meg en gåte.

 

Hvis noen pene hverdagsklær er nok for å sette han ut av fokus så er han nok ikke mye tess selv...

 

 

Ja, jeg skjønner jo det mer og mer nå da, at det kanskje ikke er drømmearbeidsplassen.

 

Det jeg irriterer meg over er at jeg følte at intervjuet gikk veldig bra helt frem til det ble avbrutt. De to andre som var til stede virket veldig interessert, noe de viste aktivt. Jeg fikk jo også bekreftet av de etterpå at jeg gjorde et godt intervju, og de sa videre at de ikke kunne gjøre noe med at denne hovedintervjueren ikke likte klærene mine.

[Rosenkål]

Hadde han sagt det til meg ville jeg bedt han pent om å dra til et viss sted, ettersom jeg sikkert ikke ville fått jobben. Eller hadde ønsket å jobbe for en slik person.

Akkurat der og da ble jeg bare helt handlingslammet rett og slett. Tror jeg bare sa "javel, hade", før jeg tok på meg jakken å gikk ut av kontoret med de to andre som var tilstede.

 

Jeg kjenner jo nå at jeg har lyst til å gi han en skikkelig preken, men jeg hadde nok ikke kommet noen vei av den grunn. For meg er det helt uforståelig at det går an å ha en slik oppførsel overfor andre mennesker - men det er nå bare meg.

[Bjerknez]

Det kan jo være en ytterst liten mulighet for at du ble testet ved at intervjueren med vilje sa noe slikt for å se hvordan du taklet å bli "presset". Sannsynligheten er liten for det, da du mest sannsynlig hadde blitt gjort oppmerksom på dette etter intervjuet.

 

Men som sagt, så langt så virker han som en drittsekk og de to som var der sammens med han er sikkert hjernevasket og livredd for å si han i mot.

 

Jeg hadde vertfall ikke latt en kollega oppført seg på en slik uproff måte på et intervju. Om ikke jeg hadde sagt noe der og da, så hadde jeg sagt det etterpå.

[Rosenkål]

Det kan jo være en ytterst liten mulighet for at du ble testet ved at intervjueren med vilje sa noe slikt for å se hvordan du taklet å bli "presset". Sannsynligheten er liten for det, da du mest sannsynlig hadde blitt gjort oppmerksom på dette etter intervjuet.

 

Men som sagt, så langt så virker han som en drittsekk og de to som var der sammens med han er sikkert hjernevasket og livredd for å si han i mot.

 

Jeg hadde vertfall ikke latt en kollega oppført seg på en slik uproff måte på et intervju. Om ikke jeg hadde sagt noe der og da, så hadde jeg sagt det etterpå.

Det kan hende, selvom jeg ser det som lite sannsynlig. Uansett så føler jeg at jeg reagerte helt fint på det. Jeg sa rett ut at "jeg ser at jeg har kledd meg helt feil", å da mener jeg at han burde lagt den ballen død.

 

Jeg tror han rett og slett bare er en drittsekk, fremfor at han ville se reaksjonen min på det. I og med at intervjuet gikk så bra som det gjorde og det faktum at han hadde stilt meg noen vanlige intervjuspørsmål som jeg svarte bra på, er det for meg helt uforståelig at han bare plutselig avbrøt.

[bytrollet]

Jeg har hørt om slike ting i andre intervju. I en sammenheng var det at den ene personen hadde egeninteresse i at den som da ble intervjuet ikke skulle få jobben. Og da kom med urelevante spørsmål for at intervjuobjektet skulle tabbe seg ut. Uansett hva svaret ble så ville det vært "feil".

Så det kan faktisk være at han som sa fra om kleskode ikke ville ha deg der. Og om de andre i rommet hadde sterke følelser for det som du hadde sagt til da, ville de nok ikke ta den saken fra ham. selv om de sikkert ikke følte det så veldig greit mens situasjonen pågikk.

 

uansett så hadde de nok ikke ville lagt så mye prestisje i at en, for dem, ukjent skulle overtrumfe hans mening. selv om mye tyder på at du har vært utsatt for en skjult leder med store ambisjoner.

[Dellers]

Et sånt sted ville ikke jeg jobba ihvertfall. Overdrevent fokus på kleskoder osv. er bare et tegn på hvor uendelig overfladiske og patetiske mennesker som regel er. Holder det ikke å se anstendig ut ville jeg nok påpekt at intervjuer kanskje heller burde vurdere rosablogging framfor det han gjør til vanlig.

[st2016]

Det her høres ut som en dårlig TV serie... Kan hende han prøvde å teste deg på en eller annen måte angående din reaksjon når han konfronterte deg med bekledningen. Ikke vet jeg.

[Rosenkål]

Jeg har hørt om slike ting i andre intervju. I en sammenheng var det at den ene personen hadde egeninteresse i at den som da ble intervjuet ikke skulle få jobben. Og da kom med urelevante spørsmål for at intervjuobjektet skulle tabbe seg ut. Uansett hva svaret ble så ville det vært "feil".

Så det kan faktisk være at han som sa fra om kleskode ikke ville ha deg der. Og om de andre i rommet hadde sterke følelser for det som du hadde sagt til da, ville de nok ikke ta den saken fra ham. selv om de sikkert ikke følte det så veldig greit mens situasjonen pågikk.

 

uansett så hadde de nok ikke ville lagt så mye prestisje i at en, for dem, ukjent skulle overtrumfe hans mening. selv om mye tyder på at du har vært utsatt for en skjult leder med store ambisjoner.

For all del, men jeg kan ikke, selvom jeg legger godviljen til se hvorfor han skulle ha en egeninteresse i at jeg ikke skulle få jobben.

 

Det at de andre ikke sa ifra har jeg full "forståelse" for. Med en slik person i en slik maktposisjon er vel veien til døren kort, dersom noen hadde vært så "uforskammet" å si ham i mot.

[Rosenkål]

Det her høres ut som en dårlig TV serie... Kan hende han prøvde å teste deg på en eller annen måte angående din reaksjon når han konfronterte deg med bekledningen. Ikke vet jeg.

Det gjør det. En veldig dårlig TV serie. Det kan jo selvsagt hende at jeg ble testet, men hva mer kan jeg gjøre? Det første jeg sa når han nevnte kleskoden var jo at "jeg ser jeg har kledd meg helt feil". Etter mitt syn håndterte jeg det på en god måte, da det ikke var noe annet jeg kunne gjøre. Jeg forholdt meg helt rolig, holdt øyekontakten slik jeg hadde gjort fra jeg kom inn på kontoret.

[AnewZ]

Man skal være forberedt når man kommer på intervju.

[rockPaperScissors()]

Å oppleve dårlige intervjusituasjoner er bare en del av livet. Har ikke opplevd at intervjuer avbryter intervjuet. Men jeg opplevde en gang en sterk følelse om at de hadde gjort opp sin mening om å ikke ansette meg før intervjuet startet, men de gjennomførte likevel. Jeg angret litt i ettertid at jeg ikke bare tok initiativ på egenhånd til å avbryte, spesielt når den ene intervjueren sa "[min daværende arbeidsgiver] ansetter hvem som helst". Jeg var minst like perpleks etter det intervjuet som du var nå. Heldigvis har dette aldri skjedd meg igjen.

 

Husk at dersom intervjuet gir deg en dårlig smak i munnen, så kan det bety at jobben ikke var den rette for deg. Det er ikke noe poeng å dvele med slike ting (med forbehold om at det ikke gjentar seg hos flere arbeidsgivere naturligivs..).

[€uropa]

Klærne dine kan ha vært en dårlig unnskyldning i mangel på saklige argumenter. Kanskje han var redd for konkurranse på arbeidsplassen eller at du skulle true interessene hans på en annen måte. Kanskje han hadde satt av stillingen til en annen. Eller kanskje han rett og slett mislikte deg av ukjente grunner.

 

Hvis problemet virkelig var klærne dine, høres dette ut som en useriøs arbeidsgiver, slik andre påpeker. Hadde du fått jobben, ville du sikkert opplevd andre rare og ubehagelige ting på arbeidsplassen. Du kan være glad for at du oppdaget dette først som sist.

Endret 22. mars 2014 av Dysfuncti
Ryddet opp