Når den man elsker dør.

[AnonymDiskusjon]

Hei alle.

 

For en stund siden omkom kjæresten min i en forferdelig ulykke. For min egen terapi har jeg åpnet en blogg, hvor jeg skal dele min historie om det som har skjedd.

 

Bloggen er som et terapiprosjekt for min egen del, og jeg skriver detaljert ned historien min, slik jeg husker den.

 

Jeg håper noen vil følge min historie videre. Jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta å dele hele historien, men når den er ferdig fortalt er jeg forhåpentlig vis klar til å legge alt dette bak meg.

 

Bloggen er 100% anonym, av hensyn til meg selv og andre som kjente henne. Siden den er anonym setter jeg meg og i den situasjon at jeg har sjans til å fremlegge hele historien mye mer detaljert enn om jeg skrev i mitt egent navn.

 

Jeg håper noen vil følge meg og min historie videre.

 

Dette er ingen rosablogg!

 

www.ensommann.blogg.no

 

-Lonesomerider

Anonymous poster hash: 4bea1...19a

[ilpostino]

Trist å høre du har mistet noen nærme.

[AnonymDiskusjon]

For det første, ingen fortjener å miste noen man elsker, kondolerer.

 

For det andre, er du sikker på at du vil maksimere "synes synd på deg selv oppmerksomhet" på denne måten? Jeg skjønner at det føles godt å få bekreftet hele tiden at du har det forferdelig. Men er dette en langsiktig løsning? Har du forhørt deg med fagfolk om dette? Ser folk med slike blogger holder pity-praten gående i årevis med bloggene sine, dem kommer seg ikke videre. Spør en psykolog/Psykiater om dette før du legger ut på noe sånt er mitt råd.

 

 

Anonymous poster hash: ec230...a18

[AnonymDiskusjon]

 

For det første, ingen fortjener å miste noen man elsker, kondolerer.

 

For det andre, er du sikker på at du vil maksimere "synes synd på deg selv oppmerksomhet" på denne måten? Jeg skjønner at det føles godt å få bekreftet hele tiden at du har det forferdelig. Men er dette en langsiktig løsning? Har du forhørt deg med fagfolk om dette? Ser folk med slike blogger holder pity-praten gående i årevis med bloggene sine, dem kommer seg ikke videre. Spør en psykolog/Psykiater om dette før du legger ut på noe sånt er mitt råd.

 

 

 

Anonymous poster hash: ec230...a18

 

 

Skriver ikke dette for at jeg synes synd på meg selv, jeg skriver det heller ikke med tanke om mye medfølelse. Jeg skriver det heller ikke for oppmerksomheten. Jeg skriver ganske enkelt for egen terapi, og for at jeg ønsker å dele min historie før jeg glemmer detaljene i den.

Når historien min er ferdig fortalt, er jeg klar til å legge hendelsene bak meg.

 

Om jeg hadde skrevet dette på grunn av oppmerksomheten, hadde jeg ikke valgt å skrive anonymt :-)

 

 

Anonymous poster hash: 4bea1...19a

[AnonymDiskusjon]

 

For det første, ingen fortjener å miste noen man elsker, kondolerer.

 

For det andre, er du sikker på at du vil maksimere "synes synd på deg selv oppmerksomhet" på denne måten? Jeg skjønner at det føles godt å få bekreftet hele tiden at du har det forferdelig. Men er dette en langsiktig løsning? Har du forhørt deg med fagfolk om dette? Ser folk med slike blogger holder pity-praten gående i årevis med bloggene sine, dem kommer seg ikke videre. Spør en psykolog/Psykiater om dette før du legger ut på noe sånt er mitt råd.

 

 

 

Anonymous poster hash: ec230...a18

 

 

Som et ekstra svar til det du nevner om fagfolk, har jeg forhørt meg ja. Det å dele denne historien er mitt siste ledd for å legge dette bak meg. At jeg nå kan dele denne historien med gode tanker og et smil om munnen er et stort fremskritt i prosessen min.

 

-Lonesomerider

 

Anonymous poster hash: 4bea1...19a

[Tvillingsjel]

Kondolerer. Er aldri lettt å miste noen. Så synd at du måtte oppleve det og at hun forulykket.

 

Skriving er fin terapi for mange.

[Tmz]

Kondolerer, må føles helt forferdelig.

 

Jeg syntes det var veldig bra skrevet og endte opp med å lese alt. Hva slags ulykke var det ?

[AnonymDiskusjon]

Kondolerer, må føles helt forferdelig.

 

Jeg syntes det var veldig bra skrevet og endte opp med å lese alt. Hva slags ulykke var det ?

 

Det var en bil-ulykke, som jeg selv også var involvert i. Det kommer til å bli forklart nermere senere når jeg greier å finne ut av hvordan jeg kan skrive det ned.

 

- Lonesomerider

 

Anonymous poster hash: 4bea1...19a

[Tvillingsjel]

Ekstra bittert når det er så unødvendig.

 

Føles ekstra urettferdig når du klarte deg?

 

Kan ikke forestille meg hvordan du har det.

 

Fikk dere lang tid sammen?

[AnonymDiskusjon]

Ekstra bittert når det er så unødvendig.

 

Føles ekstra urettferdig når du klarte deg?

 

Kan ikke forestille meg hvordan du har det.

 

Fikk dere lang tid sammen?

 

Det går bra med meg nå, jeg har fått soppas stor distanse til det hele at jeg er klar til å dele det.

 

Ja, det føles jo på amnge måter ekstra unødvendig når det gikk soppas bra med meg som det gjorde.

 

Vi fikk så lang tid sammen at vi rakk å bli veldig godt kjent og veldig glade i herandre. Jeg kommer til å utdype det nermere i prosjektet mitt. Du kan eventuelt følge med der fremover, så slipper jeg å skrive alt på to plasser :-)

 

-Lonesomerider

 

Anonymous poster hash: 4bea1...19a

[Tvillingsjel]

Har lest over det du skrev til nå. Selv om det er anonymt, så er det fint at hun får delt sin (og din) historie. Kanskje du tom kunne gjort det om til en bok på sikt.

 

Får vondt av å tenke på tapet ditt og på henne.

 

Klem fra meg

[Imlekk]

Jeg kondolerer. Håper det går bedre med deg fremover.

[KleinStein]

Dette hørtes jo ganske sykt og trist ut da. Kondolerer, så meget.

Hvordan person er du for henne da, egentlig? Du skriver ikke så mye om det. Ikke om hva dere finner på sammen og hva dere prater om heller. Og det virker jo som du er ganske opptatt av henne og du vet tydeligvis alt hva hun tenker om det meste? Er du en nær venn og har henne fortalt deg alt dette?

Er hun kjempeglad for at hun en gang tok deg inn i livet sitt, mon tro?

[AnonymDiskusjon]

Dette hørtes jo ganske sykt og trist ut da. Kondolerer, så meget.

 

Hvordan person er du for henne da, egentlig? Du skriver ikke så mye om det. Ikke om hva dere finner på sammen og hva dere prater om heller. Og det virker jo som du er ganske opptatt av henne og du vet tydeligvis alt hva hun tenker om det meste? Er du en nær venn og har henne fortalt deg alt dette?

 

Er hun kjempeglad for at hun en gang tok deg inn i livet sitt, mon tro?

 

tror du bør lese en gang til jeg :-)

 

Anonymous poster hash: 4bea1...19a

[Tmz]

Dette hørtes jo ganske sykt og trist ut da. Kondolerer, så meget.

 

Hvordan person er du for henne da, egentlig? Du skriver ikke så mye om det. Ikke om hva dere finner på sammen og hva dere prater om heller. Og det virker jo som du er ganske opptatt av henne og du vet tydeligvis alt hva hun tenker om det meste? Er du en nær venn og har henne fortalt deg alt dette?

 

Er hun kjempeglad for at hun en gang tok deg inn i livet sitt, mon tro?

Det er vel ikke til å missforstå at det er kjæresten hans?

[KleinStein]

Det er vel ikke til å missforstå at det er kjæresten hans?

 

 

Tjaaa. Var det åpenbart det altså? For den gikk meg hus forbi tydeligvis.

Men okay. Da gir det jo litt mer sammeheng! Men litt sært er det jo likevel å vite så detaljert hva en annen person ville ha tenkt om alt mulig, men.

 

Hva vet vel jeg.

[Papa Dupre]

Sorg reaksjoner har så mange former og forskjellige uttrykk, så respekter at han har våget å ta det offentlig med dere alle sammen.

 

Når et menneske som du elsker dør så er det pent lite som kan sies eller komfort som kan gies, det bare for deg å holde ut til tiden har gjort sitt for å dempe smerten.....

[AnonymDiskusjon]

 

Det er vel ikke til å missforstå at det er kjæresten hans?

 

 

Tjaaa. Var det åpenbart det altså? For den gikk meg hus forbi tydeligvis.

Men okay. Da gir det jo litt mer sammeheng! Men litt sært er det jo likevel å vite så detaljert hva en annen person ville ha tenkt om alt mulig, men.

 

Hva vet vel jeg.

 

 

Hei KleinStein.

 

Jeg er klar over at det inne er noe der som er "åpenbart" ennå, det er fordi at jeg prøver å ha hovedfokus på min del av historien sett fra mine øyne, og at dette "terapi" prosjektet mitt kun er en måned gammelt.

Når jeg bestemte meg for å skrive "En Blå iPod Nano", var det for å skrive litt om personligheten til Thea, slik jeg opplevde den når jeg var med henne. Jeg tok likevel en risiko og skrev en liten del av historien sett fra hennes øyne og ikke mine egne. Jeg var lenge usikker på om jeg skulle gjøre det eller ikke, men fant til slutt ut at det var det riktige.

 

Jeg ser ikke på det som en sær ting at en gutt vet en del om hvordan kjæresten hans tenker. Når man har kjent kjæresten sin en stund, lærer man mye mo hverandre, på godt og vondt.

 

Når man opplever en livskrise, som jeg har gjort bruker enkelte lang tid i ettertid på å tenke og analysere. Jeg har i hvert fal gjort det. Med andre ord, så ser jeg ikke på det som en unaturlig ting, at jeg vet en del om hvordan hun tenkte, og hva hun overhode ikke tenkte på.

 

Likevel, jeg tok en risiko når jeg valgte å skrive det slik som jeg gjorde det. Men føler at det ble det riktige, til slutt. Ha en fin kveld :-)

 

-Lonesomerider

 

Anonymous poster hash: 4bea1...19a

[Tvillingsjel]

Man prater sammen, deler tanker og følelser. Jeg synes ikke det er sært.

[lion33]

Hvorfor dele det med alle, kan ikke du besøke en psykolog eller prest. Hadde valgt den siste, selv om jeg er ikke religiøs har han presten jeg kjenner vært en utrolig viktig person som har lyttet på mine problemer og etc. Og gitt meg råd og støtte.