Intrigere og "hellige kriger".

[AnonymDiskusjon]

Jeg kan begynne med at jeg begynner jo å dra litt på årene og trodde egentlig at jeg kunne ligge fra meg visse sider av meg etterhvert, men det virker ikke helt som det lar seg gjøre, helt enda hvert fall.

Dette med å bli eldre pleier jo som regel å innebære å bli roligere, så jeg har egentlig ikke vært i noen slåsskamper eller lignende med noen på ganske mange år nå, noe som jeg ser på en helt naturlig konsekvens av å bli eldre. Og jeg ville jo selvsagt ha foretrukket å kunne la være å la ting eskalere slik de hadde en tendens til tidligere når jeg var yngre.

Poenget er, at jeg nå slettes ikke ønsker en krig med noen, men jeg har overhodet ikke noe problem med å svare heller, på noe lignende. Så kan jeg samle crewet mitt og han kan samle alle han kjenner, så kan vi møtes med kniver og pistoler ved midnatt og ordne opp i dette en gang for alle.

Jeg kan og ligge til at jeg har noen ganger et relativt hissig temperament og KAN nok overreagere i blant. For når når jeg blir hissig, så kjenner jeg blodet koke i årene mine og jeg begynner å se rødt, og jeg er stygt redd for at en vakker dag så kommer jeg til å eksplodere. Og jeg ser ikke helt hensikten med å "sitte folk på plass" med å bare skambanke dem heller. Jeg skader dem for livet, slik at dem aldri blir den samme igjen.

Så, til hovedtemaet... Jeg har visst havnet i en intriger med en ganske klein person. Og denne personen virker heller ikke helt oppegående, så jeg tror ikke han helt forstår hvorfor folk reagerer på oppførselen hans. Det skal vel sies at han har en meget selektiv selvinnsikt og projiserer svært ofte sine egne personlighetstrekk over på andre, i stedet for å se hvordan dem egentlig er og således klandrer ofte dem for mye piss, som han ikke forstår at han selv er den eneste som driver med. (Og opplever nok reaksjoner av dette, men forstår kanskje ikke hvorfor folk reagerer?)

Noe som selvsagt er ganske irriterende.

Og frem til nå har jeg vært mer eller mindre passiv, men det ser ikke ut til å ha noe særlig effekt, så jeg får heller håndtere konflikten "head on" og heller gå frem ved å ta tyren ved hornene i stedet da.

Det rare med alt dette, er at denne fyren elsker å prate med meg virker det som. Og når jeg samtaler med andre mennesker så synes han det er kjempekoselig å avbryte oss og kaste seg inn i disse samtalene og svare på spørsmål jeg egentlig stiller til helt andre mennesker. Spørsmål han selvsagt ikke kan svare på, noe han noen ganger ikke prøver på heller, men det er jo konsekvent ett eller annet piss han likevel føler behov for å fortelle meg.

Og selv synes jeg ikke denne personen virker spesielt oppegående for de fleste meningene hans (som han MÅ liksom dele med meg) er inngrodde og ignorante fordommer og generaliseringer, så uansett hva han forteller meg så jeg i 90% av tilfellene IKKE enig i en dritt av hva han sier. Og jeg blir stadig overrasket over hvor fantastisk lite reflektert noen mennesker kan bli.

Og hvorfor han elsker å prate så mye med meg forstår jeg ikke.

Fordi han elsker også å prøve å provosere meg. Og SELVSAGT blir jeg forbanna og hissig på fyren når han driver på sånn. Han er som et lite barn som nettopp har funnet ut at det går an å leke med flammen, uten å forstå hvorfor han ikke burde, fordi han kanskje ikke har brent seg nok på en flamme tidligere, og det er kanskje absolutt nødvendig at han trenger den erfaringen..?

Han har også veldig lett for å true om noe, enten det er å skambanke noen, eller å drepe noen. Dette gjelder både meg, vår fellesbekjent og seg selv faktisk. For hvis han ikke får viljen sin så ønsker han å ødelegge mest mulig for andre mennesker.

Og hvordan normale mennesker vanligvis har reagert på på han vet jeg ikke, men jeg hvert fall blir bare ytterligere forbanna og hissigere av det.

Fordi jeg anser en trussel som en OPPFORDRING, til å selv reagere og utrydde trusselen.

Og jeg har vært i klinsj med mange mennesker før, men jeg har ALDRI akseptert å la dem få terrorisere livet mitt slik dem selv ønsker, ved å true med ting eller generelt ved å prøve å skremme meg fra tid til annen. Jeg akter å leve et normalt og fredfullt liv og har overhodet ikke noen problemer med å GJØRE hva som helst som blir ansett som nødvendig, for å få til nettopp dette.

Og som det kanskje lyser gjennom til nå, så begynner jeg å bli drittlei av denne fyren.

Han slenger også jævlig mye dritt bak ryggen min til bekjente når jeg ikke er tilstede. Noe som selvsagt også bare provoserer enda mer. Og så later han som ingenting når han snakker til meg, inntil han finner ut at han ønsker å hisse meg mer opp igjen. Noe han selvfølgelig og får til noen ganger, så da får han svar fra en sur og hissig versjon av meg da. (Med mindre jeg gir faen og ikke gidder å gi fyren oppmerksomhet i det hele tatt, men trekker meg heller litt tilbake og orker ikke å la meg fyre meg opp. Da har jeg nok ikke noe spesielt hyggelig å si uansett, så da lar jeg være å si noe som helst, for å spare alle parter. For jeg vet også at jeg har en relativt kort lunte, som nå er mye kortere enn tidligere, så sannsynligheten for at jeg vil eksplodere øker jo drastisk ettersom jo lengre dette vil fortsette.)

Og det er vel nettopp det han ønsker, skulle man tro? Siden han faktisk går inn for å provosere? Og koser seg gjerne med det..?

Men pussig nok, når jeg svarer ham så er det ikke alltid han klarer å svare meg tilbake, og faller litt ned i seg selv igjen. Han skal liksom leke tøff til begynne med, men når folk svarer i samme tone (noe han kanskje ikke er vant til), så trekker han seg heller tilbake og synes synd på seg selv. DA er alle plutselig slem med han helt uten grunn og han kan ikke forstå hvorfor.

I stedet for å være nærmere midt på treet som regel og forholde seg normalt til noen så virker det som han liker å kompensere med små mellomrom, så går han heller "all in" med en gang, i håp om at folk vil trekke seg med en gang. Men så når det ikke fungerer som han ønsker, så klarer han heller ikke å oppretteholde denne "fasaden" hans og synker lavere enn noen gang etterpå. Og så klager han på at han føler ANDRE gjør seg STØRRE i stedet og VOKSER på det. Ironisk? Nei.

For sannheten er at andre ikke gjør seg større eller vokser, det er bare han som først blåser seg først opp (og tror han selv blir tøffere?) uten å innse han en skaper en fallhøyde for seg selv og da. Og ramler ned igjen etterpå og sier at alt er bare alle andre sin feil. Og alt han gjør og sier er vel andre sin skyld det og.

Og det virker som om fyren har en litt delt personlighet også. En personlighet som er umoden, full av angst og depresjoner, men som også inneholder litt av selvinnsikt og faktisk, og en annen personlighet som er strake motsetningen som skal kompensere, som er sykt trangsynt og evner ikke å forstå noe som helst fra andres synspunkter. Nei, han kverulerer heller bare og prøver å rettferdiggjøre sine egne handligner fordi den andre personligheten sin føler seg såret og urettferdig behandlet. Og det virker som dette er uten å forstå at samtlige andre mennesker ser helheten av denne fyren, og ikke bare én side (les: personlighet) om gangen.

Og hvis en diskusjon oppstår med en av disse personlighetene, så er det meste av det glemt når den andre personligheten dukker opp.

En aldeles sykt herlig person å ha med å gjøre med andre ord.

Og helt egentlig, hadde jeg sett for meg å ha minst mulig å gjøre med dette mennesket, men det ser dessverre ikke ut til å la seg gjøre.

Og nå kjenner dere sikkert ikke til så mange mennesker av denne kaliberen, men det er egentlig ikke så viktig heller. For det jeg lurer på handler om noe helt annet.

For når sånne folk holder på sånn (med deg), noe mange mennesker gjør i blant, og bevisst prøver å provosere, med skremsel og trusler, samt stadig driver med drittslenging, hvilken reaksjoner er det dem FORVENTER da!? Og er det jævlig overraskende at jeg reagerer og blir hissig og provosert av det?

Og hvordan hadde du selv reagert egentlig, hvis noen holdt på på samme måte som dette med deg..?

Anonymous poster hash: 6d5f3...aad

[1245112654122755325882462]

Når du sier blitt eldre, mener du 17? Ikke engang vi som var trent til å løse konflikter med vold var såpass trangsynte i nødvendigheten for å bruke den.

 

Dersom vold er naturlig for deg er det en ærlig sak. For mange blir det en del av handlingsmønsteret. Men det er ganske merkelig at det blir slik uten grunn.

[Civilix]

Det var litt av en vegg med tekst, men som deg vil jeg starte med "...dra litt på årene..."

 

Husk at vi alle blir gamle, men det er valgfritt å bli voksen.

[Tvillingsjel]

Jeg må tilstå at jeg kunne tenkt meg et sammendrag på fem setninger ca

 

Trusler høres ikke bra ut.

[1245112654122755325882462]

Jeg skummleste, det som jeg oppfattet var mer eller mindre at trådstarer irriterer seg over en venn og har aggresjonsproblemer. Syns også kniv og gunz ved midnatt er stuereint.

[Tvillingsjel]

Da vil jeg tro det kan være lurt å unngå denne vennen. Ikke bra å risikere skader eller verre. Vennen er ikke verdt å risikere fengsel for.

 

Takk for sammendrag

[1245112654122755325882462]

Jeg er ikke noe stor psykolog. Men jeg vil tro at det er mulig å prate på en folkelig måte for å løse slike problemer.

 

Noe jeg ikke håper jeg er alene om.

[AnonymDiskusjon]

Når du sier blitt eldre, mener du 17? Ikke engang vi som var trent til å løse konflikter med vold var såpass trangsynte i nødvendigheten for å bruke den.

 

Dersom vold er naturlig for deg er det en ærlig sak. For mange blir det en del av handlingsmønsteret. Men det er ganske merkelig at det blir slik uten grunn.

Ja, du må selvsagt synes at jeg er trangsynt.

Hvem var det som trente dere til å løse konflikter med vold egentlig?

Vil tro det er ganske avgjørende da, for hvordan trening dere fikk.

 

Og ingenting skjer uten grunn. Har du i det hele tatt lest hovedinnlegget?

 

Vold er ikke nødvendigvis noen naturlig løsning, men som et siste alternativ er det definitivt.

 

For det virker ikke som slike mennesker som dette forstår noe annet.

 

Det var litt av en vegg med tekst, men som deg vil jeg starte med "...dra litt på årene..."

 

Husk at vi alle blir gamle, men det er valgfritt å bli voksen.

Alt er valgfritt. Og hvordan noen mennesker forholder seg til andre, er også valgfritt.

 

Og det er sannsynligvis svært individuelt, hvordan folk reagerer på sånne mennesker.

 

Jeg må tilstå at jeg kunne tenkt meg et sammendrag på fem setninger ca

 

Trusler høres ikke bra ut.

 

Et sammendrag på fem setninger ca?

Vel. Jeg vet ikke hvor jeg burde begynne engang da.

Er blitt sykt lei av folk som slenger dritt bak ryggen min til venner av meg, samt å prøve å slenge dritt til meg og prøve å provosere meg mest mulig så snart sjansen byr seg. Det i tillegg til å prøve ut hersketeknikker med forsøk på å manipulere meg, dette med trusler og generelt med å prøve å spre frykt.

 

Noe jeg ønsker å sitte en stopper for, på den ene eller den andre måten.

 

Thats it.

 

 

Jeg skummleste, det som jeg oppfattet var mer eller mindre at trådstarer irriterer seg over en venn og har aggresjonsproblemer. Syns også kniv og gunz ved midnatt er stuereint.

 

Jeg er ikke noe stor psykolog. Men jeg vil tro at det er mulig å prate på en folkelig måte for å løse slike problemer.

 

Noe jeg ikke håper jeg er alene om.

Da bør du kanskje lese hovedinnlegget en gang til da.

 

Først og fremst, tror du virkelig at jeg kaller sånne respektløse tullinger som slenger dritt om meg bak ryggen min for venner? For jeg har masse venner jeg, men overhodet ingen av dem holder på sånn, fordi jeg er ikke forvirret når det vedrører hva som er en god relasjon, og ikke.

 

Dessuten, hva som er stuerent og ikke er faktisk ikke opp til deg å avgjøre.

Hvor stuerent tror du det er å ringe snuten for å tyste på noen f.eks?

 

Og joda, det er klart det er mulig å prate med mennesker, så lenge ting ikke går for langt.

 

Og det burde være selvsagt at det er fullstendig uhørt og uakseptabelt at folk slenger ustanselige mengder med dritt bak ryggen til en. Samtidig som å prøve å true seg til litt av hvert OG prøve å spre frykt med "indirekte trusler". Hvor mange normale mennesker tror du virkelig det finnes som IKKE reagerer sterkt på dette?

 

Og de aller fleste er absolutt ikke interessert å kverulere om det samme pisset i en evighet, selv om det finnes andre enkelte som synes dette er kjekt. Og nesten alt som er nevnt i hovedinnlegget er blitt nevnt før også, så HVA er det som tyder på at det funker å prate sammen da?

 

Fordi når folk har fått nok, så har de faktisk fått nok! Forstår du dette konseptet?

 

 

 

Dessuten så er det ingen av dere som har svart på det jeg egentlig lurte på.

 

Spørsmålet var; Hvordan hadde dere selv reagert hvis noen hadde oppført seg sånn med deg?

 

 

Ts

 

Anonymous poster hash: be79d...a5f

[Sir-Allistair]

Jeg ville ignorert et slikt menneske, og hvis jeg absolutt måtte ha noe med det å gjøre så ville jeg forholdt meg helt likegyldig og nøytral. Men husk dette: Uansett hvor mye noen slenger drit gir det deg aldri tillatelse til å bruke vold.

[1245112654122755325882462]

Snip

 

Anonymous poster hash: be79d...a5f

 

 

I Forsvaret lærer man å løse konflikter og operasjoner bla med vold -og maktbruk, med forbeholdet om at man prøver så langt det innebærer egen sikkerhet at man slipper. 4.5 år og mange INTOPS har jo gjort at dette har blitt praktisert.

 

Vold er primitivt, det er noe samfunnet ikke aksepterer, sånn i teorien i vertfall. Vold blir brukt som en sanksjon, en straff og en reaksjon. Det er vell engang slik at viss du har erfaring med å bruke vold så har du lettere for å bruke det igjen dersom det er vellykket utført - har ingenting empirisk på dette.

Men det vil uansett være for mange en 'naturlig' løsning på en konflikt. Du får utløp for aggresjon, du får gjerne ett visst adrenalinkick og du får også en viss selvfølelse eller hormonell tilfredsstillelse. Ikke at dette gjør det til noen supermann, det gjør deg til ett primitivt menneske, mange er sånn.

 

Men tror du virkelig at du er i en unik situasjon? At det med baksnakking ikke hender med andre? De fleste normale mennesker klarer å løse dette uten vold. Hvorfor skal ikke du klare det? Og hvorfor skal det være akseptert at du ikke klarer det? Jeg forstor konseptet med vold, jeg forstår konseptet med å ta andre mennesker sitt liv. Men det betyr ikke at jeg ukonsekvent støtter det.

 

 

For å svare på spørsmålet, hva hadde jeg gjort?..

 

Tja, først hadde jeg konfrontert den det angikk at det ikke er helt greit å prate stygt om meg, dersom vedkommende ikke hadde tatt dette til etterretning hadde jeg ikke gjort noe nevneverdig med det.

 

Av den enkle grunn at jeg føler ikke at tiden min er værdt å bruke på folk som jeg ikke har noe positivt utbytte av. Så da lar jeg dem gjøre sitt, så blir det nok mindre gøy for dem når du og andre tilsynelatende ikke bryr deg.

 

Mer bensin du heller på bålet, jo mer brenner det.

Endret 17. mars 2014 av Priim

[AnonymDiskusjon]

I Forsvaret lærer man å løse konflikter og operasjoner bla med vold -og maktbruk, med forbeholdet om at man prøver så langt det innebærer egen sikkerhet at man slipper. 4.5 år og mange INTOPS har jo gjort at dette har blitt praktisert.

 

Vold er primitivt, det er noe samfunnet ikke aksepterer, sånn i teorien i vertfall. Vold blir brukt som en sanksjon, en straff og en reaksjon. Det er vell engang slik at viss du har erfaring med å bruke vold så har du lettere for å bruke det igjen dersom det er vellykket utført - har ingenting empirisk på dette.

Men det vil uansett være for mange en 'naturlig' løsning på en konflikt. Du får utløp for aggresjon, du får gjerne ett visst adrenalinkick og du får også en viss selvfølelse eller hormonell tilfredsstillelse. Ikke at dette gjør det til noen supermann, det gjør deg til ett primitivt menneske, mange er sånn.

 

Men tror du virkelig at du er i en unik situasjon? At det med baksnakking ikke hender med andre? De fleste normale mennesker klarer å løse dette uten vold. Hvorfor skal ikke du klare det? Og hvorfor skal det være akseptert at du ikke klarer det? Jeg forstor konseptet med vold, jeg forstår konseptet med å ta andre mennesker sitt liv. Men det betyr ikke at jeg ukonsekvent støtter det.

 

 

For å svare på spørsmålet, hva hadde jeg gjort?..

 

Tja, først hadde jeg konfrontert den det angikk at det ikke er helt greit å prate stygt om meg, dersom vedkommende ikke hadde tatt dette til etterretning hadde jeg ikke gjort noe nevneverdig med det.

 

Av den enkle grunn at jeg føler ikke at tiden min er værdt å bruke på folk som jeg ikke har noe positivt utbytte av. Så da lar jeg dem gjøre sitt, så blir det nok mindre gøy for dem når du og andre tilsynelatende ikke bryr deg.

 

Mer bensin du heller på bålet, jo mer brenner det.

 

 

I forsvaret ja. Det ante meg. Og man lærer jo som kjent mye rart der.

Selv om jeg personlig ikke vært i forsvaret i det hele tatt, men ikke har jeg noen gang ønsket det heller forsåvidt. Men som mange andre har jeg jo en del venner som har vært i forsvaret da siden de fleste har.

Så min personlige bakgrunn og erfaringer innebærer nok en ganske markant og stor forskjell, noe som knapt kan sammenlignes egentlig, men det kan vel likevel det på noen områder fordi ting kommer jo ofte fra samme sted likevel. Systemene, rangstigene og samarbeidet dog kan være veldig likt på noen områder, og man følger jo visse koder og normer som hører med og.

Og jeg er enig. Vold er nok det mest primitive man kommer over, men det betyr jo ikke at det er så negativt heller nødvendigvis. Hvis det blir nødvendig, så blir det det. Noe det noen ganger blir i noen situasjoner, selv om det er det mest primitive man kan gjøre.

Men hva som er akseptert av samfunnet da?
Dette er et tema man kan diskutere så mye om tror jeg. Og det er vel ganske mange ting vi hadde vært noe uenig i her kanskje. Men bunn i grunn, så er ikke jeg så veldig opptatt av hva som er generelt akseptert av samfunnet heller, fordi jeg orker ikke å la meg styre av noen andre. Dette innebærer også de Norske lover forøvrig. Men igjen, jeg har en helt kurant moral og vil i utgangspunktet ikke noen noe vondt. Ikke før dem ønsker meg eller venner av meg vondt hvert fall. Og når dem gjør, så står jeg ikke bare å ser på heller. Og jeg forventer at venner av meg vil gjøre akkurat det samme for meg, for dette er jo som regel mennesker jeg vet jeg kan stole på og som jeg vet vil stille opp. Slik dem vet at jeg vil for dem.

Og tror jeg virkelig at jeg er i en unik situasjon? Selve situasjonen er nok ikke så veldig spesiell og unik av seg, men innholdet av situasjonen er jo svært unikt da. SVÆRT. Og ytterst få, har vært borti lignende.

Dette pga de respektive partene som er involvert. Og dette tilfellet kan nok ikke sammenlignes med noen andre. Fordi jeg av meg selv er en ganske sær og egen person og det er også denne andre karen. Og sånn sett vil det aldri finnes et tilfelle som vil være helt det samme, ei vil hele denne situasjonen være helt ulik mange andre.

Tror du dette er en situasjon som er lite unik og at du selv kanskje har vært borti noe lignende før .. ?

Og det er egentlig ikke baksnakkingen som jeg reagerer mest på.

Det er mer forsøkene på å prøve å provosere meg stadig vekk. Og det er kanskje moro å hisse på seg folk, men det er egentlig ikke så moro i det lengre løp. Selv kan jeg og kverulere mye bare for å trykke på knapper og provosere, men det betyr jo ikke at jeg nødvendigvis gidder å gjøre det i noen stor grad. Dette, og denne terroren som stadig pågår med disse diskré truslene og spådommene for hvordan fremtiden vil bli hvis det eller det skulle skje. For når disse egentlig er ondsinnet og fulle av hat så reagerer man jo naturligvis som enhver annen normal person vil gjøre.

Og i et litt objektivt perspektiv, så kan man si at jeg driver litt med det samme nå. Muligens ikke helt det samme, men det finnes nok en del paralleller man kan trekke her vil jeg tro. Uansett, så er nok ikke motivasjonen og årsaken den samme, så det er nok begrenset hvor mye man bør sammenligne det og da.

Utover det, så er det som nevnt ønskelig å gå videre herfra uten å ty til vold, men det betyr ikke at uansett hva som skjer så kommer det konsekvent til å bli uten vold involvert. Og jeg vet jo ikke dette selv enda heller om det kommer til å eskalere eller ei. Og hvorfor det da, tror du?

Så det blir jo litt spennende å finne ut av.

Og dette med å bruke tiden sin på mennesker man ikke får så meget med positivt utbytte av er jo en interessant teori da. For det finnes jo tilfeller hvor man ikke helt vet hva som er bra for seg selv og. Dette gjelder alle og ofte er det bare en eneste mulighet hvis det er ønskelig å finne ut av dette.

 

Og vi er nok ganske ulike da ut i fra hvordan du hadde reagert. For å bare late som noe er ikke helt min greie og jeg akter ikke å begynne med det nå. Eller å bare snu seg bort og tenke på noe annet og late som det ikke skjer. Eller håpe at det nødvendigvis bare går over av seg selv, og la folk bare holde på akkurat som de vil, og bare vente til at de liksom ikke gidder å holde på lengre.

 

Uavhengig av hvor moro det blir alle parter.

Og jepp, jo mer bensin, jo mer brenner det. Naturlig nok, ikke sant?

Det er faktisk litt av poenget mitt her og, så jeg er glad du nevnte det. For jeg er jo ikke den eneste som støtt og stadig kaster bensin på et bål.

Og selv om du ville ha gjort noe på en måte, så betyr ikke det at "alle" andre ville gjort det på den samme måten nødvendigvis. Og selv om du ville ha gjort noe annerledes, så bør du ikke regne med at jeg gjør det.

For jeg har vitterlig ikke noe problem med å kaste litervis med bensin på bålet og massevis av dynamitt og for den del, for å skape det største bålet og eksplosjonen som er overhodet mulig. Bare for moroskyld egentlig men også litt for å vise at det faktisk går an og at det kan gå ganske lett for seg.

 

Altså, jeg ønsker i utgangspunktet ikke å involvere vold, og jeg ønsker egentlig kun rolige og trygge omgivelser og fred gjerne, men ikke for enhver pris. Og jeg tror ikke jeg er av natur en passiv motstander heller dessverre, selv om jeg naturligvis ønsker å være det og hadde nok og foretrukket det om det bare kunne ha blitt med det.

Anonymous poster hash: be79d...a5f